Ekte valgomat

Forvaltning av fellesskapets ressurser / energi Utsagn 14

Regjeringen bør sette i gang første konsesjonsrunde for havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel.

Hva handler dette om? Hvem kontrollerer ressursene, risikoen og verdiskapingen?

Hva betyr dette i praksis?

Sterkt enig betyr: Norge starter den formelle prosessen mot å dele ut de første tillatelsene til å utvinne mineraler fra havbunnen på norsk sokkel, slik at selskaper kan søke om lisens. En konsesjonsrunde er søknadsprosessen, ikke selve gruvedriften: den starter ikke utvinning i seg selv, men den er skrittet som gjør utvinning mulig.

Sterkt uenig betyr: Denne konsesjonsrunden startes ikke nå. Ingen selskaper kan søke om lisens til havbunnsmineraler på norsk sokkel.

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Foreslå endring på dette utsagnet

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap MOT −1 (mot)
FrP STERKT FOR +2 (sterkt for)
H STERKT FOR +2 (sterkt for)
KrF STERKT MOT −2 (sterkt mot)
MDG STERKT MOT −2 (sterkt mot)
R STERKT MOT −2 (sterkt mot)
Sp MOT −1 (mot)
SV STERKT MOT −2 (sterkt mot)
V STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Innst. 354 S (2024–2025); data.stortinget.no sakid=103035, votering_id 25349

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2025-06-10 · Energi- og miljøkomiteen / Stortinget i plenum

Hva skjedde?

Innst. 354 S (2024-2025), om Dok. 8:206 S fra FrP (Terje Halleland m.fl.) om havbunnsmineraler. Fire mindretallsforslag pluss en vedtatt hovedtilråding (romertall I/II) med en gradvis, føre-var- linje. Dette forslaget (forslag 1, H og FrP) ba om en konkret tidsplan for konsesjonsrunden — avvist, men med en klar Ap+FrP+Høyre+Sp-koalisjon på den vedtatte hovedlinjen (se evidence for utsagn-15 for motsatt koalisjon).

Ingen ordrett sitat er lagret. Les originalkilden selv for å vurdere påstanden.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

Kilden brukes som kontekst. Den koder ingen partiposisjon på utsagnet.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll

Forslag 1 (Høyre og Fremskrittspartiet): "Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med 1. konsesjonsrunde for havbunnsmineraler med sikte på en mulig utlysning av runden tidlig i 2026." Votering_id 25349 (sakid 103035): 35 for (FrP 12, Høyre 23), 70 mot (Ap 30, KrF 2, MDG 2, Rødt 5, SV 8, Sp 17, Venstre 5).

Teknisk kodebegrunnelse

Første av to statements fra denne saken (se utsagn-15 for moratorium-forslaget). Selv om Høyre stemte mot en KONKRET tidsplan her, ble en mer generell, gradvis versjon av samme idé (romertall I i tilrådingen: "sikre at konsesjonsprosessen [...] legger til rette for en balansert utvikling") vedtatt 82-23 med Ap+FrP+Høyre+Sp for. Det tyder på at Høyre og Sp støtter havbunnsmineralutvinning i prinsippet, men ikke ønsket å binde seg til FrPs konkrete 2026-frist. Dette er en nyanse verdt å lese sammen med selve stemmen, ikke i stedet for den.

Status forslag_avvist · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Arbeiderpartiet (Ap)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 354 S (2024–2025); votering_id 25349

? UKLART APrimærkilde innstilling 2025-06-10 · Arbeiderpartiet −1 (mot)

Hva skjedde?

Ap stemte mot den konkrete FrP/H-tidsplanen, men er samtidig med i flertallet bak den vedtatte, mer gradvise hovedtilrådingen som åpner for utvinning uten en fast dato.

