Ekte valgomat

← Til oversikten (utsagn 44) Tillegg (utenfor de 42)
Tillegg (utenfor de 42) Utsagn 44

Offentlige virksomheter bør fortsatt kunne bruke skytjenesteleverandører utenfor EØS for kritisk infrastruktur og sensitive data, så lenge GDPR og norske sikkerhetskrav følges.

Hva handler dette om? Beholder Norge reell beslutnings- og operasjonsevne? (ikke en av memoens 9 dimensjoner — se docs/roadmap.md)

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

  1. Løfte Ingen kilde på dette trinnet Partiet sier det i sitt eget program
  2. Forslag 2 kilder Noen la det fram
  3. Stemme 9 kilder ApFrPHSVSpRMDGKrFV Noen stemte
  4. Vedtak Ingen kilde på dette trinnet Noe ble bestemt
  5. Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

3 av fem trinn mangler kilde.

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Meld. St. 13 (2025–2026)

■ FAKTA APrimærkilde melding_til_stortinget 2025-2026 (sesjon) · Regjeringen

Hva skjedde?

Regjeringen fremmet Datatilsynets årsrapport til Stortinget.

Hvordan er dette tolket?

Institusjonell sak, ikke en partiposisjon — ingen partier har stemt over eller fremmet forslag knyttet til denne meldingen ennå per 2026-09-23. Lagt til som kontekst for utsagn-44 (digital suverenitet) fordi årsrapporten dekker personvern- og datakontrolltilsyn. Ingen particeller er kodet på dette utsagnet ennå av samme grunn: saken er ikke ferdigbehandlet.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Regjeringen fremmet Meld. St. 13 (2025–2026), Datatilsynets og Personvernnemndas årsrapportar for 2025, til Stortinget.

Status fremmet · Tillit dokumentert

Meld. St. 13 (2025–2026) · ↗ Åpne originalkilden

Hva er dokumentert?

Prop. 109 S (2025–2026)

■ FAKTA APrimærkilde proposisjon 2025-2026 (sesjon) · Regjeringen

Hva skjedde?

Regjeringen fremmet EØS-innlemmelse av EUs sikker-konnektivitetsprogram.

Hvordan er dette tolket?

Institusjonell sak, ikke en partiposisjon — Stortinget har mottatt proposisjonen, men ingen komitébehandling eller votering er gjennomført per 2026-09-23. Relevant for både digital suverenitet (satellittkonnektivitet er kritisk digital infrastruktur) og forsvars-/beredskapssuverenitet (GOVSATCOM er et sikkerhetsprogram). Partiposisjoner kan først kodes når saken faktisk voteres.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Regjeringen fremmet Prop. 109 S (2025–2026) om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 228/2026 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/588 om EUs program for sikker konnektivitet 2023–2027, inkludert GOVSATCOM-komponenten.

Status mottatt · Tillit dokumentert

Prop. 109 S (2025–2026) · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap FOR +1 (for) Grunnlag ↓
FrP MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
H FOR +1 (for) Grunnlag ↓
KrF FOR +1 (for) Grunnlag ↓
MDG STERKT MOT −2 (sterkt mot) Grunnlag ↓
R STERKT MOT −2 (sterkt mot) Grunnlag ↓
Sp NØYTRALT / DELT 0 (nøytral/delt) Grunnlag ↓
SV STERKT MOT −2 (sterkt mot) Grunnlag ↓
V NØYTRALT / DELT 0 (nøytral/delt) Grunnlag ↓

Arbeiderpartiet (Ap)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27492 (07.05.2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2026-05-07 · Arbeiderpartiet (Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen, Solveig Vestenfor) +1 (for)

Hva skjedde?

