Ekte valgomat

Teknologisk kapasitet Utsagn 44

Offentlige virksomheter bør fortsatt kunne bruke skytjenesteleverandører utenfor EØS for kritisk infrastruktur og sensitive data, så lenge GDPR og norske sikkerhetskrav følges.

Hva handler dette om? Kan kritiske digitale funksjoner og kompetanse opprettholdes under press?

Hva betyr dette i praksis?

Sterkt enig betyr: Stat og kommuner kan lagre sensitive opplysninger og drifte samfunnskritisk IT hos skyselskaper med hovedkontor utenfor Europa (som amerikanske Microsoft, Amazon og Google), forutsatt at personvernforordningen (GDPR) og norske sikkerhetskrav følges.

Sterkt uenig betyr: Det innføres forbud eller strenge restriksjoner mot å legge samfunnskritisk IT og sensitive innbyggerdata hos skyselskaper utenfor EØS, fordi amerikanske og andre utenlandske eiere kan pålegges å utlevere data etter sitt hjemlands etterretningslover.

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Foreslå endring på dette utsagnet

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap FOR +1 (for)
FrP MOT −1 (mot)
H FOR +1 (for)
KrF FOR +1 (for)
MDG STERKT MOT −2 (sterkt mot)
R STERKT MOT −2 (sterkt mot)
Sp NØYTRALT / DELT 0 (nøytral/delt)
SV STERKT MOT −2 (sterkt mot)
V NØYTRALT / DELT 0 (nøytral/delt)

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Meld. St. 13 (2025–2026)

■ FAKTA APrimærkilde melding_til_stortinget 2025-2026 (sesjon) · Regjeringen

Hva skjedde?

Regjeringen fremmet Datatilsynets årsrapport til Stortinget.

Ingen ordrett sitat er lagret. Les originalkilden selv for å vurdere påstanden.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

Kilden brukes som kontekst. Den koder ingen partiposisjon på utsagnet.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll

Regjeringen fremmet Meld. St. 13 (2025–2026), Datatilsynets og Personvernnemndas årsrapportar for 2025, til Stortinget.

Teknisk kodebegrunnelse

Institusjonell sak, ikke en partiposisjon — ingen partier har stemt over eller fremmet forslag knyttet til denne meldingen ennå per 2026-09-23. Lagt til som kontekst for utsagn-44 (digital suverenitet) fordi årsrapporten dekker personvern- og datakontrolltilsyn. Ingen particeller er kodet på dette utsagnet ennå av samme grunn: saken er ikke ferdigbehandlet.

Status fremmet · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Hva er dokumentert?

Prop. 109 S (2025–2026)

■ FAKTA APrimærkilde proposisjon 2025-2026 (sesjon) · Regjeringen

Hva skjedde?

Regjeringen fremmet EØS-innlemmelse av EUs sikker-konnektivitetsprogram.

Ingen ordrett sitat er lagret. Les originalkilden selv for å vurdere påstanden.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

Kilden brukes som kontekst. Den koder ingen partiposisjon på utsagnet.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll

Regjeringen fremmet Prop. 109 S (2025–2026) om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 228/2026 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/588 om EUs program for sikker konnektivitet 2023–2027, inkludert GOVSATCOM-komponenten.

Teknisk kodebegrunnelse

Institusjonell sak, ikke en partiposisjon — Stortinget har mottatt proposisjonen, men ingen komitébehandling eller votering er gjennomført per 2026-09-23. Relevant for både digital suverenitet (satellittkonnektivitet er kritisk digital infrastruktur) og forsvars-/beredskapssuverenitet (GOVSATCOM er et sikkerhetsprogram). Partiposisjoner kan først kodes når saken faktisk voteres.

Status mottatt · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Arbeiderpartiet (Ap)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27492 (07.05.2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2026-05-07 · Arbeiderpartiet (Konstanse Marie Alvær, Isak Veierud Busch, Sigurd Kvammen Rafaelsen, Solveig Vestenfor) +1 (for)

Hva skjedde?

Ap stemte mot jurisdiksjonskravet, med Høyre, fordi de mener detaljerte føringer krever grundigere utredning først — ikke en avvisning av målet.

Ordrett fra kilden:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre er opptatt av at det føres en politikk som gir trygghet for landet og innbyggerne. Disse medlemmer støtter intensjonen i representantforslaget, men mener det ikke er forsvarlig av Stortinget å legge såpass detaljerte føringer for viktige beslutninger om meget kompliserte saker [...] uten grundigere utredninger.»

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1998 tegn rundt sitatet i 2 deler · dokumentets SHA-256 43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071

sen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og fung. leder Erlend Wiborg,
fra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne
Lise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra
Rødt, Camilla Renate Mikkelsen og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius
Langballe Dalin , viser til representantforslag Dokument 8:119
S (2025–2026) om digital suverenitet i en urolig tid.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Høyre  er opptatt av at det føres en
politikk som gir trygghet for landet og innbyggerne.  Disse medlemmer  støtter intensjonen i
representantforslaget, men mener det ikke er forsvarlig av Stortinget
å legge såpass detaljerte føringer for viktige beslutninger om meget
kompliserte saker som opprettelse og konkret utforming av en nasjonal
skytjeneste eller konsesjonsordninger for offentlige data, uten
grundigere utredninger. I statsrådens brev med vurdering av representantforslaget
og i flere av høringsinnspillene til komiteens behandling av saken
påpekes det at det er problematiske elementer i forslagene. For
eksempel oppfatter Abelia at forslaget om en konsesjonsordning for
off […] t og Høyre  er opptatt av at det føres en
politikk som gir trygghet for landet og innbyggerne.  Disse medlemmer  støtter intensjonen i
representantforslaget, men mener det ikke er forsvarlig av Stortinget
å legge såpass detaljerte føringer for viktige beslutninger om meget
kompliserte saker som opprettelse og konkret utforming av en nasjonal
skytjeneste eller konsesjonsordninger for offentlige data, uten
grundigere utredninger. I statsrådens brev med vurdering av representantforslaget
og i flere av høringsinnspillene til komiteens behandling av saken
påpekes det at det er problematiske elementer i forslagene. For
eksempel oppfatter Abelia at forslaget om en konsesjonsordning for
offentlig data vil være i strid med prinsippene i Grunnloven § 100.
Når det gjelder forslaget om en nasjonal skytjeneste, påpeker statsråden
a

