Ekte valgomat

Forvaltning av fellesskapets ressurser / energi Utsagn 12

Staten bør bruke støtte- eller referanseprisordninger, som Norgespris, fremfor en lovbestemt nasjonal makspris på strøm.

Hva handler dette om? Hvem kontrollerer ressursene, risikoen og verdiskapingen?

Hva betyr dette i praksis?

Sterkt enig betyr: Staten kompenserer husholdninger gjennom støtte- eller fastprisordninger (som Norgespris eller strømstøtte) når strømprisen er høy, mens selve markedsprisen på kraftbørsen flyter fritt uten et lovpålagt pristak.

Sterkt uenig betyr: Staten griper direkte inn i strømmarkedet og lovfester en øvre nasjonal makspris på hva kraftselskaper har lov til å ta betalt for strøm i Norge.

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Foreslå endring på dette utsagnet

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap FOR +1 (for)
FrP delt −1 (mot) til +1 (for) (2022 og 2025)
H STERKT FOR +2 (sterkt for)
KrF FOR +1 (for)
MDG FOR +1 (for)
R STERKT MOT −2 (sterkt mot)
Sp FOR +1 (for)
SV FOR +1 (for)
V STERKT FOR +2 (sterkt for)

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26116, 26128

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2025-06-05 · Energi- og miljøkomiteen / Stortinget i plenum

Hva skjedde?

Stortinget behandlet regjeringens Norgespris-lov sammen med tre opposisjonsforslag i én innstilling. Rødts forslag om en lovbestemt nasjonal makspris på 35 øre/kWt ble avvist 96 mot 5 stemmer; loven om Norgespris ble vedtatt 59 mot 43.

Ingen ordrett sitat er lagret. Les originalkilden selv for å vurdere påstanden.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

Kilden brukes som kontekst. Den koder ingen partiposisjon på utsagnet.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll

Prop. 148 L (2024–2025, lov om Norgespris og strømstønad), Dokument 8:82 S, Dokument 8:136 S og Rødts Dokument 8:166 S (2024–2025, Sofie Marhaug, Seher Aydar, Mímir Kristjánsson, Tobias Drevland Lund) ble behandlet samlet i Innst. 535 L (2024–2025, 3554-linjers PDF lest i fulltekst). Rødts Dokument 8:166 S inneholdt forslag 1 (senere nummerert forslag 14 i innstillingen): "Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en nasjonal makspris for hva kraftselskapene kan selge strømmen for innenlands. Nivået bør være på 35 øre/kWt i 2025." Dette forslaget ble votert som del av en samlet R-blokk (forslag 12-23, votering_id 26116, sak_id 102973): 5 for (kun Rødt), 96 mot. Norgespris-loven selv (Innstillingens tilråding, votering_id 26128) ble vedtatt 59 mot 43, støttet av Ap og Rødt sammen i komiteen, men Rødts EGET makspris-alternativ ble avvist av alle de andre åtte partigruppene samlet.

Teknisk kodebegrunnelse

Institusjonell kontekst, ikke en partiposisjon i seg selv. Sak_id 102973 kryssjekket mot data.stortinget.no/eksport/sak (status behandlet, henvisning Dokument 8:166 S, Innst. 535 L, Lovvedtak 135, alle 2024-2025). 17 separate voteringer eksisterer på denne saken (votering_id 26113-26129); denne evidensfilen og partienes egne filer dekker kun votering_id 26116 (Rødts egen makspris-blokk), den ene voteringen som direkte tester DETTE utsagnets konkrete krav — ikke Norgespris-lovens vedtakelse for øvrig, ikke de andre 15 voteringene om moms, nettleiemodell, forbrukstak eller flat utbetaling, som hver tester andre, distinkte spørsmål og ikke bør slås sammen til én enkelt partiposisjon. Se docs/research-notes/ dimension-2-3-leads.md for hvorfor denne saken tidligere ikke ble kodet direkte (fire distinkte politikkspørsmål i én lov).

Status avvist_av_flertallet_lov_vedtatt · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Hva er dokumentert?

Prop. 1 S (2026–2027) Energidepartementet, kap. 1820, post 77 Noregspris for straum

■ FAKTA APrimærkilde budsjettforslag 2026-10-07 · Regjeringen (Prop. 1 S 2026–2027, Energidepartementet)

Hva skjedde?

Energidepartementet foreslår 12 000 mill. kroner på kap. 1820, post 77 «Noregspris for straum» for 2027 (opp fra 9 100 mill. kroner i 2026, +2 900 mill.). Staten viderefører Norgespris som en valgfri støtteordning med fast referansepris (45 øre per kWh i 2027), ikke en lovbestemt makspris på strøm.

Ordrett fra kilden:

Noregspris gir bustader og fritidsbustader høve til å velje ein fast og føreseieleg pris på straum. [...] til ein Noregspris på 45 øre per kWh eksklusive avgifter i 2027 (referanseprisen), jf. boks 4.3.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

Kilden brukes som kontekst. Den koder ingen partiposisjon på utsagnet.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-10-12 · 1833 tegn rundt sitatet i 2 deler · dokumentets SHA-256 2fd119ca62472b5e8b737e9ae977e74807c9a47b32536e8d186b4c4446c8c444

Det blei utbetalt totalt om lag 1,1 
millionar kroner i stønad i 2025. Stønad for fjerde 
kvartal ble utbetalt i 2026. Stønadsordninga har 
bidratt til å redusere energikostnadene for hus­
halda. Til saman har 3 665 hushald fått stønad 
gjennom ordninga. Sidan 1. oktober 2025 har 
2 570 av desse ifølge NVE gått over til Noregspris­
ordninga for fjernvarme.
Post 77 Noregspris for straum, 
overslagsløyving
Noregspris gir bustader og fritidsbustader høve til 
å velje ein fast og føreseieleg pris på straum. 
Tryggleik for straumutgiftene er viktig i ein peri­
ode med store svingingar i kraftprisane og tidvis 
svært høge prisar i energimarknadene. Noregs­
pris er eit alternativ til straumstønadsordninga for 
hushalda.
Departementet foreslår å løyve 12 000 millio­
nar kroner til ein Noregspris på 45 øre per kWh 
eksklusive avgifter i 2027 (referanseprisen), jf. 
boks 4.3. Løyvinga er basert på kraftprisar fr […] spris for straum, 
overslagsløyving
Noregspris gir bustader og fritidsbustader høve til 
å velje ein fast og føreseieleg pris på straum. 
Tryggleik for straumutgiftene er viktig i ein peri­
ode med store svingingar i kraftprisane og tidvis 
svært høge prisar i energimarknadene. Noregs­
pris er eit alternativ til straumstønadsordninga for 
hushalda.
Departementet foreslår å løyve 12 000 millio­
nar kroner til ein Noregspris på 45 øre per kWh 
eksklusive avgifter i 2027 (referanseprisen), jf. 
boks 4.3. Løyvinga er basert på kraftprisar frå ter­
minmarknaden i slutten av juli 2026 og skal dekke 
utbetaling av prissikringsbeløp i perioden frå 
desember 2026 til november 2027. Prissikringsbe­
løpa vil bli netto avrekna per månad. På månads­
basis er det rekna med utbetalingar på om lag 
12 150 millionar kroner totalt og innbetalingar på 
om lag 150 millionar kroner totalt i brutto pris­
sikring. Som følg

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Staten viderefører og øker Norgespris som en valgfri støtteordning med fast referansepris, framfor å innføre en lovbestemt nasjonal makspris på strøm.

Teknisk kodebegrunnelse

Regjeringens eget forslag i budsjettet for 2027. Utsagn-12 spør om staten bør bruke støtte- eller referanseprisordninger, som Norgespris, framfor en lovbestemt nasjonal makspris på strøm. Retningen på utsagn-12 er +1: dette er enig-/støtteordning-siden av utsagnet (Norgespris videreføres og økes, ingen lovbestemt makspris innføres). Institusjonelt bevis, ikke en partiposisjon — regjeringen er Ap-ledet. Merk: proposisjonen skriv «Noregspris» (nynorsk), postnavnet i Gul bok er «Norgespris for strøm».

Status foreslått · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Arbeiderpartiet (Ap)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (2 kilder)

Historikk

Samme posisjon i 2022 og 2025

Hva er dokumentert?

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26116, 26128

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-05 · Arbeiderpartiet (utenriks- og energikomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Ap stemte mot Rødts pristak-forslag og forsvarer i stedet regjeringens egen Norgespris-lov — en statlig referanseprisordning, ikke en lovbestemt makspris på selskapenes utsalgspris.

Ordrett fra kilden:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt viser til LOs høringssvar, som påpeker at strømprisen med nettleie og avgifter vil bli rundt 127 øre med regjeringens forslag."

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1016 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 b59319eaf55c9d66f92ae0610859519383049293b5c4703e044c73e27f886fb0

amtidig som vi har hatt det høyeste prisnivået historisk. Prisen
i de ulike prisområdene følger ikke skrivebordsteoriene. Prisområde
NO2, som har et svært høyt kraftoverskudd, har hatt de høyeste prisene.
Prisområdet NO1, med kraftunderskudd, har hatt lavere priser enn
NO2. Prisområde NO3, i Midt-Norge, har hatt lavere priser enn NO5
på Vestlandet, selv om kraftbalansen er dårligere i Midt-Norge.
           