Ap stemte mot jurisdiksjonskravet, med Høyre, fordi de mener detaljerte føringer krever grundigere utredning først — ikke en avvisning av målet.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1, ikke +2: Aps delte merknad med Høyre uttrykker eksplisitt støtte til «intensjonen» (redusere sårbar avhengighet), men vil ikke vedta detaljerte føringer uten grundigere utredning — i tråd med det snudde utsagnets premiss. Dette er nærmere en prosedyremessig/timing- innvending enn Høyres mer substansielle «vi vil ikke ha et jurisdiksjonskrav utover GDPR i det hele tatt»-posisjon (kodet +1 der også, se evidence/448) — men Ap har ingen egen tekst som spesifikt tar stilling til selve jurisdiksjonsspørsmålet, så +1 reflekterer at for-stemmen (mot det opprinnelige forslaget) er reell, men usikkerheten om hvorfor er også reell. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt der fortegnet ikke er 0. fra -1 til +1.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre er opptatt av at det føres en politikk som gir trygghet for landet og innbyggerne. Disse medlemmer støtter intensjonen i representantforslaget, men mener det ikke er forsvarlig av Stortinget å legge såpass detaljerte føringer for viktige beslutninger om meget kompliserte saker [...] uten grundigere utredninger.»

Ap stemte mot forslag 4 i Innst. 225 S (2025–2026) (votering 18, 07.05.2026). I delt merknad med Høyre skriver Ap at de støtter intensjonen i representantforslaget, men mener det ikke er forsvarlig å legge detaljerte føringer for kompliserte spørsmål uten grundigere utredning først.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27492 (07.05.2026) · ↗ Åpne originalkilden

Fremskrittspartiet (FrP)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026), forslag 1 og 4; votering_id 27492 og 27495 (07.05.2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2026-05-07 · Fremskrittspartiet (Erlend Wiborg, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad) −1 (mot)

Hva skjedde?

FrP stemte mot GDPR/jurisdiksjons-forslaget, men fremmet selv et enda mer konkret forslag om nasjonal skytjeneste i samme sak.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1, ikke +1 eller uklart, selv om FrP stemte mot forslag 4 (som isolert sett er i tråd med det snudde utsagnet) — dette er den samme fellen forskningsnotatene advarer mot: en ren voteringstall-lesning ville gitt feil konklusjon. FrPs egen tekst går lenger enn forslag 4 i suverenitetsretning (en offentlig eid, norskdriftet skytjeneste, ikke bare en redegjørelse for jurisdiksjon under GDPR/EU-dialog), så mot-stemmen på forslag 4 Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt der fortegnet ikke er 0. fra +1 til -1. reflekterer sannsynligvis at FrP foretrakk sitt eget, konkrete forslag 1 (som FrP stemte for). Satt til +1 fremfor +2 fordi FrP selv ikke var medforslagsstiller til den spesifikke jurisdiksjonsteksten utsagnet speiler nærmest, og fordi et samlet bilde av begge forslagene ikke gir et like eksplisitt "norsk/nordisk jurisdiksjon"-krav som SV/Rødts tekst.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt er enige i at Norge trenger en nasjonal skytjeneste, og viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, har anbefalt en nasjonal skylagringstjeneste i Norge siden 2023. [...] Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjett for 2027 med en modell for offentlig skytjeneste. [...] Skyen skal eies og driftes av det offentlige for bearbeiding, lagring og flytting av data.

FrP var ikke medforslagsstiller til forslag 4 (SV/Rødt, i innstillingen også MDG) om GDPR-oppfølging og jurisdiksjonskrav, og stemte mot det 07.05.2026 (votering 18). FrP fremmet imidlertid selv, sammen med SV og Rødt, forslag 1 om å utrede en nasjonal, offentlig eid skytjeneste — et konkret skritt i samme retning som utsagnet, og viste i sin merknad til at NSM har anbefalt en nasjonal skylagringstjeneste siden 2023.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026), forslag 1 og 4; votering_id 27492 og 27495 (07.05.2026) · ↗ Åpne originalkilden

Høyre (H)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27492 (07.05.2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2026-05-07 · Høyre (Mudassar Kapur, Tage Pettersen) +1 (for)

Hva skjedde?