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Ap stemte mot forslag 4 i Innst. 225 S (2025–2026) (votering 18, 07.05.2026). I delt merknad med Høyre skriver Ap at de støtter intensjonen i representantforslaget, men mener det ikke er forsvarlig å legge detaljerte føringer for kompliserte spørsmål uten grundigere utredning først.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +1, ikke +2: Aps delte merknad med Høyre uttrykker eksplisitt støtte til «intensjonen» (redusere sårbar avhengighet), men vil ikke vedta detaljerte føringer uten grundigere utredning — i tråd med det snudde utsagnets premiss. Dette er nærmere en prosedyremessig/timing- innvending enn Høyres mer substansielle «vi vil ikke ha et jurisdiksjonskrav utover GDPR i det hele tatt»-posisjon (kodet +1 der også, se evidence/448) — men Ap har ingen egen tekst som spesifikt tar stilling til selve jurisdiksjonsspørsmålet, så +1 reflekterer at for-stemmen (mot det opprinnelige forslaget) er reell, men usikkerheten om hvorfor er også reell. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt der fortegnet ikke er 0. fra -1 til +1.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Fremskrittspartiet (FrP)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026), forslag 1 og 4; votering_id 27492 og 27495 (07.05.2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2026-05-07 · Fremskrittspartiet (Erlend Wiborg, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad) −1 (mot)

Hva skjedde?

FrP stemte mot GDPR/jurisdiksjons-forslaget, men fremmet selv et enda mer konkret forslag om nasjonal skytjeneste i samme sak.

Ordrett fra kilden:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt er enige i at Norge trenger en nasjonal skytjeneste, og viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, har anbefalt en nasjonal skylagringstjeneste i Norge siden 2023. [...] Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjett for 2027 med en modell for offentlig skytjeneste. [...] Skyen skal eies og driftes av det offentlige for bearbeiding, lagring og flytting av data.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 3136 tegn rundt sitatet i 3 deler · dokumentets SHA-256 43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071

essursene.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne  vil bemerke
at det i all hovedsak benyttes allmenn sky i Norge i dag, og at
disse er eid fra utlandet.  Disse medlemmer  vil
påpeke at det de siste årene er registrert flere digitale angrep
mot norske mål. Dette er symptomatisk for moderne krigføring, som
gjerne starter med sabotasje. Trusselen er antatt å øke fremover.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Rødt  er enige i at Norge trenger
en nasjonal skytjeneste, og viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet,
NSM, har anbefalt en nasjonal skylagringstjeneste i Norge siden
2023.
         
         
           Komiteens medlem
fra Rødt  viser til at Norge under covid-19-pandemien ikke
fikk økt sin kapasitet innen skytjenester, til tross for økte behov
og forespørsel om dette. Dette skyldes ifølge Microsoft ikke mangel
på kapasitet, men at de ønsket å satse på mer lønnsomme forretningsområder.  Dette medlem  mener at lærdommen av dette
er at Norge, i en fremtidig krise, må være forberedt på å bli bort-
el […] ører.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet  mener at når det gjelder økt nordisk
og europeisk samarbeid om digitale løsninger, støtter  disse medlemmer  dette i den grad det
styrker beredskap, sikkerhet og effektivitet, uten å begrense offentlige
og private aktørers handlingsrom unødvendig.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt  fremmer
følgende forslag:
         
         
          «Stortinget ber regjeringen utrede
og komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjett for 2027 med
en modell for offentlig skytjeneste. Utredningen må inneholde en
vurdering av modell av konseptet Offentlig SkySamdrift (OSS), hvor
nøkkelaktører med vellykket erfaring med dette, som for eksempel
Sintef og OSS, Helsenett, Universitetet i Oslo og Forsvaret, er
involvert. Skyen skal eies og driftes av det offentlige for bearbeiding,
lagring og flytting av data, og som et offentlig arbeidsverktøy,
og fortrinnsvis bruke åpen kildekode […] t  fremmer
følgende forslag:
         
         
          «Stortinget ber regjeringen utrede
og komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjett for 2027 med
en modell for offentlig skytjeneste. Utredningen må inneholde en
vurdering av modell av konseptet Offentlig SkySamdrift (OSS), hvor
nøkkelaktører med vellykket erfaring med dette, som for eksempel
Sintef og OSS, Helsenett, Universitetet i Oslo og Forsvaret, er
involvert. Skyen skal eies og driftes av det offentlige for bearbeiding,
lagring og flytting av data, og som et offentlig arbeidsverktøy,
og fortrinnsvis bruke åpen kildekode.»
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Høyre og Senterpartiet  deler intensjonen bak representantforslaget
om å styrke Norges digitale handlefrihet og redusere sårbar avhengighet
av enkeltleverandører.  Disse medlemmer  vil
likevel understreke at de konkrete forslagene som fremmes, verken
er realistiske, kostnadseffektive eller egnet til å

