Ekte valgomat

← Til oversikten (utsagn 42) Robusthet / adaptabilitet
Robusthet / adaptabilitet Utsagn 42

Regjeringen bør samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om felles digitale løsninger og beredskap, der åpne kildekoder og digital suverenitet er førende.

Hva handler dette om? Tåler systemet bortfall, sjokk og feilantakelser?

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

  1. Løfte 1 kilde V Partiet sier det i sitt eget program
  2. Forslag Ingen kilde på dette trinnet Noen la det fram
  3. Stemme Ingen kilde på dette trinnet Noen stemte
  4. Vedtak 10 kilder ApFrPHSVSpRMDGKrFV Noe ble bestemt
  5. Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

3 av fem trinn mangler kilde.

Partiene om dette utsagnet

Programpunkter som navngir dette utsagnet, ikke bare temaet. 1 av Robusthet / adaptabilitets programpunkter gjør det.

Venstre

  • Beredskap i kritisk infrastruktur og teknologi Styrke beredskap innen kritisk infrastruktur og teknologi, både nasjonalt og i samarbeid med EU. Kapittel 6 Justis og beredskap
Hva partiene sier i dette temaet (33 programpunkter i Robusthet / adaptabilitet)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

  • Langtidsplan for sivil beredskap starte arbeidet med en langtidsplan for den sivile beredskapen Justis og beredskap: Samfunnssikkerhet og beredskap (s. 109)
  • Mål om 50 prosent selvforsyning viktig at vi når målet om 50 % selvforsyning innen 2030 Justis og beredskap: Samfunnssikkerhet og beredskap (s. 108)
  • Lagre av matkorn og kritiske innsatsfaktorer sikre nødvendige lagre av matkorn og andre kritiske innsatsfaktorer til matproduksjon Justis og beredskap: Samfunnssikkerhet og beredskap (s. 109)
  • Følge opp Totalberedskapsmeldingen følge opp Totalberedskapsmeldingen Justis og beredskap: Samfunnssikkerhet og beredskap (s. 109)
  • Styrke samfunnets motstandskraft øke hele samfunnets motstandskraft mot blant annet cyberangrep, spionasje og påvirkningsoperasjoner Et sterkere forsvar gjør Norge tryggere (s. 176)

Fremskrittspartiet

  • Robuste og fleksible strukturer Strukturer som er bygget opp, og kapasitetene som er implementert, må derfor være robuste, forberedte og fleksible. Forsvar og sikkerhet, s. 20
  • Egen evne til krisehåndtering Norge må med egne ressurser selv kunne håndtere første fase av en krise og konflikt i landet og særlig i nordområdene. Forsvar og sikkerhet, s. 20
  • Nasjonalt ansvar for samfunnssikkerhet Det er et overordnet nasjonalt ansvar å sikre det norske samfunnet og gi trygghet til innbyggerne. Samfunnssikkerhet og beredskap, s. 32
  • Nasjonal lagring av helseutstyr etablere en nasjonal ordning for lagring av kritisk helseutstyr og medisiner Samfunnssikkerhet og beredskap, s. 33

Høyre

  • Langtidsplan for sivil beredskap utarbeide en langtidsplan for sivil beredskap og motstandskraft «Forberedt når krisen kommer», s. 21
  • Kraft- og energiinfrastruktur mot sabotasje sikre kraft- og energiinfrastruktur bedre mot sabotasje og angrep «Forberedt når krisen kommer», s. 21
  • Matberedskap og forsyningsplan for Norden sikre stabil norsk matproduksjon, i samarbeid med produsenter og distributører, og ta initiativ til at det utarbeides en samlet matberedskaps- og forsyningsplan for Norden som inkluderer både fiskeri, havbruk og landbruk «Forberedt når krisen kommer», s. 21

Kristelig Folkeparti

  • Totalforsvarskonseptet Videreutvikle «totalforsvarskonseptet», som legger vekt på sivil beredskap, krisehåndtering Norge i verden: Beredskap, s. 81
  • Beredskap og samfunnskritiske funksjoner Sikre best mulig beredskap til enhver tid, blant annet ved å styrke samhandlingen mellom Norge i verden: Beredskap, s. 81
  • Energiinfrastruktur mot sabotasje Sikre energiinfrastrukturen mot sabotasje og angrep. Norge i verden: Beredskap, s. 81