Høyre stemte mot jurisdiksjonskravet og skriver eksplisitt at de ikke vil ha en norsk/nordisk-only-regel utover GDPR.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1, ikke +2: dette er nøyaktig Høyres egen tekst, gjengitt som det snudde utsagnet nå hevder — Høyre tar eksplisitt avstand fra flere nasjonale særreguleringer/jurisdiksjonskrav utover GDPR og vil heller ha «nær dialog med EUs regulatoriske rammeverk» enn et norsk/nordisk-only-krav. Ikke +2 fordi Høyre samtidig sier de deler «intensjonen» om å redusere sårbar avhengighet og støtter «strenge sikkerhetskrav» og «europeisk og nordisk forankring» — bare ikke et eksplisitt jurisdiksjonskrav, så enigheten med det snudde utsagnet er ikke total. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt der fortegnet ikke er 0. fra -1 til +1.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Komiteens medlemmer fra Høyre mener Norges digitale handlefrihet best sikres gjennom det disse medlemmer omtaler som smart suverenitet: bruk av beste tilgjengelige teknologi kombinert med strenge sikkerhetskrav, diversifisering av leverandører og sterk europeisk og nordisk forankring. Svaret på avhengighet av internasjonale teknologigiganter er mangfold og konkurranse – ikke statlige monopoler eller isolasjon fra den teknologiske utviklingen. [...] Norge er allerede forpliktet av EUs personvernforordning (GDPR), og disse medlemmer mener ytterligere nasjonale særreguleringer bør utvikles i nær dialog med EUs regulatoriske rammeverk for å unngå rettslig uklarhet og unødige handelsbarrierer.

Høyre stemte mot forslag 4 i Innst. 225 S (2025–2026) (votering 18, 07.05.2026) — kravet om at sensitiv og samfunnskritisk informasjon utelukkende skal behandles under norsk eller europeisk jurisdiksjon. I egen merknad skriver Høyre at Norges digitale handlefrihet best sikres gjennom «smart suverenitet» (mangfold, konkurranse, strenge sikkerhetskrav til alle leverandører) og eksplisitt fraråder «ytterligere nasjonale særreguleringer» utover GDPR.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27492 (07.05.2026) · ↗ Åpne originalkilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Moderat (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27492 og 27494 (07.05.2026)

■ FAKTA APrimærkilde voteringsspor 2026-05-07 · Kristelig Folkeparti +1 (for)

Hva skjedde?

KrF stemte mot jurisdiksjonskravet og mot digital suverenitet som overordnet mål, men har ikke sete i komiteen og ingen egen skriftlig begrunnelse.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1 utelukkende ut fra stemmegivningen, i tråd med det snudde utsagnets premiss: KrF har ikke sete i kommunal- og forvaltningskomiteen og har derfor ingen egen skriftlig begrunnelse i denne saken. evidensstyrke_cap satt til moderat: dette er et ekte, offisielt stemmeresultat (tier A), men uten tekst som forklarer HVORFOR KrF stemte som de gjorde. Korrigert 2026-09-26: en tidligere versjon oppga «3 mot, 4 fraværende», fordi JSON-kodene fra Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt der fortegnet ikke er 0. fra -1 til +1. data.stortinget.no ble lest feil (1 = ikke til stede, 2 = for, 3 = mot).

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

KrF er ikke medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen og har ingen egen merknad i Innst. 225 S (2025–2026). KrFs representanter stemte mot forslag 4 (GDPR/jurisdiksjonskrav, votering_id 27492: 4 mot, 3 ikke til stede) og mot forslag 2 (digital suverenitet som overordnet mål, votering_id 27494: 4 mot, 3 ikke til stede), 07.05.2026.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27492 og 27494 (07.05.2026) · ↗ Åpne originalkilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026), forslag 4; voteringsoversikt votering 18 (07.05.2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2026-05-07 · Miljøpartiet De Grønne (Marius Langballe Dalin) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

MDG medforslagsstiller til forslag om at sensitiv informasjon utelukkende skal behandles under norsk eller europeisk jurisdiksjon — forslaget falt.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt uenig i at GDPR og EU-dialog er nok): MDG er medforslagsstiller til forslaget som ligger tettest opp mot det opprinnelige jurisdiksjonskravet, og understreker i egen merknad at digital suverenitet for Norge må bygges gjennom europeisk/nordisk samarbeid — det motsatte av det snudde utsagnets premiss om at dagens GDPR-forpliktelse og EU-dialog er tilstrekkelig. Kildene er uenige om forslagsstillerne: innstillingen fører opp Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt der fortegnet ikke er 0. fra +2 til -2. forslag 3-6 som «Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne», mens voteringsoversikten (votering_id 27492) fører forslag 4 opp som «på vegne av SV og R». MDG stemte for uansett (5 for, 3 ikke til stede). Kodingen hviler på stemmen og MDGs egen tekst, ikke på forslagsstillerstatus.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
«Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk informasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger som er under norsk eller europeisk jurisdiksjon.» [...] Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: [...] sørge for at forordningen om digitale tjenester (DSA) og KI-forordningen implementeres i norsk lov slik de er vedtatt i EU, samt at Norge deltar aktivt i EU-initiativ for skytjenestekapasitet og regnekraft der det er relevant.