           
             Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Rødt  viser til LOs høringssvar, som
påpeker at strømprisen med nettleie og avgifter vil bli rundt 127
øre med regjeringens forslag. Som de skriver, er det ingen grunn
til å tro at det vil føre til sløsing i de brede lag av befolkningen.
Prisen på 127 øre samlet er også høyere enn prisen før strømpriskrisen,
hvor de fleste betalte ca. 100 øre totalt per kWh. Som LO skriver,
er det heller ikke alle former for kutt i husholdningenes strømforbruk
som er bra. Det kan gå på livskvaliteten løs.  Disse
medlemmer  viser også til Huseie

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Ap er medforslagsstiller til Norgespris-loven (Prop. 148 L) og en av flertallspartiene bak innstillingens tilråding (votering_id 26128, 59 for). I votering_id 26116 stemte Ap mot Rødts pristak-forslag (0 for, 29 mot av de tilstedeværende). Ap+Rødt viser sammen til LOs høringssvar om at strømprisen med nettleie og avgifter uansett vil ligge rundt 127 øre under regjeringens forslag — en kritikk av detaljene, ikke et forsvar for Rødts alternative mekanisme.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +1, ikke +2: Ap avviser DENNE spesifikke mekanismen (en lovbestemt makspris på selskapenes utsalgspris) til fordel for Norgespris, en referanseprisordning Ap selv er medforslagsstiller til — nøyaktig det snudde utsagnet hevder. +1 ikke +2 fordi Ap ikke argumenterer prinsipielt MOT prisregulering som sådan (bare for en annen mekanisme), en svakere form for enighet enn Høyre/Venstres markedsprinsipielle avvisning. Se evidence/81-stroemprisreform-kontekst.yaml for hvorfor bare denne ene voteringen (av 17) er kodet her. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 122 S (2021–2022); votering_id 18082, 18088, 18089

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2022-01-21 · Arbeiderpartiet (energi- og miljøkomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Ap stemte mot Rødts forslag om en lovbestemt makspris på strøm i 2022, og sluttet seg til komitéflertallet som avviste makspris som «en direkte prisregulerende mekanisme» fordi ordningen ikke var utredet.

Ordrett fra kilden:

Et annet flertall , alle unntatt medlemmene fra Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til at det i representantforslagene fremmes forslag blant annet om å innføre en makspris som en direkte prisregulerende mekanisme.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-10-27 · 1116 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 0125d24bcb5cbaeb52ff912942db608f1df0041fe47d83468bea95172bad0a22

ituasjonen som følger av ekstremt høye strømpriser. Hensikten med
denne loven er å dempe konsekvensene av de ekstremt høye strømprisene
for husholdningene.
         
         
           Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre , viser til at selve stønadsordningen
er fleksibel og ubyråkratisk og ikke virker direkte inn på energisystemet.
         
         
           Et annet flertall ,
alle unntatt medlemmene fra Rødt og Kristelig Folkeparti, viser
til at det i representantforslagene fremmes forslag blant annet
om å innføre en makspris som en direkte prisregulerende mekanisme.
Da en slik ordning ikke er utredet, kan dette medføre langvarige
og utilsiktede konsekvenser i det norske energisystemet, blant annet
behov for å bygge ut mer kraft som følge av at motivasjonen for
energieffektivisering reduseres.
         
         
           Dette flertallet  viser til
statsrådens to svarbrev datert 14. januar 2022 (vedlagt innstillingen),
hvor det fremkommer at regjeringen vil utrede hvordan former for
mak

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Stemte mot Rødts forslag nr. 6 og 7 om en makspris på strøm på 35 øre/kWt (votering_id 18082: 4 for, 95 mot; Ap 0 for, 29 mot av de tilstedeværende). Stemte deretter for komiteens tilråding om at Dokument 8:65 S og 8:66 S ikke vedtas (votering_id 18088: 82 for, 12 mot, Ap 27 for, 0 mot; votering_id 18089: 83 for, 15 mot). Etter innstillingens egen lesning betyr det at Ap stemte mot selve forslagene om makspris og toprissystem.

Teknisk kodebegrunnelse

Historisk motstykke til ev-2025-06-05-ap-stroemprismakspris-mot, som koder samme celle fra Norgespris-saken i 2025. To datede observasjoner, samme retning: Ap avviser den lovbestemte maksprisen som mekanisme og holder seg til en stønadsordning. Utsagnet er snudd (FLIPPED_2026_09_27), og posisjonen er +1 av samme grunn som i 2025-filen: Ap argumenterer for en annen mekanisme, ikke prinsipielt mot prisregulering som sådan. Tre presiseringer som leseren trenger. (1) Sitatet er komitéflertallets begrunnelse, ikke en egen Ap-merknad: Ap er ett av seks partier i dette flertallet («alle unntatt Rødt og Kristelig Folkeparti»), og innstillingen har ingen egen Ap-merknad om makspris. (2) Ap satt i regjering fra 2021-10-14, så stemmen er en regjeringsstemme; den sier hva Ap gjorde ved makten, ikke hva Ap lovet i opposisjon. (3) Votering 18082 gjelder Rødts forslag nr. 6 og 7, ikke bare ett forslag, og partitallet er hentet fra data.stortinget.no/eksport/voteringsresultat for hver votering.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Fremskrittspartiet (FrP)

FOR −1 (mot) til +1 (for) (2022 og 2025)

Kildene peker ikke samme vei. Partiets egne kilder på dette utsagnet gir ulike svar: +1 (for)−1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (2 kilder)

Historikk

Endret posisjon mellom 2022 og 2025

Hva er dokumentert?

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26116, 26120

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-05 · Fremskrittspartiet (energi- og miljøkomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

FrP stemte mot Rødts pristak-forslag og fremmet i stedet sitt eget forslag om en 100 prosent strømstøtte over 50 øre/kWh, med et volumtak på 5 000 kWh i måneden — en kompensasjonsmodell for husholdninger og fritidsboliger, ikke et lovbestemt pristak. I 2022 fremmet FrP selv et forslag om makspris på strøm på 0,50 kr/kWt for alle, næringslivet inkludert (ev-2022-01-21-frp-makspris-for). Det som har endret seg til 2025 er omfanget og navnet: næringslivet er ute av ordningen, og forslaget kaller den en støtte, ikke en prisregulering.

Ordrett fra kilden:

"Komiteens medlem fra Rødt viser til at både Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti foreslår en slags makspris, som er en forsterket strømstøtte, til husholdningene. Fremskrittspartiet har tidligere tatt til orde for en makspris som også gjelder næringslivet og industrien, men dette medlem registrerer at partiet tilsynelatende har gått vekk fra dette."

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1317 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 b59319eaf55c9d66f92ae0610859519383049293b5c4703e044c73e27f886fb0

anseprisen i forskrift.
           
           
             Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet  mener at en styrking av dagens strømstøtteordning
vil være en bedre løsning enn Norgespris. På denne bakgrunn fremmes
følgende forslag:
           
           
            «Stortinget ber regjeringen
fremme forslag om å innføre en strømstøtte på 100 pst. over 50 øre/kWh
inkl. mva. for husholdninger og fritidsboliger med en begrensning
på 5 000 kWh i måneden totalt.»
           
           
             Komiteens medlem
fra Rødt  viser til at både Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti foreslår en slags makspris, som er en forsterket strømstøtte,
til husholdningene. Fremskrittspartiet har tidligere tatt til orde
for en makspris som også gjelder næringslivet og industrien, men  dette medlem  registrerer at partiet tilsynelatende
har gått vekk fra dette. Dette er en form for strømstøtte hvor staten
dekker alt over et visst beløp. Kraftselskapene får fortsatt betalt
det samme som uten noen slik ordning, og på sett og vis blir det
en subsidie til kraftselskapene som tillater at de tar seg veldig godt
betalt. Det er en ordning som er politisk ustabil og gjør alle til
klienter av staten.
           
           
            Kraftselskapenes skyhøye inntjening på å selge kraft
som er ri

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

FrP fremmet eget forslag (forslag 8, votering_id 26120, 12 for, 90 mot): "Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en strømstøtte på 100 pst. over 50 øre/kWh inkl. mva. for husholdninger og fritidsboliger med en begrensning på 5 000 kWh i måneden totalt." Begrensningen er operativ og gjør "100 pst." til en sats innenfor et volumtak, ikke en ubetinget garanti. I votering_id 26116 stemte FrP mot Rødts pristak-blokk (FrP 0 for, 12 mot av de tilstedeværende).

