Ekte valgomat

← Til oversikten (utsagn 45) Tillegg (utenfor de 42)
Tillegg (utenfor de 42) Utsagn 45

Norsk forsvars- og beredskapslovgivning skal vedtas av Stortinget og regjeringen uavhengig av EØS-koordinering eller EU-mandater som kan begrense norsk operativt handlingsrom.

Hva handler dette om? Beholder Norge reell beslutnings- og operasjonsevne? (ikke en av memoens 9 dimensjoner — se docs/roadmap.md)

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

  1. Løfte 9 kilder ApFrPHSVSpRMDGKrFV Partiet sier det i sitt eget program
  2. Forslag 1 kilde Noen la det fram
  3. Stemme Ingen kilde på dette trinnet Noen stemte
  4. Vedtak 8 kilder ApFrPHSVSpRMDGKrF Noe ble bestemt
  5. Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

2 av fem trinn mangler kilde.

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Prop. 109 S (2025–2026)

■ FAKTA APrimærkilde proposisjon 2025-2026 (sesjon) · Regjeringen

Hva skjedde?

Regjeringen fremmet EØS-innlemmelse av EUs sikker-konnektivitetsprogram.

Hvordan er dette tolket?

Institusjonell sak, ikke en partiposisjon — Stortinget har mottatt proposisjonen, men ingen komitébehandling eller votering er gjennomført per 2026-09-23. Relevant for både digital suverenitet (satellittkonnektivitet er kritisk digital infrastruktur) og forsvars-/beredskapssuverenitet (GOVSATCOM er et sikkerhetsprogram). Partiposisjoner kan først kodes når saken faktisk voteres.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Regjeringen fremmet Prop. 109 S (2025–2026) om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 228/2026 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/588 om EUs program for sikker konnektivitet 2023–2027, inkludert GOVSATCOM-komponenten.

Status mottatt · Tillit dokumentert

Prop. 109 S (2025–2026) · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap MOT −1 (mot)
FrP NØYTRALT / DELT 0 (nøytral/delt)
H STERKT MOT −2 (sterkt mot)
KrF FOR +1 (for)
MDG MOT −1 (mot)
R STERKT FOR +2 (sterkt for)
Sp FOR +1 (for)
SV STERKT FOR +2 (sterkt for)
V STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Arbeiderpartiet (Ap)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Svak (2 kilder, styrken bygger på 1 med posisjon)

Historikk

Konsistent: uttalt prinsipp og handling peker samme vei

Hva er dokumentert?

Arbeiderpartiets partiprogram 2025–2029 (PDF)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE CAktørens egen kilde partiprogram 2025 (landsmøtevedtatt partiprogram) · Arbeiderpartiet −1 (mot)

Hva skjedde?

Ap mener EU-samarbeidet utfyller NATO-samarbeidet på forsvar og sikkerhet, ikke begrenser det.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1, ikke -2: Ap beskriver EU-forsvarssamarbeidet som utfyllende («utfyller NATO-samarbeidet»), en reell, men mindre eksplisitt pådriver-holdning enn Høyre eller Venstres tekst — ingen tilsvarende «vil fordype»/«full deltakelse»-formulering. Fortsatt en klar, ordrett indikasjon på at Ap IKKE deler bekymringen utsagnet bygger på. Tier C, ikke tier A. consistency_flag=consistent: Aps stemme i Innst. 464 S (samme utsagn, egen fil — ingen behov for strengere grunnlovsterskel) peker samme vei.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Samarbeidet med EU utfyller NATO-samarbeidet, vårt forsvars- og sikkerhetspolitiske ankerfeste.

Aps partiprogram 2025–2029 (kapittel «Europa og Norden») beskriver EU-samarbeidet på utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk som et supplement til NATO, ikke en konkurrerende begrensning.

Status programfestet · Tillit dokumentert

Arbeiderpartiets partiprogram 2025–2029 (PDF) · ↗ Åpne originalkilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 464 S (2025–2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026 (sesjon) · Arbeiderpartiet (kontroll- og konstitusjonskomiteen)

Hva skjedde?

Ap mener det ikke er behov for å endre Grunnlovens terskel for suverenitetsavståelse.

Hvordan er dette tolket?

IKKE en kodet posisjon på utsagn-45 (position: null med vilje) — denne saken handler om den GENERELLE grunnlovsmekanismen for suverenitetsavgivelse (terskelen for når Grunnloven § 115 kreves), ikke spesifikt om forsvars- og beredskapslovgivning. Lagt til som kontekst: Ap mener dagens terskel er god nok, altså ingen skjerpet grunnlovssperre mot fremtidig myndighetsoverføring til EU-organer generelt. Se utsagn-45s partiprogram-evidens for Aps faktiske, spesifikke posisjon om forsvar/beredskap vs. EU/EØS-koordinering.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts tolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov for å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse [...]»

