Utsagn 13: Kommersiell kjernekraft nå, ikke senere

Forvaltning av fellesskapets ressurser / energi Utsagn 13

Stortinget bør nå vedta lovendringer for privat finansiert, kommersiell kjernekraftproduksjon i Norge, ikke vente på en stortingsmelding.

Hva handler dette om? Hvem kontrollerer ressursene, risikoen og verdiskapingen?

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

Løfte 3 kilder ApKrFV Partiet sier det i sitt eget program
Forslag 1 kilde FrP Noen la det fram
Stemme 1 kilde KrF Noen stemte
Vedtak 8 kilder ApHSVSpRMDGV Noe ble bestemt
Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

Ett trinn mangler kilde.

Partiene om dette utsagnet

Programpunkter som navngir dette utsagnet, ikke bare temaet. 3 av Forvaltning av fellesskapets ressurser / energis programpunkter gjør det.

Arbeiderpartiet

Utredning av kjernekraft utrede fremtidig produksjon av kjernekraft i Norge Et norsk kraftsystem: Mer kraft (s. 117)

Kristelig Folkeparti

Nasjonalt eierskap til kjernekraft Være positiv til at private aktører etablerer kjernekraft, men sikre at nasjonalt eierskap Forvalteransvaret tatt på alvor: Energi, s. 46

Venstre

Kjernekraft Starte arbeidet med å fornye det regulatoriske rammeverket for atomsikkerhet og kjernekraft i Norge, med sikte på å åpne for etablering og kommersiell drift av kjernekraft. Kapittel 1 Klima og natur / Energi

Hva partiene sier i dette temaet (33 programpunkter i Forvaltning av fellesskapets ressurser / energi)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

Norgespris på strøm innføre ordningen med Norgespris for å gi strømkunder forutsigbar strømpris Et norsk kraftsystem (s. 114)
Statens inntekter tilbake til husholdningene Mer av statens inntekter må gå tilbake til norske husholdninger Et norsk kraftsystem (s. 114)
Offentlig eierskap i kraft bruke og styrke det offentlige eierskapet, blant annet for å øke kraftproduksjonen Et norsk kraftsystem (s. 116)
Vertskommunenes andel av verdiskapingen sikre at lokalsamfunn og vertskommuner som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen Et norsk kraftsystem: Mer kraft (s. 117)

Fremskrittspartiet

Olje- og gassnæringen Olje- og gassnæringen er Norges desidert største og viktigste industri og svært avgjørende for norsk økonomi og velstand. Energi / Olje og gass, s. 84
Makspris på strøm Det bør innføres en makspris på strøm, og modellen for prissetting av strøm bør gjennomgås. Energi, s. 84
Ikke Europas grønne batteri Norge skal ikke være «Europas grønne batteri» og følge etter EU blindt. Energi, s. 84
Utnytte fornybare energiressurser Offentlige myndigheter må vise vilje til å utnytte landets fornybare energiressurser og sørge for at Norge forblir et land med rikelig, ren og rimelig energi. Energi, s. 84

Høyre

Billig strøm som konkurransefortrinn Høyres mål er at billig strøm skal være et konkurransefortrinn for industri og næringsliv i Norge og et gode for husholdningene. «Energi for fremtiden», s. 45
Olje og gass med null utslipp En forutsetning for å fortsette å utvinne olje og gass fra norsk sokkel er at produksjonen over tid skjer med null eller nær null utslipp. «Energi for fremtiden», s. 46
Vannkraften forblir i statens eie vurdere organiseringen av Statkraft, der eierskapet til den norske vannkraften forblir i statens eie, mens både risikoinvesteringer i utlandet og investeringer i andre energiformer i Norge gjøres i samarbeid med private aktører «Trygg økonomisk styring», s. 35

Kristelig Folkeparti

Norsk eierskap til kritisk infrastruktur Sikre nødvendig norsk eierskap til kritisk infrastruktur. Norge i verden: Beredskap, s. 81
Vern mot oljeleting Sikre varig vern mot oljeleting og petroleumsaktivitet i havområdene utenfor Lofoten, Forvalteransvaret tatt på alvor: Energi, s. 47