Miljøpartiet De Grønne

  • Beredskapslagring av medisiner, mat og materiell Styrke landets beredskapslagring av medisiner, medisinsk utstyr, matkorn, matvarer og annet samfunnskritisk materiell, samt produsere mer medisiner i Norge. Kap. 7.1 Beredskap, s. 101
  • Regionale klimatilpasningsplaner Utarbeide regionale klimatilpasningsplaner for hele landet, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, slik at viktige samfunnsfunksjoner, kritisk infrastruktur og natur blir ivaretatt i møte med et varmere, våtere og villere klima. Kap. 7.1 Beredskap, s. 101
  • Reservekapasitet ved sykehusene Sikre god fleksibilitet og reservekapasitet ved sykehusene, inkludert systemer for å øke sengetallet og for å omfordele ressurser ved katastrofer og pandemier. Kap. 7.1 Beredskap, s. 102
  • Langtidsplanen for forsvaret 2025-2036 Støtte hovedprinsippene i langtidsplanen for forsvaret 2025-2036, med økt bemanning, økt trening, oppgradering av utstyr og infrastruktur, anskaffelser og satsing på å bygge et framtidsrettet forsvar av Norge, Norden og Europa. Kap. 7.4 Forsvar, s. 105
  • Legemiddelberedskap og selvforsyning Sikre god legemiddelberedskap, og jobbe for mer selvforsyning i framtida. Kap. 2.3.1 Folkehelse, s. 36
  • Digital beredskap og begrense masseovervåking Styrke den digitale beredskapen og begrense sårbarheter ved å reversere vedtak om storskala overvåking og lagring av data om befolkningen uten konkret mistanke hos politiet og etteretningstjenesten. Kap. 4.6 Demokrati, s. 65

Rødt

  • Selvforsyning og beredskapslagre Rødt mener Norge må ha en langt større grad av selvforsyning, samt reetablere beredskapslagre av kritiske varer som mat, medisin og drivstoff, og generelt styrke hele samfunnets motstandskraft i møte med kriser og krig. Sivil beredskap (s. 89)
  • Styrke sivilforsvaret Styrke sivilforsvaret, og øke kapasiteten for evakuering av sivilbefolkningen i krise og krig. Sivil beredskap (s. 89)
  • Sivil beredskap for dårlig Totalberedskaps-kommisjonen fastslo i sin rapport at den sivile beredskapen er for dårlig til å gi tilstrekkelig beskyttelse til sivilbefolkningen i krise og krig. Sivil beredskap (s. 89)

Senterpartiet

  • Fornyet samhandling mot nytt trusselbilde Det nye trusselbildet krever fornyet samhandling på tvers av sektorene for å sikre befolkningen tilgang på det aller nødvendigste i kriser og krig. s. 11, kapitlet «Beredskap: Styrket nasjonalt totalforsvar»
  • Beredskapslagring av mat Styrke og beskytt norsk matproduksjon og foredling i hele landet for å sikre vår kapasitet til å produsere og beredskapslagre mat. s. 12, kapitlet «Beredskap: Styrket nasjonalt totalforsvar»
  • Bosetting og spredt infrastruktur som beredskap Den beste beredskap og forsvar er bosetting, god infrastruktur, matproduksjon og annen næringsvirksomhet spredt over hele Norge. s. 11, kapitlet «Beredskap: Styrket nasjonalt totalforsvar»

Sosialistisk Venstreparti

  • Tilfluktsrom sikre at det finnes offentlige, tilgjengelige og funksjonelle tilfluktsrom som dekker befolkningens behov Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, «Samfunnssikkerhet og beredskap», s. 94–95
  • Lagerplikt for livsviktige medisiner innføre lagerplikt for livsviktige medisiner og utvide lagerkapasiteten for medisiner, virkestoffer, medisinsk utstyr og smittevernutstyr Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, «Samfunnssikkerhet og beredskap», s. 94–95
  • Matberedskap øke selvforsyningen og opprettholde matproduksjon i hele landet, øke beredskapslagring på korn og sørge for at sjømat blir ilandført og videreforedlet i Norge Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, «Samfunnssikkerhet og beredskap», s. 94–95
  • Kritisk infrastruktur styrke vedlikehold og sikring av kritisk infrastruktur som jernbane, kraftforsyning, vann, avløp og digital infrastruktur Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, «Samfunnssikkerhet og beredskap», s. 94–95