Ap, sammen med FrP, Høyre, MDG og KrF, avviste i komiteflertallet Grunnlovsforslag 9 (2023–2024, Moxnes/Sneve Martinussen/Marhaug) om å klargjøre terskelen for suverenitetsavståelse (Grunnloven §§ 115 og 26). Innst. 464 S (2025–2026).

Status forkastet · Tillit dokumentert

Innst. 464 S (2025–2026) · ↗ Åpne originalkilden

Fremskrittspartiet (FrP)

NØYTRALT / DELT 0 (nøytral/delt)

Dokumentasjon

Svak (2 kilder, styrken bygger på 1 med posisjon)

Historikk

Spenning: handlingen skaper en reell, men forklarbar spenning

Hva er dokumentert?

Fremskrittspartiets partiprogram 2025–2029

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE CAktørens egen kilde partiprogram 2025 (landsmøtevedtatt partiprogram) · Fremskrittspartiet 0 (nøytral/delt)

Hva skjedde?

FrPs program er i reell spenning med seg selv: vil ha reservasjonsrett og handlingsrom mot EU generelt, men eksplisitt godt samarbeid om sikkerhetspolitikk.

Hvordan er dette tolket?

Kodet 0 (nøytral/delt), ikke et fortegn: FrPs egen tekst peker to veier på nøyaktig det spørsmålet utsagnet stiller. Den generelle EU-linjen (reservasjonsrett, «utnytte handlingsrommet», nei til medlemskap) trekker mot enighet med utsagnets premiss om uavhengighet. Men programmet selv lister eksplisitt «sikkerhetspolitikk» som et område der FrP ØNSKER godt samarbeid med Europa — det direkte motsatte signalet. Forsvarskapittelet er dessuten helt taust om EU (bare NATO/bilaterale allierte), så det gir ingen ekstra retning. Én posisjon ville skjult denne reelle spenningen i partiets eget program, ikke løst den. Tier C, ikke tier A. consistency_flag=tension: FrP stemte MED flertallet i Innst. 464 S (samme utsagn, egen fil) for at dagens grunnlovsterskel mot myndighetsoverføring er god nok — et påfallende komfortabelt standpunkt gitt partiets ellers gjennomgående EU-skeptiske linje andre steder i programmet (se f.eks. handlingsrom-formuleringen over).

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Vi må i større grad utnytte handlingsrommet og benytte reservasjonsretten for å sikre norske interesser. [...] Det er viktig med et godt samarbeid med Europa for å søke gode løsninger når det gjelder spørsmål om sikkerhetspolitikk, miljøpolitikk, kriminalpolitikk og politiske områder som i sterk grad relaterer seg til frihandel, felles konkurranseregler og menneskelig frihet.

FrPs partiprogram 2025–2029 (kapittel «Norge og Europa») er imot norsk EU-medlemskap og vil utnytte handlingsrommet/reservasjonsretten i EØS, men lister samtidig sikkerhetspolitikk som et område der «godt samarbeid med Europa» er ønskelig. Programmets forsvarskapittel nevner ikke EU i det hele tatt (kun NATO og bilaterale allierte).

Status programfestet · Tillit dokumentert

Fremskrittspartiets partiprogram 2025–2029 · ↗ Åpne originalkilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 464 S (2025–2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026 (sesjon) · Fremskrittspartiet (kontroll- og konstitusjonskomiteen)

Hva skjedde?

FrP mener det ikke er behov for å endre Grunnlovens terskel for suverenitetsavståelse.

Hvordan er dette tolket?

IKKE en kodet posisjon på utsagn-45 (position: null med vilje) — dette er den generelle grunnlovsmekanismen for suverenitetsavgivelse, ikke spesifikt om forsvar/beredskap. Interessant spenningspunkt: FrP er ellers gjennomgående for streng nasjonal kontroll (se f.eks. utsagn-44), men støtter her flertallet i å IKKE stramme inn den generelle grunnlovssperren mot myndighetsoverføring. Se utsagn-45s partiprogram-evidens for FrPs faktiske, spesifikke posisjon om forsvar/beredskap vs. EU/EØS-koordinering — les de to sammen for å vurdere om dette er konsekvent.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts tolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov for å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse [...]»

FrP, sammen med Ap, Høyre, MDG og KrF, avviste i komiteflertallet Grunnlovsforslag 9 (2023–2024, Moxnes/Sneve Martinussen/Marhaug) om å klargjøre terskelen for suverenitetsavståelse (Grunnloven §§ 115 og 26). Innst. 464 S (2025–2026).

