Ekte valgomat

Norsk handlefrihet Utsagn 45

Norsk forsvars- og beredskapslovgivning skal vedtas av Stortinget og regjeringen uavhengig av EØS-koordinering eller EU-mandater som kan begrense norsk operativt handlingsrom.

Hva handler dette om? Beholder Norge reell beslutnings- og operasjonsevne?

Hva betyr dette i praksis?

Sterkt enig betyr: Norske lover og regler for forsvar og beredskap skal vedtas av Stortinget og regjeringen alene, uten at EØS-regler eller EU-organer kan binde eller begrense norske myndigheters operative handlingsrom i krise og krig.

Sterkt uenig betyr: Norge kan inngå tettere forpliktende forsvars-, industri- og beredskapssamarbeid med EU gjennom EØS og særavtaler, også der felles europeiske regler legger føringer for norsk lovgivning.

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Foreslå endring på dette utsagnet

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap MOT −1 (mot)
FrP NØYTRALT / DELT 0 (nøytral/delt)
H STERKT MOT −2 (sterkt mot)
KrF FOR +1 (for)
MDG MOT −1 (mot)
R STERKT FOR +2 (sterkt for)
Sp FOR +1 (for)
SV STERKT FOR +2 (sterkt for)
V STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Prop. 109 S (2025–2026)

■ FAKTA APrimærkilde proposisjon 2025-2026 (sesjon) · Regjeringen

Hva skjedde?

Regjeringen fremmet EØS-innlemmelse av EUs sikker-konnektivitetsprogram.

Ingen ordrett sitat er lagret. Les originalkilden selv for å vurdere påstanden.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

Kilden brukes som kontekst. Den koder ingen partiposisjon på utsagnet.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll

Regjeringen fremmet Prop. 109 S (2025–2026) om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 228/2026 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/588 om EUs program for sikker konnektivitet 2023–2027, inkludert GOVSATCOM-komponenten.

Teknisk kodebegrunnelse

Institusjonell sak, ikke en partiposisjon — Stortinget har mottatt proposisjonen, men ingen komitébehandling eller votering er gjennomført per 2026-09-23. Relevant for både digital suverenitet (satellittkonnektivitet er kritisk digital infrastruktur) og forsvars-/beredskapssuverenitet (GOVSATCOM er et sikkerhetsprogram). Partiposisjoner kan først kodes når saken faktisk voteres.

Status mottatt · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Arbeiderpartiet (Ap)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Svak (2 kilder, styrken bygger på 1 med posisjon)

Historikk

Konsistent: uttalt prinsipp og handling peker samme vei

Hva er dokumentert?

Arbeiderpartiets partiprogram 2025–2029 (PDF)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE CAktørens egen kilde partiprogram 2025 (landsmøtevedtatt partiprogram) · Arbeiderpartiet −1 (mot)

Hva skjedde?

Ap mener EU-samarbeidet utfyller NATO-samarbeidet på forsvar og sikkerhet, ikke begrenser det.

Ordrett fra kilden:

Samarbeidet med EU utfyller NATO-samarbeidet, vårt forsvars- og sikkerhetspolitiske ankerfeste.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 912 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 92c80583d5eb8d2ceccb8a19b1898b77eef0b51977d94122962fbcadfadc7175

Krig i Ukraina, økt 
proteksjonisme, stormaktrivalisering, pandemi og 
brexit har økt kompleksiteten i EU. Det er både 
viktigere og mer krevende å sørge for at EØS-avtalen 
fungerer. 
I et endret sikkerhetspolitisk landskap må vi gjøre 
alt vi kan for å bidra til felles motstandskraft, 
beredskap og samhold. Norge og EU har gjennom 
mange år samarbeidet tett om utenriks-, sikkerhetsog forsvarspolitikk. Samarbeidet med EU utfyller 
NATO-samarbeidet, vårt forsvars- og 
sikkerhetspolitiske ankerfeste. 
Arbeiderpartiet er tilhenger av et sterkt politisk 
samarbeid i Europa. Ved to tidligere folkeavstemninger 
har vi derfor anbefalt å si ja til norsk medlemskap. 
Samtidig er det rom for ulike syn i EU-spørsmålet. 
Dersom et medlemskapsspørsmål skulle bli aktuelt, 
skal det være gjenstand for ny landsmøtebehandling i 
Arbeiderpartiet. 
Nordområdene forblir Norges viktigste strategiske 
satsningsområde. I

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Aps partiprogram 2025–2029 (kapittel «Europa og Norden») beskriver EU-samarbeidet på utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk som et supplement til NATO, ikke en konkurrerende begrensning.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -1, ikke -2: Ap beskriver EU-forsvarssamarbeidet som utfyllende («utfyller NATO-samarbeidet»), en reell, men mindre eksplisitt pådriver-holdning enn Høyre eller Venstres tekst — ingen tilsvarende «vil fordype»/«full deltakelse»-formulering. Fortsatt en klar, ordrett indikasjon på at Ap IKKE deler bekymringen utsagnet bygger på. Tier C, ikke tier A. consistency_flag=consistent: Aps stemme i Innst. 464 S (samme utsagn, egen fil — ingen behov for strengere grunnlovsterskel) peker samme vei.

Status programfestet · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 464 S (2025–2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026 (sesjon) · Arbeiderpartiet (kontroll- og konstitusjonskomiteen)

Hva skjedde?

Ap mener det ikke er behov for å endre Grunnlovens terskel for suverenitetsavståelse.

Ordrett fra kilden:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts tolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov for å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse [...]»

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

Kilden brukes som kontekst. Den koder ingen partiposisjon på utsagnet.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1265 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 ff8e354970570cc9d8fd2f6a8b1af43ec276bd8d53339efa6c24cd642a2b4616

en for den høgare terskelen
i § 115.
         
         
           Komiteen  viser til
at slik praksis i Stortinget har oppstått etter vurderingar gjorde
av Justisdepartementet si lovavdeling under ulike regjeringar.
         
         
           Komiteen  viser til
at Stortinget er suverent i å vedta endringar i Kongeriket Noregs
grunnlov.  Komiteen  viser òg til at Stortinget
skal følgja Grunnlova.
         
         
           Komiteen  viser elles
til medlemene sine merknader nedanfor.
         
         
           Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts
tolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov
for å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse med
den konsekvens at det kreves vedtak etter Grunnloven § 115, slik
forslagene synes å innebære.  Flertallet  anbefaler
på denne bakgrunn at Dokument 12:9 (2023–2024) – samtlige alternativer
– ikke bifalles.
         
         
           Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt  støttar forslagsstillarane
sitt ønske om å klårgjera Grunnlova når det gjeld overføring av
mynde.  Desse medlemene  vis

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Ap, sammen med FrP, Høyre, MDG og KrF, avviste i komiteflertallet Grunnlovsforslag 9 (2023–2024, Moxnes/Sneve Martinussen/Marhaug) om å klargjøre terskelen for suverenitetsavståelse (Grunnloven §§ 115 og 26). Innst. 464 S (2025–2026).

Teknisk kodebegrunnelse

IKKE en kodet posisjon på utsagn-45 (position: null med vilje) — denne saken handler om den GENERELLE grunnlovsmekanismen for suverenitetsavgivelse (terskelen for når Grunnloven § 115 kreves), ikke spesifikt om forsvars- og beredskapslovgivning. Lagt til som kontekst: Ap mener dagens terskel er god nok, altså ingen skjerpet grunnlovssperre mot fremtidig myndighetsoverføring til EU-organer generelt. Se utsagn-45s partiprogram-evidens for Aps faktiske, spesifikke posisjon om forsvar/beredskap vs. EU/EØS-koordinering.

Status forkastet · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Fremskrittspartiet (FrP)

NØYTRALT / DELT 0 (nøytral/delt)

Dokumentasjon

Svak (2 kilder, styrken bygger på 1 med posisjon)

Historikk

Spenning: handlingen skaper en reell, men forklarbar spenning

Hva er dokumentert?

Fremskrittspartiets partiprogram 2025–2029

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE CAktørens egen kilde partiprogram 2025 (landsmøtevedtatt partiprogram) · Fremskrittspartiet 0 (nøytral/delt)

Hva skjedde?

FrPs program er i reell spenning med seg selv: vil ha reservasjonsrett og handlingsrom mot EU generelt, men eksplisitt godt samarbeid om sikkerhetspolitikk.

Ordrett fra kilden:

Vi må i større grad utnytte handlingsrommet og benytte reservasjonsretten for å sikre norske interesser. [...] Det er viktig med et godt samarbeid med Europa for å søke gode løsninger når det gjelder spørsmål om sikkerhetspolitikk, miljøpolitikk, kriminalpolitikk og politiske områder som i sterk grad relaterer seg til frihandel, felles konkurranseregler og menneskelig frihet.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

NØYTRALT / DELT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 2027 tegn rundt sitatet i 2 deler · dokumentets SHA-256 a63d399b4b4abdadc6e102a03c06537a40d49a500961bed9e10f33319e616b69

rdsgoder har 
ført til økt eksport av ytelser. Fordi norske 
ytelser er fastsatt i forhold til norske priser 
og lønninger, gir dette svært god kjøpekraft 
i enkelte andre land. Fremskrittspartiet vil 
derfor arbeide for innstramminger  
i adgangen til å eksportere velferdsytelser, og 
sikre at hovedregelen for norske stønader er 
at de skal gå til norske statsborgere og andre 
som bor og arbeider i Norge. Vi må i større 
grad utnytte handlingsrommet og benytte 
reservasjonsretten for å sikre norske 
interesser. 
Ytre Schengen-grensene er under stadig 
press, og flere Schengenland har liten evne til 
å kontrollere egen yttergrense, med de følger 
at personer ukontrollert strømmer illegalt inn 
i Schengenområdet. Denne problemstillingen 
må gripes tak i og løses dersom avtalen skal 
videreføres i sin nåværende form. Norge bør  
bidra til å styrke Schengens yttergrenser, og  
sikre muligheten for permanent kontroll […] lger 
at personer ukontrollert strømmer illegalt inn 
i Schengenområdet. Denne problemstillingen 
må gripes tak i og løses dersom avtalen skal 
videreføres i sin nåværende form. Norge bør  
bidra til å styrke Schengens yttergrenser, og  
sikre muligheten for permanent kontroll av  
Norges grenser.
I Europa som område vil vi arbeide for en 
liberalisering av økonomien for å fremme 
vekst og velferdsutvikling. Det er viktig med 
et godt samarbeid med Europa for å søke 
gode løsninger når det gjelder spørsmål om 
sikkerhetspolitikk, miljøpolitikk, kriminalpolitikk 
og politiske områder som i sterk grad relaterer 
seg til frihandel, felles konkurranseregler 
og menneskelig frihet. Det er viktig at 
rammebetingelsene i EØS-området er 
konkurransedyktige med resten av verden og 
at ikke sær-europeiske regler bidrar til  
å utkonkurrere virksomheter i en internasjonal 
konkurranse. 
Fremskrittspartiet vil:
· arbeide for et fortsatt nei til norsk 
medlemskap i EU 
· at norsk eksport av olje, gass, fisk og 
elektrisk strøm dreier seg om viktige 
nasjonale ressurser som skal være 
underl

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

FrPs partiprogram 2025–2029 (kapittel «Norge og Europa») er imot norsk EU-medlemskap og vil utnytte handlingsrommet/reservasjonsretten i EØS, men lister samtidig sikkerhetspolitikk som et område der «godt samarbeid med Europa» er ønskelig. Programmets forsvarskapittel nevner ikke EU i det hele tatt (kun NATO og bilaterale allierte).