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +1: FrP avviser DENNE mekanismen på DETTE tidspunktet, i tråd med det snudde utsagnets premiss — men Rødts egen merknad i innstillingen (sitert ovenfor) dokumenterer at FrP tidligere tok til orde for en makspris som også skulle gjelde næringslivet, og at partiet tilsynelatende har gått vekk fra det. Primærkilden for det tidligere standpunktet er FrPs eget forslag i 2022 (ev-2022-01-21-frp-makspris-for). Innst. 25 S (2022–2023), som tidligere ble nevnt her, er ikke kilde til det: 535 L omtaler Innst. 25 S som Rødts eget forslag, ikke som FrPs. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. Dette er nettopp det slags Konsistens-spørsmål prosjektets tre-mål-modell (Saksmatch/Konsistens/Evidensstyrke) finnes for å synliggjøre, ikke skjule bak én saksmatch-tall for dagens votering alene. Se evidence/81-stroemprisreform-kontekst.yaml. Status beskriver votering 26116 (FrP mot Rødts blokk); i 26120 stemte FrP for eget forslag, og det er den siden som bærer +1. Etter position-scale-regelen («eget instrument, med et tall») kunne raden ha vært +2. Den står på +1 fordi den skrevne regelen i method/position-scale.md ennå ikke er ratifisert av eieren — køoppgaven krf-skatteniva-polarity er der ratifiseringen ligger — og en magnitudeendring skal ikke avgjøres inne i en tekstkorreksjon.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 122 S (2021–2022); votering_id 18085, 18088

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2022-01-21 · Fremskrittspartiet (energi- og miljøkomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

FrP fremmet og stemte for sitt eget forslag om en makspris på strøm på 0,50 kr/kWt for alle, husholdninger og næringsliv.

Ordrett fra kilden:

Stortinget ber regjeringen innføre en makspris for strøm på 0,50 kr pr. kWt ekskl. mva. Dette gjøres gjeldende for alle, både husholdninger og næringsliv.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-10-27 · 1363 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 0125d24bcb5cbaeb52ff912942db608f1df0041fe47d83468bea95172bad0a22

tri    Næringsliv    Gå til alle temaer                Innhold og søk        -label    Innhold    Innhold   Bakgrunn    Komiteens merknader    Forslag fra mindretall    Komiteens tilråding    Vedlegg       Søk i dette dokumentet     Søk          Vis kapitler               Merknad   Klikk HER for vedlegg i pdf      Innhold    Bakgrunn    Komiteens merknader    Forslag fra mindretall    Komiteens tilråding    Vedlegg        Til Stortinget           
 
         
          Bakgrunn
         
         
          I Dokument 8:65 S
(2021–2022) fremmes følgende forslag:
         
         
           
             
              «1. 	Stortinget ber
regjeringen innføre en makspris for strøm på 0,50 kr pr. kWt ekskl.
mva. Dette gjøres gjeldende for alle, både husholdninger og næringsliv.
             
           
           
             
              2. 	Stortinget ber
regjeringen fremme en sak for Stortinget med forslag om de nødvendige
tiltak for å sikre norske forbrukere og bedrifter stabil tilgang
på strøm til de priser som har vært vanlige i Norge, altså langt
lavere enn de som har vært vanlige i mange andre europeiske land.»
             
           
         
         
          Det vises
til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.
         
         
          I Dokument
8:66 S (2021–2022) fremmes følgende

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

FrP fremmet Dokument 8:65 S (2021–2022), forslag 1: «Stortinget ber regjeringen innføre en makspris for strøm på 0,50 kr pr. kWt ekskl. mva. Dette gjøres gjeldende for alle, både husholdninger og næringsliv.» Forslaget ble votert som forslag 4 og 5 (votering_id 18085: 15 for, 83 mot; FrP 11 for, 0 mot av de tilstedeværende). FrP stemte samtidig mot Rødts forslag nr. 6 og 7 om 35 øre/kWt (votering_id 18082: FrP 0 for, 12 mot), og stemte for å utrede en maksimalpris (votering_id 18084: FrP 12 for, 0 mot — FrP støttet utredningsforslaget fra SV og MDG), og stemte for komiteens tilråding om at Dokument 8:66 S ikke vedtas (votering_id 18089: FrP 12 for, 0 mot). FrP stemte mot tilrådingen om at eget Dokument 8:65 S ikke vedtas (votering_id 18088: FrP 0 for, 12 mot), altså substansielt FOR eget maksprisforslag.

Teknisk kodebegrunnelse

Dette er den ene cellen der 2022 og 2025 peker hver sin vei, og raden er skrevet for å vise det, ikke for å jevne det ut. I 2022 fremmet FrP selv et forslag om makspris på 0,50 kr/kWt for alle, næringslivet inkludert, og stemte for det; i 2025 (ev-2025-06-05-frp-stroemprismakspris-mot) stemte FrP mot Rødts pristak og fremmet i stedet 100 pst. strømstøtte over 50 øre for husholdninger og fritidsboliger, med et volumtak på 5 000 kWh i måneden og uten næringslivet. Rødts merknad i Innst. 535 L sier det samme fra motsatt side: FrP «har tilsynelatende gått vekk fra» maksprisen. Kodet -1 og ikke -2, og det er den svakeste koden i denne serien. Grunnen: FrPs eget forslag er formelt en makspris, men forslaget er begrunnet som kompensasjon. Setningen om at strømpris over 50 øre pr. kWt «kompenseres fullt ut» står i Innst. 122 S, men den er signert «Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti» — en felles FrP+KrF-merknad, ikke FrPs egen. Det er altså ikke bare partiet som står bak kompensasjonslesningen. FrPs egen merknad i samme innstilling kaller likevel forslaget «eget representantforslag, som også omhandler å legge til rette for en strømstøtteordning», så partiet har signert begge lesningene av ett og samme instrument. Instrumentet er derfor en hybrid mellom de to sidene utsagnet stiller opp. -2 ville krevd at jeg kalte 50-øre-modellen en lovbestemt makspris også i substans, og det motsier partiets egen begrunnelse. En leser som er uenig i dette kan forsvare -2, og position-scale-regelen («eget instrument, med et tall») peker dit; tallene som gjør det mulig står over. Den skrevne regelen er ennå ikke ratifisert av eieren (køoppgave krf-skatteniva-polarity), så valget står urørt her. Votering 18088 er en tilråding om at dokumentet «vedtas ikke», så «mot» betyr substansielt FOR forslaget; status beskriver den substansielle siden, ikke tallsiden. 18082 og 18084 er ordinære forslagsvoteringer uten inversjon: på 18084 stemte FrP FOR å utrede en maksimalpris, ikke mot.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Høyre (H)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (2 kilder)

Historikk

Samme posisjon i 2022 og 2025

Hva er dokumentert?

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26116, 26123

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-05 · Høyre (utenriks- og energikomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Høyre stemte mot Rødts pristak-forslag og avviser statlig prisfastsettelse i strømmarkedet generelt — foretrekker markedsbaserte fastprisavtaler og et "folkeutbytte" som betaler tilbake statens ekstrainntekter, ikke et lovbestemt tak på selskapenes utsalgspris.

Ordrett fra kilden:

"Disse medlemmer foretrekker velregulerte, men markedsbaserte løsninger. Det gir oftest bedre tjenester og mer effektiv ressursbruk for skattebetalerne og samfunnet som helhet. Disse medlemmer mener overordnet at kraftmarkedet fungerer godt og effektivt."

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1124 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 b59319eaf55c9d66f92ae0610859519383049293b5c4703e044c73e27f886fb0

bære skjulte skatteøkninger,
gi økte kostnader for forbrukere og næringslivet og virke mot andre
mål i klima- og energipolitikken.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre  viser til at Høyre og Venstre har fremmet egne
forslag som vil sikre at folk som ønsker det, skal kunne kjøpe strøm
til fastpris, og at folk skal få tilbake penger på strømregningen
når staten tjener ekstra på høye strømpriser.
         
         
           Disse medlemmer  foretrekker
velregulerte, men markedsbaserte løsninger. Det gir oftest bedre
tjenester og mer effektiv ressursbruk for skattebetalerne og samfunnet
som helhet.  Disse medlemmer  mener overordnet
at kraftmarkedet fungerer godt og effektivt. Samtidig vil det nordiske
og europeiske energisystemet de nærmeste årene preges av utfasingen
av russisk gass og en omstilling til mer fornybar kraft som ikke
følges raskt nok opp med mer nett, energilagringsløsninger og ny
produksjon. Problemet tiltakene bør forsøke å løse, er fordelingsvirkningen
mellom statlige inntekter og private kostnader i perioder med høye
strømpriser og et kraftsystem m

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Høyre (sammen med Venstre) fremmet forslag om fastprisavtaler på markedsmessige vilkår og et "folkeutbytte" (votering_id 26123, 27 for, 75 mot). I votering_id 26116 stemte Høyre mot Rødts pristak-blokk (0 for, 22 mot av de tilstedeværende).

