Ekte valgomat

Norsk handlefrihet Utsagn 8

Statnett bør ikke få en ny fullmakt til å redusere krafteksportkapasiteten når fyllingsgraden i vannmagasinene er lav.

Hva handler dette om? Beholder Norge reell beslutnings- og operasjonsevne?

Hva betyr dette i praksis?

Sterkt enig betyr: Statnett fortsetter å styre utenlandskablene etter dagens handelsavtaler med nabolandene, og får ikke en ny nasjonal fullmakt til å strupe krafteksporten når det er lite vann i norske vannmagasiner.

Sterkt uenig betyr: Statnett får en ny, lovfestet fullmakt til å holde igjen kraft og redusere eksportkapasiteten på utenlandskablene når fyllingsgraden i norske vannmagasiner faller under normalt nivå.

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Foreslå endring på dette utsagnet

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap FOR +1 (for)
FrP MOT −1 (mot)
H FOR +1 (for)
KrF MOT −1 (mot)
MDG FOR +1 (for)
R STERKT MOT −2 (sterkt mot)
Sp MOT −1 (mot)
SV MOT −1 (mot)
V FOR +1 (for)

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Innst. 374 S (2025–2026); data.stortinget.no sakid=200210, votering_id 28137

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Energi- og miljøkomiteen / Stortinget i plenum

Hva skjedde?

Innst. 374 S (2025-2026), om Dokument 8:235 S fra Rødt (Sofie Marhaug m.fl.) om kontroll over krafteksporten. Komiteens flertall (Ap, Høyre, MDG, Venstre) avviste forslaget om Statnett-fullmakt til eksportbegrensning og reforhandling av kabelavtalene. Forslag 1-3 ble votert samlet som én sak.

Ingen ordrett sitat er lagret. Les originalkilden selv for å vurdere påstanden.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

Kilden brukes som kontekst. Den koder ingen partiposisjon på utsagnet.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll

Forslag 1-3 (FrP, SV, Sp og Rødt): "Stortinget ber regjeringen innføre en styringsmekanisme hvor Statnett må vurdere og har fullmakt til å redusere kapasiteten for krafteksport når fyllingsgraden er under mediannivå i de viktigste vannmagasinene i Norge... [og] starte reforhandling av avtalene om kraftkabler til Tyskland og Storbritannia for å regulere kraftflyten og redusere prissmitten... [og] sørge for at hybridkabler ikke tillates ved utbygging av havvind." Votering_id 28137 (sakid 200210): 47 for (FrP 28, SV 5, Sp 5, Rødt 5, KrF 4), 54 mot (Ap 32, Høyre 14, MDG 5, Venstre 2, FrP 1). Komiteens tilråding, votering_id 28138: hele Dok. 8:235 S "vedtas ikke" (57 for tilrådingen, 44 mot; vedtatt).

Teknisk kodebegrunnelse

En reell venstre-høyre-koalisjon: FrP (nesten samlet, 28 av 29 fremmøtte), SV, Senterpartiet og Rødt sto sammen mot flertallet av Ap, Høyre, MDG og Venstre — begge blokkene krysser den vanlige sosialistisk/borgerlig-aksen. KrF, som ikke sitter i energi- og miljøkomiteen og ikke er medforslagsstiller, stemte for hele paketten (alle 4 fremmøtte). Se utsagn-09 for et beslektet forslag (Skagerrak 1/2) fra samme sak der SV IKKE er medforslagsstiller og stemmer motsatt — et tegn på at koalisjonen er saksspesifikk, ikke en fast blokk.

Status forslag_avvist · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Arbeiderpartiet (Ap)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Arbeiderpartiet (energi- og miljøkomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Ap er del av flertallet (med Høyre, MDG, Venstre) som avviste forslaget, og har en egen tilleggsmerknad (med MDG og Venstre) om at styringsmekanismen fra 2024 allerede er tilstrekkelig.

Ordrett fra kilden:

Det viktigste Stortinget og regjeringen kan bidra med for å sikre innbyggere og næringsliv lave og stabile strømpriser samtidig som forsyningssikkerheten ivaretas, er å legge til rette for at det bygges ut mer kraft og nett. [...] Styringsmekanismen gir myndighetene bedre kontroll med forsyningssikkerheten, samtidig som man ivaretar den viktige fleksibiliteten i kraftsystemet vårt.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 2159 tegn rundt sitatet i 2 deler · dokumentets SHA-256 5ddeef4b45fe7f1ba711e9943449dcb089c7f663cc862b8b4020861c8e669a09

trømprisene de siste årene har vært historisk
høye.  Komiteen  viser videre til statsrådens
svarbrev, datert 10. april, som er vedlagt denne innstillingen.
         
         
           Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og
Venstre , viser til at lave strømpriser, ren kraft til industrien
og kostnadseffektive utslippskutt er viktige mål i kraftpolitikken.
         