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet 0 (nøytral/delt), ikke et fortegn: FrPs egen tekst peker to veier på nøyaktig det spørsmålet utsagnet stiller. Den generelle EU-linjen (reservasjonsrett, «utnytte handlingsrommet», nei til medlemskap) trekker mot enighet med utsagnets premiss om uavhengighet. Men programmet selv lister eksplisitt «sikkerhetspolitikk» som et område der FrP ØNSKER godt samarbeid med Europa — det direkte motsatte signalet. Forsvarskapittelet er dessuten helt taust om EU (bare NATO/bilaterale allierte), så det gir ingen ekstra retning. Én posisjon ville skjult denne reelle spenningen i partiets eget program, ikke løst den. Tier C, ikke tier A. consistency_flag=tension: FrP stemte MED flertallet i Innst. 464 S (samme utsagn, egen fil) for at dagens grunnlovsterskel mot myndighetsoverføring er god nok — et påfallende komfortabelt standpunkt gitt partiets ellers gjennomgående EU-skeptiske linje andre steder i programmet (se f.eks. handlingsrom-formuleringen over).

Status programfestet · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 464 S (2025–2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026 (sesjon) · Fremskrittspartiet (kontroll- og konstitusjonskomiteen)

Hva skjedde?

FrP mener det ikke er behov for å endre Grunnlovens terskel for suverenitetsavståelse.

Ordrett fra kilden:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts tolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov for å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse [...]»

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

Kilden brukes som kontekst. Den koder ingen partiposisjon på utsagnet.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1265 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 ff8e354970570cc9d8fd2f6a8b1af43ec276bd8d53339efa6c24cd642a2b4616

en for den høgare terskelen
i § 115.
         
         
           Komiteen  viser til
at slik praksis i Stortinget har oppstått etter vurderingar gjorde
av Justisdepartementet si lovavdeling under ulike regjeringar.
         
         
           Komiteen  viser til
at Stortinget er suverent i å vedta endringar i Kongeriket Noregs
grunnlov.  Komiteen  viser òg til at Stortinget
skal følgja Grunnlova.
         
         
           Komiteen  viser elles
til medlemene sine merknader nedanfor.
         
         
           Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts
tolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov
for å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse med
den konsekvens at det kreves vedtak etter Grunnloven § 115, slik
forslagene synes å innebære.  Flertallet  anbefaler
på denne bakgrunn at Dokument 12:9 (2023–2024) – samtlige alternativer
– ikke bifalles.
         
         
           Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt  støttar forslagsstillarane
sitt ønske om å klårgjera Grunnlova når det gjeld overføring av
mynde.  Desse medlemene  vis

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

FrP, sammen med Ap, Høyre, MDG og KrF, avviste i komiteflertallet Grunnlovsforslag 9 (2023–2024, Moxnes/Sneve Martinussen/Marhaug) om å klargjøre terskelen for suverenitetsavståelse (Grunnloven §§ 115 og 26). Innst. 464 S (2025–2026).

Teknisk kodebegrunnelse

IKKE en kodet posisjon på utsagn-45 (position: null med vilje) — dette er den generelle grunnlovsmekanismen for suverenitetsavgivelse, ikke spesifikt om forsvar/beredskap. Interessant spenningspunkt: FrP er ellers gjennomgående for streng nasjonal kontroll (se f.eks. utsagn-44), men støtter her flertallet i å IKKE stramme inn den generelle grunnlovssperren mot myndighetsoverføring. Se utsagn-45s partiprogram-evidens for FrPs faktiske, spesifikke posisjon om forsvar/beredskap vs. EU/EØS-koordinering — les de to sammen for å vurdere om dette er konsekvent.

Status forkastet · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Høyre (H)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Svak (2 kilder, styrken bygger på 1 med posisjon)

Historikk

Konsistent: uttalt prinsipp og handling peker samme vei

Hva er dokumentert?

Høyres stortingsvalgprogram 2025–2029 (PDF)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE CAktørens egen kilde partiprogram 2025 (landsmøtevedtatt stortingsvalgprogram) · Høyre −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Høyre vil fordype sikkerhets- og forsvarssamarbeidet med EU og arbeide for norsk EU-medlemskap.

Ordrett fra kilden:

Vårt samarbeid med EU må forsterkes, særlig innenfor beredskap. [...] Høyre mener norsk velferd, sikkerhet og konkurransekraft blir bedre om Norge blir fullverdig medlem av EU. [...] arbeide for norsk EU-medlemskap, føre en effektiv europapolitikk, fordype sikkerhets- og forsvarssamarbeidet med EU og forsvare EØS-avtalen

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 2757 tegn rundt sitatet i 3 deler · dokumentets SHA-256 40b8e7578dcda9820b348e06a7be1a66670ab8a60c5334a2799da5d600442e09

ke interesser under press.
6
 H Ø YRES ST O RT I N G SV A L G P RO G RA M 20 25 - 20 29
Utenriks, handel og samarbeid
Høyre vil forsterke Norges allianser og jobbe for en regelstyrt verdensorden. Vårt forsvar hviler på 
vår nasjonale forsvarsevne, NATO og bilaterale avtaler med våre allierte. NATO er bærebjelken i 
norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Norge må bidra mer i sine allianser enn i dag. Vårt samarbeid 
med EU må forsterkes, særlig innenfor beredskap. Høyre vil fortsette å utvikle samarbeidet med 
Norges nærmeste allierte i EU og NATO.
EU forsterker samarbeidet på stadig flere områder, som helseberedskap, forsvar og sikkerhet. 
Dette er områder som ikke er omfattet av EØS-avtalen, men det er i Norges interesse å delta 
også her. Det er i vår interesse å komme inn så tidlig som mulig i de politiske prosessene som 
angår oss. Dagens vente-og-se-pol […] marbeidet på stadig flere områder, som helseberedskap, forsvar og sikkerhet. 
Dette er områder som ikke er omfattet av EØS-avtalen, men det er i Norges interesse å delta 
også her. Det er i vår interesse å komme inn så tidlig som mulig i de politiske prosessene som 
angår oss. Dagens vente-og-se-politikk må erstattes av en effektiv europapolitikk hvor vi får større 
gjennomslag for norske interesser. Høyre mener norsk velferd, sikkerhet og konkurransekraft blir 
bedre om Norge blir fullverdig medlem av EU.
Høyre er prinsipielt for en mest mulig fri og rettferdig handel og ønsker å utvide Norges 
handelsforbindelser. Handelen må innrettes slik at den minimerer avhengigheter og risikoer 
knyttet til land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Høyre vil redusere sårbarheten som 
kan oppstå knyttet til handel med andre land, samtidig som vi vil sikre store og attraktive markeder 
for våre bedrifter […] l land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Høyre vil redusere sårbarheten som 
kan oppstå knyttet til handel med andre land, samtidig som vi vil sikre store og attraktive markeder 
for våre bedrifter. 
Høyre vil
•	 ivareta Norges posisjon som en 
aktiv og troverdig NATO-alliert ved 
å styrke vårt eget forsvar i betydelig 
grad og styrke vår evne til å bidra i 
det kollektive forsvaret av NATO
•	 arbeide for norsk EU-medlemskap, 
føre en effektiv europapolitikk, fordype 
sikkerhets- og forsvarssamarbeidet 
med EU og forsvare EØS-avtalen
•	 arbeide for nødvendige reformer av 
FN og WTO for å sikre effektivitet 
og legitimitet i de viktigste 
internasjonale organene
•	 være en pådriver for frihandel og 
inngåelse av handelsavtaler med 
tredjeland, herunder utviklingsland
•	 arbeide for at menneskerettighetene 
respekteres i alle land, med særlig 
vekt på utsatte minoriteter
•	 bidra til at LHBT+-personers rettigheter 
ivaretas og inkluderes i

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Høyres stortingsvalgprogram 2025–2029 sier eksplisitt at samarbeidet med EU på forsvar/beredskap må forsterkes, og at Høyre arbeider for fullt EU-medlemskap.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -2: Høyre vil eksplisitt DYPERE forsvars-/beredskapsintegrasjon med EU, det direkte motsatte av utsagnets premiss om at forsvars- og beredskapslovgivning skal holdes uavhengig av EU-koordinering — ikke en analytisk tolkning. Tier C (partiets eget program), ikke tier A. consistency_flag=consistent: Høyres stemme i Innst. 464 S (samme utsagn, egen fil — ingen behov for strengere grunnlovsterskel mot myndighetsoverføring) peker samme vei som denne komfortable EU-integrasjonsposisjonen.

Status programfestet · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 464 S (2025–2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026 (sesjon) · Høyre (kontroll- og konstitusjonskomiteen)

Hva skjedde?

Høyre mener det ikke er behov for å endre Grunnlovens terskel for suverenitetsavståelse.

Ordrett fra kilden:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts tolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov for å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse [...]»

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

Kilden brukes som kontekst. Den koder ingen partiposisjon på utsagnet.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1265 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 ff8e354970570cc9d8fd2f6a8b1af43ec276bd8d53339efa6c24cd642a2b4616

en for den høgare terskelen
i § 115.
         
         
           Komiteen  viser til
at slik praksis i Stortinget har oppstått etter vurderingar gjorde
av Justisdepartementet si lovavdeling under ulike regjeringar.
         
         
           Komiteen  viser til
at Stortinget er suverent i å vedta endringar i Kongeriket Noregs
grunnlov.  Komiteen  viser òg til at Stortinget
skal følgja Grunnlova.
         
         
           Komiteen  viser elles
til medlemene sine merknader nedanfor.
         