Venstre

  • Totalforsvar Sikre et totalforsvar som er forberedt på krise og krig, tydeliggjøre sivile myndigheters, næringslivets, industriens og frivillighetens roller, og sikre at vi benytter samfunnets samlede kompetanse best mulig. Kapittel 6 Justis og beredskap
  • Kommunal beredskap Sørge for at kommunene forbedrer sine beredskapsplaner, blant annet med flere tilfluktsrom. Kapittel 6 Justis og beredskap

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); data.stortinget.no sakid=200036, votering_id 27493

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Kommunal- og forvaltningskomiteen / Stortinget i plenum

Hva skjedde?

Syvende og siste forslag hentet fra Innst. 225 S (digital suverenitet). SV, Rødt og MDG fremmet et forslag om tettere nordisk og europeisk samarbeid om digitale løsninger og beredskap. Forslaget ble avvist 21 mot 80, men fikk støtte fra KrF og Venstre i tillegg til sponsorpartiene — mens Høyre stemte mot, til tross for en egen skriftlig merknad som eksplisitt sier partiet "støtter" nettopp denne formuleringen.

Hvordan er dette tolket?

Sjuende og siste statement mined fra denne saken; fullfører Robusthet/adaptabilitet-dimensjonen (38, 39, 41, 42 — nå 4/4). Det mest oppsiktsvekkende funnet: Høyres EGEN skriftlige merknad i denne innstillingen sier ordrett "Disse medlemmer støtter forslaget om å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om felles digitale løsninger og beredskap, og mener dette er den mest virkningsfulle tilnærmingen for å sikre reell digital suverenitet over tid" — likevel stemte samtlige 14 fremmøtte Høyre-representanter MOT det eksakte forslaget som ordlegger nettopp dette (forslag 3). Se evidence/259 for full sitering og analyse av dette gapet mellom ord og handling. FrP og Sp, som begge har skrevet støttende merknader om nordisk/europeisk samarbeid tidligere i saken, stemte også mot — et gjennomgående mønster i denne saken der komitépartienes skriftlige "vi støtter i prinsippet"-merknader ikke omsettes til stemmer når et konkret forslag faktisk kommer til votering.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Forslag 3 (SV, Rødt og MDG): "Stortinget ber regjeringen ta nødvendige grep for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om felles digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og digital suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet." Votering_id 27493 (sakid 200036): 21 for (SV 5, Rødt 5, MDG 5, KrF 4, Venstre 2), 80 mot (Ap 32, FrP 29, Høyre 14, Sp 5).

Status forslag_avvist · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); data.stortinget.no sakid=200036, votering_id 27493 · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap MOT −1 (mot)
FrP MOT −1 (mot)
H MOT −1 (mot)
KrF FOR +1 (for)
MDG STERKT FOR +2 (sterkt for)
R STERKT FOR +2 (sterkt for)
Sp MOT −1 (mot)
SV STERKT FOR +2 (sterkt for)
V FOR +1 (for)

Arbeiderpartiet (Ap)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27493

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Arbeiderpartiet −1 (mot)

Hva skjedde?

Ap stemte mot forslaget om nordisk/europeisk samarbeid om digital beredskap. Ingen forslagsspesifikk merknad funnet.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 fra stemmetallet alene. Ap stemmer konsekvent mot samtlige SV/Rødt/MDG-initierte forslag i denne saken, uten unntak, gjennom hele klyngen (utsagn-19/20/22/23/24/41/42) — det mest ensartede stemmemønsteret av alle ni partier i denne saken.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27493, Ap 32 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27493 · ↗ Åpne originalkilden

Fremskrittspartiet (FrP)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27493

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Fremskrittspartiet (kommunal- og forvaltningskomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