         
           Flertallet  understreker
at det viktigste Stortinget og regjeringen kan bidra med for å sikre
innbyggere og næringsliv lave og stabile strømpriser samtidig som
forsyningssikkerheten ivaretas, er å legge til rette for at det bygges
ut mer kraft og nett. Forslagene fremmet i Dokument 8:235 S (2025–2026)
vil ikke bidra til dette.
         
         
           Flertallet  understreker
også at Norge har kontroll over kraftpolitikken. Alle beslutninger
om avtaleverk, tilknytning eller utbygging er tillagt demokratisk kontroll,
også gjennom energiloven og plan- og bygningsloven.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre  viser
til svarbrevet fra sta […] isse medlemmer  viser
til at styringsmekanismen som ble vedtatt i 2024 gir energimyndighetene
flere virkemidler enn tidligere. Det stilles nå krav til kraftprodusentene om
å ha strategier for å ivareta forsyningssikkerheten ved disponering
av vannmagasinene. Energimyndighetene kan etter det nye regelverket
iverksette virkemidler for å motvirke energiknapphet også før det
erklæres kraftrasjonering. Styringsmekanismen gir myndighetene bedre
kontroll med forsyningssikkerheten, samtidig som man ivaretar den
viktige fleksibiliteten i kraftsystemet vårt.  Disse
medlemmer  mener derfor at ordningen er et mer treffsikkert
og hensiktsmessig virkemiddel enn å innføre en ny ordning, der Statnett skal
vurdere og gis fullmakt til å redusere eksportkapasiteten når fyllingsgraden
er under mediannivå i enkelte vannmagasin.
         
         
           Disse medlemmer  mener
at det å stoppe strømeksport på mellomlandsforbindelsene helt eller
delvis, sannsynligvis også vil redusere vår eg

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Votering_id 28137, Ap 32 mot, 0 for. Fra flertallets merknad: "Det viktigste Stortinget og regjeringen kan bidra med for å sikre innbyggere og næringsliv lave og stabile strømpriser samtidig som forsyningssikkerheten ivaretas, er å legge til rette for at det bygges ut mer kraft og nett." Og fra Ap/MDG/Venstres tilleggsmerknad: "Styringsmekanismen gir myndighetene bedre kontroll med forsyningssikkerheten, samtidig som man ivaretar den viktige fleksibiliteten i kraftsystemet vårt."

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +1 etter metodekonsistenskontroll 2026-11-01: Ap deler flertallets og Ap/MDG/Venstres merknader. Det viser retning, men er ikke et parti-eget instrument.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Fremskrittspartiet (FrP)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Fremskrittspartiet (energi- og miljøkomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

FrP er medforslagsstiller med sin egen, distinkte begrunnelse (prissmitte fra utenlandskablene). 28 av 29 fremmøtte stemte for, 1 stemte mot.

Ordrett fra kilden:

Etter disse medlemmers syn er det en svakhet ved dagens modell at eksportkapasiteten i liten grad justeres dynamisk i takt med den faktiske forsyningssituasjonen. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å etablere en tydelig operativ styringsmekanisme hvor Statnett pålegges å vurdere og gis fullmakt til å redusere eksportkapasiteten når fyllingsgraden i sentrale vannmagasiner er under historisk mediannivå.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1290 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 5ddeef4b45fe7f1ba711e9943449dcb089c7f663cc862b8b4020861c8e669a09

utenlandskablene, henholdsvis North Sea Link
og NordLink, i praksis har flyttet prisdannelsen i det norske kraftsystemet
nærmere et marginalprissystem preget av knapphet og høye kostnader.  Disse medlemmer  mener dette har gitt en
systematisk prissmitte som ikke står i forhold til den norske kraftbalansen,
og at dagens regime i for liten grad tar høyde for variasjoner i
hydrologi og magasinfylling.
         
         
          Etter  disse medlemmers  syn
er det en svakhet ved dagens modell at eksportkapasiteten i liten
grad justeres dynamisk i takt med den faktiske forsyningssituasjonen.  Disse medlemmer  mener derfor det er nødvendig
å etablere en tydelig operativ styringsmekanisme hvor Statnett pålegges
å vurdere og gis fullmakt til å redusere eksportkapasiteten når
fyllingsgraden i sentrale vannmagasiner er under historisk mediannivå, slik
at nasjonal forsyningssikkerhet gis reell prioritet i perioder med
økt risiko.
         
         
           Disse medlemmer  vil
videre peke på at dagens avtaler og markedsdesign knyttet til utenlandskablene
i begrenset grad ivaretar norske hensyn til prisstabilitet og industriell
konkurransekraft. Etter  disse medlemmers  vurdering
er det derfor nødvendig å ta initiativ til reforhandling av avtalene
knyttet til kablene t

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Votering_id 28137, FrP 28 for, 1 mot. Fra FrPs egen merknad: "Etter disse medlemmers syn er det en svakhet ved dagens modell at eksportkapasiteten i liten grad justeres dynamisk i takt med den faktiske forsyningssituasjonen. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å etablere en tydelig operativ styringsmekanisme hvor Statnett pålegges å vurdere og gis fullmakt til å redusere eksportkapasiteten når fyllingsgraden i sentrale vannmagasiner er under historisk mediannivå."