         
           Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts
tolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov
for å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse med
den konsekvens at det kreves vedtak etter Grunnloven § 115, slik
forslagene synes å innebære.  Flertallet  anbefaler
på denne bakgrunn at Dokument 12:9 (2023–2024) – samtlige alternativer
– ikke bifalles.
         
         
           Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt  støttar forslagsstillarane
sitt ønske om å klårgjera Grunnlova når det gjeld overføring av
mynde.  Desse medlemene  vis

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Høyre, sammen med Ap, FrP, MDG og KrF, avviste i komiteflertallet Grunnlovsforslag 9 (2023–2024, Moxnes/Sneve Martinussen/Marhaug) om å klargjøre terskelen for suverenitetsavståelse (Grunnloven §§ 115 og 26). Innst. 464 S (2025–2026).

Teknisk kodebegrunnelse

IKKE en kodet posisjon på utsagn-45 (position: null med vilje) — dette er den generelle grunnlovsmekanismen for suverenitetsavgivelse, ikke spesifikt om forsvar/beredskap. Lagt til som kontekst: Høyre mener dagens terskel og Høyesteretts praksis er god nok. Se utsagn-45s partiprogram-evidens for Høyres faktiske, spesifikke posisjon om forsvar/beredskap vs. EU/EØS-koordinering.

Status forkastet · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Svak (2 kilder, styrken bygger på 1 med posisjon)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

KrFs stortingsprogram 2025–2029

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE CAktørens egen kilde partiprogram 2025 (landsmøtevedtatt stortingsprogram) · Kristelig Folkeparti +1 (for)

Hva skjedde?

KrF foretrekker dagens EØS-tilknytning fremfor EU-medlemskap nettopp for å bevare nasjonal handlefrihet og selvbestemmelse.

Ordrett fra kilden:

Samtidig slipper vi å miste nasjonal handlefrihet på en del områder som ville omfattes av medlemskap i EU. KrF mener at våre nåværende tilknytningsformer er den beste løsningen på Norges forhold til EU. [...] Beholde dagens tilknytningsform til EU, og gjennom EØS-avtalen sikre et tett samarbeid med Europa [...] og politisk og økonomisk selvbestemmelsesrett på områder som er særlig viktige for Norge.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 2844 tegn rundt sitatet i 3 deler · dokumentets SHA-256 d9b652789b7fceb4d8213fc8101fb6234aa5982ea1b317d0bfa724ffb7601a46

ret de siste årene. Norge må stå sammen med Ukraina i landets kamp for frihet og 
demokrati, og støtte landet i prosessen mot NATO- og EU-medlemskap.  
EØS-avtalen har vært viktig for Norge i mer enn 30 år. Denne sikrer tilgang på EUs indre marked 
og er svært avgjørende for en liten, åpen økonomi som den norske. Avtalen gir også Norge 
tilgang på samarbeid innenfor blant annet utdanning og forskning. Samtidig slipper vi å miste 
nasjonal handlefrihet på en del områder som ville omfattes av medlemskap i EU. KrF mener at 
våre nåværende tilknytningsformer er den beste løsningen på Norges forhold til EU. 
Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) er videre viktige 
organisasjoner for å fremme sikkerhet, demokrati og menneskerettigheter i Europa. 
Kristelig Folkeparti vil: 
• 
Opprettholde sanksjonene mot Russland og støtte opp om Ukrainas kamp for 
selvstendighet og demokrati så lenge som nødvendig. 
• 
At Norge, i lys av vårt økonomiske handlingsrom og store ekstrainntekt […] and og støtte opp om Ukrainas kamp for 
selvstendighet og demokrati så lenge som nødvendig. 
• 
At Norge, i lys av vårt økonomiske handlingsrom og store ekstrainntekter som følge av 
krigen, betydelig trapper opp den militære og sivile støtten til Ukraina. 
• 
At Norge skal ta en lederrolle i den fysiske og institusjonelle gjenoppbyggingen av 
Ukraina, eksempelvis gjennom etableringen av et eget fond. 
• 
Beholde dagens tilknytningsform til EU, og gjennom EØS-avtalen sikre et tett samarbeid 
med Europa, tilgang til EUs indre marked og andre viktige avtaler, og politisk og 
økonomisk selvbestemmelsesrett på områder som er særlig viktige for Norge. 
• 
Gjennom EØS-samarbeidet bidra til å fremme demokrati og sterkere sivilsamfunn i 
Europa. KrF aksepterer ikke at EØS-midler som er tiltenkt sivilsamfunn omprioriteres av 
myndighetene i mottakerland. 
• 
Styrke arbeidet for demokrati, rettsstat og menneske […] rainntekter som følge av 
krigen, betydelig trapper opp den militære og sivile støtten til Ukraina. 
• 
At Norge skal ta en lederrolle i den fysiske og institusjonelle gjenoppbyggingen av 
Ukraina, eksempelvis gjennom etableringen av et eget fond. 
• 
Beholde dagens tilknytningsform til EU, og gjennom EØS-avtalen sikre et tett samarbeid 
med Europa, tilgang til EUs indre marked og andre viktige avtaler, og politisk og 
økonomisk selvbestemmelsesrett på områder som er særlig viktige for Norge. 
• 
Gjennom EØS-samarbeidet bidra til å fremme demokrati og sterkere sivilsamfunn i 
Europa. KrF aksepterer ikke at EØS-midler som er tiltenkt sivilsamfunn omprioriteres av 
myndighetene i mottakerland. 
• 
Styrke arbeidet for demokrati, rettsstat og menneskerettigheter gjennom å spille en aktiv 
rolle i Europarådet og OSSE. Dersom Norge blir forespurt, bør vi igjen påta oss ansvaret 
som OSSE-formannsk

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

KrFs stortingsprogram 2025–2029 (kapittel «Samarbeid i Europa og våre nærområder») begrunner eksplisitt hvorfor dagens tilknytningsform til EU er bedre enn fullt medlemskap: den bevarer norsk handlefrihet.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +1, ikke +2: teksten er generell (om EU-tilknytning bredt, ikke forsvar/beredskap spesifikt), men understreker eksplisitt at det å IKKE bli EU-medlem bevarer «nasjonal handlefrihet» og «selvbestemmelsesrett» — samme underliggende bekymring som utsagnet, bare ikke sektorspesifikk. Tier C, ikke tier A. Ingen consistency_flag satt: KrFs stemme i Innst. 464 S svarer på et annet spørsmålsnivå (den konstitusjonelle terskelmekanismen for myndighetsoverføring) enn denne substansielle preferansen for dagens tilknytningsform — de to er ikke direkte sammenlignbare uten å overtolke.

Status programfestet · Tillit sannsynliggjort

Meld fra om feil i denne kilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 464 S (2025–2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026 (sesjon) · Kristelig Folkeparti (kontroll- og konstitusjonskomiteen)

Hva skjedde?

KrF mener det ikke er behov for å endre Grunnlovens terskel for suverenitetsavståelse.

Ordrett fra kilden:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts tolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov for å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse [...]»

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

Kilden brukes som kontekst. Den koder ingen partiposisjon på utsagnet.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1265 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 ff8e354970570cc9d8fd2f6a8b1af43ec276bd8d53339efa6c24cd642a2b4616

en for den høgare terskelen
i § 115.
         
         
           Komiteen  viser til
at slik praksis i Stortinget har oppstått etter vurderingar gjorde
av Justisdepartementet si lovavdeling under ulike regjeringar.
         
         
           Komiteen  viser til
at Stortinget er suverent i å vedta endringar i Kongeriket Noregs
grunnlov.  Komiteen  viser òg til at Stortinget
skal følgja Grunnlova.
         
         
           Komiteen  viser elles
til medlemene sine merknader nedanfor.
         
         
           Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts
tolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov
for å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse med
den konsekvens at det kreves vedtak etter Grunnloven § 115, slik
forslagene synes å innebære.  Flertallet  anbefaler
på denne bakgrunn at Dokument 12:9 (2023–2024) – samtlige alternativer
– ikke bifalles.
         
         
           Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt  støttar forslagsstillarane
sitt ønske om å klårgjera Grunnlova når det gjeld overføring av
mynde.  Desse medlemene  vis

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

KrF, sammen med Ap, FrP, Høyre og MDG, avviste i komiteflertallet Grunnlovsforslag 9 (2023–2024, Moxnes/Sneve Martinussen/Marhaug) om å klargjøre terskelen for suverenitetsavståelse (Grunnloven §§ 115 og 26). Innst. 464 S (2025–2026).

Teknisk kodebegrunnelse

IKKE en kodet posisjon på utsagn-45 (position: null med vilje) — dette er den generelle grunnlovsmekanismen for suverenitetsavgivelse, ikke spesifikt om forsvar/beredskap. Se utsagn-45s partiprogram-evidens for KrFs faktiske, spesifikke posisjon om forsvar/beredskap vs. EU/EØS-koordinering.

Status forkastet · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Svak (2 kilder, styrken bygger på 1 med posisjon)

Historikk

Konsistent: uttalt prinsipp og handling peker samme vei

Hva er dokumentert?

MDGs arbeidsprogram 2025–2029

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE CAktørens egen kilde partiprogram 2025 (landsmøtevedtatt arbeidsprogram) · Miljøpartiet De Grønne −1 (mot)

Hva skjedde?

MDG vil ha mer europeisk samarbeid og forhandlinger om EU-medlemskap, og kaller EU Norges viktigste strategiske partner for klima og energi og et sentralt fredssamarbeid.

Ordrett fra kilden:

«De Grønne vil ha mer europeisk samarbeid, og at Norge skal starte forhandlinger med EU om medlemskap. EU er Norges viktigste strategiske partner for å styrke miljø- og klimapolitikken og energiomstillingen, og et sentralt fredssamarbeid.»