Miljøpartiet De Grønne

Avvikling av norsk olje og gass innen 2040 At Stortinget skal innføre et mål om at norsk olje og gass skal avvikles innen 2040. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
Stanse leting etter nye olje- og gassforekomster Umiddelbart stanse all leting etter nye olje- og gassforekomster. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
Omstillingsavgift på olje og gass Etablere en omstillingsavgift per utvunnet fat olje og gass som avhenger av utslippsintensitet, i tråd med prinsippet om at forurenser betaler. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
Avvikle Equinors utenlandske olje- og gassprosjekter Fase ut Equinors eierskap i prosjekter i olje og gass i utlandet senest innen 2028. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
Åpenhet om eierskap til samfunnskritisk infrastruktur Stille strengere åpenhetskrav til eierskap av samfunnskritisk infrastruktur, som veier, baner, kabler, nett, datasentre, vann og avløp. Kap. 3.4 En grønn økonomisk kurs, s. 48
Samfunnskritisk infrastruktur skal som hovedregel være offentlig eid Slik infrastruktur skal som hovedregel eies av det offentlige eller samvirker. Kap. 3.4 En grønn økonomisk kurs, s. 48
Norsk mineralfordeling og Fensfeltet Satse på Fensfeltet og eventuelt andre mineralfunn på norsk jord som foregangsfelt for naturvennlig gruvedrift som kan utkonkurrere gruvedrift der menneskerettigheter ikke respekteres. Kap. 3.2 Næringspolitikk for sirkulærøkonomi, s. 46

Rødt

Nasjonal kontroll over kraften og makspris Nasjonal kontroll over kraften vår, og en makspris på strøm for husholdninger, industri og næringsliv. Kamp mot Forskjells-Norge (s. 4)
Rettferdig grunnrentebeskatning Arbeide for en mer rettferdig grunnrentebeskatning som sørger for at verdier som skapes basert på fellesskapets ressurser på land og til havs, ikke hentes ut av private eiere, men tilfaller fellesskapet lokalt og nasjonalt. Økonomi (s. 5)

Senterpartiet

Nasjonalt eierskap til naturressursene Senterpartiet vil at vi skal bruke lærdommen fra egen historie, og styrke det nasjonale eierskapet og kontrollen over egne naturressurser. s. 5, kapitlet «Trygg fremtid i hele Norge»
Nasjonal kontroll over energipolitikken Ha nasjonal kontroll over norsk energipolitikk og energiproduksjon s. 41, kapitlet «Energi: Nasjonal kontroll over krafta vår», underkapittel «Nei til EU sin fjerde energimarkedspakke»
Offentlig ansvar for nasjonalt eierskap Det er et offentlig ansvar å sikre nasjonalt eierskap til naturressurser, kritisk infrastruktur og selskap som er viktige for norsk sikkerhet. s. 96, kapitlet «Næring og industri: Verdiskaping i hele Norge»

Sosialistisk Venstreparti

Krafta tilbake til demokratisk kontroll ta krafta av børs og utrede alternative modeller som erstatter dagens markedsstyrte kraftsystem med et demokratisk styrt system Kap. 1.6 Kraft på folkets og miljøets premisser, s. 12–13
Statlig foretak for kjøp og salg av strøm opprette et statlig foretak for kjøp og salg av strøm. Foretaket skal ha anledning til å kjøpe strøm direkte fra produsenter og spotmarkedet, og tilby langsiktige og forutsigbare avtaler til husholdningene, industrien og øvrig næringsliv til en rimelig pris over hele landet. Kap. 1.6 Kraft på folkets og miljøets premisser, s. 12–13
Statlig mineralselskap opprette et statlig mineralselskap for bærekraftig utvinning av kritiske mineraler i Norge Kap. 2.12 Næring, s. 74–75
Økt matselvforsyning øke selvforsyningen til minst 50 prosent, korrigert for fôrimport Kap. 1.7 Ta havet tilbake og jorda i bruk, s. 14–15