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +2 (sterkt enig), til forskjell fra Ap/Sp/SV/KrF/FrP/MDGs +1: Høyre er den eneste partigruppen som eksplisitt sier kraftmarkedet "fungerer godt og effektivt" og foretrekker markedsbaserte løsninger over ENHVER form for statlig prisfastsettelse — ikke bare uenig i Rødts spesifikke 35-øre-mekanisme, men i selve premisset om at staten bør sette en pris. Merk: Høyres egen idealposisjon er nærmere "minst mulig statlig inngripen" enn en aktiv anbefaling av referanseprisordninger spesifikt, men partiet avviser den lovbestemte prisen sterkere enn noe annet parti. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -2 til +2. Se evidence/81-stroemprisreform-kontekst.yaml for hvorfor bare denne voteringen er kodet av de 17.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 122 S (2021–2022); votering_id 18082, 18084, 18085, 18088, 18089

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2022-01-21 · Høyre (energi- og miljøkomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Høyre stemte for å avvise begge maksprisforslagene og kalte prismekanismen den mest effektive måten å utnytte kraften på.

Ordrett fra kilden:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil påpeke at kraftmarkedet er dominert av offentlige aktører regulert av myndighetene, men at prismekanismen er den mest effektive mekanismen vi har for å utnytte kraften best mulig og skape størst mulig verdi for samfunnet som helhet.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-10-27 · 1150 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 0125d24bcb5cbaeb52ff912942db608f1df0041fe47d83468bea95172bad0a22

rne.  Disse medlemmer  viser videre
til at eksportverdiene i våte og varme år vil reduseres og utgjøre
et tap for fellesskapet. En statlig fastsatt makspris kan også bidra
til at staten må subsidiere ny kraftproduksjon og innføre kraftigere
virkemidler for å oppnå energieffektivisering. I sum vil et slikt
forslag derfor kunne koste forbrukerne langt mer enn dagens system,
både direkte og indirekte.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre  vil påpeke at kraftmarkedet er dominert
av offentlige aktører regulert av myndighetene, men at prismekanismen
er den mest effektive mekanismen vi har for å utnytte kraften best
mulig og skape størst mulig verdi for samfunnet som helhet.
         
         
           Disse medlemmer  viser til at
Energi Norge har beregnet at spotpriskontraktene i markedet i snitt
har gitt en pris på 34 øre/kWt de siste ti årene, inkludert ekstremåret
2021.  Disse medlemmer  viser
videre til at fastpriskontraktene som tilbys i markedet, ville ha
gitt en snittpris på 34,5 øre/kWt i samme periode. Det er lavere
enn maksprisene som er foreslått av representanter fra Fremskrittspart

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Høyre stemte mot Rødts forslag nr. 6 og 7 om en makspris på 35 øre/kWt (votering_id 18082: H 0 for, 21 mot av de tilstedeværende), mot SV/MDGs forslag nr. 3 om å utrede en maksimalpris (votering_id 18084: 0 for, 21 mot) og mot FrPs forslag nr. 4 og 5 om 0,50 kr/kWt (votering_id 18085: 0 for, 21 mot). Stemte for komiteens tilråding om at Dokument 8:65 S og 8:66 S ikke vedtas (votering_id 18088: H 20 for, 0 mot; votering_id 18089: H 21 for, 0 mot), altså substansielt mot begge forslagene. Høyre fremmet ingen eget maksprisforslag.

Teknisk kodebegrunnelse

Historisk motstykke til ev-2025-06-05-h-stroemprismakspris-mot: to datede observasjoner, samme retning og samme styrke (+2). Høyres egen merknad, sammen med Venstre, sier at prismekanismen er «den mest effektive mekanismen vi har» — det er en prinsipiell avvisning av statlig prisfastsettelse, ikke bare uenighet i Rødts 35-øre-nivå. Høyres merknad lenger opp i innstillingen regner opp hvorfor en makspris i praksis kan bli en minimumspris og svekke insentivene til magasindisponering og utbygging; det er samme resonnement som i 2025-filen. Merk en enkeltavvik: i votering 18086 om toprissystem stemte 1 av Høyres 21 tilstedeværende representanter for. verify_votes.py leser det som partilinje «mot» (1 av 21 er under splitt-terskelen), og det endrer ikke noe her siden 18086 ikke er en av de påberopte voteringene. Votering 18088/18089 er tilrådinger om at dokumentene «vedtas ikke», så «for» betyr stemme MOT forslaget; status beskriver den substansielle siden.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (2 kilder)

Historikk

Samme posisjon i 2022 og 2025

Hva er dokumentert?

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26114, 26116

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-05 · Kristelig Folkeparti (utenriks- og energikomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

KrF stemte mot Rødts pristak-forslag og fremmet i stedet sitt eget forslag om en 100 prosent strømstøtte over 50 øre/kWt — en kompensasjonsordning, ikke et lovbestemt pristak.

Ordrett fra kilden:

"Dette medlem mener en slik modell vil være mer hensiktsmessig og treffsikker enn den foreslåtte Norgesprisen. En slik strømstøttemodell vil fortsatt gi insentiv til å flytte forbruk."

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1087 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 b59319eaf55c9d66f92ae0610859519383049293b5c4703e044c73e27f886fb0

rittspartiet og Kristelig Folkeparti  finner det
kritikkverdig at regjeringen har brukt tre og et halvt år, med vedvarende
uro rundt strømprisen, og først nå fremmer forslaget om Norgespris.
         
         
           Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti  viser til at Kristelig Folkeparti
ved gjentatte anledninger har fremmet forslag om en støtteordning
der staten kompenserer 100 pst. av strømprisen over 50 øre per kWt.  Dette medlem  mener en slik modell vil være
mer hensiktsmessig og treffsikker enn den foreslåtte Norgesprisen.
En slik strømstøttemodell vil fortsatt gi insentiv til å flytte
forbruk, som lading av elbil, bort fra forbrukstopper, samtidig
som husholdningene vil kunne dra nytte av lavere strømpriser i perioder
med lavere etterspørsel, slik som om sommeren.
         
         
           Dette medlem  fremmer
derfor følgende forslag:
         
         
          «Stortinget ber regjeringen
legge frem et forslag om en nasjonal strømstøtteordning der husholdninger
og fritidsboliger kompenseres fullt ut for strømpriser over 50 øre
per kWt.»

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

KrF fremmet eget forslag (forslag 30, votering_id 26114, 2 for, 99 mot): "Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om en nasjonal strømstøtteordning der husholdninger og fritidsboliger kompenseres fullt ut for strømpriser over 50 øre per kWt." I votering_id 26116 stemte KrF mot Rødts pristak-blokk (0 for, 2 mot av de tilstedeværende).

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +1: KrF avviser DENNE mekanismen (lovbestemt pristak) og foreslår selv en fullstendig statlig kompensasjon over en terskelpris — en støtteordning (staten betaler differansen), nøyaktig den typen ordning det snudde utsagnet foretrekker. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. Samme mekanisme-familie som FrPs forslag (100 pst. kompensasjon over en grense), ikke det samme som Rødts eller Norgesprisens design. Se evidence/81-stroemprisreform-kontekst.yaml.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 122 S (2021–2022); votering_id 18082, 18084, 18085, 18088, 18089

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2022-01-21 · Kristelig Folkeparti (energi- og miljøkomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

KrF stemte for å avvise begge maksprisforslagene og ville i stedet fullt ut kompensere strømpris over 50 øre.

Ordrett fra kilden:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener derfor at det så snart som råd er må innføres at strømpris over 50 øre pr. kWt kompenseres fullt ut.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-10-27 · 1110 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 0125d24bcb5cbaeb52ff912942db608f1df0041fe47d83468bea95172bad0a22

uktur
og en helt nødvendig basisvare for alle i dette landet. En strømpris
som ligger langt over kostpris, gir over natten alle norske husholdninger
mange tusen kroner i ekstrakostnader, og for enkelte i næringslivet
mange millioner kroner.  Disse
medlemmer  mener det på kort sikt er høyst nødvendig at Stortinget
legger til rette for støtteordninger som kompenserer for dette for
alle som er berørt.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti  mener derfor
at det så snart som råd er må innføres at strømpris over 50 øre
pr. kWt kompenseres fullt ut.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet  fremmer derfor følgende forslag:
         
         
          «Stortinget
ber regjeringen innføre en makspris for strøm på 0,50 kr pr. kWt
ekskl. mva. Dette gjøres gjeldende for alle, både husholdninger
og næringsliv.»
         
         
          «Stortinget
ber regjeringen fremme en sak for Stortinget med forslag om de nødvendige
tiltak for å sikre norske forbrukere og bedrifter stabil tilgang
på strøm til d

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

KrF stemte mot Rødts forslag nr. 6 og 7 om en makspris på 35 øre/kWt (votering_id 18082: KrF 0 for, 2 mot av de tilstedeværende), mot SV/MDGs forslag nr. 3 om å utrede en maksimalpris (votering_id 18084: 0 for, 2 mot) og mot FrPs forslag nr. 4 og 5 om 0,50 kr/kWt (votering_id 18085: 0 for, 2 mot). Stemte for komiteens tilråding om at Dokument 8:65 S og 8:66 S ikke vedtas (votering_id 18088 og 18089: KrF 2 for, 0 mot i begge), altså substansielt mot begge forslagene. KrF var sammen med FrP medforslagsstiller til kompensasjonsmodellen i egen merknad, ikke til noen av maksprisene.