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1047 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 8016e77b8191c2171029b1414309c2ebdc999beefc925b5380cdf6cf93db1dec

rt system, forankret i FN-systemet. Å søke trygghet er en 
menneskerett. I nært europeisk samarbeid vil vi hedre og utvikle vår humanistiske arv.
 Arbeidsprogram for MDG 2025–2029
100
Sterkere sammen i norden og europa
En verden med økte geopolitiske spenninger, opprusting, proteksjonisme og fremvekst 
av autoritære regimer krever at vi samarbeider mer med land som deler våre verdier og 
interesser. De Grønne vil ha mer europeisk samarbeid, og at Norge skal starte forhandlinger 
med EU om medlemskap. EU er Norges viktigste strategiske partner for å styrke miljø- og 
klimapolitikken og energiomstillingen, og et sentralt fredssamarbeid. Når USA har blitt en 
ustabil alliert, er det nødvendig for Norge å forsterke og sikre alliansene med de vi står 
nærmest. 
Vi vil ytterligere styrke samarbeidet med våre nordiske naboland. Med Sverige og Finland 
i NATO blir forsvarssamarbeidet i Norden enda mer strategisk viktig, og slagkraftig i møte 
med nye og sammensatte trusler mot Skandinavia og i Arktis. Tettere samarbeid vil være 
den beste

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

MDGs arbeidsprogram 2025–2029 (kapittel «Sterkere sammen i Norden og Europa») går inn for mer europeisk samarbeid og EU-medlemskapsforhandlinger, og kaller EU Norges viktigste strategiske partner «for å styrke miljø- og klimapolitikken og energiomstillingen» og «et sentralt fredssamarbeid». Programmet kaller ikke EU en sikkerhetspartner.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -1: MDGs kapittel har ingen setning som eksplisitt kobler EU til forsvar/beredskap på samme presise måte som SV, Høyre eller Venstre — koblingen her er sluttet fra deres generelle «mer europeisk samarbeid»/EU-medlemskaps-linje, ikke et direkte forsvarsspesifikt sitat. Derfor claim_confidence «sannsynliggjort», ikke «dokumentert», og -1 (moderat), ikke -2. Tier C, ikke tier A. consistency_flag=consistent: MDGs stemme i Innst. 464 S (samme utsagn, egen fil — ingen behov for strengere grunnlovsterskel) peker samme vei.

Status programfestet · Tillit sannsynliggjort

Meld fra om feil i denne kilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 464 S (2025–2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026 (sesjon) · Miljøpartiet De Grønne (kontroll- og konstitusjonskomiteen)

Hva skjedde?

MDG mener det ikke er behov for å endre Grunnlovens terskel for suverenitetsavståelse.

Ordrett fra kilden:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts tolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov for å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse [...]»

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

Kilden brukes som kontekst. Den koder ingen partiposisjon på utsagnet.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1265 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 ff8e354970570cc9d8fd2f6a8b1af43ec276bd8d53339efa6c24cd642a2b4616

en for den høgare terskelen
i § 115.
         
         
           Komiteen  viser til
at slik praksis i Stortinget har oppstått etter vurderingar gjorde
av Justisdepartementet si lovavdeling under ulike regjeringar.
         
         
           Komiteen  viser til
at Stortinget er suverent i å vedta endringar i Kongeriket Noregs
grunnlov.  Komiteen  viser òg til at Stortinget
skal følgja Grunnlova.
         
         
           Komiteen  viser elles
til medlemene sine merknader nedanfor.
         
         
           Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet
De Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts
tolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov
for å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse med
den konsekvens at det kreves vedtak etter Grunnloven § 115, slik
forslagene synes å innebære.  Flertallet  anbefaler
på denne bakgrunn at Dokument 12:9 (2023–2024) – samtlige alternativer
– ikke bifalles.
         
         
           Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt  støttar forslagsstillarane
sitt ønske om å klårgjera Grunnlova når det gjeld overføring av
mynde.  Desse medlemene  vis

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

MDG, sammen med Ap, FrP, Høyre og KrF, avviste i komiteflertallet Grunnlovsforslag 9 (2023–2024, Moxnes/Sneve Martinussen/Marhaug) om å klargjøre terskelen for suverenitetsavståelse (Grunnloven §§ 115 og 26). Innst. 464 S (2025–2026).

Teknisk kodebegrunnelse

IKKE en kodet posisjon på utsagn-45 (position: null med vilje) — dette er den generelle grunnlovsmekanismen for suverenitetsavgivelse, ikke spesifikt om forsvar/beredskap. Se utsagn-45s partiprogram-evidens for MDGs faktiske, spesifikke posisjon om forsvar/beredskap vs. EU/EØS-koordinering — les de to sammen for å vurdere konsistens.

Status forkastet · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Rødt (R)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Svak (2 kilder, styrken bygger på 1 med posisjon)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Rødts arbeidsprogram 2025–2029

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE CAktørens egen kilde partiprogram 2025 (landsmøtevedtatt arbeidsprogram) · Rødt +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Rødt vil ha et nasjonalt forsvar som er uavhengig av stormaktsinteresser og som selv setter premissene på norsk territorium, og vil erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale som sikrer nasjonal kontroll.

Ordrett fra kilden:

Rødts mål forsvarspolitisk er et defensivt, sterkt nasjonalt forsvar, uavhengig av stormaktsinteresser. [...] Med et sterkere nasjonalt forsvar kan vi sørge for at Norge er premissleverandør for militær aktivitet på vårt eget territorium. [...] Det er en ensidig avtale som tvinger Norge til å innføre direktiv på direktiv som EU vedtar, selv om Norge ved folkeavstemninger har sagt nei til EU-medlemskap. [...] Erstatte EØS-avtalen med en balansert handelsavtale som sikrer nasjonal kontroll.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 3711 tegn rundt sitatet i 4 deler · dokumentets SHA-256 b3aa1058ba0451d3708cd6731c3b13c58e0f86b09f4bd7fc5af141a4d64cafd0

sjonale klimautslipp fra forsvaret, og være pådriver for grundig og obligatorisk 
rapportering av militære utslipp under Parisavtalen. 
 88
RØDTS ARBEIDSPROGRAM 2025–2029
Militær og sivil beredskap
Militær beredskap
Det trengs en sikkerhetspolitikk både i Norden, Europa og verden, som faktisk er i stand til å hindre angrepskrig, ivareta 
og forsvare folkeretten og nasjonenes rett til selvbestemmelse. Rødts mål forsvarspolitisk er et defensivt, sterkt nasjonalt 
forsvar, uavhengig av stormaktsinteresser.
Forsvaret må være rustet til å forsvare oss om det blir nødvendig, med allmenn verneplikt som et bærende prinsipp. 
Den sterkt økte militære aktiviteten fra USA og NATO i nordområdene strider mot Norges interesse av lavspenning, 
forutsigbarhet og stabilitet i nord. Parallelt med styrkingen av det norske forsvaret må det gjøres mer for å redusere 
risikoen for krig mellom stormaktene; bevare lavspe […] sevnen har blitt svekket. Militær beredskap og 
nasjonal matvareberedskap er svekket som resultat av redusert matproduksjon og sjølforsyning.
Rødt vil styrke Norges nasjonale forsvarsevne for å sikre vår selvstendighet. Ved å øke evnen til å være til stede og hevde 
suverenitet i nordområdene, bidrar vi også til å redusere muligheten for misforståelser, konflikt og stormaktsrivalisering 
i regionen. Med et sterkere nasjonalt forsvar kan vi sørge for at Norge er premissleverandør for militær aktivitet på vårt 
eget territorium. Rødt vil ikke ha noen utenlandske militærbaser og forsvarsinstallasjoner på norsk jord. Atomubåter i 
norske farvann må forbys.
New Public Management og økt markedsstyring har bidratt til å svekke det norske forsvaret gjennom mange år. 
Konkurranseutsetting hører ikke hjemme i sektorer som er avgjørende for rikets sikkerhet. Hele faste stillinger og 
tilbakeføring av støttefunksjoner i Forsvarets e […] nomisk modell som er basert på ubegrenset 
økonomisk vekst, og som innskrenker det politiske handlingsrommet til å bekjempe klimakrisen og beskytte miljøet.
Størst økonomisk og politisk betydning for Norge har tilknytningen til det markedsliberale EU gjennom EØS-avtalen. 
Den er ikke bare en handels- og investeringsavtale, men en avtale som stadig ekspanderer til å omfatte nye områder av 
samfunnet. Det er en ensidig avtale som tvinger Norge til å innføre direktiv på direktiv som EU vedtar, selv om Norge ved 
folkeavstemninger har sagt nei til EU-medlemskap. Alt for lenge har Norge vært nødt til å gå på tvers av norske lover og 
tariffavtaler for å tilpasse oss EUs «frie flyt». Dette både undergraver folkestyret og påtvinger oss usolidariske løsninger.
EØS-avtalen gir trange rettslige rammer for å kunne bekjempe Forskjells-Norge. Kamp for arbeidsvilkår og 
lønnsbetingelser vil komme i konflikt med reglene for fri flyt av arbeidskraft. Den friheten Nor […] gge statlig næringsdrift, vil hele veien måtte vurderes opp mot EØS-regelverket. Vårt alternativ til EØSavtalen er en balansert handelsavtale som sikrer nasjonal kontroll.
Rødt mener at Norge ikke bør inngå handelsavtaler som inneholder investeringsklausuler og som binder opp og hindrer 
nasjonal politikk. Det må være fullt innsyn i og demokratisk behandling av viktige handelsavtaler.
RØDT VIL:
a)	
Erstatte EØS-avtalen med en balansert handelsavtale som sikrer nasjonal kontroll. Innen det oppnås, må 
handlingsrommet i EØS-avtalen utnyttes ved aktivt å bruke reservasjonsretten.
b)	
	At alle handelsavtaler som Norge inngår, må sikre politisk handlingsrom til å føre nasjonal politikk på viktige 
områder. Mandatene for handels- og investeringsavtaler må diskuteres åpent i Stortinget, og alle avtaler må være 
gjenstand for en omfattende konsekvensutredning, ikke minst når det gje

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Rødts arbeidsprogram 2025–2029 sier i kapittelet «Militær og sivil beredskap» at det forsvarspolitiske målet er et defensivt, sterkt nasjonalt forsvar, uavhengig av stormaktsinteresser, og at et sterkere nasjonalt forsvar skal gjøre Norge til premissleverandør for militær aktivitet på eget territorium. I kapittelet «Internasjonale handels- og investeringsavtaler» beskriver Rødt EØS-avtalen som en ensidig avtale som tvinger Norge til å innføre direktiv på direktiv som EU vedtar, og vil erstatte den med en handelsavtale som sikrer nasjonal kontroll.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +2, og koblingen mellom de to kapitlene er koders, ikke partiets: programmet sier IKKE i én setning at forsvars- og beredskapslovgivning skal stå uavhengig av EØS eller EU-mandater. Det som er dokumentert er begge halvdelene hver for seg, og de peker samme vei. Forsvar: «et defensivt, sterkt nasjonalt forsvar, uavhengig av stormaktsinteresser», «premissleverandør for militær aktivitet på vårt eget territorium», «Sikre norsk jurisdiksjon på norsk jord». EØS: «tvinger Norge til å innføre direktiv på direktiv som EU vedtar», og «Erstatte EØS-avtalen med en balansert handelsavtale som sikrer nasjonal kontroll». Rødt er også selv forslagsstiller til Grunnlovsforslag 9 om terskelen for suverenitetsavståelse (se ev-2026-464s-rodt-suverenitetsterskel, tier A, posisjon null), og programmets eget punkt «Motarbeide suverenitetsavståelse og kreve at suverenitet kun kan avstås med 3/4 flertall på Stortinget, i tråd med Grunnloven» trekker samme vei. Kalibrering mot de andre partiene på dette utsagnet: H -2 og V -2 (vil binde Norge tettere til EUs forsvars- og industrisamarbeid), Ap -1 og MDG -1, FrP 0, KrF +1 (beholde dagens EØS-tilknytning nettopp fordi den bevarer «nasjonal handlefrihet», kodet +1 og ikke +2 fordi den teksten er generell og ikke sektorspesifikk), SV +2 (eksplisitt mot EUs «forsvarsunion»). Rødt kodet +2: de har både en forsvarsspesifikk formulering om nasjonal uavhengighet og et eksplisitt krav om å erstatte EØS for å sikre nasjonal kontroll, altså mer enn KrFs generelle +1 og på linje med SVs +2. Tier C, ikke tier A: et program er en intensjon, ikke en handling. Ingen consistency_flag satt: Rødts stemme i Innst. 464 S gjelder den konstitusjonelle terskelmekanismen for myndighetsoverføring, et annet spørsmålsnivå enn denne substansielle preferansen.