Ingen ordrett sitat er lagret. Les originalkilden selv for å vurdere påstanden.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll

Votering_id 25349, Ap 30 mot, 0 for.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -1: Ap stemte mot den KONKRETE 2026-fristen, men for den generelle hovedtilrådingen (romertall I/II, votering 25350, 82 for) som også åpner for konsesjonsprosess — Ap er altså for utvinning i prinsippet, bare mot å binde seg til FrPs spesifikke tidsplan. Dette er nyansen, ikke en total avvisning av havbunnsmineraler.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving svakt_dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Fremskrittspartiet (FrP)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 354 S (2024–2025); votering_id 25349

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-10 · Fremskrittspartiet (energi- og miljøkomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

FrP er medforslagsstiller sammen med Høyre. Alle 12 fremmøtte stemte for.

Ordrett fra kilden:

Norge har en unik mulighet til å posisjonere seg som en ansvarlig og pålitelig leverandør av kritiske mineraler gjennom bærekraftig utvinning av mineraler fra hav og land.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1039 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 82cde948c050e33fd487227616e9087baf85c9fef38b5a6b2abeb322d64d17d9

positivt på at utlysningsrunder knyttet til havbunnsmineraler gjennomføres,
og understreker at tidspunktet for disse hverken bør avgjøres i
budsjettenigheter med støttepartier i Stortinget eller i representantforslag.  Disse medlemmer  viser til at de fleste
av forslagene i denne saken er grundig behandlet og avklart i den
nevnte stortingsmeldingen.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet  mener Norge har en unik mulighet til
å posisjonere seg som en ansvarlig og pålitelig leverandør av kritiske
mineraler gjennom bærekraftig utvinning av mineraler fra hav og
land. Kartlegging har vist at norsk sokkel inneholder betydelige
forekomster av blant annet kobber, nikkel, sink, kobolt, mangan
og sjeldne jordarter – mineraler som er avgjørende for blant annet forsvarsprodukter,
elektronikk, batteriteknologi, fornybar energi og andre høyteknologiske
produkter.
         
         
          Stortinget vedtok i 2024 i et bredt forlik mellom regjeringspartiene
Arbeiderpartiet og Senterpartiet og o

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Votering_id 25349, FrP 12 for, 0 mot. Fra FrPs merknad: FrP mener Norge har en unik mulighet til å posisjonere seg som en ansvarlig og pålitelig leverandør av kritiske mineraler gjennom bærekraftig utvinning av mineraler fra hav og land, for å redusere avhengigheten av kinesisk dominans over sjeldne jordarter og styrke norsk industri og skape arbeidsplasser.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +2: FrP er den mest offensive pådriveren for havbunnsmineral- utvinning i saken (fremmet også forslag 3-5 alene, alle avvist 12-93). FrPs begrunnelse handler eksplisitt om geopolitisk kontroll over ressursen (kinesisk dominans over sjeldne jordarter) — direkte relevant for dimensjonens "hvem kontrollerer verdiskapingen"-spørsmål.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Høyre (H)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 354 S (2024–2025); votering_id 25349

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-10 · Høyre (energi- og miljøkomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Høyre er medforslagsstiller sammen med FrP på DENNE konkrete tidsplanen, men er samtidig en del av flertallet bak den vedtatte, mer gradvise hovedtilrådingen. Alle 23 fremmøtte stemte for.

Ordrett fra kilden:

Høyre fikk betydelig gjennomslag gjennom behandlingen for høyere miljøstandarder og en skrittvis tilnærming for å øke kunnskapsgrunnlaget før Stortinget tar stilling til de første utvinningstillatelsene.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1076 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 82cde948c050e33fd487227616e9087baf85c9fef38b5a6b2abeb322d64d17d9

(jf. Meld. St. 25 (2022–2023) og Innst. 162 S (2023–2024)) skal
legges opp til en varsom utvikling der all aktivitet skal være forsvarlig
og bærekraftig. Forvaltningen skal være innenfor alle relevante
norske og internasjonale forpliktelser.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Høyre  viser til stortingsmeldingen om havbunnsmineraler
som er behandlet tidligere i stortingsperioden.  Disse
medlemmer  viser til at Høyre fikk betydelig gjennomslag gjennom
behandlingen for høyere miljøstandarder og en skrittvis tilnærming
for å øke kunnskapsgrunnlaget før Stortinget tar stilling til de
første utvinningstillatelsene.  Disse medlemmer  ser
positivt på at utlysningsrunder knyttet til havbunnsmineraler gjennomføres,
og understreker at tidspunktet for disse hverken bør avgjøres i
budsjettenigheter med støttepartier i Stortinget eller i representantforslag.  Disse medlemmer  viser til at de fleste
av forslagene i denne saken er grundig behandlet og avklart i den
nevnte stortingsmeldingen.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Frem