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

FrP var ikke medforslagsstiller til forslag 4 (SV/Rødt, i innstillingen også MDG) om GDPR-oppfølging og jurisdiksjonskrav, og stemte mot det 07.05.2026 (votering 18). FrP fremmet imidlertid selv, sammen med SV og Rødt, forslag 1 om å utrede en nasjonal, offentlig eid skytjeneste — et konkret skritt i samme retning som utsagnet, og viste i sin merknad til at NSM har anbefalt en nasjonal skylagringstjeneste siden 2023.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -1, ikke +1 eller uklart, selv om FrP stemte mot forslag 4 (som isolert sett er i tråd med det snudde utsagnet) — dette er den samme fellen forskningsnotatene advarer mot: en ren voteringstall-lesning ville gitt feil konklusjon. FrPs egen tekst går lenger enn forslag 4 i suverenitetsretning (en offentlig eid, norskdriftet skytjeneste, ikke bare en redegjørelse for jurisdiksjon under GDPR/EU-dialog), så mot-stemmen på forslag 4 Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt der fortegnet ikke er 0. fra +1 til -1. reflekterer sannsynligvis at FrP foretrakk sitt eget, konkrete forslag 1 (som FrP stemte for). Satt til +1 fremfor +2 fordi FrP selv ikke var medforslagsstiller til den spesifikke jurisdiksjonsteksten utsagnet speiler nærmest, og fordi et samlet bilde av begge forslagene ikke gir et like eksplisitt "norsk/nordisk jurisdiksjon"-krav som SV/Rødts tekst.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Høyre (H)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27492 (07.05.2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2026-05-07 · Høyre (Mudassar Kapur, Tage Pettersen) +1 (for)

Hva skjedde?

Høyre stemte mot jurisdiksjonskravet og skriver eksplisitt at de ikke vil ha en norsk/nordisk-only-regel utover GDPR.

Ordrett fra kilden:

Komiteens medlemmer fra Høyre mener Norges digitale handlefrihet best sikres gjennom det disse medlemmer omtaler som smart suverenitet: bruk av beste tilgjengelige teknologi kombinert med strenge sikkerhetskrav, diversifisering av leverandører og sterk europeisk og nordisk forankring. Svaret på avhengighet av internasjonale teknologigiganter er mangfold og konkurranse – ikke statlige monopoler eller isolasjon fra den teknologiske utviklingen. [...] Norge er allerede forpliktet av EUs personvernforordning (GDPR), og disse medlemmer mener ytterligere nasjonale særreguleringer bør utvikles i nær dialog med EUs regulatoriske rammeverk for å unngå rettslig uklarhet og unødige handelsbarrierer.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 2608 tegn rundt sitatet i 2 deler · dokumentets SHA-256 43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071

bruke åpen kildekode.»
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Høyre og Senterpartiet  deler intensjonen bak representantforslaget
om å styrke Norges digitale handlefrihet og redusere sårbar avhengighet
av enkeltleverandører.  Disse medlemmer  vil
likevel understreke at de konkrete forslagene som fremmes, verken
er realistiske, kostnadseffektive eller egnet til å styrke Norges
reelle digitale suverenitet i praksis.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Høyre  mener Norges digitale handlefrihet best sikres gjennom
det  disse medlemmer  omtaler som smart
suverenitet: bruk av beste tilgjengelige teknologi kombinert med strenge
sikkerhetskrav, diversifisering av leverandører og sterk europeisk
og nordisk forankring. Svaret på avhengighet av internasjonale teknologigiganter
er mangfold og konkurranse – ikke statlige monopoler eller isolasjon
fra den teknologiske utviklingen.
         
         
           Disse medlemmer  merker
seg at flere høringsinnspill og fageksperter støtter intensjonen
bak forslaget, men er skeptiske til de konkrete tiltakene som fremmes.  Disse medlemmer  deler denne vurderingen.
         
         
          Et illustrerende eksempel er forslaget om å
fase ut Microsoft 365 fra hele statsforvaltningen «fortløpende i løpet
av 2026».  Disse medlemmer  vil påpeke
at det danske eksempelet forslagsstillerne vis […] vil trekke frem at: 
         
         
           
            «En mer realistisk tilnærming kan være
et økosystem av interoperable tjenester bestående av offentlig eid
infrastruktur for særlig kritiske funksjoner, europeiske leverandører
og kommersielle tjenester der risikoen er lavere.»
           
         
         
           Disse medlemmer  mener
Norges digitale handlefrihet styrkes best gjennom tett samarbeid
med nordiske og europeiske land, ikke gjennom nasjonal isolasjon.
Norge er allerede forpliktet av EUs personvernforordning (GDPR),
og  disse medlemmer  mener ytterligere
nasjonale særreguleringer bør utvikles i nær dialog med EUs regulatoriske
rammeverk for å unngå rettslig uklarhet og unødige handelsbarrierer.
         
         
           Disse medlemmer  støtter
forslaget om å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land
om felles digitale løsninger og beredskap, og mener dette er den
mest virkningsfulle tilnærmingen for å sikre reell digital suverenitet
over tid.
         
         
           Disse medlemmer  vil
understreke at Høyre tar digital suverenitet på alvor, men svaret
på avhengighet av internasjonale teknologigiganter er ikke avkobling uten
re

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Høyre stemte mot forslag 4 i Innst. 225 S (2025–2026) (votering 18, 07.05.2026) — kravet om at sensitiv og samfunnskritisk informasjon utelukkende skal behandles under norsk eller europeisk jurisdiksjon. I egen merknad skriver Høyre at Norges digitale handlefrihet best sikres gjennom «smart suverenitet» (mangfold, konkurranse, strenge sikkerhetskrav til alle leverandører) og eksplisitt fraråder «ytterligere nasjonale særreguleringer» utover GDPR.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +1, ikke +2: dette er nøyaktig Høyres egen tekst, gjengitt som det snudde utsagnet nå hevder — Høyre tar eksplisitt avstand fra flere nasjonale særreguleringer/jurisdiksjonskrav utover GDPR og vil heller ha «nær dialog med EUs regulatoriske rammeverk» enn et norsk/nordisk-only-krav. Ikke +2 fordi Høyre samtidig sier de deler «intensjonen» om å redusere sårbar avhengighet og støtter «strenge sikkerhetskrav» og «europeisk og nordisk forankring» — bare ikke et eksplisitt jurisdiksjonskrav, så enigheten med det snudde utsagnet er ikke total. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt der fortegnet ikke er 0. fra -1 til +1.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Moderat (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27492 og 27494 (07.05.2026)

■ FAKTA APrimærkilde voteringsspor 2026-05-07 · Kristelig Folkeparti +1 (for)

Hva skjedde?