Teknisk kodebegrunnelse

Historisk motstykke til ev-2025-06-05-krf-stroemprismakspris-mot: to datede observasjoner, samme retning. KrFs nei til maksprisene har en annen begrunnelse enn Høyres og Venstres: KrF står UTENFOR «et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Rødt og Kristelig Folkeparti», altså slutter KrF seg ikke til flertallets grunn om at en makspris er uutredet og prisregulerende. KrF ville ha sin egen modell: full kompensasjon av strømpris over 50 øre, som er en støtteordning der staten betaler differansen, ikke et lovbestemt tak på utsalgsprisen. Det er nøyaktig støtteordnings-siden av utsagn-12, derfor +1 og ikke +2: KrF sier ikke at markedet fungerer, bare at kompensasjon er virkemiddelet. Votering 18088/18089 er tilrådinger om at dokumentene «vedtas ikke», så «for» betyr stemme MOT forslaget; status beskriver den substansielle siden.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26115, 26116

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-05 · Miljøpartiet De Grønne (utenriks- og energikomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

MDG stemte mot Rødts pristak-forslag på et fordelingspolitisk grunnlag: enhver ordning knyttet til forbruk (makspris, Norgespris eller dagens strømstøtte) begunstiger husholdninger med høyt forbruk og god økonomi. MDG vil heller ha en flat utbetaling uavhengig av forbruk.

Ordrett fra kilden:

"Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne registrerer videre at fordelingseffekten av Norgespris er svært problematisk. Enhver strømstøtte som følger forbruk, enten det er makspris, Norgespris eller dagens strømstøtte, vil favorisere folk med god økonomi, siden strømforbruk korrelerer sterkt med inntekt."

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1178 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 b59319eaf55c9d66f92ae0610859519383049293b5c4703e044c73e27f886fb0

urdering. Ordningen vil mest sannsynlig presse markedsprisen
på strøm opp, noe som vil ramme næringsliv og offentlig sektor,
herunder skoler, barnehager og breddeidrettsanlegg. Norgespris svekker
incentivene til å redusere strømforbruket kraftig og fjerner stimulansen
til å fordele strømforbruket ut over døgnet (for eksempel ved å
lade elbilen om natten når belastningen på strømnettet er mindre).
         
         
           Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne  registrerer videre at fordelingseffekten
av Norgespris er svært problematisk. Enhver strømstøtte som følger
forbruk, enten det er makspris, Norgespris eller dagens strømstøtte,
vil favorisere folk med god økonomi, siden strømforbruk korrelerer
sterkt med inntekt. Siden Norgespris også inkluderer fritidsboliger, blir
fordelingseffekten enda verre enn med dagens strømstøtte.
         
         
           Dette medlem  viser
til at regjeringens uttalte mål med Norgespris er «å gi trygghet
og skape forutsigbarhet for folks strømutgifter». Hvis det virkelig
var hensikten, finner  dette medlem  det
merkelig at regjeringen ikke har klart å utvikle en modell som er
mer omfordelende – for eksemp

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

MDG fremmet eget forslag om en flat energitiltaksbevilgning (votering_id 26115, 2 for, 100 mot) og var medforslagsstiller med FrP om å sende Norgespris-loven tilbake til regjeringen for grundigere bearbeiding (votering_id 26113/26122). I votering_id 26116 stemte MDG mot Rødts pristak-blokk (0 for, 1 mot av de tilstedeværende, 2 fraværende).

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +1, ikke +2: MDGs innvending er distinkt fra Høyre/Venstres markedsargument og fra Ap/Sps mekanisme-preferanse — MDG avviser makspris OG Norgespris (og dagens strømstøtte) fordi ALLE forbruksbaserte ordninger begunstiger storforbrukere, ikke fordi de er mot statlig omfordeling. MDG er dermed enig i at en lovbestemt makspris ikke er veien, men ikke nødvendigvis i at Norgespris spesifikt er det beste alternativet — derfor +1 ikke +2. MDG vil ha MER omfordeling, bare via en Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. flat sum uavhengig av forbruk. Rødts egen merknad bekrefter at MDG (sammen med Høyre) foreslår flate utbetalingsmodeller, se evidence/81-stroemprisreform-kontekst.yaml.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Rødt (R)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (2 kilder)

Historikk

Samme posisjon i 2022 og 2025

Hva er dokumentert?

Innst. 535 L (2024–2025); Dokument 8:166 S; votering_id 26116

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde representantforslag 2025-06-05 · Rødt (Sofie Marhaug, Seher Aydar, Mímir Kristjánsson, Tobias Drevland Lund) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Rødt fremmet og stemte for sitt eget forslag om en lovbestemt nasjonal makspris på strøm på 35 øre/kWt — den eneste partigruppen som stemte for.

Ordrett fra kilden:

"Kraftselskapenes skyhøye inntjening på å selge kraft som er rimelig å produsere til norske husholdninger og bedrifter, har de brukt til imperiebygging. [...] Dette medlem mener at det er denne utviklingen som velsignes ved å kun innføre «strømstøtte» som beskytter kraftselskapenes høye priser."

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 2014 tegn rundt sitatet i 2 deler · dokumentets SHA-256 b59319eaf55c9d66f92ae0610859519383049293b5c4703e044c73e27f886fb0

registrerer at partiet tilsynelatende
har gått vekk fra dette. Dette er en form for strømstøtte hvor staten
dekker alt over et visst beløp. Kraftselskapene får fortsatt betalt
det samme som uten noen slik ordning, og på sett og vis blir det
en subsidie til kraftselskapene som tillater at de tar seg veldig godt
betalt. Det er en ordning som er politisk ustabil og gjør alle til
klienter av staten.
           
           
            Kraftselskapenes skyhøye inntjening på å selge kraft
som er rimelig å produsere til norske husholdninger og bedrifter,
har de brukt til imperiebygging.  Dette medlem  mener
at dette er lett å observere: Antall ansatte har skutt i været,
Europower rapporterte nylig at de fire største kraftselskapene i
Norge har økt antall ansatte med 37 pst., tilsvarende 5 500 årsverk,
i årene med strømpriskrise. Det foretas store investeringer i datasentre,
telekom og batterifabrikker. Det gjøres risikable investeringer
i havvind og andre kraftformer både i Norge […] satte har skutt i været,
Europower rapporterte nylig at de fire største kraftselskapene i
Norge har økt antall ansatte med 37 pst., tilsvarende 5 500 årsverk,
i årene med strømpriskrise. Det foretas store investeringer i datasentre,
telekom og batterifabrikker. Det gjøres risikable investeringer
i havvind og andre kraftformer både i Norge og utlandet, og kraftbransjen
har generøse bonusordninger.  Dette medlem  mener
at det er denne utviklingen som velsignes ved å kun innføre «strømstøtte» som
beskytter kraftselskapenes høye priser.
           
           
             Dette medlem  viser
til at Rødt, i gjentatte representantforslag, har foreslått kraftfulle
tiltak for lavere strømpriser, som regjeringen har gått mot. Strømpriskrisen,
som ikke skyldes mangel på kraft i Norge, har satt et stort preg
på denne stortingsperioden.
           
           
             Dette medlem  viser
til at representanter fra Rødt dagen etter åpningen av det 166.
storting den 11. oktober 2021 fremmet Representantfors

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Dokument 8:166 S (2024–2025), forslag 1 (nummerert forslag 14 i Innst. 535 L): "Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en nasjonal makspris for hva kraftselskapene kan selge strømmen for innenlands. Nivået bør være på 35 øre/kWt i 2025." Rødt har fremmet varianter av dette kravet gjentatte ganger siden Representantforslag 66 S (2021–2022) — samme 35-øre-nivå, samme prinsipp om en direkte pristak på selskapenes utsalgspris, ikke en støtte- eller referanseprisordning. Stemte for i votering_id 26116 (5 for, kun Rødt).

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -2 (sterkt uenig i at referanseprisordninger er bedre enn en lovbestemt makspris): Rødt er forslagsstiller for nettopp den lovbestemte prisen, forsvarer forslaget i egne merknader over flere sider av innstillingen, og stemte for det i den faktiske voteringen — det motsatte av det snudde utsagnets premiss. Konsistens-signal: samme 35-øre-krav har vært fremmet av Rødt siden 2021-2022 (Representantforslag 66 S) — et prinsipp holdt over tid, ikke en engangsposisjon. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +2 til -2.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 122 S (2021–2022); votering_id 18082, 18089

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde representantforslag 2022-01-21 · Rødt (Sofie Marhaug, energi- og miljøkomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Rødt fremmet og stemte for en lovbestemt makspris på 35 øre/kWt, som eksplisitt alternativ til stønadsordningen.

Ordrett fra kilden:

En engangsutbetaling til alle husstander, slik dette medlem har foreslått tidligere, eller en makspris på strøm, slik dette medlem foreslår her, ville gjort at vi slapp å være avhengige av at nettselskapene klarer å betale ut støtten.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-10-27 · 1152 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 0125d24bcb5cbaeb52ff912942db608f1df0041fe47d83468bea95172bad0a22

det vil være krevende med kompliserende tillegg.
Videre pågår det viktig arbeid med korte frister for å sikre at
fellesmål husholdningsforbruk i borettslag/sameier/aksjeleiligheter
blir inkludert i ordningen. Stadige justeringer på stønadsordningen
øker risikoen for at gjennomføringen feiler.»
           