Status forkastet · Tillit dokumentert

Innst. 464 S (2025–2026) · ↗ Åpne originalkilden

Høyre (H)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Svak (2 kilder, styrken bygger på 1 med posisjon)

Historikk

Konsistent: uttalt prinsipp og handling peker samme vei

Hva er dokumentert?

Høyres stortingsvalgprogram 2025–2029 (PDF)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE CAktørens egen kilde partiprogram 2025 (landsmøtevedtatt stortingsvalgprogram) · Høyre −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Høyre vil fordype sikkerhets- og forsvarssamarbeidet med EU og arbeide for norsk EU-medlemskap.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2: Høyre vil eksplisitt DYPERE forsvars-/beredskapsintegrasjon med EU, det direkte motsatte av utsagnets premiss om at forsvars- og beredskapslovgivning skal holdes uavhengig av EU-koordinering — ikke en analytisk tolkning. Tier C (partiets eget program), ikke tier A. consistency_flag=consistent: Høyres stemme i Innst. 464 S (samme utsagn, egen fil — ingen behov for strengere grunnlovsterskel mot myndighetsoverføring) peker samme vei som denne komfortable EU-integrasjonsposisjonen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Vårt samarbeid med EU må forsterkes, særlig innenfor beredskap. [...] Høyre mener norsk velferd, sikkerhet og konkurransekraft blir bedre om Norge blir fullverdig medlem av EU. [...] arbeide for norsk EU-medlemskap, føre en effektiv europapolitikk, fordype sikkerhets- og forsvarssamarbeidet med EU og forsvare EØS-avtalen

Høyres stortingsvalgprogram 2025–2029 sier eksplisitt at samarbeidet med EU på forsvar/beredskap må forsterkes, og at Høyre arbeider for fullt EU-medlemskap.

Status programfestet · Tillit dokumentert

Høyres stortingsvalgprogram 2025–2029 (PDF) · ↗ Åpne originalkilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 464 S (2025–2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026 (sesjon) · Høyre (kontroll- og konstitusjonskomiteen)

Hva skjedde?

Høyre mener det ikke er behov for å endre Grunnlovens terskel for suverenitetsavståelse.

Hvordan er dette tolket?

IKKE en kodet posisjon på utsagn-45 (position: null med vilje) — dette er den generelle grunnlovsmekanismen for suverenitetsavgivelse, ikke spesifikt om forsvar/beredskap. Lagt til som kontekst: Høyre mener dagens terskel og Høyesteretts praksis er god nok. Se utsagn-45s partiprogram-evidens for Høyres faktiske, spesifikke posisjon om forsvar/beredskap vs. EU/EØS-koordinering.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts tolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov for å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse [...]»

Høyre, sammen med Ap, FrP, MDG og KrF, avviste i komiteflertallet Grunnlovsforslag 9 (2023–2024, Moxnes/Sneve Martinussen/Marhaug) om å klargjøre terskelen for suverenitetsavståelse (Grunnloven §§ 115 og 26). Innst. 464 S (2025–2026).

Status forkastet · Tillit dokumentert

Innst. 464 S (2025–2026) · ↗ Åpne originalkilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Svak (2 kilder, styrken bygger på 1 med posisjon)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

KrFs stortingsprogram 2025–2029

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE CAktørens egen kilde partiprogram 2025 (landsmøtevedtatt stortingsprogram) · Kristelig Folkeparti +1 (for)

Hva skjedde?

KrF foretrekker dagens EØS-tilknytning fremfor EU-medlemskap nettopp for å bevare nasjonal handlefrihet og selvbestemmelse.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1, ikke +2: teksten er generell (om EU-tilknytning bredt, ikke forsvar/beredskap spesifikt), men understreker eksplisitt at det å IKKE bli EU-medlem bevarer «nasjonal handlefrihet» og «selvbestemmelsesrett» — samme underliggende bekymring som utsagnet, bare ikke sektorspesifikk. Tier C, ikke tier A. Ingen consistency_flag satt: KrFs stemme i Innst. 464 S svarer på et annet spørsmålsnivå (den konstitusjonelle terskelmekanismen for myndighetsoverføring) enn denne substansielle preferansen for dagens tilknytningsform — de to er ikke direkte sammenlignbare uten å overtolke.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Samtidig slipper vi å miste nasjonal handlefrihet på en del områder som ville omfattes av medlemskap i EU. KrF mener at våre nåværende tilknytningsformer er den beste løsningen på Norges forhold til EU. [...] Beholde dagens tilknytningsform til EU, og gjennom EØS-avtalen sikre et tett samarbeid med Europa [...] og politisk og økonomisk selvbestemmelsesrett på områder som er særlig viktige for Norge.