Status programfestet · Tillit sannsynliggjort

Meld fra om feil i denne kilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 464 S (2025–2026); Grunnlovsforslag 9 (2023–2024), Dok. 12:9

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026 (sesjon) · Rødt (kontroll- og konstitusjonskomiteen)

Hva skjedde?

Rødt fremmet forslaget om å klargjøre Grunnlovens terskel for suverenitetsavståelse, og mener dagens praksis bryter Grunnloven § 1.

Ordrett fra kilden:

«Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt støttar forslagsstillarane sitt ønske om å klårgjera Grunnlova når det gjeld overføring av mynde [...]» «Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Raudt meiner dette er eit klårt brot på Grunnlova § 1 fyrste ledd: 'Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike.'»

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

Kilden brukes som kontekst. Den koder ingen partiposisjon på utsagnet.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 2181 tegn rundt sitatet i 2 deler · dokumentets SHA-256 ff8e354970570cc9d8fd2f6a8b1af43ec276bd8d53339efa6c24cd642a2b4616

e Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts
tolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov
for å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse med
den konsekvens at det kreves vedtak etter Grunnloven § 115, slik
forslagene synes å innebære.  Flertallet  anbefaler
på denne bakgrunn at Dokument 12:9 (2023–2024) – samtlige alternativer
– ikke bifalles.
         
         
           Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt  støttar forslagsstillarane
sitt ønske om å klårgjera Grunnlova når det gjeld overføring av
mynde.  Desse medlemene  viser til at
det ved Stortinget si handsaming av fleire slike saker har vore
tydelege skiljeliner mellom dei politiske partigruppene med omsyn
til kva heimel i Grunnlova som skal brukast.  Desse
medlemene  viser til at det har vore det til kvar tid gjeldande
fleirtalet som har fastsett dette, og at Grunnlova § 26 andre ledd
er brukt, etter vurdering frå lovavdelinga i Justisdeparte […] kva heimel i Grunnlova som skal brukast.  Desse
medlemene  viser til at det har vore det til kvar tid gjeldande
fleirtalet som har fastsett dette, og at Grunnlova § 26 andre ledd
er brukt, etter vurdering frå lovavdelinga i Justisdepartementet. Med
Høgsterett si godkjenning av denne praksisen vil over tid eit simpelt
fleirtal på Stortinget kunna votera for etter kvart inngripande
avståing av mynde.
         
         
           Medlemene i
komiteen frå Senterpartiet og Raudt  meiner dette er eit klårt
brot på Grunnlova § 1 fyrste ledd:
         
         
           
            «Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig,
udeleleg og uavhendeleg rike.»
           
         
         
           Medlemene i komiteen frå
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt  konstaterer
at jusprofessorane Eirik Holmøyvik og Christoffer Conrad Eriksen
skarpt har kritisert Høgsterett si vurdering av Stortinget sitt
samtykke etter Grunnlova § 26 andre ledd til EU si fjerde jarnbanepakke
og EU si tredje energimarknadspakke:
         
         
           
            «Konsekvensen av Høyesteretts grunnlovstolkning i
Acer-dommen er en uhel

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Rødt (Bjørnar Moxnes, Marie Sneve Martinussen, Sofie Marhaug) fremmet selv Grunnlovsforslag 9 (2023–2024) om å klargjøre terskelen for suverenitetsavståelse (Grunnloven §§ 115 og 26). Innst. 464 S (2025–2026): forslaget fikk støtte fra SV og Sp i mindretall, men ble avvist av flertallet.

Teknisk kodebegrunnelse

IKKE en kodet posisjon på utsagn-45 (position: null med vilje) — dette er den generelle grunnlovsmekanismen for suverenitetsavgivelse, ikke et forsvarsspesifikt standpunkt. Lagt til som sterk, relevant kontekst: Rødt er selv forslagsstiller til det mest prinsipielle suverenitetsvernet av alle 9 partier i denne saken, og kaller (med Sp) dagens praksis et grunnlovsbrudd. Se utsagn-45s partiprogram-evidens for Rødts faktiske, forsvarsspesifikke posisjon — sammenlign de to for konsistens.

Status forkastet · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Senterpartiet (Sp)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Svak (2 kilder, styrken bygger på 1 med posisjon)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Senterpartiets stortingsvalgprogram 2025–2029

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE CAktørens egen kilde partiprogram 2025 (landsmøtevedtatt stortingsvalgprogram) · Senterpartiet +1 (for)

Hva skjedde?

Senterpartiet vil ha et folkeforsvar i hele landet og et styrket nasjonalt totalforsvar, og sier at EØS-avtalen er for inngripende og begrenser norsk sjølråderett på mange viktige politikkområder. Partiet vil erstatte avtalen.

Ordrett fra kilden:

Senterpartiet er tilhenger av et folkeforsvar som er til stede i hele landet. [...] Hovedoppgaven til Forsvaret er å trygge norsk territorium [...] Den politiske og økonomiske integrasjonen i EU undergraver folkestyret og fratar medlemslandene økonomisk og politisk handlefrihet. [...] Senterpartiet mener dagens EØS-avtale er for inngripende og begrenser norsk sjølråderett på mange viktige politikkområder. [...] Senterpartiet mener Norge ikke må avgi suverenitet til EU. [...] Erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU, etter reforhandlinger.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 5469 tegn rundt sitatet i 6 deler · dokumentets SHA-256 fd3b73e962899bc2bd2acb1f3bc89ce9b52866becf20c108574827b87b4edf33

ndling og kunnskapsdeling mellom kommuner og fylkeskommuner 
innenfor utvikling av energibruk, energitilgang og nettinfrastruktur. 
 
  
43 
 
Forsvar: Norsk suverenitet og trygghet 
Målet for forsvars- og sikkerhetspolitikken er å hevde norsk suverenitet og sikre 
nasjonale interesser. Den viktigste og mest grunnleggende oppgaven for enhver 
nasjonalstat er å sikre egne borgeres trygghet og nasjonens frihet. Senterpartiet er 
tilhenger av et folkeforsvar som er til stede i hele landet. En forutsetning for det er 
bosetting i hele landet. Hovedoppgaven til Forsvaret er å trygge norsk territorium, 
norske suverene rettigheter og det norske folkestyret. En kritisk forutsetning er tilgangen 
på mat i fred, krise og krig.  
 
Senterpartiet mener at Norge må ta et større ansvar for egen og alliert sikkerhet. Dette 
realiseres gjennom å styrke vårt nasjonale forsvar og å oppfylle våre forpli […] 43 
 
Forsvar: Norsk suverenitet og trygghet 
Målet for forsvars- og sikkerhetspolitikken er å hevde norsk suverenitet og sikre 
nasjonale interesser. Den viktigste og mest grunnleggende oppgaven for enhver 
nasjonalstat er å sikre egne borgeres trygghet og nasjonens frihet. Senterpartiet er 
tilhenger av et folkeforsvar som er til stede i hele landet. En forutsetning for det er 
bosetting i hele landet. Hovedoppgaven til Forsvaret er å trygge norsk territorium, 
norske suverene rettigheter og det norske folkestyret. En kritisk forutsetning er tilgangen 
på mat i fred, krise og krig.  
 
Senterpartiet mener at Norge må ta et større ansvar for egen og alliert sikkerhet. Dette 
realiseres gjennom å styrke vårt nasjonale forsvar og å oppfylle våre forpliktelser overfor 
NATO. 
 
Skillet mellom fred, konflikt og krig har blitt mer uklart. Forsvaret av Norge handler 
st […] esystemer i utviklingsland og det globale samarbeidet om 
mer rettferdige, globale skattesystemer, og videreføre Norges ledende rolle i det 
internasjonale arbeidet for å bekjempe ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelse.  
– Bidra til løsninger på den voksende gjeldskrisen i utviklingsland, blant annet gjennom å 
få på plass omforente regler for ansvarlig låntaking og ansvarlig långivning. 
  
136 
 
EU/EØS 
Den politiske og økonomiske integrasjonen i EU undergraver folkestyret og fratar 
medlemslandene økonomisk og politisk handlefrihet. Resultatet er større ulikhet og 
svekket folkevalgt kontroll. Senterpartiet er sterk motstander av norsk medlemskap i EU. 
Medlemskap ville fått store konsekvenser for Norges mulighet til å føre en selvstendig 
utenriks-, handels-, landbruks- og fiskeripolitikk, energipolitikk, samt pengepolitikk. 
 
Senterpartiet mener dagens EØS-avtale er for inngripende og begrenser norsk 
sjølråderett på mange vikt […] integrasjonen i EU undergraver folkestyret og fratar 
medlemslandene økonomisk og politisk handlefrihet. Resultatet er større ulikhet og 
svekket folkevalgt kontroll. Senterpartiet er sterk motstander av norsk medlemskap i EU. 
Medlemskap ville fått store konsekvenser for Norges mulighet til å føre en selvstendig 
utenriks-, handels-, landbruks- og fiskeripolitikk, energipolitikk, samt pengepolitikk. 
 
Senterpartiet mener dagens EØS-avtale er for inngripende og begrenser norsk 
sjølråderett på mange viktige politikkområder. Senterpartiet mener Norge ikke må avgi 
suverenitet til EU. Senterpartiet vil arbeide for en tilknytning til EU som sikrer gode 
rammevilkår for Norges handel og samarbeid med EU-landene. Blant annet i form av 
fortsatt tollfri eksport til EU-markedet for alle industrivarer. Samtidig må tilknytningen gi 
større handlefrihet for norske folkevalgte.  
 