Venstre

Sluttfasen for norsk petroleumsindustri Ikke tildele nye lisenser på norsk sokkel og utvikle en plan for sluttfasen av norsk petroleumsindustri. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
Krafttilgang og strømnett Jevne ut prisforskjellene mellom prissonene og bidra til økt krafttilgang ved å bedre overføringskapasiteten i strømnettet. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
Enovas virkemiddelapparat At Enovas virkemiddelapparat innrettes for å sikre størst mulig reduksjon i energiforbruk og kutt i klimagassutslipp. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
Krafttilgang for industri Sikre langsiktig krafttilgang for energikrevende industri. Kapittel 5 Næring og skatt

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27722, 27723

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Energi- og miljøkomiteen / Stortinget i plenum

Hva skjedde?

Stortinget behandlet FrPs representantforslag om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge. Forslag 1 og 2 (lovendringer for kommersiell kjernekraftproduksjon nå) ble avvist 40 mot 45; komiteens tilråding (en stortingsmelding om kjernekraft, ingen forpliktelse om lovendring) ble vedtatt.

Hvordan er dette tolket?

Institusjonell kontekst, ikke en partiposisjon i seg selv. Sak_id 200121 kryssjekket mot data.stortinget.no/eksport/voteringer?sakid= 200121 (10 voteringer + tilrådingen). Denne evidensfilen og partienes egne filer dekker kun votering_id 27722 (forslag 1 og 2), fordi det er den ene voteringen som direkte tester dette utsagnets konkrete krav: lovendring NÅ for kommersiell/privatfinansiert kjernekraft, ikke bare enighet om å skrive en stortingsmelding. Merk at H og Venstres egen forslagstekst (forslag 27-28 og en identisk formulering senere i innstillingen) uttrykkelig utelukker statlig subsidiering eller eierskap — motsatt av Rødts prinsipp i utsagn-06 om statlig eierskap. Utsagn-06 (statlig kontroll) og dette utsagnet (kommersiell hastighet) tester derfor to forskjellige akser i samme sak, og bør ikke slås sammen.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Dokument 8:191 S (2025-2026, FrP: Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen, Rikard Spets) behandlet i Innst. 278 S (2025-2026, 1352-linjers HTML-tekst lest i fulltekst). Forslag 1: "Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig sak om hvordan kjernekraft kan etableres..." Forslag 2: "Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige endringer i atomenergiloven, energiloven og strålevernloven, slik at regelverket legger til rette for etablering og drift av kommersiell kjernekraftproduksjon i Norge." Votering_id 27722 (forslag 1 og 2, på vegne av FrP, H og V): 49 for (FrP 29, H 14, KrF 4, V 2), 46 mot (Ap 31, MDG 5, R 5, SV 5, Sp 5), 11 andre voteringer på samme sak falt eller ble til komiteens svakere tilråding (votering_id 27723, vedtatt): "Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om kjernekraft" — en langt svakere forpliktelse enn forslag 1 og 2, støttet av 7 av 9 partier (Ap, H, SV, Sp, R, MDG, V; FrP og KrF utenfor tilrådingen).

Status forslag_avvist_svakere_tilraading_vedtatt · Tillit dokumentert

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27722, 27723 · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap	MOT	−1 (mot)	Grunnlag ↓
FrP	STERKT FOR	+2 (sterkt for)	Grunnlag ↓
H	STERKT FOR	+2 (sterkt for)	Grunnlag ↓
KrF	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓
MDG	MOT	−1 (mot)	Grunnlag ↓
R	MOT	−1 (mot)	Grunnlag ↓
Sp	MOT	−1 (mot)	Grunnlag ↓
SV	STERKT MOT	−2 (sterkt mot)	Grunnlag ↓
V	STERKT FOR	+2 (sterkt for)	Grunnlag ↓

Arbeiderpartiet (Ap)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27722, 27723

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Arbeiderpartiet (energi- og miljøkomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