KrF stemte mot jurisdiksjonskravet og mot digital suverenitet som overordnet mål, men har ikke sete i komiteen og ingen egen skriftlig begrunnelse.

Ingen ordrett sitat er lagret. Les originalkilden selv for å vurdere påstanden.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll

KrF er ikke medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen og har ingen egen merknad i Innst. 225 S (2025–2026). KrFs representanter stemte mot forslag 4 (GDPR/jurisdiksjonskrav, votering_id 27492: 4 mot, 3 ikke til stede) og mot forslag 2 (digital suverenitet som overordnet mål, votering_id 27494: 4 mot, 3 ikke til stede), 07.05.2026.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +1 utelukkende ut fra stemmegivningen, i tråd med det snudde utsagnets premiss: KrF har ikke sete i kommunal- og forvaltningskomiteen og har derfor ingen egen skriftlig begrunnelse i denne saken. evidensstyrke_cap satt til moderat: dette er et ekte, offisielt stemmeresultat (tier A), men uten tekst som forklarer HVORFOR KrF stemte som de gjorde. Korrigert 2026-09-26: en tidligere versjon oppga «3 mot, 4 fraværende», fordi JSON-kodene fra Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt der fortegnet ikke er 0. fra -1 til +1. data.stortinget.no ble lest feil (1 = ikke til stede, 2 = for, 3 = mot).

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026), forslag 4; voteringsoversikt votering 18 (07.05.2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2026-05-07 · Miljøpartiet De Grønne (Marius Langballe Dalin) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

MDG medforslagsstiller til forslag om at sensitiv informasjon utelukkende skal behandles under norsk eller europeisk jurisdiksjon — forslaget falt.

Ordrett fra kilden:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk informasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger som er under norsk eller europeisk jurisdiksjon.» [...] Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: [...] sørge for at forordningen om digitale tjenester (DSA) og KI-forordningen implementeres i norsk lov slik de er vedtatt i EU, samt at Norge deltar aktivt i EU-initiativ for skytjenestekapasitet og regnekraft der det er relevant.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 3260 tegn rundt sitatet i 3 deler · dokumentets SHA-256 43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071

negang, og mener det er nødvendig å
sikre et bedre og sterkere samarbeid med nordiske og europeiske
land og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
         
         
          «Stortinget ber regjeringen ta nødvendige
grep for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om
felles digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og
digital suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet.»
         
         
          «Stortinget ber regjeringen redegjøre
for hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk
informasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger
som er under norsk eller europeisk jurisdiksjon.»
         
         
          «Stortinget ber regjeringen legge
til rette for et styrket og videreutviklet interkommunalt samarbeid
og oppgavefellesskap som utvikler digitale løsninger for offentlig
sektor, basert på åpne kildekoder og standarder.»
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt  viser til at en rekke
land nå er i ferd med å utvikle egne, nasjonale skytjenester. Fagforbundet
viser i sitt høringssva […] Commons som avgjørende.
         
         
          Likestillings- og diskrimineringsombudet advarer om
at europeisk regelverk som beskytter grunnleggende rettigheter,
herunder forordningen om digitale tjenester (DSA) og KI-forordningen,
nå er under press for utvanning. Norge må stå fast på full implementering
av disse regelverkene slik de er vedtatt i EU, og ikke bidra til å
svekke beskyttelsen av innbyggernes rettigheter.
         
         
           Dette medlem  fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
         
         
          «Stortinget ber regjeringen ta nødvendige
grep for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om
felles digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og
digital suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet,
og sørge for at forordningen om digitale tjenester (DSA) og KI-forordningen
implementeres i norsk lov slik de er vedtatt i EU, samt at Norge
deltar akti […] slik de er vedtatt i EU, og ikke bidra til å
svekke beskyttelsen av innbyggernes rettigheter.
         
         
           Dette medlem  fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
         
         
          «Stortinget ber regjeringen ta nødvendige
grep for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om
felles digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og
digital suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet,
og sørge for at forordningen om digitale tjenester (DSA) og KI-forordningen
implementeres i norsk lov slik de er vedtatt i EU, samt at Norge
deltar aktivt i EU-initiativ for skytjenestekapasitet og regnekraft
der det er relevant.»
         
         
           Dette medlem  viser
til at statsråden skriver i sin vurdering av forslag 5 at den skjerpede
sikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at Datatilsynets oppmerksomhet om
risiko ved overføring av persondata «må opprettholdes og styrkes».  Dette medlem  er enig i denne vurderingen,
men mener den må følges av konkrete ressurser. Flere høringsinstanser,
herunder HK Norge og NITO, peker på at tilsyn og myn

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

MDG fremmet, sammen med SV og Rødt, forslag 4 i Innst. 225 S (2025–2026): at regjeringen skal redegjøre for hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk informasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger under norsk eller europeisk jurisdiksjon. Forslaget ble votert over 07.05.2026 (votering 18) og falt — MDG stemte for.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -2 (sterkt uenig i at GDPR og EU-dialog er nok): MDG er medforslagsstiller til forslaget som ligger tettest opp mot det opprinnelige jurisdiksjonskravet, og understreker i egen merknad at digital suverenitet for Norge må bygges gjennom europeisk/nordisk samarbeid — det motsatte av det snudde utsagnets premiss om at dagens GDPR-forpliktelse og EU-dialog er tilstrekkelig. Kildene er uenige om forslagsstillerne: innstillingen fører opp Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt der fortegnet ikke er 0. fra +2 til -2. forslag 3-6 som «Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne», mens voteringsoversikten (votering_id 27492) fører forslag 4 opp som «på vegne av SV og R». MDG stemte for uansett (5 for, 3 ikke til stede). Kodingen hviler på stemmen og MDGs egen tekst, ikke på forslagsstillerstatus.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Rødt (R)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026), forslag 4; voteringsoversikt votering 18 (07.05.2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2026-05-07 · Rødt (Camilla Renate Mikkelsen m.fl.) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Rødt medforslagsstiller til forslag om at sensitiv informasjon utelukkende skal behandles under norsk eller europeisk jurisdiksjon — forslaget falt.