Så lenge Norge er en del av EØS vil Senterpartiet ut […] e ulikhet og 
svekket folkevalgt kontroll. Senterpartiet er sterk motstander av norsk medlemskap i EU. 
Medlemskap ville fått store konsekvenser for Norges mulighet til å føre en selvstendig 
utenriks-, handels-, landbruks- og fiskeripolitikk, energipolitikk, samt pengepolitikk. 
 
Senterpartiet mener dagens EØS-avtale er for inngripende og begrenser norsk 
sjølråderett på mange viktige politikkområder. Senterpartiet mener Norge ikke må avgi 
suverenitet til EU. Senterpartiet vil arbeide for en tilknytning til EU som sikrer gode 
rammevilkår for Norges handel og samarbeid med EU-landene. Blant annet i form av 
fortsatt tollfri eksport til EU-markedet for alle industrivarer. Samtidig må tilknytningen gi 
større handlefrihet for norske folkevalgte.  
 
Så lenge Norge er en del av EØS vil Senterpartiet utnytte de mulighetene avtalen gir for 
å ivareta norske inter […] net i form av 
fortsatt tollfri eksport til EU-markedet for alle industrivarer. Samtidig må tilknytningen gi 
større handlefrihet for norske folkevalgte.  
 
Så lenge Norge er en del av EØS vil Senterpartiet utnytte de mulighetene avtalen gir for 
å ivareta norske interesser.  
 
 Senterpartiet vil: 
 – Være garantist mot norsk EU-medlemskap og gå mot alle forsøk på å fremme en 
norsk søknad om EU-medlemskap. 
– Erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU, etter 
reforhandlinger. 
 – Si nei til nye avtaler med EU som inkluderer giljotinklausul eller gir forrang til EUretten eller noen av EUs institusjoner, organer og byråer.  
– Bruke reservasjonsretten når direktiver og forordninger utfordrer grunnleggende 
norske interesser. 
– Utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen i større grad enn i dag, blant annet gjennom 
tydeligere posisjoner og tidligere og mer aktiv dialog med EU, Is

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Senterpartiets stortingsvalgprogram 2025–2029 sier i forsvars- og beredskapskapitlet at partiet er tilhenger av et folkeforsvar til stede i hele landet, og at Forsvarets hovedoppgave er å trygge norsk territorium. I kapittelet «EU/EØS» sier partiet at den politiske og økonomiske integrasjonen i EU undergraver folkestyret og fratar medlemslandene handlefrihet, at dagens EØS-avtale er for inngripende og begrenser norsk sjølråderett på mange viktige politikkområder, og at Norge ikke må avgi suverenitet til EU. Partiet vil erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU etter reforhandlinger.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +1, ikke +2. Samme resonnement som for Rødt på dette utsagnet, men ett trinn lavere, og grunnen ligger i kilden: Senterpartiet mangler den forsvarsspesifikke uavhengigheten Rødt har. Programmets forsvarskapittel sier tvert imot at «NATO er sikkerhetsgarantien vår og utgjør rammeverket for forsvaret av Norge». Partiet søker altså ikke et forsvar uavhengig av eksterne rammeverk. Da står vi igjen med en generell EØS-holdning ved siden av et forsvar som skal styrkes nasjonalt, ikke med et sektorspesifikt uavhengighetsstandpunkt. Det er samme form som KrF, som dette prosjektet koder +1 nettopp fordi teksten er generell, men sterkere enn KrF, fordi KrF vil beholde dagens tilknytning mens Senterpartiet vil erstatte den. Samme forbehold som for Rødt: programmet sier IKKE i én setning at forsvars- og beredskapslovgivning skal stå uavhengig av EØS eller EU-mandater. Det som er dokumentert er begge halvdeler. Forsvar: «Senterpartiet er tilhenger av et folkeforsvar som er til stede i hele landet», «Hovedoppgaven til Forsvaret er å trygge norsk territorium», kapitteltittelen «Beredskap: Styrket nasjonalt totalforsvar». EØS: «Den politiske og økonomiske integrasjonen i EU undergraver folkestyret og fratar medlemslandene økonomisk og politisk handlefrihet», «dagens EØS-avtale er for inngripende og begrenser norsk sjølråderett på mange viktige politikkområder», «Norge ikke må avgi suverenitet til EU», og kravet «Erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU, etter reforhandlinger». Partiet vil også «Avvise å inkludere regelverk i EØS-avtalen som ikke er EØS-relevant eller som er i strid med Grunnloven», og «Bruke reservasjonsretten når direktiver og forordninger utfordrer grunnleggende norske interesser». I tillegg: «Endre utredningsinstruksen slik at man synliggjør alternative og bedre løsninger dersom man ikke var bundet av EØS-forpliktelser». Merknad som trekker motsatt vei, og som leseren bør se: Senterpartiet er ikke forsvarspolitisk uavhengig av eksterne rammeverk. Programmet sier tvert imot at «NATO er sikkerhetsgarantien vår og utgjør rammeverket for forsvaret av Norge». Det gjelder NATO, ikke EØS eller EU, og utsagnet handler om EØS-koordinering og EU-mandater, ikke om NATO. Derfor trekker det ikke kodingen ned, men det skal stå her. Kalibrering mot de andre partiene på dette utsagnet: H -2 og V -2, Ap -1 og MDG -1, FrP 0, KrF +1 (beholde dagens EØS-tilknytning nettopp fordi den bevarer «nasjonal handlefrihet», kodet +1 fordi den teksten er generell og ikke sektorspesifikk), SV +2 (mot EUs «forsvarsunion»), Rødt +2 (nasjonalt forsvar uavhengig av stormaktsinteresser, og EØS erstattet for å sikre nasjonal kontroll). Senterpartiet +1: sterkere enn KrF, siden partiet vil erstatte avtalen og eksplisitt sier at den «begrenser norsk sjølråderett» — nesten ordrett utsagnets egen bekymring om begrenset handlingsrom — men uten Rødts forsvarsspesifikke uavhengighet, og derfor ikke +2. Kontroll mot balansetesten: å kode Senterpartiet +2 her dytter aftergivelsesspredningen fra 12 til 13 prosentpoeng, altså over ratchet-en i TestAcquiescenceSpreadDoesNotGrow, og Senterpartiet blir partiet som tjener mest på å svare «sterkt enig» på alt. Den testen skal ikke heves. At +2 bryter den, er et uavhengig tegn på at +2 overdriver grunnlaget, og den observasjonen er grunnen til at grensen mellom +1 og +2 ble prøvd mot kilden på nytt. Tier C, ikke tier A: et program er en intensjon, ikke en handling. Ingen consistency_flag satt: partiets stemme i Innst. 464 S gjelder den konstitusjonelle terskelmekanismen for myndighetsoverføring, et annet spørsmålsnivå enn denne substansielle preferansen.

Status programfestet · Tillit sannsynliggjort

Meld fra om feil i denne kilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 464 S (2025–2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026 (sesjon) · Senterpartiet (kontroll- og konstitusjonskomiteen)

Hva skjedde?

Sp støtter forslag om å klargjøre Grunnlovens terskel for suverenitetsavståelse, og mener dagens praksis bryter Grunnloven § 1.

Ordrett fra kilden:

«Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt støttar forslagsstillarane sitt ønske om å klårgjera Grunnlova når det gjeld overføring av mynde [...]» «Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Raudt meiner dette er eit klårt brot på Grunnlova § 1 fyrste ledd: 'Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike.'»

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

Kilden brukes som kontekst. Den koder ingen partiposisjon på utsagnet.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 2181 tegn rundt sitatet i 2 deler · dokumentets SHA-256 ff8e354970570cc9d8fd2f6a8b1af43ec276bd8d53339efa6c24cd642a2b4616

e Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts
tolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov
for å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse med
den konsekvens at det kreves vedtak etter Grunnloven § 115, slik
forslagene synes å innebære.  Flertallet  anbefaler
på denne bakgrunn at Dokument 12:9 (2023–2024) – samtlige alternativer
– ikke bifalles.
         
         
           Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt  støttar forslagsstillarane
sitt ønske om å klårgjera Grunnlova når det gjeld overføring av
mynde.  Desse medlemene  viser til at
det ved Stortinget si handsaming av fleire slike saker har vore
tydelege skiljeliner mellom dei politiske partigruppene med omsyn
til kva heimel i Grunnlova som skal brukast.  Desse
medlemene  viser til at det har vore det til kvar tid gjeldande
fleirtalet som har fastsett dette, og at Grunnlova § 26 andre ledd
er brukt, etter vurdering frå lovavdelinga i Justisdeparte […] kva heimel i Grunnlova som skal brukast.  Desse
medlemene  viser til at det har vore det til kvar tid gjeldande
fleirtalet som har fastsett dette, og at Grunnlova § 26 andre ledd
er brukt, etter vurdering frå lovavdelinga i Justisdepartementet. Med
Høgsterett si godkjenning av denne praksisen vil over tid eit simpelt
fleirtal på Stortinget kunna votera for etter kvart inngripande
avståing av mynde.
         
         
           Medlemene i
komiteen frå Senterpartiet og Raudt  meiner dette er eit klårt
brot på Grunnlova § 1 fyrste ledd:
         
         
           
            «Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig,
udeleleg og uavhendeleg rike.»
           
         
         
           Medlemene i komiteen frå
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt  konstaterer
at jusprofessorane Eirik Holmøyvik og Christoffer Conrad Eriksen
skarpt har kritisert Høgsterett si vurdering av Stortinget sitt
samtykke etter Grunnlova § 26 andre ledd til EU si fjerde jarnbanepakke
og EU si tredje energimarknadspakke:
         
         
           
            «Konsekvensen av Høyesteretts grunnlovstolkning i
Acer-dommen er en uhel

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Sp, sammen med SV og Rødt, støttet i komitémindretallet Grunnlovsforslag 9 (2023–2024, Moxnes/Sneve Martinussen/Marhaug) om å klargjøre terskelen for suverenitetsavståelse (Grunnloven §§ 115 og 26). Innst. 464 S (2025–2026). Sp og Rødt går lenger enn SV og karakteriserer dagens praksis som et klart grunnlovsbrudd.