FrP har en egen, forslagsspesifikk merknad om nettopp nordisk og europeisk samarbeid — betinget støtte — men stemte likevel mot det konkrete forslaget som ordlegger denne ideen.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 basert på den faktiske stemmen, IKKE på merknaden: FrP skriver en betinget støtte-merknad om nettopp nordisk/europeisk samarbeid ("i den grad det styrker beredskap, sikkerhet og effektivitet"), men stemte deretter mot det konkrete forslaget som ber regjeringen gjøre nøyaktig dette. Dette er den andre av to dokumenterte ord-mot-handling-gap i denne saken (se evidence/259 for Høyres, som er enda tydeligere formulert) — begge de to største opposisjonspartiene på borgerlig side skriver støttende ord om internasjonalt samarbeid, men stemmer mot når forslaget faktisk kommer til votering.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Når det gjelder økt nordisk og europeisk samarbeid om digitale løsninger, støtter disse medlemmer dette i den grad det styrker beredskap, sikkerhet og effektivitet, uten å begrense offentlige og private aktørers handlingsrom unødvendig.

Votering_id 27493, FrP 29 mot, 0 for. Fra FrPs egen merknad: "Når det gjelder økt nordisk og europeisk samarbeid om digitale løsninger, støtter disse medlemmer dette i den grad det styrker beredskap, sikkerhet og effektivitet, uten å begrense offentlige og private aktørers handlingsrom unødvendig."

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving sterkt_dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27493 · ↗ Åpne originalkilden

Høyre (H)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27493

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Høyre (kommunal- og forvaltningskomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

Høyres egen skriftlige merknad sier ordrett at partiet "støtter" nettopp dette forslaget om nordisk/europeisk samarbeid om digitale løsninger og beredskap — men samtlige 14 fremmøtte Høyre-representanter stemte likevel MOT det når det kom til votering. Det klareste ord-mot-handling-gapet i hele datasettet.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 basert på den faktiske stemmen, IKKE på merknaden — og det er nettopp gapet mellom de to som er poenget her. "Disse medlemmer støtter forslaget" er ikke en vag velvilje-formulering; det er et direkte, uforbeholdent samtykke til akkurat den teksten som deretter ble satt til votering som forslag 3. Ingen prosedyremessig forklaring (som at Høyre stemte for en alternativ, konkurrerende formulering i stedet) fremgår av innstillingen — Høyres egen tilråding (komiteens tilråding, som H står bak sammen med FrP og SV) inneholder ikke noe om nordisk/europeisk samarbeid. Dette er datasettets klareste eksempel på at en skriftlig merknad om "støtte til intensjonen" ikke automatisk betyr en stemme for det konkrete forslaget — en advarsel mot å score partier på merknadstekst alene uten å sjekke voteringsresultatet.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Disse medlemmer støtter forslaget om å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om felles digitale løsninger og beredskap, og mener dette er den mest virkningsfulle tilnærmingen for å sikre reell digital suverenitet over tid.

Votering_id 27493, Høyre 14 mot, 0 for. Fra Høyres egen merknad: "Disse medlemmer støtter forslaget om å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om felles digitale løsninger og beredskap, og mener dette er den mest virkningsfulle tilnærmingen for å sikre reell digital suverenitet over tid."

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving sterkt_dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27493 · ↗ Åpne originalkilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27493

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Kristelig Folkeparti +1 (for)

Hva skjedde?

KrF er ikke medforslagsstiller og sitter ikke i komiteen, men alle 4 fremmøtte representanter stemte for forslaget likevel.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1 (ikke +2): KrF stemte for, men uten en egen skriftlig begrunnelse i innstillingen — i motsetning til de tre sponsorpartiene (SV, Rødt, MDG). Eneste forslag i hele denne saken der KrF bryter sitt ellers konsekvente MOT-mønster på SV/Rødt/MDG-initierte forslag (se evidence/220, /229, /240, /249) — verdt å fremheve som et unntak.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27493, KrF 4 for, 0 mot.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27493 · ↗ Åpne originalkilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27493

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Miljøpartiet De Grønne (kommunal- og forvaltningskomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

MDG er medforslagsstiller, og har senere i samme innstilling fremmet en egen, utvidet versjon av nøyaktig samme idé (forslag 19, med tillegg om DSA og KI-forordningen). Alle 5 fremmøtte representanter stemte for forslag 3.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2: MDG medforslagsstiller, og partiets eget medlem fremmet senere (forslag 19) en enda mer detaljert utgave av samme idé — det sterkeste dokumenterte engasjementet for internasjonalt samarbeid av alle ni partier i denne saken.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Digital suverenitet for et lite land som Norge ikke kan oppnås gjennom alenegang, men gjennom forpliktende samarbeid med nordiske og europeiske partnere.