KrFs stortingsprogram 2025–2029 (kapittel «Samarbeid i Europa og våre nærområder») begrunner eksplisitt hvorfor dagens tilknytningsform til EU er bedre enn fullt medlemskap: den bevarer norsk handlefrihet.

Status programfestet · Tillit sannsynliggjort

KrFs stortingsprogram 2025–2029 · ↗ Åpne originalkilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 464 S (2025–2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026 (sesjon) · Kristelig Folkeparti (kontroll- og konstitusjonskomiteen)

Hva skjedde?

KrF mener det ikke er behov for å endre Grunnlovens terskel for suverenitetsavståelse.

Hvordan er dette tolket?

IKKE en kodet posisjon på utsagn-45 (position: null med vilje) — dette er den generelle grunnlovsmekanismen for suverenitetsavgivelse, ikke spesifikt om forsvar/beredskap. Se utsagn-45s partiprogram-evidens for KrFs faktiske, spesifikke posisjon om forsvar/beredskap vs. EU/EØS-koordinering.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts tolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov for å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse [...]»

KrF, sammen med Ap, FrP, Høyre og MDG, avviste i komiteflertallet Grunnlovsforslag 9 (2023–2024, Moxnes/Sneve Martinussen/Marhaug) om å klargjøre terskelen for suverenitetsavståelse (Grunnloven §§ 115 og 26). Innst. 464 S (2025–2026).

Status forkastet · Tillit dokumentert

Innst. 464 S (2025–2026) · ↗ Åpne originalkilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Svak (2 kilder, styrken bygger på 1 med posisjon)

Historikk

Konsistent: uttalt prinsipp og handling peker samme vei

Hva er dokumentert?

MDGs arbeidsprogram 2025–2029

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE CAktørens egen kilde partiprogram 2025 (landsmøtevedtatt arbeidsprogram) · Miljøpartiet De Grønne −1 (mot)

Hva skjedde?

MDG vil ha mer europeisk samarbeid og forhandlinger om EU-medlemskap, og kaller EU Norges viktigste strategiske partner for klima og energi og et sentralt fredssamarbeid.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1: MDGs kapittel har ingen setning som eksplisitt kobler EU til forsvar/beredskap på samme presise måte som SV, Høyre eller Venstre — koblingen her er sluttet fra deres generelle «mer europeisk samarbeid»/EU-medlemskaps-linje, ikke et direkte forsvarsspesifikt sitat. Derfor claim_confidence «sannsynliggjort», ikke «dokumentert», og -1 (moderat), ikke -2. Tier C, ikke tier A. consistency_flag=consistent: MDGs stemme i Innst. 464 S (samme utsagn, egen fil — ingen behov for strengere grunnlovsterskel) peker samme vei.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
«De Grønne vil ha mer europeisk samarbeid, og at Norge skal starte forhandlinger med EU om medlemskap. EU er Norges viktigste strategiske partner for å styrke miljø- og klimapolitikken og energiomstillingen, og et sentralt fredssamarbeid.»

MDGs arbeidsprogram 2025–2029 (kapittel «Sterkere sammen i Norden og Europa») går inn for mer europeisk samarbeid og EU-medlemskapsforhandlinger, og kaller EU Norges viktigste strategiske partner «for å styrke miljø- og klimapolitikken og energiomstillingen» og «et sentralt fredssamarbeid». Programmet kaller ikke EU en sikkerhetspartner.

Status programfestet · Tillit sannsynliggjort

MDGs arbeidsprogram 2025–2029 · ↗ Åpne originalkilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 464 S (2025–2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026 (sesjon) · Miljøpartiet De Grønne (kontroll- og konstitusjonskomiteen)

Hva skjedde?

MDG mener det ikke er behov for å endre Grunnlovens terskel for suverenitetsavståelse.

Hvordan er dette tolket?

IKKE en kodet posisjon på utsagn-45 (position: null med vilje) — dette er den generelle grunnlovsmekanismen for suverenitetsavgivelse, ikke spesifikt om forsvar/beredskap. Se utsagn-45s partiprogram-evidens for MDGs faktiske, spesifikke posisjon om forsvar/beredskap vs. EU/EØS-koordinering — les de to sammen for å vurdere konsistens.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts tolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov for å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse [...]»

MDG, sammen med Ap, FrP, Høyre og KrF, avviste i komiteflertallet Grunnlovsforslag 9 (2023–2024, Moxnes/Sneve Martinussen/Marhaug) om å klargjøre terskelen for suverenitetsavståelse (Grunnloven §§ 115 og 26). Innst. 464 S (2025–2026).