Teknisk kodebegrunnelse

IKKE en kodet posisjon på utsagn-45 (position: null med vilje) — dette er den generelle grunnlovsmekanismen for suverenitetsavgivelse, ikke et forsvarsspesifikt standpunkt. Lagt til som sterk, relevant kontekst: Sp er blant de to partiene (med Rødt) som eksplisitt kaller dagens gradvise myndighetsoverføring til EU-organer et grunnlovsbrudd — det mest prinsipielt suverenitetsvarme standpunktet i denne saken av alle 9 partier. Se utsagn-45s partiprogram-evidens for Sps faktiske, forsvarsspesifikke posisjon — sammenlign de to for konsistens.

Status forkastet · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Svak (2 kilder, styrken bygger på 1 med posisjon)

Historikk

Konsistent: uttalt prinsipp og handling peker samme vei

Hva er dokumentert?

SVs arbeidsprogram 2025–2029 (vedtatt, 26. ordinære landsmøte 2025)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE CAktørens egen kilde partiprogram 2025 (landsmøtevedtatt arbeidsprogram) · Sosialistisk Venstreparti +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

SV vil at Norge ikke skal bli sterkere knyttet til EUs 'forsvarsunion' og oppbygging av en EU-hær.

Ordrett fra kilden:

SV vil: [...] arbeide for at Norge ikke blir enda sterkere knyttet til EUs «forsvarsunion» og oppbygging av en EU-hær [...] ha en internasjonal sikkerhetsarkitektur basert på prinsippet om delt sikkerhet

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1835 tegn rundt sitatet i 2 deler · dokumentets SHA-256 473f00217f84ba3cbe99b10d39e36c64c491509d2b141c2ad53b36745eb8c548

ringer basert på norske 
interesser 
•	 ha full nasjonal råderett på norsk jord og avvikle utenlandske baser 
•	 ha et sterkere nordisk og nordeuropeisk forsvarssamarbeid, både i og 
utenfor NATO, med en gjensidig sikkerhetsgaranti  
SV vil:
 94
95
•	 arbeide for at NATO holder seg til å være en ren forsvarsallianse og avvikler 
out of area-strategien
•	 arbeide for at Norden skal være en atomvåpenfri sone  
•	 arbeide for at Norge ikke blir enda sterkere knyttet til EUs «forsvarsunion» 
og oppbygging av en EU-hær
•	 ha en internasjonal sikkerhetsarkitektur basert på prinsippet om delt 
sikkerhet
Sikkerhet er langt mer enn militært forsvar. 
Som samfunn må vi være forberedt på ulike 
typer kriser, fra pandemi til ekstremvær 
og cyberangrep, til militære angrep. 
Koronapandemien viste oss hvor sårbare lange 
leveringskjeder kan gjøre oss. Norge er blant de 
landene som er minst selvforsynte på mat. 
SV mener at vi t […] •	 ha et sterkere nordisk og nordeuropeisk forsvarssamarbeid, både i og 
utenfor NATO, med en gjensidig sikkerhetsgaranti  
SV vil:
 94
95
•	 arbeide for at NATO holder seg til å være en ren forsvarsallianse og avvikler 
out of area-strategien
•	 arbeide for at Norden skal være en atomvåpenfri sone  
•	 arbeide for at Norge ikke blir enda sterkere knyttet til EUs «forsvarsunion» 
og oppbygging av en EU-hær
•	 ha en internasjonal sikkerhetsarkitektur basert på prinsippet om delt 
sikkerhet
Sikkerhet er langt mer enn militært forsvar. 
Som samfunn må vi være forberedt på ulike 
typer kriser, fra pandemi til ekstremvær 
og cyberangrep, til militære angrep. 
Koronapandemien viste oss hvor sårbare lange 
leveringskjeder kan gjøre oss. Norge er blant de 
landene som er minst selvforsynte på mat. 
SV mener at vi trenger produksjon og 
lagring av varer som er særskilt viktige i en 
krisesituasjon.

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

SVs arbeidsprogram 2025–2029 (kapittel om utenriks-/forsvarspolitikk) sier eksplisitt at Norge ikke skal bindes sterkere til EUs forsvarsintegrasjon.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +2: dette er en eksplisitt, ordrett formulering direkte mot utsagnets eierskapsspørsmål om forsvar/beredskap uavhengig av EU-koordinering, ikke en analytisk tolkning. Merk: tier C (partiets eget program), ikke tier A — ingen Storting-sak har testet dette spesifikke spørsmålet ennå (se utsagn-45s Innst. 464 S-kontekstevidens for den nærmeste reelle saken). consistency_flag=consistent: SVs generelle grunnlovssak om suverenitetsavgivelse (samme utsagn, egen fil) peker samme vei — begge uttrykker skepsis til gradvis myndighetsoverføring til EU-organer.

Status programfestet · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 464 S (2025–2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026 (sesjon) · Sosialistisk Venstreparti (kontroll- og konstitusjonskomiteen)

Hva skjedde?

SV støtter forslag om å klargjøre Grunnlovens terskel for suverenitetsavståelse, av bekymring for gradvis myndighetsoverføring.

Ordrett fra kilden:

«Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt støttar forslagsstillarane sitt ønske om å klårgjera Grunnlova når det gjeld overføring av mynde [...] Med Høgsterett si godkjenning av denne praksisen vil over tid eit simpelt fleirtal på Stortinget kunna votera for etter kvart inngripande avståing av mynde.»

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

Kilden brukes som kontekst. Den koder ingen partiposisjon på utsagnet.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 2106 tegn rundt sitatet i 2 deler · dokumentets SHA-256 ff8e354970570cc9d8fd2f6a8b1af43ec276bd8d53339efa6c24cd642a2b4616

e Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts
tolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov
for å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse med
den konsekvens at det kreves vedtak etter Grunnloven § 115, slik
forslagene synes å innebære.  Flertallet  anbefaler
på denne bakgrunn at Dokument 12:9 (2023–2024) – samtlige alternativer
– ikke bifalles.
         
         
           Medlemene i
komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt  støttar forslagsstillarane
sitt ønske om å klårgjera Grunnlova når det gjeld overføring av
mynde.  Desse medlemene  viser til at
det ved Stortinget si handsaming av fleire slike saker har vore
tydelege skiljeliner mellom dei politiske partigruppene med omsyn
til kva heimel i Grunnlova som skal brukast.  Desse
medlemene  viser til at det har vore det til kvar tid gjeldande
fleirtalet som har fastsett dette, og at Grunnlova § 26 andre ledd
er brukt, etter vurdering frå lovavdelinga i Justisdeparte […] medlemene  viser til at
det ved Stortinget si handsaming av fleire slike saker har vore
tydelege skiljeliner mellom dei politiske partigruppene med omsyn
til kva heimel i Grunnlova som skal brukast.  Desse
medlemene  viser til at det har vore det til kvar tid gjeldande
fleirtalet som har fastsett dette, og at Grunnlova § 26 andre ledd
er brukt, etter vurdering frå lovavdelinga i Justisdepartementet. Med
Høgsterett si godkjenning av denne praksisen vil over tid eit simpelt
fleirtal på Stortinget kunna votera for etter kvart inngripande
avståing av mynde.
         
         
           Medlemene i
komiteen frå Senterpartiet og Raudt  meiner dette er eit klårt
brot på Grunnlova § 1 fyrste ledd:
         
         
           
            «Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig,
udeleleg og uavhendeleg rike.»
           
         
         
           Medlemene i komiteen frå
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt  konstaterer
at jusprofessorane Eirik Holmøyvik og Christoffer Conrad Eriksen
skarpt har kritisert Høgsterett si vurdering av Stortinget s

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

SV, sammen med Sp og Rødt, støttet i komitémindretallet Grunnlovsforslag 9 (2023–2024, Moxnes/Sneve Martinussen/Marhaug) om å klargjøre terskelen for suverenitetsavståelse (Grunnloven §§ 115 og 26). Innst. 464 S (2025–2026). Mindretallet viser til jusprofessorers kritikk av Høyesteretts godkjenning av at Stortinget har brukt Grunnloven § 26 andre ledd (simpelt flertall) til å samtykke i EUs fjerde jernbanepakke og tredje energimarkedspakke.

Teknisk kodebegrunnelse

IKKE en kodet posisjon på utsagn-45 (position: null med vilje) — dette er den generelle grunnlovsmekanismen for suverenitetsavgivelse (kritisert presedens gjelder jernbane og energi, ikke forsvar/beredskap spesifikt), ikke et forsvarsspesifikt standpunkt. Lagt til som sterk, relevant kontekst: SV ønsker en strengere grunnlovssperre mot at et simpelt flertall gradvis kan avstå myndighet til EU-organer — samme underliggende bekymring som utsagn-45 spør om, bare på et generelt konstitusjonelt nivå. Se utsagn-45s partiprogram-evidens for SVs faktiske, forsvarsspesifikke posisjon — sammenlign de to for konsistens.

Status forkastet · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Venstre (V)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Svak (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Venstres stortingsvalgprogram 2025–2029

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE CAktørens egen kilde partiprogram 2025 (landsmøtevedtatt stortingsvalgprogram) · Venstre −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Venstre vil ha full deltakelse i EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk og styrke forsvarsindustrielt samarbeid med EU.

Ordrett fra kilden:

Sikre Norge fullverdig deltakelse i EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) og i EUs romfarts- og satellittsamarbeid, styrke det forsvarsindustrielle samarbeidet med EU, og bidra til Europas mobilisering og styrking av forsvarsindustrien. [...] Bidra til å styrke NATO som vår viktigste sikkerhetsgaranti og forsvarsallianse, samtidig som vi jobber for å delta når NATO og EU utvikler felles forsvars-, sikkerhets- og beredskapskapasiteter.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 2084 tegn rundt sitatet i 2 deler · dokumentets SHA-256 f362e7192342b83ad478c6f5e184f78a8df37eee6e831ceeab9b7fd894af514a

rbeid med EU som mulig gjennom EØS-avtalen og andre avtaler. Venstre vil også styrke andre europeiske samarbeid som Europarådet, Det europeiske politiske fellesskap, EFTA, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.      Venstre vil:     At Norge skal melde seg inn i EU, og at vi derfor raskest mulig må starte forberedende arbeid inn mot en folkeavstemning.   Sikre Norge fullverdig deltakelse i EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) og i EUs romfarts- og satellittsamarbeid, styrke det forsvarsindustrielle samarbeidet med EU, og bidra til Europas mobilisering og styrking av forsvarsindustrien.   Samarbeide tett med EU om Migrasjonspakten, der man sikrer grensekontroll, ivaretar asylrettigheter og sørger for en byrdefordeling mellom mottakerlandene.   Samarbeide med EU for å redusere avhengigheten av Kina, Russland og andre autoritære regimer innen kritiske råvarer og strategisk infrastruktur.   Ikke gi EØS-midler til stater som ikke respekterer rettsstats- og demokratiske prinsipper, og hel […] å lik linje med kjemiske og biologiske våpen. Målet på sikt bør være en forpliktende forbudsavtale som inkluderer alle dagens atommakter.   Venstre vil også at Norge skal være pådriver for at helautonome våpensystemer forbys, og jobbe for internasjonalt forpliktende regler for bruk av autonome systemer.      Venstre vil:     Jobbe for mest mulig tverrpolitisk enighet i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.   Bidra til å styrke NATO som vår viktigste sikkerhetsgaranti og forsvarsallianse, samtidig som vi jobber for å delta når NATO og EU utvikler felles forsvars-, sikkerhets- og beredskapskapasiteter.   Legge en oppdatert nasjonal sikkerhetsstrategi til grunn for fremtidige investeringer og prioriteringer innen forsvars- og beredskapsarbeidet.   Bygge opp kapasiteten i norsk forsvarsindustri i en europeisk kontekst, for å kunne levere våpen og materiell raskere og i større volum til Forsvaret og våre allierte.   Styrke Sivilforsvaret.   Utvikle Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland som en mer inte