Ordrett fra kilden:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk informasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger som er under norsk eller europeisk jurisdiksjon.» [...] Disse medlemmer er enige med forslagsstillerne i behovet for at det offentlige har tilgang til suveren infrastruktur for lagring og behandling av data. [...] slik at virksomheter som håndterer sensitive eller samfunnskritiske data, har et reelt alternativ under norsk eller europeisk kontroll.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 3166 tegn rundt sitatet i 3 deler · dokumentets SHA-256 43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071

negang, og mener det er nødvendig å
sikre et bedre og sterkere samarbeid med nordiske og europeiske
land og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
         
         
          «Stortinget ber regjeringen ta nødvendige
grep for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om
felles digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og
digital suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet.»
         
         
          «Stortinget ber regjeringen redegjøre
for hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk
informasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger
som er under norsk eller europeisk jurisdiksjon.»
         
         
          «Stortinget ber regjeringen legge
til rette for et styrket og videreutviklet interkommunalt samarbeid
og oppgavefellesskap som utvikler digitale løsninger for offentlig
sektor, basert på åpne kildekoder og standarder.»
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt  viser til at en rekke
land nå er i ferd med å utvikle egne, nasjonale skytjenester. Fagforbundet
viser i sitt høringssva […] presentantforslaget, men  disse
medlemmer  mener denne vurderingen undervurderer omfanget av
det digitale avhengighetsproblemet og tempoet som kreves. Når Microsoft
totalt dominerer skolene, kommunene og norske offentlige virksomheter,
og også det private næringsliv, viser det at det er utilstrekkelig
å overlate risikostyring til den enkelte virksomhet uten tydelige
nasjonale rammer og virkemidler.
         
         
           Disse medlemmer  er
enige med forslagsstillerne i behovet for at det offentlige har
tilgang til suveren infrastruktur for lagring og behandling av data.  Disse medlemmer  merker seg at statsråden
viser til pågående konseptvalgutredning og at en lukket statlig
sky ble vurdert som den dyreste løsningen. Spørsmålet om nasjonal
sky bør imidlertid ikke reduseres til et valg mellom full statlig
alenegang og fortsatt avhengighet av kommersielle hyperscale-leverandører.
Det avgjørende er at suveren infrastruktur er tilgjengelig for hele
offentlig sektor, […] .  Disse medlemmer  merker seg at statsråden
viser til pågående konseptvalgutredning og at en lukket statlig
sky ble vurdert som den dyreste løsningen. Spørsmålet om nasjonal
sky bør imidlertid ikke reduseres til et valg mellom full statlig
alenegang og fortsatt avhengighet av kommersielle hyperscale-leverandører.
Det avgjørende er at suveren infrastruktur er tilgjengelig for hele
offentlig sektor, slik at virksomheter som håndterer sensitive eller
samfunnskritiske data, har et reelt alternativ under norsk eller
europeisk kontroll. Hva slags eiermodell som velges, bør styres
av risiko, behov og kapasitet. Flere høringsinstanser, herunder
Tekna og NITO, peker på at en risikodifferensiert tilnærming der
en prioriterer kontroll over det mest kritiske, er mer realistisk
og mer treffsikkert enn et krav om total overflytting.
         
         
           Disse medlemmer  fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
         
         
          «Stortinget ber regjeringen sikre
at suveren

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Rødt fremmet, sammen med SV (og MDG ifølge innstillingen, se context_note), forslag 4 i Innst. 225 S (2025–2026): at regjeringen skal redegjøre for hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk informasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger under norsk eller europeisk jurisdiksjon. Forslaget ble votert over 07.05.2026 (votering 18) og falt — Rødt stemte for.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -2 (sterkt uenig i at GDPR og EU-dialog er nok): Rødt er medforslagsstiller til det forslaget som ligger tettest opp mot det opprinnelige jurisdiksjonskravet, og har i tillegg fremmet en egen, enda mer konkret formulering («suveren infrastruktur ... under norsk eller europeisk kontroll») i samme innstilling — det motsatte av det snudde utsagnets premiss. Kildene er uenige om forslagsstillerne: innstillingen fører opp Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt der fortegnet ikke er 0. fra +2 til -2. forslag 3-6 som «Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne», mens voteringsoversikten (votering_id 27492) fører forslag 4 opp som «på vegne av SV og R». Begge er gjengitt her. Stemmetall fra data.stortinget.no: for 15, mot 86, ikke til stede 68.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Senterpartiet (Sp)

NØYTRALT / DELT 0 (nøytral/delt)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026), forslag 2 og 4; votering_id 27494 og 27492 (07.05.2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2026-05-07 · Senterpartiet (Bengt Fasteraune) 0 (nøytral/delt)

Hva skjedde?

Sp støtter digital suverenitet som mål, men kaller de konkrete forslagene urealistiske og stemte mot jurisdiksjonskravet.