Status forkastet · Tillit dokumentert

Innst. 464 S (2025–2026) · ↗ Åpne originalkilden

Rødt (R)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Svak (2 kilder, styrken bygger på 1 med posisjon)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Rødts arbeidsprogram 2025–2029

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE CAktørens egen kilde partiprogram 2025 (landsmøtevedtatt arbeidsprogram) · Rødt +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Rødt vil ha et nasjonalt forsvar som er uavhengig av stormaktsinteresser og som selv setter premissene på norsk territorium, og vil erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale som sikrer nasjonal kontroll.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2, og koblingen mellom de to kapitlene er koders, ikke partiets: programmet sier IKKE i én setning at forsvars- og beredskapslovgivning skal stå uavhengig av EØS eller EU-mandater. Det som er dokumentert er begge halvdelene hver for seg, og de peker samme vei. Forsvar: «et defensivt, sterkt nasjonalt forsvar, uavhengig av stormaktsinteresser», «premissleverandør for militær aktivitet på vårt eget territorium», «Sikre norsk jurisdiksjon på norsk jord». EØS: «tvinger Norge til å innføre direktiv på direktiv som EU vedtar», og «Erstatte EØS-avtalen med en balansert handelsavtale som sikrer nasjonal kontroll». Rødt er også selv forslagsstiller til Grunnlovsforslag 9 om terskelen for suverenitetsavståelse (se ev-2026-464s-rodt-suverenitetsterskel, tier A, posisjon null), og programmets eget punkt «Motarbeide suverenitetsavståelse og kreve at suverenitet kun kan avstås med 3/4 flertall på Stortinget, i tråd med Grunnloven» trekker samme vei. Kalibrering mot de andre partiene på dette utsagnet: H -2 og V -2 (vil binde Norge tettere til EUs forsvars- og industrisamarbeid), Ap -1 og MDG -1, FrP 0, KrF +1 (beholde dagens EØS-tilknytning nettopp fordi den bevarer «nasjonal handlefrihet», kodet +1 og ikke +2 fordi den teksten er generell og ikke sektorspesifikk), SV +2 (eksplisitt mot EUs «forsvarsunion»). Rødt kodet +2: de har både en forsvarsspesifikk formulering om nasjonal uavhengighet og et eksplisitt krav om å erstatte EØS for å sikre nasjonal kontroll, altså mer enn KrFs generelle +1 og på linje med SVs +2. Tier C, ikke tier A: et program er en intensjon, ikke en handling. Ingen consistency_flag satt: Rødts stemme i Innst. 464 S gjelder den konstitusjonelle terskelmekanismen for myndighetsoverføring, et annet spørsmålsnivå enn denne substansielle preferansen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Rødts mål forsvarspolitisk er et defensivt, sterkt nasjonalt forsvar, uavhengig av stormaktsinteresser. [...] Med et sterkere nasjonalt forsvar kan vi sørge for at Norge er premissleverandør for militær aktivitet på vårt eget territorium. [...] Det er en ensidig avtale som tvinger Norge til å innføre direktiv på direktiv som EU vedtar, selv om Norge ved folkeavstemninger har sagt nei til EU-medlemskap. [...] Erstatte EØS-avtalen med en balansert handelsavtale som sikrer nasjonal kontroll.

Rødts arbeidsprogram 2025–2029 sier i kapittelet «Militær og sivil beredskap» at det forsvarspolitiske målet er et defensivt, sterkt nasjonalt forsvar, uavhengig av stormaktsinteresser, og at et sterkere nasjonalt forsvar skal gjøre Norge til premissleverandør for militær aktivitet på eget territorium. I kapittelet «Internasjonale handels- og investeringsavtaler» beskriver Rødt EØS-avtalen som en ensidig avtale som tvinger Norge til å innføre direktiv på direktiv som EU vedtar, og vil erstatte den med en handelsavtale som sikrer nasjonal kontroll.

Status programfestet · Tillit sannsynliggjort

Rødts arbeidsprogram 2025–2029 · ↗ Åpne originalkilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 464 S (2025–2026); Grunnlovsforslag 9 (2023–2024), Dok. 12:9

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026 (sesjon) · Rødt (kontroll- og konstitusjonskomiteen)

Hva skjedde?

Rødt fremmet forslaget om å klargjøre Grunnlovens terskel for suverenitetsavståelse, og mener dagens praksis bryter Grunnloven § 1.

Hvordan er dette tolket?

IKKE en kodet posisjon på utsagn-45 (position: null med vilje) — dette er den generelle grunnlovsmekanismen for suverenitetsavgivelse, ikke et forsvarsspesifikt standpunkt. Lagt til som sterk, relevant kontekst: Rødt er selv forslagsstiller til det mest prinsipielle suverenitetsvernet av alle 9 partier i denne saken, og kaller (med Sp) dagens praksis et grunnlovsbrudd. Se utsagn-45s partiprogram-evidens for Rødts faktiske, forsvarsspesifikke posisjon — sammenlign de to for konsistens.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen
«Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt støttar forslagsstillarane sitt ønske om å klårgjera Grunnlova når det gjeld overføring av mynde [...]» «Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Raudt meiner dette er eit klårt brot på Grunnlova § 1 fyrste ledd: 'Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike.'»