MDG fremmet, sammen med SV og Rødt, forslag 4 i Innst. 225 S (2025–2026): at regjeringen skal redegjøre for hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk informasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger under norsk eller europeisk jurisdiksjon. Forslaget ble votert over 07.05.2026 (votering 18) og falt — MDG stemte for.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026), forslag 4; voteringsoversikt votering 18 (07.05.2026) · ↗ Åpne originalkilden

Rødt (R)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026), forslag 4; voteringsoversikt votering 18 (07.05.2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2026-05-07 · Rødt (Camilla Renate Mikkelsen m.fl.) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Rødt medforslagsstiller til forslag om at sensitiv informasjon utelukkende skal behandles under norsk eller europeisk jurisdiksjon — forslaget falt.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt uenig i at GDPR og EU-dialog er nok): Rødt er medforslagsstiller til det forslaget som ligger tettest opp mot det opprinnelige jurisdiksjonskravet, og har i tillegg fremmet en egen, enda mer konkret formulering («suveren infrastruktur ... under norsk eller europeisk kontroll») i samme innstilling — det motsatte av det snudde utsagnets premiss. Kildene er uenige om forslagsstillerne: innstillingen fører opp Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt der fortegnet ikke er 0. fra +2 til -2. forslag 3-6 som «Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne», mens voteringsoversikten (votering_id 27492) fører forslag 4 opp som «på vegne av SV og R». Begge er gjengitt her. Stemmetall fra data.stortinget.no: for 15, mot 86, ikke til stede 68.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
«Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk informasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger som er under norsk eller europeisk jurisdiksjon.» [...] Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne i behovet for at det offentlige har tilgang til suveren infrastruktur for lagring og behandling av data. [...] slik at virksomheter som håndterer sensitive eller samfunnskritiske data, har et reelt alternativ under norsk eller europeisk kontroll.

Rødt fremmet, sammen med SV (og MDG ifølge innstillingen, se context_note), forslag 4 i Innst. 225 S (2025–2026): at regjeringen skal redegjøre for hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk informasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger under norsk eller europeisk jurisdiksjon. Forslaget ble votert over 07.05.2026 (votering 18) og falt — Rødt stemte for.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026), forslag 4; voteringsoversikt votering 18 (07.05.2026) · ↗ Åpne originalkilden

Senterpartiet (Sp)

NØYTRALT / DELT 0 (nøytral/delt)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026), forslag 2 og 4; votering_id 27494 og 27492 (07.05.2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2026-05-07 · Senterpartiet (Bengt Fasteraune) 0 (nøytral/delt)

Hva skjedde?

Sp støtter digital suverenitet som mål, men kaller de konkrete forslagene urealistiske og stemte mot jurisdiksjonskravet.

Hvordan er dette tolket?

Kodet 0 (delt), uendret av snuingen: Sp har signert to merknader som peker hver sin vei i samme innstilling. Den ene sier at det «må tas grep» for større digital suverenitet (mot det snudde utsagnets premiss). Den andre, sammen med Høyre, sier at de konkrete forslagene verken er realistiske eller kostnadseffektive (i tråd med det snudde utsagnets premiss). Stemmene følger samme mønster: mot målet i teksten (forslag 2), for å avvise det konkrete jurisdiksjonskravet (forslag 4) som det opprinnelige utsagnet speilet — netto fortsatt 0. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt der fortegnet ikke er 0. Venstre har nøyaktig samme stemmemønster og er kodet likt. Korrigert 2026-09-26: en tidligere versjon av denne filen siterte en merknad fra en annen innstilling (om kjernekraft) og hadde feil kode (+1).

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt er enige i at det må tas grep for å sikre større digital suverenitet, og at dagens sikkerhetspolitiske situasjon tilsier en dreining mot større egenevne og fokus på beredskap. [...] Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet deler intensjonen bak representantforslaget om å styrke Norges digitale handlefrihet og redusere sårbar avhengighet av enkeltleverandører. Disse medlemmer vil likevel understreke at de konkrete forslagene som fremmes, verken er realistiske, kostnadseffektive eller egnet til å styrke Norges reelle digitale suverenitet i praksis.