         
         
           Dette medlem  mener dette viser
at ordningen regjeringen har innført, ikke er fleksibel og ubyråkratisk.
En engangsutbetaling til alle husstander, slik  dette medlem  har foreslått
tidligere, eller en makspris på strøm, slik  dette medlem  foreslår her,
ville gjort at vi slapp å være avhengige av at nettselskapene klarer
å betale ut støtten. Vi står nå i en situasjon der regjeringen ikke
vil bidra ekstra til en ekstremt høy desemberregning på grunn av
byråkrati, og i en situasjon der en rekke husstander i borettslag/sameier/aksjeleiligheter
fremdeles ikke har fått støtte.
         
         
          På denne bakgrunn
fremmer  dette
medlem  følgende forslag:
         
         
          «Stortinget
ber regjeringen innføre en makspris på strøm på 35 øre/kWt, som
skal pålegges omsetningen av k

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Rødt fremmet Dokument 8:66 S (2021–2022), forslag 1 og 2, votert som forslag nr. 6 og 7 (votering_id 18082: 4 for, 95 mot; Rødt 4 for, 0 mot av de tilstedeværende). Forslag 6: «Stortinget ber regjeringen innføre en makspris på strøm på 35 øre/kWt, som skal pålegges omsetningen av kraft fra norske kraftprodusenter til kunder i Norge (husholdninger, næring m.m.), i henhold til lov om pristiltak.» Forslag 7 kombinerer maksprisen med et toprissystem. Rødt stemte mot tilrådingen om at eget Dokument 8:66 S ikke vedtas (votering_id 18089: Rødt 0 for, 4 mot), og for tilrådingen om at FrPs konkurrerende Dokument 8:65 S ikke vedtas (votering_id 18088: Rødt 2 for, 0 mot av 2 tilstedeværende).

Teknisk kodebegrunnelse

Historisk motstykke til ev-2025-06-05-r-stroemprismakspris-for: to datede observasjoner, samme retning og samme styrke (-2). Sitatet viser at Rødt stilte maksprisen opp som alternativ til stønadsordningen, ikke som et tillegg til den, og Rødts merknad i innstillingen går lenger: «Viljen til demokratisk kontroll og politisk regulering har vært svært begrenset.» Utsagnet er snudd, og -2 er den sterkt uenige siden: Rødt er forslagsstiller til nettopp den lovbestemte prisen. To ting leseren bør se. (1) Rødt stemte FOR tilrådingen om at FrPs Dokument 8:65 S ikke vedtas (18088: 2 for, 0 mot, 6 av 8 fraværende) — det er et nei til en konkurrerende makspris på 0,50 kr, ikke et nei til makspris, og det endrer ikke kodingen. (2) Siden 2021–2022 har Rødt fremmet samme 35-øre-krav gjentatte ganger, senest som Dokument 8:166 S (2024–2025), jf. 2025-filen. Forslaget falt med 4 mot 95 i 18082. Votering 18089 er en tilråding om at dokumentet «vedtas ikke», så «mot» betyr substansielt FOR forslaget; status beskriver den substansielle siden.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Senterpartiet (Sp)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (2 kilder)

Historikk

Samme posisjon i 2022 og 2025

Hva er dokumentert?

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26116, 26128

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-05 · Senterpartiet (utenriks- og energikomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Sp stemte mot Rødts pristak-forslag som regjeringspartner bak Norgespris-loven, samme mekanisme-uenighet som Ap.

Ingen ordrett sitat er lagret. Les originalkilden selv for å vurdere påstanden.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll

Sp er medforslagsstiller og forsvarer av Norgespris-loven (en av flertallspartiene bak tilrådingen, votering_id 26128, 59 for). I votering_id 26116 stemte Sp mot Rødts pristak-blokk (0 for, 17 mot av de tilstedeværende). Sp har egne merknader om å utvide Norgespris til næringsliv og organisasjonsliv (forslag 5, sammen med Rødt) — en utvidelse av regjeringens EGEN ordning, ikke støtte til en lovbestemt makspris.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +1: samme resonnement som Ap — Sp avviser DENNE mekanismen (lovbestemt pristak) til fordel for Norgespris, som Sp selv medforfatter, nøyaktig det snudde utsagnet hevder. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. Sp og Rødt samarbeider faktisk på et beslektet punkt (forslag 5, utvide Norgespris til næringslivet), men det er en utvidelse av referanseprisordningen, ikke det samme som Rødts pristak-krav i dette utsagnet. Se evidence/81-stroemprisreform-kontekst.yaml for hvorfor bare denne ene voteringen er kodet.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 122 S (2021–2022); votering_id 18082, 18084, 18085, 18088, 18089

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2022-01-21 · Senterpartiet (energi- og miljøkomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Sp stemte for å avvise begge maksprisforslagene og forsvarte strømstønadsordningen som fleksibel og ubyråkratisk.

Ordrett fra kilden:

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre , viser til at selve stønadsordningen er fleksibel og ubyråkratisk og ikke virker direkte inn på energisystemet.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-10-27 · 1145 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 0125d24bcb5cbaeb52ff912942db608f1df0041fe47d83468bea95172bad0a22

n.
         
         
           Komiteen  viser til at Stortinget
i forbindelse med Innst. 102 L (2021–2022), jf. Prop. 44 L (2021–2022)
Midlertidig lov om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære
strømutgifter (strømstønadsloven), behandlet den meget krevende
situasjonen som følger av ekstremt høye strømpriser. Hensikten med
denne loven er å dempe konsekvensene av de ekstremt høye strømprisene
for husholdningene.
         
         
           Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Venstre , viser til at selve stønadsordningen
er fleksibel og ubyråkratisk og ikke virker direkte inn på energisystemet.
         
         
           Et annet flertall ,
alle unntatt medlemmene fra Rødt og Kristelig Folkeparti, viser
til at det i representantforslagene fremmes forslag blant annet
om å innføre en makspris som en direkte prisregulerende mekanisme.
Da en slik ordning ikke er utredet, kan dette medføre langvarige
og utilsiktede konsekvenser i det norske energisystemet, blant annet
behov for å bygge ut mer kraft som følge av at mo

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Sp stemte mot Rødts forslag nr. 6 og 7 om en makspris på 35 øre/kWt (votering_id 18082: 4 for, 95 mot; Sp 0 for, 17 mot av de tilstedeværende), mot SV/MDGs forslag nr. 3 om å utrede en maksimalpris (votering_id 18084: 0 for, 17 mot) og mot FrPs forslag nr. 4 og 5 om en makspris på 0,50 kr/kWt (votering_id 18085: 0 for, 17 mot). Deretter stemte Sp for komiteens tilråding om at Dokument 8:65 S og 8:66 S ikke vedtas (votering_id 18088: Sp 17 for, 0 mot; votering_id 18089: Sp 17 for, 0 mot). Etter innstillingens egen lesning betyr det at Sp stemte mot selve forslagene om makspris og toprissystem.

Teknisk kodebegrunnelse

Historisk motstykke til ev-2025-06-05-sp-stroemprismakspris-mot: to datede observasjoner, samme retning. Senterpartiet er ett av seks partier i komitéflertallet som her forsvarer stønadsordningen fremfor en direkte prisregulering, og det er den eneste Sp-attribuerbare begrunnelsen i innstillingen: Sp har ingen egen merknad om makspris i Innst. 122 S. Sitatet er derfor komitéflertallets ord, ikke Sps egne, og det er en svakere tilskrivning enn for de partiene som har egen merknad. Sp satt i regjering fra 2021-10-14, så stemmen er en regjeringsstemme. Votering 18088 og 18089 er tilrådinger om at dokumentene «vedtas ikke»: «for» betyr dermed stemme MOT forslaget, og status beskriver den substansielle siden, ikke tallsiden. Partitallene er hentet fra data.stortinget.no/eksport/voteringsresultat for hver votering.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26116, 26119

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-05 · Sosialistisk Venstreparti (utenriks- og energikomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

SV stemte mot Rødts pristak-forslag, men foretrekker et enda mer vidtgående alternativ: et statlig foretak som overtar kjøp og salg av strøm.

Ordrett fra kilden:

"Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener målet er å ta krafta tilbake til demokratisk kontroll. [...] Staten må ta mye større kontroll over strømmarkedet. [...] Det bør derfor opprettes et statlig foretak for kjøp og salg av strøm."

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 2876 tegn rundt sitatet i 3 deler · dokumentets SHA-256 b59319eaf55c9d66f92ae0610859519383049293b5c4703e044c73e27f886fb0

i Stortinget
hvor alle uklarheter avklares.
         
         
          På denne bakgrunn fremmer  komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Miljøpartiet De Grønne  følgende forslag:
         
         
          «Prop. 148 L (2024–2025)
sendes tilbake til regjeringen for grundigere bearbeidelse.»
         
         
          «Stortinget ber regjeringen
sørge for tilstrekkelig saksbehandlingstid av regjeringens proposisjoner
og slik sikre forsvarlig saksbehandling på Stortinget.»
         