Ordrett fra kilden:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt er enige i at det må tas grep for å sikre større digital suverenitet, og at dagens sikkerhetspolitiske situasjon tilsier en dreining mot større egenevne og fokus på beredskap. [...] Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet deler intensjonen bak representantforslaget om å styrke Norges digitale handlefrihet og redusere sårbar avhengighet av enkeltleverandører. Disse medlemmer vil likevel understreke at de konkrete forslagene som fremmes, verken er realistiske, kostnadseffektive eller egnet til å styrke Norges reelle digitale suverenitet i praksis.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

NØYTRALT / DELT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 2364 tegn rundt sitatet i 2 deler · dokumentets SHA-256 43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071

orslaget om en nasjonal skytjeneste, påpeker statsråden
at det allerede er gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) om
en nasjonal skytjeneste. Av konseptene som ble vurdert, ble en lukket,
statlig skytjeneste vurdert å være den dyreste løsningen. KVU-en
har vært til ekstern kvalitetssikring der en av de viktigste anbefalingene
var å ikke gå videre med konseptet om en lukket statlig skytjeneste.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt  er enige i at
det må tas grep for å sikre større digital suverenitet, og at dagens
sikkerhetspolitiske situasjon tilsier en dreining mot større egenevne
og fokus på beredskap.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne  viser til at det offentlige Norge har personell
og kompetanse på digital infrastruktur (IaaS) og at flere norske
aktører, som Norsk helsenett og Universitetet i Oslo (UiO) har bygd
egne skytjenester. Norsk helsenett samdriver datasentre i Oslo,
Bergen, Trondheim og snart Tromsø. Norge har kompet […] tredningen må inneholde en
vurdering av modell av konseptet Offentlig SkySamdrift (OSS), hvor
nøkkelaktører med vellykket erfaring med dette, som for eksempel
Sintef og OSS, Helsenett, Universitetet i Oslo og Forsvaret, er
involvert. Skyen skal eies og driftes av det offentlige for bearbeiding,
lagring og flytting av data, og som et offentlig arbeidsverktøy,
og fortrinnsvis bruke åpen kildekode.»
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Høyre og Senterpartiet  deler intensjonen bak representantforslaget
om å styrke Norges digitale handlefrihet og redusere sårbar avhengighet
av enkeltleverandører.  Disse medlemmer  vil
likevel understreke at de konkrete forslagene som fremmes, verken
er realistiske, kostnadseffektive eller egnet til å styrke Norges
reelle digitale suverenitet i praksis.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Høyre  mener Norges digitale handlefrihet best sikres gjennom
det  disse medlemmer  omtaler som smart
suverenitet: bruk av beste tilgjengelige teknologi kombinert med strenge
sikkerhetskrav, diversifisering av leverandører og sterk europeisk
og nordisk forankring. Svaret på avhengighet av internasjonale teknologigiganter
er mangfold og konkurranse – ikke statlige monopoler e

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Sp fremmet, sammen med SV, Rødt og MDG, forslag 2 i Innst. 225 S (2025–2026): at digital suverenitet skal være et overordnet mål i Norges digitaliseringsstrategi. Sp stemte for (votering_id 27494, 07.05.2026). Sp stemte mot forslag 4 om at sensitiv og samfunnskritisk informasjon utelukkende skal behandles under norsk eller europeisk jurisdiksjon (votering_id 27492: Sp 5 mot, 4 ikke til stede).

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet 0 (delt), uendret av snuingen: Sp har signert to merknader som peker hver sin vei i samme innstilling. Den ene sier at det «må tas grep» for større digital suverenitet (mot det snudde utsagnets premiss). Den andre, sammen med Høyre, sier at de konkrete forslagene verken er realistiske eller kostnadseffektive (i tråd med det snudde utsagnets premiss). Stemmene følger samme mønster: mot målet i teksten (forslag 2), for å avvise det konkrete jurisdiksjonskravet (forslag 4) som det opprinnelige utsagnet speilet — netto fortsatt 0. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt der fortegnet ikke er 0. Venstre har nøyaktig samme stemmemønster og er kodet likt. Korrigert 2026-09-26: en tidligere versjon av denne filen siterte en merknad fra en annen innstilling (om kjernekraft) og hadde feil kode (+1).

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026), forslag 4; voteringsoversikt votering 18 (07.05.2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2026-05-07 · Sosialistisk Venstreparti (Ingrid Fiskaa, Anne Lise Gjerstad Fredlund m.fl.) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

SV medforslagsstiller til forslag om at sensitiv informasjon utelukkende skal behandles under norsk eller europeisk jurisdiksjon — forslaget falt.

Ordrett fra kilden:

Med digital suverenitet mener ikke disse medlemmer norsk alenegang, men at Norge som nasjon har kontroll med egen digital infrastruktur og data, noe som mangler i dag. [...] «Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk informasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger som er under norsk eller europeisk jurisdiksjon.»

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 2172 tegn rundt sitatet i 2 deler · dokumentets SHA-256 43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071

egjeringens viktigste prioriteringer.
Det er en god beskrivelse av en alvorlig samtid, og bør legge grunnlaget
for at regjeringen raskt kommer tilbake med en plan for hvordan
en kan sikre digital suverenitet som et overordnet mål for Norges
digitaliseringsstrategi. Slik er det mulig å legge føringer som
sikrer at en får en demokratisk og statlig kontroll med kritisk
digital infrastruktur og data. Med digital suverenitet mener ikke  disse medlemmer  norsk alenegang, men
at Norge som nasjon har kontroll med egen digital infrastruktur
og data, noe som mangler i dag.
         
         
           Disse medlemmer  mener
statsrådens tolkning av begrepet digital suverenitet er både snever
og ullen når digital suverenitet tolkes som «digitalt handlingsrom
– evnen til å handle selvstendig og strategisk i en digitalisert
verden, også når vi er avhengige av andre». Statsråden viser heller
ikke til hvordan regjeringen arbeider for å nå en økt uavhengighet,
ut over at Norge deltar konstruktivt i å […] negang, og mener det er nødvendig å
sikre et bedre og sterkere samarbeid med nordiske og europeiske
land og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
         
         
          «Stortinget ber regjeringen ta nødvendige
grep for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om
felles digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og
digital suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet.»
         