Rødt (Bjørnar Moxnes, Marie Sneve Martinussen, Sofie Marhaug) fremmet selv Grunnlovsforslag 9 (2023–2024) om å klargjøre terskelen for suverenitetsavståelse (Grunnloven §§ 115 og 26). Innst. 464 S (2025–2026): forslaget fikk støtte fra SV og Sp i mindretall, men ble avvist av flertallet.

Status forkastet · Tillit dokumentert

Innst. 464 S (2025–2026); Grunnlovsforslag 9 (2023–2024), Dok. 12:9 · ↗ Åpne originalkilden

Senterpartiet (Sp)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Svak (2 kilder, styrken bygger på 1 med posisjon)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Senterpartiets stortingsvalgprogram 2025–2029

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE CAktørens egen kilde partiprogram 2025 (landsmøtevedtatt stortingsvalgprogram) · Senterpartiet +1 (for)

Hva skjedde?

Senterpartiet vil ha et folkeforsvar i hele landet og et styrket nasjonalt totalforsvar, og sier at EØS-avtalen er for inngripende og begrenser norsk sjølråderett på mange viktige politikkområder. Partiet vil erstatte avtalen.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1, ikke +2. Samme resonnement som for Rødt på dette utsagnet, men ett trinn lavere, og grunnen ligger i kilden: Senterpartiet mangler den forsvarsspesifikke uavhengigheten Rødt har. Programmets forsvarskapittel sier tvert imot at «NATO er sikkerhetsgarantien vår og utgjør rammeverket for forsvaret av Norge». Partiet søker altså ikke et forsvar uavhengig av eksterne rammeverk. Da står vi igjen med en generell EØS-holdning ved siden av et forsvar som skal styrkes nasjonalt, ikke med et sektorspesifikt uavhengighetsstandpunkt. Det er samme form som KrF, som dette prosjektet koder +1 nettopp fordi teksten er generell, men sterkere enn KrF, fordi KrF vil beholde dagens tilknytning mens Senterpartiet vil erstatte den. Samme forbehold som for Rødt: programmet sier IKKE i én setning at forsvars- og beredskapslovgivning skal stå uavhengig av EØS eller EU-mandater. Det som er dokumentert er begge halvdeler. Forsvar: «Senterpartiet er tilhenger av et folkeforsvar som er til stede i hele landet», «Hovedoppgaven til Forsvaret er å trygge norsk territorium», kapitteltittelen «Beredskap: Styrket nasjonalt totalforsvar». EØS: «Den politiske og økonomiske integrasjonen i EU undergraver folkestyret og fratar medlemslandene økonomisk og politisk handlefrihet», «dagens EØS-avtale er for inngripende og begrenser norsk sjølråderett på mange viktige politikkområder», «Norge ikke må avgi suverenitet til EU», og kravet «Erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU, etter reforhandlinger». Partiet vil også «Avvise å inkludere regelverk i EØS-avtalen som ikke er EØS-relevant eller som er i strid med Grunnloven», og «Bruke reservasjonsretten når direktiver og forordninger utfordrer grunnleggende norske interesser». I tillegg: «Endre utredningsinstruksen slik at man synliggjør alternative og bedre løsninger dersom man ikke var bundet av EØS-forpliktelser». Merknad som trekker motsatt vei, og som leseren bør se: Senterpartiet er ikke forsvarspolitisk uavhengig av eksterne rammeverk. Programmet sier tvert imot at «NATO er sikkerhetsgarantien vår og utgjør rammeverket for forsvaret av Norge». Det gjelder NATO, ikke EØS eller EU, og utsagnet handler om EØS-koordinering og EU-mandater, ikke om NATO. Derfor trekker det ikke kodingen ned, men det skal stå her. Kalibrering mot de andre partiene på dette utsagnet: H -2 og V -2, Ap -1 og MDG -1, FrP 0, KrF +1 (beholde dagens EØS-tilknytning nettopp fordi den bevarer «nasjonal handlefrihet», kodet +1 fordi den teksten er generell og ikke sektorspesifikk), SV +2 (mot EUs «forsvarsunion»), Rødt +2 (nasjonalt forsvar uavhengig av stormaktsinteresser, og EØS erstattet for å sikre nasjonal kontroll). Senterpartiet +1: sterkere enn KrF, siden partiet vil erstatte avtalen og eksplisitt sier at den «begrenser norsk sjølråderett» — nesten ordrett utsagnets egen bekymring om begrenset handlingsrom — men uten Rødts forsvarsspesifikke uavhengighet, og derfor ikke +2. Kontroll mot balansetesten: å kode Senterpartiet +2 her dytter aftergivelsesspredningen fra 12 til 13 prosentpoeng, altså over ratchet-en i TestAcquiescenceSpreadDoesNotGrow, og Senterpartiet blir partiet som tjener mest på å svare «sterkt enig» på alt. Den testen skal ikke heves. At +2 bryter den, er et uavhengig tegn på at +2 overdriver grunnlaget, og den observasjonen er grunnen til at grensen mellom +1 og +2 ble prøvd mot kilden på nytt. Tier C, ikke tier A: et program er en intensjon, ikke en handling. Ingen consistency_flag satt: partiets stemme i Innst. 464 S gjelder den konstitusjonelle terskelmekanismen for myndighetsoverføring, et annet spørsmålsnivå enn denne substansielle preferansen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Senterpartiet er tilhenger av et folkeforsvar som er til stede i hele landet. [...] Hovedoppgaven til Forsvaret er å trygge norsk territorium [...] Den politiske og økonomiske integrasjonen i EU undergraver folkestyret og fratar medlemslandene økonomisk og politisk handlefrihet. [...] Senterpartiet mener dagens EØS-avtale er for inngripende og begrenser norsk sjølråderett på mange viktige politikkområder. [...] Senterpartiet mener Norge ikke må avgi suverenitet til EU. [...] Erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU, etter reforhandlinger.