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Votering_id 25349, Høyre 23 for, 0 mot. Fra Høyres merknad: Høyre fikk betydelig gjennomslag for høyere miljøstandarder og en skrittvis tilnærming for å øke kunnskapsgrunnlaget før Stortinget tar stilling til de første utvinningstillatelsene, men ser positivt på at utlysningsrunder gjennomføres — med forbehold om at tidspunktet ikke bør avgjøres i budsjettforhandlinger.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +2: Høyre stemte for den konkrete FrP/H-tidsplanen (forslag 1) OG for den mer generelle hovedtilrådingen — begge peker samme vei (utvinning bør startes), bare med ulik grad av bindende detalj.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 354 S (2024–2025); votering_id 25349

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-10 · Kristelig Folkeparti (energi- og miljøkomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

KrF stemte mot og er medforfatter av den delte SV/Rødt/Venstre/ MDG/KrF-merknaden som tar til orde for et internasjonalt moratorium i stedet (se utsagn-15).

Ordrett fra kilden:

Det er risikabelt å åpne for enorme naturinngrep til havs på det kunnskapsgrunnlaget man sitter med i dag.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1012 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 82cde948c050e33fd487227616e9087baf85c9fef38b5a6b2abeb322d64d17d9

le
belyst i merknadene til Innst. 162 S (2023–2024) at det sannsynligvis
er Folkerepublikken Kina som vil ha mest å gagne på en internasjonal
åpning for uthenting av havbunnsmineraler, noe som ikke er ønskelig
for Norge.  Disse medlemmer  viser videre
til at det ble belyst at anslagene på mengden sjeldne jordartsmetaller
er relativt begrensede på havbunnen sammenlignet med prosjekter
på land, og at det er risikabelt å åpne for enorme naturinngrep
til havs på det kunnskapsgrunnlaget man sitter med i dag.
         
         
           Disse medlemmer  er
derfor positive til at Stortingets flertall i vedtak 98 (2024–2025)
vedtok at det ikke skal lyses ut noen konsesjonsrunde for gruvedrift på
havbunnen, og  disse medlemmer  mener
dette vedtaket ikke bør oppheves, men videreføres så lenge kunnskapsgrunnlaget
er så svakt som nå.
         
         
           Disse medlemmer  fremmer
følgende forslag:
         
         
          «Stortinget ber regjeringen
jobbe aktivt internasjonalt, særli

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Votering_id 25349, KrF 2 mot, 0 for. Fra den delte merknaden: mangel på kunnskap om konsekvenser for natur og klima, og at det er risikabelt å åpne for store naturinngrep til havs på et svakt kunnskapsgrunnlag.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -2: KrF er medforslagsstiller på moratorium-forslaget (utsagn-15) og stemte konsekvent mot alle utvinnings-fremmende forslag i saken.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 354 S (2024–2025); votering_id 25349

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-10 · Miljøpartiet De Grønne −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

MDG stemte mot og er medforfatter av den delte moratorium-merknaden (se evidence/286 og utsagn-15).

Ordrett fra kilden:

Det sannsynligvis er Folkerepublikken Kina som vil ha mest å gagne på en internasjonal åpning for uthenting av havbunnsmineraler.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1002 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 82cde948c050e33fd487227616e9087baf85c9fef38b5a6b2abeb322d64d17d9

5 (2022–2023).
         
         
           Disse medlemmer  viser
til grundige merknader – fra blant andre medlemmene fra Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne – som belyser
den manglende kunnskapen om konsekvenser for natur og klima i grunnlaget
for den foreslåtte åpningen for utvinning av havbunnsmineraler.  Disse medlemmer  viser til at det ble
belyst i merknadene til Innst. 162 S (2023–2024) at det sannsynligvis
er Folkerepublikken Kina som vil ha mest å gagne på en internasjonal
åpning for uthenting av havbunnsmineraler, noe som ikke er ønskelig
for Norge.  Disse medlemmer  viser videre
til at det ble belyst at anslagene på mengden sjeldne jordartsmetaller
er relativt begrensede på havbunnen sammenlignet med prosjekter
på land, og at det er risikabelt å åpne for enorme naturinngrep
til havs på det kunnskapsgrunnlaget man sitter med i dag.
         
