Hva er dokumentert?
SSB analyse 2020/13: Ulikheten – betydelig større enn statistikken viser
Hva skjedde?
SSB fant at de 1 prosent rikeste betalte mindre skatt per tjent krone enn de neste 9 prosentene, fordi mye av inntekten blir liggende i selskapene.
Ordrett fra kilden:
I perioden 2004 – 2018 har de 1 prosent rikeste i gjennomsnitt betalt rundt 220 kroner i skatt per 1 000 kroner i inntekt, mens de 9 prosentene som er blant de 90 til 99 prosent rikeste, i gjennomsnitt betalte 330 kroner i skatt per 1 000 kroner i inntekt.
Hvordan er dette tolket?
Kilden brukes som kontekst. Den koder ingen partiposisjon på utsagnet.
Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.
Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet
Lest 2026-10-02 · 1175 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 c9d04eb1d0350f39a5233e661104cfa66f03eaa4df139152ca42198277aed302
ør mellom 4 og 7 prosent av bruttoinntekten til de 5 prosent rikeste personene, mens
formuesskatten utgjør mellom 1 og 2 prosent av bruttoinntekten. Selv når vi inkluderer disse skattene, betaler likevel ikke
de 1 prosent rikeste en større andel av bruttoinntekten i skatt enn store lønnstakergrupper med årsinntekter på mellom 450 000
og 550 000 kroner, for eksempel lærere/lektorer og sykepleiere. I perioden 2004 – 2018 har de 1 prosent rikeste i gjennomsnitt
betalt rundt 220 kroner i skatt per 1 000 kroner i inntekt, mens de 9 prosentene som er blant de 90 til 99 prosent rikeste,
i gjennomsnitt betalte 330 kroner i skatt per 1 000 kroner i inntekt. Skattesystemet er med andre ord regressivt i toppen
av inntektsfordelingen. Det understrekes av at topp 0,1 prosenten, det vil si de 3 700 rikeste, betalte mellom 90 og 170 kroner
i skatt av hver tjent 1 000 kroner i perioden fra 2004 til 2018. For de fleste av årene utgjør selskapsinntekt over 90 prosent
av bruttoinntekten til de 0,1 prosent rikeste, mens den varierer mellom 63 og 80 prosent et
Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.
SSB analyse 2020/13 (Aaberge, Modalsli og Vestad), data 2004–2018. Gjelder inntektsskatt, ikke arv, men viser hvorfor arv av aksjer i selskaper betyr mye for skatten de rikeste betaler.
Teknisk kodebegrunnelse
Ingen partiposisjon. Tallene er fra 2004–2018. Ved høyeste sats er skatten på lønn og på utbytte nær hverandre (se fil 729), så forskjellen kommer av at inntekt holdes tilbake i selskapene.
Status kontekst · Tillit dokumentert