Senterpartiets stortingsvalgprogram 2025–2029 sier i forsvars- og beredskapskapitlet at partiet er tilhenger av et folkeforsvar til stede i hele landet, og at Forsvarets hovedoppgave er å trygge norsk territorium. I kapittelet «EU/EØS» sier partiet at den politiske og økonomiske integrasjonen i EU undergraver folkestyret og fratar medlemslandene handlefrihet, at dagens EØS-avtale er for inngripende og begrenser norsk sjølråderett på mange viktige politikkområder, og at Norge ikke må avgi suverenitet til EU. Partiet vil erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU etter reforhandlinger.

Status programfestet · Tillit sannsynliggjort

Senterpartiets stortingsvalgprogram 2025–2029 · ↗ Åpne originalkilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 464 S (2025–2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026 (sesjon) · Senterpartiet (kontroll- og konstitusjonskomiteen)

Hva skjedde?

Sp støtter forslag om å klargjøre Grunnlovens terskel for suverenitetsavståelse, og mener dagens praksis bryter Grunnloven § 1.

Hvordan er dette tolket?

IKKE en kodet posisjon på utsagn-45 (position: null med vilje) — dette er den generelle grunnlovsmekanismen for suverenitetsavgivelse, ikke et forsvarsspesifikt standpunkt. Lagt til som sterk, relevant kontekst: Sp er blant de to partiene (med Rødt) som eksplisitt kaller dagens gradvise myndighetsoverføring til EU-organer et grunnlovsbrudd — det mest prinsipielt suverenitetsvarme standpunktet i denne saken av alle 9 partier. Se utsagn-45s partiprogram-evidens for Sps faktiske, forsvarsspesifikke posisjon — sammenlign de to for konsistens.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen
«Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt støttar forslagsstillarane sitt ønske om å klårgjera Grunnlova når det gjeld overføring av mynde [...]» «Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Raudt meiner dette er eit klårt brot på Grunnlova § 1 fyrste ledd: 'Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike.'»

Sp, sammen med SV og Rødt, støttet i komitémindretallet Grunnlovsforslag 9 (2023–2024, Moxnes/Sneve Martinussen/Marhaug) om å klargjøre terskelen for suverenitetsavståelse (Grunnloven §§ 115 og 26). Innst. 464 S (2025–2026). Sp og Rødt går lenger enn SV og karakteriserer dagens praksis som et klart grunnlovsbrudd.

Status forkastet · Tillit dokumentert

Innst. 464 S (2025–2026) · ↗ Åpne originalkilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Svak (2 kilder, styrken bygger på 1 med posisjon)

Historikk

Konsistent: uttalt prinsipp og handling peker samme vei

Hva er dokumentert?