Ap stemte mot å lovendre nå for kommersiell kjernekraft. Ikke fundamentalt mot kjernekraft, men vil ha en helhetlig stortingsmelding først som klargjør kostnads- og ansvarsfordeling mellom stat og private, og vil ikke la kjernekraftdebatten forsinke fornybarutbygging på kort sikt.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1, ikke -2: Ap avviser Å LOVENDRE NÅ for en uklar privat/kommersiell modell, ikke kjernekraft som teknologi. Ap ønsker en grundig prosess (stortingsmelding) før noe vedtas, og prioriterer fornybarutbygging på kort sikt — men er ikke part av noen uttalt prinsipiell motstand mot kjernekraft i seg selv. Se evidence/91-kjernekraft-kommersiell-kontekst.yaml.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg at forslag om privat og kommersielt lønnsom kjernekraft ikke avklarer hvilke kostnader og ansvar staten i realiteten vil sitte igjen med. [...] En uavklart ansvarsfordeling mellom stat og private aktører kan ikke vedtas gjennom enkeltforslag i Stortinget, men må utredes grundig."

Votering_id 27722, Ap 0 for, 31 mot. Ap er del av syvpartiflertallet (med H, SV, Sp, R, MDG, V) bak den svakere tilrådingen (votering_id 27723, vedtatt): kun en stortingsmelding, ingen lovendring nå.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27722, 27723 · ↗ Åpne originalkilden

Fremskrittspartiet (FrP)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27722

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde representantforslag 2026-05-26 · Fremskrittspartiet (energi- og miljøkomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

FrP fremmet forslaget og stemte for å lovendre nå for kommersiell kjernekraft, med den mest omfattende pakken av tiltak av alle partiene (SMR-piloter, avviklet konsesjonsplikt, Euratom-medlemskap, teknologineutralitet).

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2: FrP er forslagsstiller og fremmer den mest omfattende pakken av lovendringer og tiltak (11 egne underforslag utover forslag 1-2), og stemte for i den avgjørende voteringen. Se evidence/91-kjernekraft-kommersiell-kontekst.yaml for hvorfor bare denne ene voteringen (av 11) er kodet.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

"Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige endringer i atomenergiloven, energiloven og strålevernloven, slik at regelverket legger til rette for etablering og drift av kommersiell kjernekraftproduksjon i Norge."

Dokument 8:191 S, forslag 1 og 2 (votering_id 27722, FrP 29 for). FrP argumenterer med Statnetts kraftbehovsprognoser (180-260 TWt i 2050), internasjonal utvikling (Finland, Storbritannia, Sverige, Polen), og at kjernekraft har lavt arealbehov og høy kapasitetsfaktor (92-95 pst i USA) sammenlignet med sol/vind.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27722 · ↗ Åpne originalkilden

Høyre (H)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27717, 27722

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Høyre (energi- og miljøkomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Høyre stemte for lovendring nå (sammen med FrP og Venstre), men fremmer selv en strengere markedsversjon: kjernekraft skal tilrettelegges bare hvis private aktører selv finansierer hele utbygging, drift og dekommisjonering — ingen statlig subsidiering eller eierskap.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2: Høyre stemte for lovendring nå, men på et rendyrket markedsvilkår (ingen statlig subsidiering eller eierskap) — motsatt akse fra Rødts prinsipp i utsagn-06. Se evidence/91-kjernekraft-kommersiell-kontekst.yaml.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

"Disse medlemmer på sikt ønsker å tilrettelegge for at private kan finansiere og bygge ut kjernekraft i Norge, med tre tydelige forbehold: [...] Det er ikke aktuelt med statlige subsidier eller eierskap. Det skal ikke kompromisses på sikkerhet."

Forslag 1 og 2, votering_id 27722, H 14 for. Høyre fremmet i tillegg eget forslag (forslag 27-28, votering_id 27717, avvist): "Stortinget ber regjeringen legge til rette for utbygging av kjernekraft i Norge, dersom private aktører selv finansierer utbygging, drift og dekommisjonering."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27717, 27722 · ↗ Åpne originalkilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Votering 27722, 27723 — data.stortinget.no

■ FAKTA APrimærkilde voteringsresultat 2026-05-26 · Kristelig Folkeparti +1 (for)

Hva skjedde?