         
           Disse medlemmer  er
derfor positive til at Stortingets flertall i vedtak 98 (

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Votering_id 25349, MDG 2 mot, 0 for. Fra den delte merknaden: sannsynligvis er det Kina som vil ha mest å gagne på en internasjonal åpning, og anslagene på mengden sjeldne jordartsmetaller er begrenset på havbunnen sammenlignet med prosjekter på land.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -2: bemerkelsesverdig at MDG bruker det SAMME geopolitiske Kina-argumentet som FrP (evidence/282) — men trekker den motsatte konklusjonen (fare for at Kina vinner mest på internasjonal åpning av havbunnen, versus FrPs "Norge bør redusere avhengighet av Kina ved å utvinne selv"). Samme faktapremiss, motsatt policy-konklusjon.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Rødt (R)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 354 S (2024–2025); votering_id 25349

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-10 · Rødt −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Rødt stemte mot og er medforfatter av den delte moratorium-merknaden (se evidence/286/287 og utsagn-15).

Ingen ordrett sitat er lagret. Les originalkilden selv for å vurdere påstanden.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll

Votering_id 25349, Rødt 5 mot, 0 for.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -2: Rødt medforfatter av samme delte merknad som KrF/MDG/SV/ Venstre (evidence/286-287).

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Senterpartiet (Sp)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 354 S (2024–2025); votering_id 25349

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-10 · Senterpartiet (energi- og miljøkomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

Sp stemte mot den konkrete tidsplanen, med en egen merknad om at havbunnsmineraler ikke bør sammenlignes med petroleumsvirksomhet og krever en mer varsom, kunnskapsbasert tilnærming.

Ordrett fra kilden:

Det er en lite treffende sammenligning å likestille arbeidet med en 1. konsesjonsrunde for havbunnsmineraler med en 26. konsesjonsrunde for petroleumsvirksomhet. [...] Disse medlemmer vil understreke at havbunnsmineralvirksomhet representerer noe nytt, med begrenset operasjonell erfaring både nasjonalt og internasjonalt. [...] de miljømessige, teknologiske og forvaltningsmessige hensynene ved havbunnsmineralutvinning krever særskilt grundighet, og at man må legge til rette for en kunnskapsbasert og trinnvis tilnærming.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 3201 tegn rundt sitatet i 3 deler · dokumentets SHA-256 82cde948c050e33fd487227616e9087baf85c9fef38b5a6b2abeb322d64d17d9

n de gjorde med Sosialistisk Venstreparti
da de satt i regjering.  Disse medlemmer  legger
til grunn at det også vil gjelde for havbunnsmineraler.
         
         
           Disse medlemmer  fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
         
         
          «Stortinget ber regjeringen
igangsette arbeidet med 1. konsesjonsrunde for havbunnsmineraler
med sikte på en mulig utlysning av runden tidlig i 2026.»
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet  mener det er en lite treffende sammenligning
å likestille arbeidet med en 1. konsesjonsrunde for havbunnsmineraler
med en 26. konsesjonsrunde for petroleumsvirksomhet.  Disse medlemmer  vil understreke at havbunnsmineralvirksomhet
representerer noe nytt, med begrenset operasjonell erfaring både nasjonalt
og internasjonalt. Det skiller seg vesentlig fra petroleumssektoren,
som bygger på mange tiår med opparbeidet kompetanse, teknologi,
infrastruktur og regulatoriske rammer.
         