Sp fremmet, sammen med SV, Rødt og MDG, forslag 2 i Innst. 225 S (2025–2026): at digital suverenitet skal være et overordnet mål i Norges digitaliseringsstrategi. Sp stemte for (votering_id 27494, 07.05.2026). Sp stemte mot forslag 4 om at sensitiv og samfunnskritisk informasjon utelukkende skal behandles under norsk eller europeisk jurisdiksjon (votering_id 27492: Sp 5 mot, 4 ikke til stede).

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026), forslag 2 og 4; votering_id 27494 og 27492 (07.05.2026) · ↗ Åpne originalkilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026), forslag 4; voteringsoversikt votering 18 (07.05.2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2026-05-07 · Sosialistisk Venstreparti (Ingrid Fiskaa, Anne Lise Gjerstad Fredlund m.fl.) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

SV medforslagsstiller til forslag om at sensitiv informasjon utelukkende skal behandles under norsk eller europeisk jurisdiksjon — forslaget falt.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt uenig i at GDPR og EU-dialog er nok): SV er medforslagsstiller til nettopp det forslaget som ligger tettest opp mot det opprinnelige jurisdiksjonskravet, og merknaden SV står bak utdyper eksplisitt at «Norge som nasjon [skal ha] kontroll med egen digital infrastruktur og data» — det motsatte av det snudde utsagnets premiss. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt der fortegnet ikke er 0. fra +2 til -2. Kildene er uenige om forslagsstillerne: innstillingen fører opp forslag 3-6 som «Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne», mens voteringsoversikten (votering_id 27492) fører forslag 4 opp som «på vegne av SV og R». Begge er gjengitt her. Stemmetall fra data.stortinget.no: for 15, mot 86, ikke til stede 68.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Med digital suverenitet mener ikke disse medlemmer norsk alenegang, men at Norge som nasjon har kontroll med egen digital infrastruktur og data, noe som mangler i dag. [...] «Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk informasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger som er under norsk eller europeisk jurisdiksjon.»

SV fremmet, sammen med Rødt (og MDG ifølge innstillingen, se context_note), forslag 4 i Innst. 225 S (2025–2026): at regjeringen skal redegjøre for hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk informasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger under norsk eller europeisk jurisdiksjon. Forslaget ble votert over 07.05.2026 (votering 18) og falt — SV stemte for.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026), forslag 4; voteringsoversikt votering 18 (07.05.2026) · ↗ Åpne originalkilden

Venstre (V)

NØYTRALT / DELT 0 (nøytral/delt)

Dokumentasjon

Moderat (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27494 og 27492 (07.05.2026)

■ FAKTA APrimærkilde voteringsspor 2026-05-07 · Venstre 0 (nøytral/delt)

Hva skjedde?

Venstre stemte for digital suverenitet som overordnet mål, men mot det konkrete jurisdiksjonskravet. Ingen egen skriftlig begrunnelse i saken.

Hvordan er dette tolket?

Kodet 0 (delt), uendret av snuingen: mot målet i den opprinnelige teksten (forslag 2), for å avvise det konkrete jurisdiksjonskravet (forslag 4) — netto fortsatt 0. Senterpartiet har nøyaktig samme stemmemønster og er kodet likt (se evidence/447). Venstre har ikke sete i komiteen og ingen egen tekst som forklarer stemmene, derfor evidensstyrke_cap moderat. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt der fortegnet ikke er 0. Korrigert 2026-09-26: en tidligere versjon oppga «1 mot, 2 fraværende», utelot for-stemmen på forslag 2 og var kodet -1. Årsak: JSON-kodene fra data.stortinget.no ble lest feil (1 = ikke til stede, 2 = for, 3 = mot).

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Venstre er ikke medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen og har ingen egen merknad i Innst. 225 S (2025–2026). Venstres representanter stemte for forslag 2 (digital suverenitet som overordnet mål i digitaliseringsstrategien, votering_id 27494: 2 for, 1 ikke til stede) og mot forslag 4 (GDPR/jurisdiksjonskrav, votering_id 27492: 2 mot, 1 ikke til stede), 07.05.2026.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27494 og 27492 (07.05.2026) · ↗ Åpne originalkilden