KrF stemte for lovendring nå (forslag 1 og 2). KrF har ikke sete i energi- og miljøkomiteen i denne perioden og har derfor ingen egen skriftlig merknad i innstillingen — posisjonen er dokumentert kun gjennom stemmegivningen i plenum.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1, ikke +2: stemmegivningen er utvetydig for, men KrF har ingen egen skriftlig begrunnelse i denne innstillingen (partiet har ikke sete i komiteen), så vi vet ikke om KrF deler FrPs mest vidtgående tiltak eller H/Vs strengere markedsvilkår. Lavere attribution_confidence enn de andre partiene av denne grunn — se evidence/91-kjernekraft-kommersiell-kontekst.yaml.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27722 (forslag 1 og 2, på vegne av FrP, H og V): KrF 4 for, 3 ikke til stede. KrF stemte samtidig mot komiteens tilråding om en stortingsmelding (votering_id 27723) sammen med FrP — KrF var ikke blant de 7 partiene som stod bak tilrådingen.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert · Tilskriving svakt_dokumentert

Votering 27722, 27723 — data.stortinget.no · ↗ Åpne originalkilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27722, 27723

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Miljøpartiet De Grønne (energi- og miljøkomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

MDG stemte mot lovendring nå, og understreker sammen med Ap og Senterpartiet at Norges kraftbehov på kort og mellomlang sikt må løses med fornybar kraft — kjernekraft kan tidligst bidra fra 2040-tallet, og debatten om det må ikke forsinke tiltak som gir kraft nå.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1: MDGs innvending (i felles merknad med Ap og Sp) er primært om tidsprioritering — fornybar kraft nå, ikke kjernekraft- debatt som forsinker det — og om uklar ansvarsfordeling ved kommersiell drift (felles merknad med Ap, Sp, Rødt). Ingen egen, separat MDG-merknad ble funnet i denne innstillingen utover de felles avsnittene. Se evidence/91-kjernekraft-kommersiell-kontekst.yaml.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne understreker at Norges kraftbehov på kort og mellomlang sikt må løses gjennom økt utbygging av fornybar kraft [...]. Selv i de mest optimistiske scenarioene vil kjernekraft tidligst kunne bidra i energisystemet fra 2040-tallet. [...] er disse medlemmer opptatt av at den politiske debatten om kjernekraft ikke forsinker tiltak som gir mer kraft på kort sikt."

Votering_id 27722, MDG 0 for, 5 mot. Del av syvpartiflertallet bak tilrådingen (votering_id 27723).

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27722, 27723 · ↗ Åpne originalkilden

Rødt (R)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27715, 27722

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Rødt (energi- og miljøkomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

Rødt stemte mot lovendring for KOMMERSIELL kjernekraft, men er positiv til kjernekraft som teknologi og klimatiltak i seg selv — motstanden gjelder spesifikt privat/kommersielt eierskap, ikke kjernekraft som sådan. Konsistent med Rødts eget standpunkt i utsagn-06.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1, ikke -2: Rødts egen merknad er uvanlig eksplisitt om at de IKKE er prinsipielt mot kjernekraft — de er mot at forslag 1-2 navngir "kommersiell" produksjon, altså privat/profittbasert eierskap. Dette er samme prinsipp som ligger til grunn for Rødts +2-posisjon i utsagn-06 (statlig eierskap over kjernekraft): dette er et Konsistens-funn, ikke bare et enkeltstående saksmatch — Rødt holder samme linje over to uavhengige saker, ett år og en annen komitésammensetning fra hverandre. Se evidence/91-kjernekraft-kommersiell-kontekst.yaml.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

"Dette medlem viser til at kjernekraft utgjør en del av løsningen på klimakrisen [...]. Dette medlem er positivt til kjernekraft fordi dette er en arealeffektiv og relativt klimavennlig energikilde. [...] Dette medlem mener at en grunnleggende forutsetning for utvikling og eventuell etablering av kjernekraft i Norge må være under full statlig kontroll og styring. [...] det dermed ikke er forenlig med fellesskapets interesser å overlate slike oppgaver til private eller kommersielle aktører med profitt som overordnet formål."