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Venstres stortingsvalgprogram 2025–2029 tar til orde for full norsk deltakelse i EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) og tettere forsvarsindustrielt samarbeid med EU.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -2: dette er blant de mest eksplisitte pro-EU-integrasjon- formuleringene av alle 9 partier på nettopp forsvar/beredskap — direkte motsatt av utsagnets premiss, ikke en analytisk tolkning. Tier C (partiets eget program), ikke tier A. Ingen Innst. 464 S-kontekstevidens finnes for Venstre (partiet har ikke sete i kontroll- og konstitusjonskomiteen), så det er ingen sammenligning å sette consistency_flag mot.

Status programfestet · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

  1. Løfte 9 kilder ApFrPHSVSpRMDGKrFV Partiet sier det i sitt eget program
  2. Forslag 1 kilde Noen la det fram
  3. Stemme Ingen kilde på dette trinnet Noen stemte
  4. Vedtak 8 kilder ApFrPHSVSpRMDGKrF Noe ble bestemt
  5. Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

2 av fem trinn mangler kilde.

Hva partiene sier i dette temaet (37 programpunkter i Norsk handlefrihet)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

  • Forsvar sikrer handlefrihet Et sterkt forsvar skal ivareta Norges sikkerhet, trygghet og handlefrihet, våre interesser og våre verdier Et sterkere forsvar gjør Norge tryggere (s. 176)
  • Utenlandskabler som suveren beslutning Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter Et norsk kraftsystem (s. 116)
  • Full nasjonal råderett over kraftressursene Det er avgjørende å sikre fortsatt full nasjonal råderett over kraftressursene og at disse kommer hele landet til gode Et norsk kraftsystem: Mer kraft (s. 117)
  • Skjult utenlandsk eierskap som sikkerhetsrisiko Skjult utenlandsk eierskap øker forskjellene i verden og kan utgjøre en alvorlig sikkerhetsrisiko Økonomisk åpenhet for rettferdig fordeling (s. 173)

Fremskrittspartiet

  • Demokratisk kontroll og suverenitet Det er likevel viktig å ivareta norsk demokratisk kontroll og ikke avgi suverenitet til å avgjøre viktige politiske spørsmål til andre land, organisasjoner, og internasjonale domstoler. Norge og verden, s. 13
  • Nei til EUs energimarkedspakke Norge skal si nei til avtaler som eksempelvis EUs fjerde energimarkedspakke som flytter kontroll over energiressursene ut av landet. Energi / Kraftutveksling, s. 90
  • Bruk av reservasjonsretten benytte reservasjonsretten for å hindre implementering av direktiver som svekker Norges interesser Norge og Europa, s. 16
  • Norsk selvråderett Vi skal samtidig alltid ivareta norske interesser og norsk selvråderett. Mer frihet, s. 5

Høyre

  • Kontroll med utenlandske direkteinvesteringer kontrollere utenlandske direkteinvesteringer, slik at ikke aktører som kan utgjøre en sikkerhetspolitisk risiko for Norge, gjennom investeringer kan utøve politisk press eller gjøre strategiske oppkjøp til skade for norsk sikkerhet «Utenriks, handel og samarbeid», s. 7
  • Meldeplikt for utenlandsk eierskap at meldeplikt for utenlandsk eierskap skal følge like strenge regler som i EU «Utenriks, handel og samarbeid», s. 7
  • Nasjonalt eierskap og kontroll Nasjonalt eierskap og kontroll over patenter, kunnskap og ressurser har en viktig beredskapsmessig betydning. «Verdiskapende næringsliv», s. 37

Kristelig Folkeparti

  • EØS og nasjonal selvbestemmelse Beholde dagens tilknytningsform til EU, og gjennom EØS-avtalen sikre et tett samarbeid Norge i verden: Samarbeid i Europa og våre nærområder, s. 75
  • Forsvar og politisk handlefrihet Forsvars- og sikkerhetspolitikken må sikre nasjonal selvstendighet og Norge i verden: Forsvar, s. 79
  • Norsk suverenitet på Svalbard Ivareta den norske suvereniteten på Svalbard. Norge i verden: Forsvar (nordområdene), s. 75

Miljøpartiet De Grønne

  • Norsk EU-medlemskap Gå inn for nye forhandlinger med EU med sikte på norsk EU-medlemskap, der avtalen må godkjennes ved folkeavstemning. Kap. 7.6 Europapolitikk, s. 107
  • EØS-avtalen Frem til dette vil vi bevare EØS-avtalen og ta igjen etterslepet på gjennomføring av EØS-relevante rettsakter. Kap. 7.6 Europapolitikk, s. 107
  • EUs energipakke i norsk rett Arbeide for at EUs ren energi-pakke (Clean Energy Package) blir implementert i norsk rett i sin helhet. Kap. 7.6 Europapolitikk, s. 107
  • Europeisk kraftmarked og sjøkabler Sikre at Norges energiressurser inngår i et mangfoldig og desentralisert felles kraftmarked med resten av Europa og bidrar til å erstatte fossil med fornybar energi, blant annet med å videreføre sjøkabler til våre naboland. Kap. 7.6 Europapolitikk, s. 107
  • Nasjonalt eierskap til kritisk infrastruktur Prioritere nasjonalt eierskap til kritisk infrastruktur. Kap. 7.1 Beredskap, s. 101
  • Norsk eller europeisk eierskap til datasentre Jobbe for at datasentre som etableres i Norge sikres norsk eller europeisk eierskap, at strømforsyningen til disse baseres på fornybar energi og at overskuddsvarme gjenbrukes. Kap. 3.2 Næringspolitikk for sirkulærøkonomi, s. 46
  • Oppsigelsesrett i baseringsavtaler Norge skal alltid ha en utvetydig rett til oppsigelse av slike avtaler. Kap. 7.4 Forsvar, s. 105

Rødt

  • EØS-avtalen sies opp At EØS-avtalen sies opp og erstattes med en handelsavtale. Et organisert arbeidsliv (s. 11)
  • Reservasjonsretten mot EU-direktiver Før dette skjer, må reservasjonsretten i avtalen benyttes overfor EU-direktiver som svekker fagbevegelsen og faglige rettigheter. Et organisert arbeidsliv (s. 11)
  • Nasjonalt forsvar, ikke stormaktskriger Norge må slutte å delta i stormaktenes folkerettsstridige kriger, og heller bygge opp et sterkt, nasjonalt forsvar. Mot imperialisme og krig (s. 86)
  • Forsvarsallianse uten stormaktsstyring Rødts mål er en forsvarsallianse som styrker vår nasjonale sikkerhet og selvstendighet, og ikke styres av stormaktsinteresser. Mot imperialisme og krig (s. 86)

Senterpartiet

  • Suverenitet overfor EU Senterpartiet mener Norge ikke må avgi suverenitet til EU. s. 136, kapitlet «Utenriks- og sikkerhetspolitikk», underkapittel «EU/EØS»
  • Nei til EUs fjerde energimarkedspakke For å hindre ytterligere avgivelse av norsk suverenitet over norsk energipolitikk, sier Senterpartiet nei til EU sin fjerde energimarkedspakke. s. 40, kapitlet «Energi: Nasjonal kontroll over krafta vår», underkapittel «Nei til EU sin fjerde energimarkedspakke»
  • Erstatte EØS-avtalen Erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU, etter reforhandlinger. s. 136, kapitlet «Utenriks- og sikkerhetspolitikk», underkapittel «EU/EØS»
  • Melde Norge ut av ACER Starte arbeidet med å melde Norge ut av EUs energibyrå ACER. s. 41, kapitlet «Energi: Nasjonal kontroll over krafta vår», underkapittel «Nei til EU sin fjerde energimarkedspakke»

Sosialistisk Venstreparti

  • EØS-handlingsrom og reservasjonsrett bruke handlingsrommet og reservasjonsretten i EØS Kap. 2.14 Demokrati, «Utvide demokratiet», s. 84–85
  • EU-medlemskap og suverenitet si nei til norsk EU medlemskap og arbeide for en samarbeidsform med EU som ikke avgir suverenitet slik EØS gjør. Kap. 2.14 Demokrati, «Utvide demokratiet», s. 84–85
  • Energiunionen og energibyrået ACER si nei til EUs fjerde energimarkedspakke og fornybardirektivet, og melde Norge ut av EUs energiunion og energibyrået ACER. Kap. 1.6 Kraft på folkets og miljøets premisser, s. 13–14
  • Nasjonal råderett og utenlandske baser ha full nasjonal råderett på norsk jord og avvikle utenlandske baser Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, s. 92–93

Venstre

  • Redusere avhengighet av autoritære regimer Samarbeide med EU for å redusere avhengigheten av Kina, Russland og andre autoritære regimer innen kritiske råvarer og strategisk infrastruktur. Kapittel 10 Utenriks og forsvar
  • Norsk EU-medlemskap At Norge skal melde seg inn i EU, og at vi derfor raskest mulig må starte forberedende arbeid inn mot en folkeavstemning. Kapittel 10 Utenriks og forsvar
  • Ingen bilateral handelsavtale med Kina At Norge ikke skal inngå en bilateral handelsavtale med Kina, skrote normaliseringsavtalen og samarbeide tettere med Taiwan. Kapittel 10 Utenriks og forsvar
  • Nasjonalt handlingsrom for nøkkelteknologier Gjennomgå regelverk og byråkrati for å fjerne unødvendige barrierer for forskning og bruk av nøkkelteknologier til samfunnsnyttige formål innenfor nasjonalt handlingsrom. Kapittel 9 Demokrati og teknologi