         
           Disse medlemmer  mener
videre at de miljømessige, teknologiske og forvaltningsmessige hensy […] remmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
         
         
          «Stortinget ber regjeringen
igangsette arbeidet med 1. konsesjonsrunde for havbunnsmineraler
med sikte på en mulig utlysning av runden tidlig i 2026.»
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet  mener det er en lite treffende sammenligning
å likestille arbeidet med en 1. konsesjonsrunde for havbunnsmineraler
med en 26. konsesjonsrunde for petroleumsvirksomhet.  Disse medlemmer  vil understreke at havbunnsmineralvirksomhet
representerer noe nytt, med begrenset operasjonell erfaring både nasjonalt
og internasjonalt. Det skiller seg vesentlig fra petroleumssektoren,
som bygger på mange tiår med opparbeidet kompetanse, teknologi,
infrastruktur og regulatoriske rammer.
         
         
           Disse medlemmer  mener
videre at de miljømessige, teknologiske og forvaltningsmessige hensynene
ved havbunnsmineralutvinning krever særskilt grundighet, og at man
må legge til rette for en kunnskapsbasert og trinnvis tilnærming.
Det innebærer at […] eraler
med en 26. konsesjonsrunde for petroleumsvirksomhet.  Disse medlemmer  vil understreke at havbunnsmineralvirksomhet
representerer noe nytt, med begrenset operasjonell erfaring både nasjonalt
og internasjonalt. Det skiller seg vesentlig fra petroleumssektoren,
som bygger på mange tiår med opparbeidet kompetanse, teknologi,
infrastruktur og regulatoriske rammer.
         
         
           Disse medlemmer  mener
videre at de miljømessige, teknologiske og forvaltningsmessige hensynene
ved havbunnsmineralutvinning krever særskilt grundighet, og at man
må legge til rette for en kunnskapsbasert og trinnvis tilnærming.
Det innebærer at videre arbeid må baseres på faglige råd og forvaltningsmessige
vurderinger, herunder hensynet til naturmangfold og bærekraftig
ressursforvaltning. Å sette et tidspunkt for utlysning, uten at
det foreligger tilstrekkelig modenhet i prosessen, vil kunne undergrave
den forsiktighetsbaserte tilnærmingen som er nødvendig i møte med
en ny og kompleks næring. På denne bakgrunn mener  di

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Votering_id 25349, Sp 17 mot, 0 for. Fra Sps merknad: Sp mener det er en lite treffende sammenligning å likestille arbeidet med 1. konsesjonsrunde for havbunnsmineraler med petroleumsvirksomhet, da havbunnsmineralvirksomhet er noe nytt med begrenset operasjonell erfaring. Miljømessige, teknologiske og forvaltningsmessige hensyn krever særskilt grundighet og en kunnskapsbasert, trinnvis tilnærming.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -1 (ikke -2): Sp har en spesifikk begrunnelse mot en FAST tidsplan (for raskt, for umodent), men stemte likevel FOR den vedtatte hovedtilrådingen (25350) som åpner for konsesjonsprosessen uten en fast dato — samme "prinsipp ja, tidsplan nei"-mønster som Ap.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 354 S (2024–2025); votering_id 25349

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-10 · Sosialistisk Venstreparti −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

SV stemte mot and er medforfatter av den delte moratorium-merknaden (se evidence/286-288 og utsagn-15).

Ingen ordrett sitat er lagret. Les originalkilden selv for å vurdere påstanden.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll

Votering_id 25349, SV 8 mot, 0 for.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -2: SV medforfatter av samme delte merknad som KrF/MDG/Rødt/ Venstre (evidence/286-288).

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Venstre (V)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 354 S (2024–2025); votering_id 25349

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-10 · Venstre −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Venstre stemte mot og er medforfatter av den delte moratorium- merknaden (se evidence/286-289 og utsagn-15).

Ingen ordrett sitat er lagret. Les originalkilden selv for å vurdere påstanden.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll

Votering_id 25349, Venstre 5 mot, 0 for.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -2: Venstre medforfatter av samme delte merknad som KrF/MDG/ Rødt/SV (evidence/286-289). Legg merke til at Venstre her stemmer MOT havbunnsmineralutvinning sammen med SV/Rødt/MDG — motsatt av partiets vanlige linje i digitalsuverenitet-sakene (Innst. 225 S), der Venstre ofte stemte MED de samme partiene FOR statlig intervensjon. Saksfelt avgjør koalisjon, ikke en fast blokk.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

  1. Løfte Ingen kilde på dette trinnet Partiet sier det i sitt eget program
  2. Forslag Ingen kilde på dette trinnet Noen la det fram
  3. Stemme Ingen kilde på dette trinnet Noen stemte
  4. Vedtak 10 kilder ApFrPHSVSpRMDGKrFV Noe ble bestemt
  5. Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

4 av fem trinn mangler kilde.