Votering_id 27493, MDG 5 for, 0 mot. MDGs eget medlem understreker senere i innstillingen: "Dette medlem understreker at digital suverenitet for et lite land som Norge ikke kan oppnås gjennom alenegang, men gjennom forpliktende samarbeid med nordiske og europeiske partnere."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27493 · ↗ Åpne originalkilden

Rødt (R)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27493

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Rødt (kommunal- og forvaltningskomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Rødt er medforslagsstiller. Alle 5 fremmøtte representanter stemte for — i motsetning til partiets uvanlige avvik fra MDG på kriseråd-forslaget (utsagn-41), her stemmer Rødt i tråd med sin egen medforslagsstiller-status.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2: Rødt medforslagsstiller, enstemmig for. Sammen med evidence/243 (utsagn-41, der Rødt splittet 4 mot/1 for) gir dette et klart bilde: Rødt støtter internasjonalt samarbeid om digital beredskap (dette forslaget) sterkere enn et nytt, uavhengig rådgivende organ (kriserådet) — en reell, dokumenterbar nyanse i partiets digitalpolitikk, ikke bare tilfeldig spredning.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27493, Rødt 5 for, 0 mot.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27493 · ↗ Åpne originalkilden

Senterpartiet (Sp)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27493

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Senterpartiet −1 (mot)

Hva skjedde?

Sp stemte mot forslaget om nordisk/europeisk samarbeid om digital beredskap. Ingen forslagsspesifikk merknad funnet fra partiet.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 fra stemmetallet alene. Sp stemte mot samtlige syv SV/Rødt/MDG-initierte forslag testet i denne saken (se evidence/219, /230, /239, /248, nå /260), til tross for en tidlig, generell merknad om at "det må tas grep for å sikre større digital suverenitet" delt med FrP og Rødt.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27493, Sp 5 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27493 · ↗ Åpne originalkilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27493

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Sosialistisk Venstreparti (kommunal- og forvaltningskomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

SV er medforslagsstiller. Alle 5 fremmøtte representanter stemte for.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2: SV medforslagsstiller med en direkte, skriftlig begrunnelse (unngå "alenegang", styrke internasjonalt samarbeid), og alle fremmøtte representanter stemte enstemmig for.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
I arbeidet med en digital suverenitet er det avgjørende at dette ikke gjøres som en alenegang, og mener det er nødvendig å sikre et bedre og sterkere samarbeid med nordiske og europeiske land.

Votering_id 27493, SV 5 for, 0 mot. Fra komiteens merknad (SV, Rødt, MDG): "Disse medlemmer viser til at i arbeidet med en digital suverenitet er det avgjørende at dette ikke gjøres som en alenegang, og mener det er nødvendig å sikre et bedre og sterkere samarbeid med nordiske og europeiske land."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27493 · ↗ Åpne originalkilden

Venstre (V)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27493

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Venstre +1 (for)

Hva skjedde?

Venstre er ikke medforslagsstiller og sitter ikke i komiteen, men begge fremmøtte representanter stemte for.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1 (ikke +2): Venstre stemte for uten egen skriftlig begrunnelse i innstillingen. Dette er det ENESTE forslaget i hele Innst. 225 S-klyngen der Venstre stemmer FOR (se evidence/250 der Venstre brøt sitt for-mønster på kriserådet) — nordisk/europeisk samarbeid er tydeligvis den ideen i denne saken Venstre finner minst problematisk, konsistent med partiets generelle europeiske linje.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27493, Venstre 2 for, 0 mot.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27493 · ↗ Åpne originalkilden