Votering_id 27722, Rødt 0 for, 5 mot. Rødt fremmet eget alternativt forslag (forslag 30-31, votering_id 27715, avvist) om at eventuell kjernekraft i Norge skal skje under fullt statlig eierskap og hjemfallsrett.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27715, 27722 · ↗ Åpne originalkilden

Senterpartiet (Sp)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27722, 27723

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Senterpartiet (energi- og miljøkomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

Sp stemte mot å lovendre nå, og la i tillegg fram en detaljert liste over hva en framtidig stortingsmelding om kjernekraft bør dekke — et prosessorientert, ikke prinsipielt avvisende, standpunkt.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1: Sps egen, detaljerte punktliste for hva en stortingsmelding bør dekke (inkl. "potensialet for kommersiell drift") viser et parti som er åpent for kjernekraft på sikt, men vil ha en skikkelig prosess og klarhet om kostnader/ansvar før Stortinget lovendrer — samme grunnholdning som Ap, ikke en prinsipiell avvisning. Se evidence/91-kjernekraft-kommersiell-kontekst.yaml.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

"Komiteens medlem fra Senterpartiet mener en ny stortingsmelding om kjernekraft blant annet må dekke følgende tematikk: Kostnader og finansiering, herunder ansvarsfordeling mellom stat og privat [...] Kartlegging av behovet for statlig forvaltningskostnad og subsidier, og potensialet for kommersiell drift. [...] Potensialet for styrket samarbeid innenfor kjernekraft i Norden."

Votering_id 27722, Sp 0 for, 5 mot. Del av syvpartiflertallet bak tilrådingen om en stortingsmelding (votering_id 27723).

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27722, 27723 · ↗ Åpne originalkilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27722, 27723

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Sosialistisk Venstreparti (energi- og miljøkomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

SV stemte mot i sterke ordelag, og kalte forslaget uansvarlig og sløsing med skattebetalernes penger — den klart mest kompromissløse motstanden av de ni partiene, uavhengig av eierskapsmodell.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2, den strengeste koden av de fem mot-partiene: SVs egen merknad er markant mer kompromissløs i tonen enn Ap/Sp/Rødt/MDGs fellesmerknad om prosess og ansvarsfordeling — SV avviser ikke bare hastigheten, men selve premisset om at kjernekraft er en fornuftig investering for Norge, uavhengig av eierskapsform. Se evidence/91-kjernekraft-kommersiell-kontekst.yaml.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

"Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er sjokkert over hvor uansvarlige Høyre og Fremskrittspartiet er i denne saken. Atomkraftverk er ikke en pølsebu. [...] Atomkraft er den dyreste tilgjengelige kraftkilden og vil følgelig kreve betydelige subsidier. Fremskrittspartiet og Høyre legger med disse forslagene opp til betydelig sløsing med skattebetalernes penger."

Votering_id 27722, SV 0 for, 5 mot. Del av syvpartiflertallet bak tilrådingen (votering_id 27723).

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27722, 27723 · ↗ Åpne originalkilden

Venstre (V)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27722

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Venstre (energi- og miljøkomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Venstre stemte for lovendring nå, i samme merknad som Høyre: vil tilrettelegge for privatfinansiert kjernekraft, uttrykkelig uten statlig subsidiering eller eierskap, men vil ikke la det bremse utbygging av fornybar energi.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2, samme grunnlag som Høyre (delt merknad, identisk resonnement og tre forbehold). Se evidence/91-kjernekraft-kommersiell-kontekst.yaml.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

"Det vises videre til at disse medlemmer på sikt ønsker å tilrettelegge for at private kan finansiere og bygge ut kjernekraft i Norge, med tre tydelige forbehold: Muligheten for kjernekraft i fremtiden må ikke bli en sovepute mot å bygge ut mer fornybar kraft og nett i dag [...]. Det er ikke aktuelt med statlige subsidier eller eierskap. Det skal ikke kompromisses på sikkerhet."

Forslag 1 og 2, votering_id 27722, V 2 for. Delt merknad med Høyre: "disse medlemmer mener man bør slippe alle kraftformer til og ha en mest mulig teknologinøytral tilnærming."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27722 · ↗ Åpne originalkilden