Hva partiene sier i dette temaet (36 programpunkter i Forvaltning av fellesskapets ressurser / energi)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

  • Norgespris på strøm innføre ordningen med Norgespris for å gi strømkunder forutsigbar strømpris Et norsk kraftsystem (s. 114)
  • Statens inntekter tilbake til husholdningene Mer av statens inntekter må gå tilbake til norske husholdninger Et norsk kraftsystem (s. 114)
  • Offentlig eierskap i kraft bruke og styrke det offentlige eierskapet, blant annet for å øke kraftproduksjonen Et norsk kraftsystem (s. 116)
  • Vertskommunenes andel av verdiskapingen sikre at lokalsamfunn og vertskommuner som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen Et norsk kraftsystem: Mer kraft (s. 117)
  • Utredning av kjernekraft utrede fremtidig produksjon av kjernekraft i Norge Et norsk kraftsystem: Mer kraft (s. 117)

Fremskrittspartiet

  • Olje- og gassnæringen Olje- og gassnæringen er Norges desidert største og viktigste industri og svært avgjørende for norsk økonomi og velstand. Energi / Olje og gass, s. 84
  • Makspris på strøm Det bør innføres en makspris på strøm, og modellen for prissetting av strøm bør gjennomgås. Energi, s. 84
  • Ikke Europas grønne batteri Norge skal ikke være «Europas grønne batteri» og følge etter EU blindt. Energi, s. 84
  • Utnytte fornybare energiressurser Offentlige myndigheter må vise vilje til å utnytte landets fornybare energiressurser og sørge for at Norge forblir et land med rikelig, ren og rimelig energi. Energi, s. 84

Høyre

  • Billig strøm som konkurransefortrinn Høyres mål er at billig strøm skal være et konkurransefortrinn for industri og næringsliv i Norge og et gode for husholdningene. «Energi for fremtiden», s. 45
  • Olje og gass med null utslipp En forutsetning for å fortsette å utvinne olje og gass fra norsk sokkel er at produksjonen over tid skjer med null eller nær null utslipp. «Energi for fremtiden», s. 46
  • Vannkraften forblir i statens eie vurdere organiseringen av Statkraft, der eierskapet til den norske vannkraften forblir i statens eie, mens både risikoinvesteringer i utlandet og investeringer i andre energiformer i Norge gjøres i samarbeid med private aktører «Trygg økonomisk styring», s. 35

Kristelig Folkeparti

  • Nasjonalt eierskap til kjernekraft Være positiv til at private aktører etablerer kjernekraft, men sikre at nasjonalt eierskap Forvalteransvaret tatt på alvor: Energi, s. 46
  • Norsk eierskap til kritisk infrastruktur Sikre nødvendig norsk eierskap til kritisk infrastruktur. Norge i verden: Beredskap, s. 81
  • Vern mot oljeleting Sikre varig vern mot oljeleting og petroleumsaktivitet i havområdene utenfor Lofoten, Forvalteransvaret tatt på alvor: Energi, s. 47