SVs arbeidsprogram 2025–2029 (vedtatt, 26. ordinære landsmøte 2025)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE CAktørens egen kilde partiprogram 2025 (landsmøtevedtatt arbeidsprogram) · Sosialistisk Venstreparti +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

SV vil at Norge ikke skal bli sterkere knyttet til EUs 'forsvarsunion' og oppbygging av en EU-hær.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2: dette er en eksplisitt, ordrett formulering direkte mot utsagnets eierskapsspørsmål om forsvar/beredskap uavhengig av EU-koordinering, ikke en analytisk tolkning. Merk: tier C (partiets eget program), ikke tier A — ingen Storting-sak har testet dette spesifikke spørsmålet ennå (se utsagn-45s Innst. 464 S-kontekstevidens for den nærmeste reelle saken). consistency_flag=consistent: SVs generelle grunnlovssak om suverenitetsavgivelse (samme utsagn, egen fil) peker samme vei — begge uttrykker skepsis til gradvis myndighetsoverføring til EU-organer.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
SV vil: [...] arbeide for at Norge ikke blir enda sterkere knyttet til EUs «forsvarsunion» og oppbygging av en EU-hær [...] ha en internasjonal sikkerhetsarkitektur basert på prinsippet om delt sikkerhet

SVs arbeidsprogram 2025–2029 (kapittel om utenriks-/forsvarspolitikk) sier eksplisitt at Norge ikke skal bindes sterkere til EUs forsvarsintegrasjon.

Status programfestet · Tillit dokumentert

SVs arbeidsprogram 2025–2029 (vedtatt, 26. ordinære landsmøte 2025) · ↗ Åpne originalkilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 464 S (2025–2026)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026 (sesjon) · Sosialistisk Venstreparti (kontroll- og konstitusjonskomiteen)

Hva skjedde?

SV støtter forslag om å klargjøre Grunnlovens terskel for suverenitetsavståelse, av bekymring for gradvis myndighetsoverføring.

Hvordan er dette tolket?

IKKE en kodet posisjon på utsagn-45 (position: null med vilje) — dette er den generelle grunnlovsmekanismen for suverenitetsavgivelse (kritisert presedens gjelder jernbane og energi, ikke forsvar/beredskap spesifikt), ikke et forsvarsspesifikt standpunkt. Lagt til som sterk, relevant kontekst: SV ønsker en strengere grunnlovssperre mot at et simpelt flertall gradvis kan avstå myndighet til EU-organer — samme underliggende bekymring som utsagn-45 spør om, bare på et generelt konstitusjonelt nivå. Se utsagn-45s partiprogram-evidens for SVs faktiske, forsvarsspesifikke posisjon — sammenlign de to for konsistens.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen
«Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt støttar forslagsstillarane sitt ønske om å klårgjera Grunnlova når det gjeld overføring av mynde [...] Med Høgsterett si godkjenning av denne praksisen vil over tid eit simpelt fleirtal på Stortinget kunna votera for etter kvart inngripande avståing av mynde.»

SV, sammen med Sp og Rødt, støttet i komitémindretallet Grunnlovsforslag 9 (2023–2024, Moxnes/Sneve Martinussen/Marhaug) om å klargjøre terskelen for suverenitetsavståelse (Grunnloven §§ 115 og 26). Innst. 464 S (2025–2026). Mindretallet viser til jusprofessorers kritikk av Høyesteretts godkjenning av at Stortinget har brukt Grunnloven § 26 andre ledd (simpelt flertall) til å samtykke i EUs fjerde jernbanepakke og tredje energimarkedspakke.

Status forkastet · Tillit dokumentert

Innst. 464 S (2025–2026) · ↗ Åpne originalkilden

Venstre (V)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Svak (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Venstres stortingsvalgprogram 2025–2029

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE CAktørens egen kilde partiprogram 2025 (landsmøtevedtatt stortingsvalgprogram) · Venstre −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Venstre vil ha full deltakelse i EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk og styrke forsvarsindustrielt samarbeid med EU.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2: dette er blant de mest eksplisitte pro-EU-integrasjon- formuleringene av alle 9 partier på nettopp forsvar/beredskap — direkte motsatt av utsagnets premiss, ikke en analytisk tolkning. Tier C (partiets eget program), ikke tier A. Ingen Innst. 464 S-kontekstevidens finnes for Venstre (partiet har ikke sete i kontroll- og konstitusjonskomiteen), så det er ingen sammenligning å sette consistency_flag mot.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Sikre Norge fullverdig deltakelse i EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) og i EUs romfarts- og satellittsamarbeid, styrke det forsvarsindustrielle samarbeidet med EU, og bidra til Europas mobilisering og styrking av forsvarsindustrien. [...] Bidra til å styrke NATO som vår viktigste sikkerhetsgaranti og forsvarsallianse, samtidig som vi jobber for å delta når NATO og EU utvikler felles forsvars-, sikkerhets- og beredskapskapasiteter.

Venstres stortingsvalgprogram 2025–2029 tar til orde for full norsk deltakelse i EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) og tettere forsvarsindustrielt samarbeid med EU.

Status programfestet · Tillit dokumentert

Venstres stortingsvalgprogram 2025–2029 · ↗ Åpne originalkilden