         
           Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti  mener målet er å ta krafta tilbake
til demokratisk kontroll. Fornybar kraft skal være et fellesgode og
en strategisk ressurs for å bygge samfunn og industri, ikke en markedsvare
som selges til høystbydende og gir superprofitt til børsmeklere
og unyttige strømsalgselskaper. Staten må ta mye større kontroll
over strømmarkedet. Det er på tide å få bukt med jungelen av strømselskaper.
Det bør derfor opprettes et statlig foretak for kjøp og salg av
strøm. Fore […] eringens proposisjoner
og slik sikre forsvarlig saksbehandling på Stortinget.»
         
         
           Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti  mener målet er å ta krafta tilbake
til demokratisk kontroll. Fornybar kraft skal være et fellesgode og
en strategisk ressurs for å bygge samfunn og industri, ikke en markedsvare
som selges til høystbydende og gir superprofitt til børsmeklere
og unyttige strømsalgselskaper. Staten må ta mye større kontroll
over strømmarkedet. Det er på tide å få bukt med jungelen av strømselskaper.
Det bør derfor opprettes et statlig foretak for kjøp og salg av
strøm. Foretaket skal ha anledning til å kjøpe strøm direkte fra
produsenter og spotmarkedet og tilby langsiktige og forutsigbare
avtaler til husholdningene, industrien og øvrig næringsliv til en
rimelig pris over hele landet. Dette foretaket skal erstatte dagens
strømsalgsels […] sk Venstreparti  mener målet er å ta krafta tilbake
til demokratisk kontroll. Fornybar kraft skal være et fellesgode og
en strategisk ressurs for å bygge samfunn og industri, ikke en markedsvare
som selges til høystbydende og gir superprofitt til børsmeklere
og unyttige strømsalgselskaper. Staten må ta mye større kontroll
over strømmarkedet. Det er på tide å få bukt med jungelen av strømselskaper.
Det bør derfor opprettes et statlig foretak for kjøp og salg av
strøm. Foretaket skal ha anledning til å kjøpe strøm direkte fra
produsenter og spotmarkedet og tilby langsiktige og forutsigbare
avtaler til husholdningene, industrien og øvrig næringsliv til en
rimelig pris over hele landet. Dette foretaket skal erstatte dagens
strømsalgselskaper.
         
         
           Dette medlem  fremmer
følgende forslag:
         
         
          «Stortinget ber regjeringen
opprette et statlig foretak for kjøp og salg av strøm.

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

SV fremmet eget forslag (forslag 11, votering_id 26119, 7 for, 95 mot): "Stortinget ber regjeringen opprette et statlig foretak for kjøp og salg av strøm." I votering_id 26116 stemte SV mot Rødts pristak-blokk (0 for, 8 mot av de tilstedeværende).

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +1, ikke +2: SV stemte konkret MOT Rødts spesifikke pristak-mekanisme, altså for det snudde utsagnets premiss om at referanseprisordninger er å foretrekke. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. Men konteksten er viktig og ærlig å vise: SVs egen retorikk om "demokratisk kontroll" over krafta er om noe MER radikal enn Rødts — de vil ha statlig eierskap av selve handelen, ikke bare et lovbestemt pristak på private selskaper. Dette er et tilfelle der en lav saksmatch-score IKKE betyr at partiet er markedsliberalt; det betyr at partiet foretrakk en annen, sterkere intervensjonsform. Se evidence/81-stroemprisreform-kontekst.yaml.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Venstre (V)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (2 kilder)

Historikk

Samme posisjon i 2022 og 2025

Hva er dokumentert?

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26116, 26123

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-05 · Venstre (utenriks- og energikomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Venstre stemte mot Rødts pristak-forslag, i samme markedsbaserte koalisjon som Høyre, og støtter selv et "folkeutbytte" utbetalt flatt til privatkunder uavhengig av forbruk i stedet for et lovbestemt tak.

Ordrett fra kilden:

"Komiteens medlem fra Venstre støtter en ordning med folkeutbytte, og understreker at utbetalingen til privatkunder bør være uavhengig av strømforbruk og utbetales som en flat sum."

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1085 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 b59319eaf55c9d66f92ae0610859519383049293b5c4703e044c73e27f886fb0

gjør det lettere
å tilby gode fastprisavtaler på strøm til privatkunder og mindre
bedrifter, herunder ved å la kraftprodusenter skatte basert på markedsmessig
fastpris og gjøre nødvendige endringer i annen regulering.»
         
         
          «Stortinget ber regjeringen
legge frem forslag om en ordning kalt kabelkompensasjon, der mer
av flaskehalsinntektene benyttes til å redusere nettleien i områder med
høy strømpris.»
         
         
           Komiteens medlem
fra Venstre  støtter en ordning med folkeutbytte, og understreker
at utbetalingen til privatkunder bør være uavhengig av strømforbruk
og utbetales som en flat sum.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne  viser videre
til statsrådens svar på spørsmål fra komiteen den 30. mai og 2. juni
2025.  Disse medlemmer  viser også til
svar på spørsmål i forbindelse med revidert statsbudsjett.  Disse medlemmer  mener at svarene for
det første viser at forslaget om Norgespris er dårlig utredet og
lite faglig forankret, og for det andre ikke klarer å

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Venstre (sammen med Høyre) fremmet forslag om fastprisavtaler på markedsmessige vilkår og et "folkeutbytte" (votering_id 26123, 27 for, 75 mot); Venstre alene støtter i tillegg en flat folkeutbytte-utbetaling uavhengig av forbruk. I votering_id 26116 stemte Venstre mot Rødts pristak-blokk (0 for, 5 mot av de tilstedeværende).

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +2, samme koalisjon som Høyre på selve markedsargumentet (H+V delt merknad om at "kraftmarkedet fungerer godt og effektivt"), enig i det snudde utsagnets avvisning av en lovbestemt makspris. Merk nyansen: Venstres EGEN flate folkeutbetaling ligner MDGs fordelingsargument mer enn Høyres rene markedsargument — Venstre er ikke prinsipielt mot at staten tilbakefører ekstrainntekter, bare mot at det gjøres via en pris-mekanisme (tak eller referansepris) snarere enn en flat sum, så +2 er kodet fra hovedmerknaden med Høyre, ikke fra en aktiv tilslutning til referanseprisordninger spesifikt. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -2 til +2. Se evidence/81-stroemprisreform-kontekst.yaml.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 122 S (2021–2022); votering_id 18082, 18084, 18085, 18088, 18089

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2022-01-21 · Venstre (energi- og miljøkomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Venstre stemte for å avvise begge maksprisforslagene og kalte prismekanismen den mest effektive måten å utnytte kraften på.

Ordrett fra kilden:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil påpeke at kraftmarkedet er dominert av offentlige aktører regulert av myndighetene, men at prismekanismen er den mest effektive mekanismen vi har for å utnytte kraften best mulig og skape størst mulig verdi for samfunnet som helhet.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-10-27 · 1150 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 0125d24bcb5cbaeb52ff912942db608f1df0041fe47d83468bea95172bad0a22

rne.  Disse medlemmer  viser videre
til at eksportverdiene i våte og varme år vil reduseres og utgjøre
et tap for fellesskapet. En statlig fastsatt makspris kan også bidra
til at staten må subsidiere ny kraftproduksjon og innføre kraftigere
virkemidler for å oppnå energieffektivisering. I sum vil et slikt
forslag derfor kunne koste forbrukerne langt mer enn dagens system,
både direkte og indirekte.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre  vil påpeke at kraftmarkedet er dominert
av offentlige aktører regulert av myndighetene, men at prismekanismen
er den mest effektive mekanismen vi har for å utnytte kraften best
mulig og skape størst mulig verdi for samfunnet som helhet.
         
         
           Disse medlemmer  viser til at
Energi Norge har beregnet at spotpriskontraktene i markedet i snitt
har gitt en pris på 34 øre/kWt de siste ti årene, inkludert ekstremåret
2021.  Disse medlemmer  viser
videre til at fastpriskontraktene som tilbys i markedet, ville ha
gitt en snittpris på 34,5 øre/kWt i samme periode. Det er lavere
enn maksprisene som er foreslått av representanter fra Fremskrittspart

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Venstre stemte mot Rødts forslag nr. 6 og 7 om en makspris på 35 øre/kWt (votering_id 18082: V 0 for, 3 mot av de tilstedeværende), mot SV/MDGs forslag nr. 3 om å utrede en maksimalpris (votering_id 18084: 0 for, 3 mot) og mot FrPs forslag nr. 4 og 5 om 0,50 kr/kWt (votering_id 18085: 0 for, 3 mot). Stemte for komiteens tilråding om at Dokument 8:65 S og 8:66 S ikke vedtas (votering_id 18088 og 18089: V 3 for, 0 mot i begge), altså substansielt mot begge forslagene. Venstre fremmet ingen eget maksprisforslag.