Miljøpartiet De Grønne

  • Avvikling av norsk olje og gass innen 2040 At Stortinget skal innføre et mål om at norsk olje og gass skal avvikles innen 2040. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
  • Stanse leting etter nye olje- og gassforekomster Umiddelbart stanse all leting etter nye olje- og gassforekomster. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
  • Omstillingsavgift på olje og gass Etablere en omstillingsavgift per utvunnet fat olje og gass som avhenger av utslippsintensitet, i tråd med prinsippet om at forurenser betaler. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
  • Avvikle Equinors utenlandske olje- og gassprosjekter Fase ut Equinors eierskap i prosjekter i olje og gass i utlandet senest innen 2028. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
  • Åpenhet om eierskap til samfunnskritisk infrastruktur Stille strengere åpenhetskrav til eierskap av samfunnskritisk infrastruktur, som veier, baner, kabler, nett, datasentre, vann og avløp. Kap. 3.4 En grønn økonomisk kurs, s. 48
  • Samfunnskritisk infrastruktur skal som hovedregel være offentlig eid Slik infrastruktur skal som hovedregel eies av det offentlige eller samvirker. Kap. 3.4 En grønn økonomisk kurs, s. 48
  • Norsk mineralfordeling og Fensfeltet Satse på Fensfeltet og eventuelt andre mineralfunn på norsk jord som foregangsfelt for naturvennlig gruvedrift som kan utkonkurrere gruvedrift der menneskerettigheter ikke respekteres. Kap. 3.2 Næringspolitikk for sirkulærøkonomi, s. 46

Rødt

  • Nasjonal kontroll over kraften og makspris Nasjonal kontroll over kraften vår, og en makspris på strøm for husholdninger, industri og næringsliv. Kamp mot Forskjells-Norge (s. 4)
  • Rettferdig grunnrentebeskatning Arbeide for en mer rettferdig grunnrentebeskatning som sørger for at verdier som skapes basert på fellesskapets ressurser på land og til havs, ikke hentes ut av private eiere, men tilfaller fellesskapet lokalt og nasjonalt. Økonomi (s. 5)

Senterpartiet

  • Nasjonalt eierskap til naturressursene Senterpartiet vil at vi skal bruke lærdommen fra egen historie, og styrke det nasjonale eierskapet og kontrollen over egne naturressurser. s. 5, kapitlet «Trygg fremtid i hele Norge»
  • Nasjonal kontroll over energipolitikken Ha nasjonal kontroll over norsk energipolitikk og energiproduksjon s. 41, kapitlet «Energi: Nasjonal kontroll over krafta vår», underkapittel «Nei til EU sin fjerde energimarkedspakke»
  • Offentlig ansvar for nasjonalt eierskap Det er et offentlig ansvar å sikre nasjonalt eierskap til naturressurser, kritisk infrastruktur og selskap som er viktige for norsk sikkerhet. s. 96, kapitlet «Næring og industri: Verdiskaping i hele Norge»

Sosialistisk Venstreparti

  • Krafta tilbake til demokratisk kontroll ta krafta av børs og utrede alternative modeller som erstatter dagens markedsstyrte kraftsystem med et demokratisk styrt system Kap. 1.6 Kraft på folkets og miljøets premisser, s. 12–13
  • Statlig foretak for kjøp og salg av strøm opprette et statlig foretak for kjøp og salg av strøm. Foretaket skal ha anledning til å kjøpe strøm direkte fra produsenter og spotmarkedet, og tilby langsiktige og forutsigbare avtaler til husholdningene, industrien og øvrig næringsliv til en rimelig pris over hele landet. Kap. 1.6 Kraft på folkets og miljøets premisser, s. 12–13
  • Statlig mineralselskap opprette et statlig mineralselskap for bærekraftig utvinning av kritiske mineraler i Norge Kap. 2.12 Næring, s. 74–75
  • Økt matselvforsyning øke selvforsyningen til minst 50 prosent, korrigert for fôrimport Kap. 1.7 Ta havet tilbake og jorda i bruk, s. 14–15

Venstre

  • Sluttfasen for norsk petroleumsindustri Ikke tildele nye lisenser på norsk sokkel og utvikle en plan for sluttfasen av norsk petroleumsindustri. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
  • Krafttilgang og strømnett Jevne ut prisforskjellene mellom prissonene og bidra til økt krafttilgang ved å bedre overføringskapasiteten i strømnettet. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
  • Kjernekraft Starte arbeidet med å fornye det regulatoriske rammeverket for atomsikkerhet og kjernekraft i Norge, med sikte på å åpne for etablering og kommersiell drift av kjernekraft. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
  • Enovas virkemiddelapparat At Enovas virkemiddelapparat innrettes for å sikre størst mulig reduksjon i energiforbruk og kutt i klimagassutslipp. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
  • Krafttilgang for industri Sikre langsiktig krafttilgang for energikrevende industri. Kapittel 5 Næring og skatt