         
          «Stortinget ber regjeringen redegjøre
for hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk
informasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger
som er under norsk eller europeisk jurisdiksjon.»
         
         
          «Stortinget ber regjeringen legge
til rette for et styrket og videreutviklet interkommunalt samarbeid
og oppgavefellesskap som utvikler digitale løsninger for offentlig
sektor, basert på åpne kildekoder og standarder.»
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt  viser til at en rekke
land nå er i ferd med å utvikle egne, nasjonale skytjenester. Fagforbundet
viser i sitt høringssva

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

SV fremmet, sammen med Rødt (og MDG ifølge innstillingen, se context_note), forslag 4 i Innst. 225 S (2025–2026): at regjeringen skal redegjøre for hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk informasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger under norsk eller europeisk jurisdiksjon. Forslaget ble votert over 07.05.2026 (votering 18) og falt — SV stemte for.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -2 (sterkt uenig i at GDPR og EU-dialog er nok): SV er medforslagsstiller til nettopp det forslaget som ligger tettest opp mot det opprinnelige jurisdiksjonskravet, og merknaden SV står bak utdyper eksplisitt at «Norge som nasjon [skal ha] kontroll med egen digital infrastruktur og data» — det motsatte av det snudde utsagnets premiss. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt der fortegnet ikke er 0. fra +2 til -2. Kildene er uenige om forslagsstillerne: innstillingen fører opp forslag 3-6 som «Forslag fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne», mens voteringsoversikten (votering_id 27492) fører forslag 4 opp som «på vegne av SV og R». Begge er gjengitt her. Stemmetall fra data.stortinget.no: for 15, mot 86, ikke til stede 68.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Venstre (V)

NØYTRALT / DELT 0 (nøytral/delt)

Dokumentasjon

Moderat (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27494 og 27492 (07.05.2026)

■ FAKTA APrimærkilde voteringsspor 2026-05-07 · Venstre 0 (nøytral/delt)

Hva skjedde?

Venstre stemte for digital suverenitet som overordnet mål, men mot det konkrete jurisdiksjonskravet. Ingen egen skriftlig begrunnelse i saken.

Ingen ordrett sitat er lagret. Les originalkilden selv for å vurdere påstanden.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

NØYTRALT / DELT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll

Venstre er ikke medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen og har ingen egen merknad i Innst. 225 S (2025–2026). Venstres representanter stemte for forslag 2 (digital suverenitet som overordnet mål i digitaliseringsstrategien, votering_id 27494: 2 for, 1 ikke til stede) og mot forslag 4 (GDPR/jurisdiksjonskrav, votering_id 27492: 2 mot, 1 ikke til stede), 07.05.2026.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet 0 (delt), uendret av snuingen: mot målet i den opprinnelige teksten (forslag 2), for å avvise det konkrete jurisdiksjonskravet (forslag 4) — netto fortsatt 0. Senterpartiet har nøyaktig samme stemmemønster og er kodet likt (se evidence/447). Venstre har ikke sete i komiteen og ingen egen tekst som forklarer stemmene, derfor evidensstyrke_cap moderat. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt der fortegnet ikke er 0. Korrigert 2026-09-26: en tidligere versjon oppga «1 mot, 2 fraværende», utelot for-stemmen på forslag 2 og var kodet -1. Årsak: JSON-kodene fra data.stortinget.no ble lest feil (1 = ikke til stede, 2 = for, 3 = mot).

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

  1. Løfte Ingen kilde på dette trinnet Partiet sier det i sitt eget program
  2. Forslag 2 kilder Noen la det fram
  3. Stemme 9 kilder ApFrPHSVSpRMDGKrFV Noen stemte
  4. Vedtak Ingen kilde på dette trinnet Noe ble bestemt
  5. Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

3 av fem trinn mangler kilde.

Hva partiene sier i dette temaet (35 programpunkter i Teknologisk kapasitet)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

  • Sikker digital infrastruktur i hele landet sørge for en sikker og fremtidsrettet digital infrastruktur i hele landet Digitalisering for alle (s. 145)
  • Sikkerhet og beredskap i all digitalisering legge hensynet til sikkerhet og beredskap i bunn for all digitalisering Digitalisering for alle (s. 145)
  • Langtidsplan for digital grunnmur og ekom styrke sikkerheten innen ekom, ved å utvikle en egen langtidsplan for utbygging av den digitale grunnmuren Cyberkriminalitet: nye utfordringer krever nye løsninger (s. 106)
  • Nasjonal styring av datasentre ivareta norske sikkerhetsinteresser ved utbygging av datasentre, ved å sørge for tydeligere nasjonal styring Digitalisering for alle: Digital infrastruktur (s. 147)
  • Høyhastighetsbredbånd til alle husstander ha som mål at alle husstander der det bor fastboende, skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd på 1GB Digitalisering for alle: Digital infrastruktur (s. 147)

Fremskrittspartiet

  • Sikring av samfunnskritisk informasjon Samfunnskritisk informasjon må sikres etter høyeste tilgjengelige standard. Digitalisering, s. 108
  • Personvern og datasikkerhet Det er essensielt å utvikle strenge retningslinjer for personvern og datasikkerhet i offentlig forvaltning for å sikre både innbyggernes data og nasjonalt kritisk informasjon. Digitalisering, s. 108
  • Datasikring i offentlig sektor implementere strenge retningslinjer for sikring av data i offentlig sektor Digitalisering, s. 108
  • Digitalt grenseforsvar etablere et digitalt grenseforsvar og styrke cyberforsvaret Samfunnssikkerhet og beredskap, s. 33