Teknisk kodebegrunnelse

Historisk motstykke til ev-2025-06-05-v-stroemprismakspris-mot: to datede observasjoner, samme retning og samme styrke (+2). Sitatet er Høyre og Venstres felles merknad, ikke en egen Venstre-merknad; Venstre står også bak avsnittet lenger opp om at en statlig regulert makspris kan utvikle seg til en minimumspris. Merk at Venstre også er med i «komiteens flertall» som forsvarer strømstønadsordningen, og at partiet i 2025-filen er kodet +2 på samme grunnlag: markedsbasert fastpris og folkeutbytte fremfor et lovbestemt tak. Votering 18088/18089 er tilrådinger om at dokumentene «vedtas ikke», så «for» betyr stemme MOT forslaget; status beskriver den substansielle siden. Tallene er små (3 av Venstres 8 representanter var til stede), men ensidige: 0 mot.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

  1. Løfte 3 kilder ApFrPR Partiet sier det i sitt eget program
  2. Forslag 3 kilder R Noen la det fram
  3. Stemme 6 kilder ApFrPHSpKrFV Noen stemte
  4. Vedtak 9 kilder ApFrPHSVSpMDGKrFV Noe ble bestemt
  5. Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

Ett trinn mangler kilde.

Partiene om dette utsagnet

Programpunkter som navngir dette utsagnet, ikke bare temaet. 3 av Forvaltning av fellesskapets ressurser / energis programpunkter gjør det.

Arbeiderpartiet

  • Norgespris på strøm innføre ordningen med Norgespris for å gi strømkunder forutsigbar strømpris Et norsk kraftsystem (s. 114)

Fremskrittspartiet

  • Makspris på strøm Det bør innføres en makspris på strøm, og modellen for prissetting av strøm bør gjennomgås. Energi, s. 84

Rødt

  • Nasjonal kontroll over kraften og makspris Nasjonal kontroll over kraften vår, og en makspris på strøm for husholdninger, industri og næringsliv. Kamp mot Forskjells-Norge (s. 4)
Hva partiene sier i dette temaet (33 programpunkter i Forvaltning av fellesskapets ressurser / energi)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

  • Statens inntekter tilbake til husholdningene Mer av statens inntekter må gå tilbake til norske husholdninger Et norsk kraftsystem (s. 114)
  • Offentlig eierskap i kraft bruke og styrke det offentlige eierskapet, blant annet for å øke kraftproduksjonen Et norsk kraftsystem (s. 116)
  • Vertskommunenes andel av verdiskapingen sikre at lokalsamfunn og vertskommuner som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen Et norsk kraftsystem: Mer kraft (s. 117)
  • Utredning av kjernekraft utrede fremtidig produksjon av kjernekraft i Norge Et norsk kraftsystem: Mer kraft (s. 117)

Fremskrittspartiet

  • Olje- og gassnæringen Olje- og gassnæringen er Norges desidert største og viktigste industri og svært avgjørende for norsk økonomi og velstand. Energi / Olje og gass, s. 84
  • Ikke Europas grønne batteri Norge skal ikke være «Europas grønne batteri» og følge etter EU blindt. Energi, s. 84
  • Utnytte fornybare energiressurser Offentlige myndigheter må vise vilje til å utnytte landets fornybare energiressurser og sørge for at Norge forblir et land med rikelig, ren og rimelig energi. Energi, s. 84

Høyre

  • Billig strøm som konkurransefortrinn Høyres mål er at billig strøm skal være et konkurransefortrinn for industri og næringsliv i Norge og et gode for husholdningene. «Energi for fremtiden», s. 45
  • Olje og gass med null utslipp En forutsetning for å fortsette å utvinne olje og gass fra norsk sokkel er at produksjonen over tid skjer med null eller nær null utslipp. «Energi for fremtiden», s. 46
  • Vannkraften forblir i statens eie vurdere organiseringen av Statkraft, der eierskapet til den norske vannkraften forblir i statens eie, mens både risikoinvesteringer i utlandet og investeringer i andre energiformer i Norge gjøres i samarbeid med private aktører «Trygg økonomisk styring», s. 35

Kristelig Folkeparti

  • Nasjonalt eierskap til kjernekraft Være positiv til at private aktører etablerer kjernekraft, men sikre at nasjonalt eierskap Forvalteransvaret tatt på alvor: Energi, s. 46
  • Norsk eierskap til kritisk infrastruktur Sikre nødvendig norsk eierskap til kritisk infrastruktur. Norge i verden: Beredskap, s. 81
  • Vern mot oljeleting Sikre varig vern mot oljeleting og petroleumsaktivitet i havområdene utenfor Lofoten, Forvalteransvaret tatt på alvor: Energi, s. 47

Miljøpartiet De Grønne

  • Avvikling av norsk olje og gass innen 2040 At Stortinget skal innføre et mål om at norsk olje og gass skal avvikles innen 2040. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
  • Stanse leting etter nye olje- og gassforekomster Umiddelbart stanse all leting etter nye olje- og gassforekomster. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
  • Omstillingsavgift på olje og gass Etablere en omstillingsavgift per utvunnet fat olje og gass som avhenger av utslippsintensitet, i tråd med prinsippet om at forurenser betaler. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
  • Avvikle Equinors utenlandske olje- og gassprosjekter Fase ut Equinors eierskap i prosjekter i olje og gass i utlandet senest innen 2028. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
  • Åpenhet om eierskap til samfunnskritisk infrastruktur Stille strengere åpenhetskrav til eierskap av samfunnskritisk infrastruktur, som veier, baner, kabler, nett, datasentre, vann og avløp. Kap. 3.4 En grønn økonomisk kurs, s. 48
  • Samfunnskritisk infrastruktur skal som hovedregel være offentlig eid Slik infrastruktur skal som hovedregel eies av det offentlige eller samvirker. Kap. 3.4 En grønn økonomisk kurs, s. 48
  • Norsk mineralfordeling og Fensfeltet Satse på Fensfeltet og eventuelt andre mineralfunn på norsk jord som foregangsfelt for naturvennlig gruvedrift som kan utkonkurrere gruvedrift der menneskerettigheter ikke respekteres. Kap. 3.2 Næringspolitikk for sirkulærøkonomi, s. 46

Rødt

  • Rettferdig grunnrentebeskatning Arbeide for en mer rettferdig grunnrentebeskatning som sørger for at verdier som skapes basert på fellesskapets ressurser på land og til havs, ikke hentes ut av private eiere, men tilfaller fellesskapet lokalt og nasjonalt. Økonomi (s. 5)

Senterpartiet

  • Nasjonalt eierskap til naturressursene Senterpartiet vil at vi skal bruke lærdommen fra egen historie, og styrke det nasjonale eierskapet og kontrollen over egne naturressurser. s. 5, kapitlet «Trygg fremtid i hele Norge»
  • Nasjonal kontroll over energipolitikken Ha nasjonal kontroll over norsk energipolitikk og energiproduksjon s. 41, kapitlet «Energi: Nasjonal kontroll over krafta vår», underkapittel «Nei til EU sin fjerde energimarkedspakke»
  • Offentlig ansvar for nasjonalt eierskap Det er et offentlig ansvar å sikre nasjonalt eierskap til naturressurser, kritisk infrastruktur og selskap som er viktige for norsk sikkerhet. s. 96, kapitlet «Næring og industri: Verdiskaping i hele Norge»

Sosialistisk Venstreparti

  • Krafta tilbake til demokratisk kontroll ta krafta av børs og utrede alternative modeller som erstatter dagens markedsstyrte kraftsystem med et demokratisk styrt system Kap. 1.6 Kraft på folkets og miljøets premisser, s. 12–13
  • Statlig foretak for kjøp og salg av strøm opprette et statlig foretak for kjøp og salg av strøm. Foretaket skal ha anledning til å kjøpe strøm direkte fra produsenter og spotmarkedet, og tilby langsiktige og forutsigbare avtaler til husholdningene, industrien og øvrig næringsliv til en rimelig pris over hele landet. Kap. 1.6 Kraft på folkets og miljøets premisser, s. 12–13
  • Statlig mineralselskap opprette et statlig mineralselskap for bærekraftig utvinning av kritiske mineraler i Norge Kap. 2.12 Næring, s. 74–75
  • Økt matselvforsyning øke selvforsyningen til minst 50 prosent, korrigert for fôrimport Kap. 1.7 Ta havet tilbake og jorda i bruk, s. 14–15

Venstre

  • Sluttfasen for norsk petroleumsindustri Ikke tildele nye lisenser på norsk sokkel og utvikle en plan for sluttfasen av norsk petroleumsindustri. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
  • Krafttilgang og strømnett Jevne ut prisforskjellene mellom prissonene og bidra til økt krafttilgang ved å bedre overføringskapasiteten i strømnettet. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
  • Kjernekraft Starte arbeidet med å fornye det regulatoriske rammeverket for atomsikkerhet og kjernekraft i Norge, med sikte på å åpne for etablering og kommersiell drift av kjernekraft. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
  • Enovas virkemiddelapparat At Enovas virkemiddelapparat innrettes for å sikre størst mulig reduksjon i energiforbruk og kutt i klimagassutslipp. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
  • Krafttilgang for industri Sikre langsiktig krafttilgang for energikrevende industri. Kapittel 5 Næring og skatt