Høyre

  • Felles rammeverk for data og analyse etablere felles rammeverk og felles løsninger for datafangst, datadeling og analyse i statlig og kommunal sektor «Digitalisering», s. 91
  • Cybersikkerhet for samfunn og næringsliv ha et godt, moderne og koordinert cybersikkerhetssystem for å beskytte samfunnsinstitusjoner, bedrifter og borgere mot hacking og annen datakriminalitet «Forberedt når krisen kommer», s. 21
  • Digital kompetanse i og utenfor arbeidslivet tilrettelegge for at den digitale kompetansen styrkes både for dem som allerede er i arbeidslivet, og for dem som står utenfor og vil bli en del av det «Digitalisering», s. 91

Kristelig Folkeparti

  • Teknologikompetanse i forvaltningen Styrke kompetansen på teknologisk utvikling og fremsyn i forvaltningen. Trygghet i hverdagen: Teknologi, s. 38
  • Teknologikompetanse gjennom hele livet Sikre at skole- og utdanningssystemet gir alle god teknologikompetanse hele livet. Trygghet i hverdagen: Teknologi, s. 39
  • Cyberforsvar Ha et godt forsvar mot cyberangrep. Norge i verden: Forsvar, s. 80
  • Begrense kinesisk-eid teknologi i forsvaret Begrense kinesisk-eid teknologi i forsvaret. Norge i verden: Forsvar, s. 80

Miljøpartiet De Grønne

  • Åpen kildekode i offentlig sektor Gjøre programvare utviklet av eller på vegne av det offentlige tilgjengelig under frie lisenser og sikre at det offentlige tilrettelegger for bruk av fri programvare, åpen kildekode, åpne filformater og standarder i sin virksomhet der det er hensiktsmessig. Kap. 4.7 Digitalisering og kunstig intelligens, s. 67
  • Digital kompetanse i offentlig forvaltning Øke den digitale kompetansen og sikre tydelig ansvarslinjer i offentlig forvaltning på områder hvor digitaliseringsbehovet er stort, som helse, utdanning og justis. Kap. 4.7 Digitalisering og kunstig intelligens, s. 67
  • Norsk offentlig KI-infrastruktur Bidra til en positiv utvikling og mer demokratisk tilgang til kunstig intelligens gjennom å lage norsk offentlig infrastruktur for kunstig intelligens og europeisk samarbeid a la CERN. Kap. 4.7 Digitalisering og kunstig intelligens, s. 67
  • Utdanning innen teknologifag Øke investeringene i utdanning og etterutdanning innen teknologifag, med mål om at flere kommer i arbeid og arbeidsmarkedets behov blir møtt. Kap. 4.7 Digitalisering og kunstig intelligens, s. 66
  • Avdekke og håndtere digitale angrep Styrke Norges evne til å avdekke og håndtere digitale angrep, blant annet ved å bygge sterke fagmiljøer og investere mer i forskning innen digital sikkerhet og utvikling av trygg og robust IT-infrastruktur. Kap. 7.1 Beredskap, s. 101

Rødt

  • Lik digital tilgang i skolen Elevene i skolen må få lik tilgang til og opplæring i de læringsfremmende ressursene som digital teknologi har å tilby. Skole (s. 26)
  • Digital kompetanse i utdanningen At vi har fokus på digital kompetanse i alle ledd i utdanningssektoren. Skole (s. 27)
  • Forskning og teknologi for fornybar retning Gjennom forskning og ny teknologi kan vi være med på å bidra til at verden går i fornybar retning, vi kan sikre norske arbeidsplasser og vi kan bruke teknologien til å sikre at egen kraftproduksjon og utbygging skjer på en minst mulig naturinngripende måte. Industri (s. 56)

Senterpartiet

  • Forsvar av digital infrastruktur Styrke Etterretningstjenesten og Cyberforsvaret slik at Norge kan møte trusler mot digital infrastruktur og digitale løsninger fra militære og sivile aktører, ved å investere i personell og materiell. s. 118, kapitlet «Samferdsel: Hele Norge må bindes tettere sammen», underkapittel «Digitalisering»
  • Grunnleggende digital infrastruktur under sikkerhetsloven Sikre at grunnleggende digital infrastruktur blir lagt inn under sikkerhetsloven, inkludert underleverandører. s. 118, kapitlet «Samferdsel: Hele Norge må bindes tettere sammen», underkapittel «Digitalisering»
  • Redundans i IKT og kraft Sikre redundans i IKT og kraftforsyningen som del av en beredskapspakke for samfunnskritisk infrastruktur. s. 12, kapitlet «Beredskap: Styrket nasjonalt totalforsvar»

Sosialistisk Venstreparti

  • Kritisk IT-infrastruktur plassert i Norge at kritiske og samfunnsviktige IT-tjenester og IT-infrastruktur er plassert i Norge, med kjente eiere Kap. 2.14 Demokrati, «Fellesskapets digitale makt», s. 86–87
  • Egne skyløsninger for offentlig sektor utvikle egne skyløsninger for offentlig sektor Kap. 2.14 Demokrati, «Fellesskapets digitale makt», s. 86–87
  • Datatilsynet og kunstig intelligens styrke Datatilsynet for å sikre trygg bruk og ny innføring av teknologier, som kunstig intelligens Kap. 2.14 Demokrati, «Fellesskapets digitale makt», s. 86–87
  • Statlig kontroll over Forsvarets data arbeide for at alle Forsvarets data skal lagres på servere som er under statlig kontroll Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, «En styrket nasjonal forsvarsevne», s. 96

Venstre

  • Langtidsplan for digital infrastruktur Utarbeide en langtidsplan for den digitale infrastrukturen. Kapittel 9 Demokrati og teknologi
  • KI i offentlig sektor Styrke gjennomføringskraft og samordning av bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor. Kapittel 9 Demokrati og teknologi
  • Forsvarets cyberkapasiteter Styrke Forsvarets cyberkapasiteter og forsvarssektorens IKT. Kapittel 10 Utenriks og forsvar
  • Utdanning innen framvoksende teknologi Oppskalere utdanningstilbudet innenfor de nye framvoksende teknologiområdene. Kapittel 9 Demokrati og teknologi