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -1 etter blind kodingsgjennomgang 2026-11-01: merknaden angir en operativ styringsmekanisme, men er fortsatt en komitemerknad og ikke eget instrument på posisjonsskalaen. Medforslaget og stemmen dokumenterer retningen. Tidligere -2 la for mye vekt på hvor konkret begrunnelsen var.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Høyre (H)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Høyre (energi- og miljøkomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Høyre er del av flertallet som avviste forslaget, med et eksplisitt argument om at Norge allerede HAR nasjonal kontroll gjennom eksisterende lovverk — direkte relevant for dimensjonens primærspørsmål.

Ordrett fra kilden:

Norge har kontroll over kraftpolitikken. Alle beslutninger om avtaleverk, tilknytning eller utbygging er tillagt demokratisk kontroll, også gjennom energiloven og plan- og bygningsloven.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1092 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 5ddeef4b45fe7f1ba711e9943449dcb089c7f663cc862b8b4020861c8e669a09

skutt er viktige mål i kraftpolitikken.
         
         
           Flertallet  understreker
at det viktigste Stortinget og regjeringen kan bidra med for å sikre
innbyggere og næringsliv lave og stabile strømpriser samtidig som
forsyningssikkerheten ivaretas, er å legge til rette for at det bygges
ut mer kraft og nett. Forslagene fremmet i Dokument 8:235 S (2025–2026)
vil ikke bidra til dette.
         
         
           Flertallet  understreker
også at Norge har kontroll over kraftpolitikken. Alle beslutninger
om avtaleverk, tilknytning eller utbygging er tillagt demokratisk kontroll,
også gjennom energiloven og plan- og bygningsloven.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre  viser
til svarbrevet fra statsråden og til at regjeringen i kjølvannet
av energikrisen i 2022 tok nødvendige grep for å styrke den norske
forsyningssikkerheten.  Disse medlemmer  viser
til at styringsmekanismen som ble vedtatt i 2024 gir energimyndighetene
flere virkemidler enn tidligere. Det stilles nå krav til kraftprodus

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Votering_id 28137, Høyre 14 mot, 0 for. Fra flertallets merknad: "Flertallet understreker også at Norge har kontroll over kraftpolitikken. Alle beslutninger om avtaleverk, tilknytning eller utbygging er tillagt demokratisk kontroll, også gjennom energiloven og plan- og bygningsloven."

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +1 etter metodekonsistenskontroll 2026-11-01: Høyre deler flertallets merknad. Det viser retning, men er ikke et parti-eget instrument.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Kristelig Folkeparti −1 (mot)

Hva skjedde?

KrF sitter ikke i energi- og miljøkomiteen og er ikke medforslagsstiller, men alle 4 fremmøtte representanter stemte for.

Ingen ordrett sitat er lagret. Les originalkilden selv for å vurdere påstanden.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll

Votering_id 28137, KrF 4 for, 0 mot.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -1 (ikke -2): KrF stemte for det opprinnelige forslaget uten egen skriftlig begrunnelse i innstillingen — eneste parti utenfor komiteen som støttet det, og dermed uenig i det snudde utsagnets premiss om at dagens styring er god nok, men uten en egen tekst som forklarer hvor sterkt. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +1 til -1.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Meld fra om feil i denne kilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Miljøpartiet De Grønne (energi- og miljøkomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

MDG er del av flertallet, med en egen tilleggsmerknad (sammen med Venstre) om at kraftutveksling er et nødvendig sikkerhetsnett for forsyningssikkerheten, ikke en trussel mot den.

Ordrett fra kilden:

Utenlandskabler fungerer som et nødvendig sikkerhetsnett som styrker forsyningssikkerheten, og at ensidige begrensninger i eksportkapasiteten vil kunne svekke Norges mulighet til å importere kraft i perioder med lav produksjon.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1065 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 5ddeef4b45fe7f1ba711e9943449dcb089c7f663cc862b8b4020861c8e669a09

ønne og Venstre  viser til at kraftutveksling med
våre naboland er en viktig del av kraftsystemet, særlig i lys av
store variasjoner i norsk vannkraftproduksjon mellom våte og tørre
år. Kraftutveksling vil bli stadig viktigere etter hvert som det
norske og europeiske strømnettet faser ut fossil energi, til fordel
for væravhengig og desentralisert fornybar energi.  Disse medlemmer  vil
understreke at utenlandskabler fungerer som et nødvendig sikkerhetsnett
som styrker forsyningssikkerheten, og at ensidige begrensninger
i eksportkapasiteten vil kunne svekke Norges mulighet til å importere
kraft i perioder med lav produksjon. Videre vil  disse
medlemmer  påpeke at forslag om å styre kraftflyten basert
på fyllingsgrad eller prisnivå kan redusere forutsigbarheten i markedet
og dermed svekke verdien av kraftutvekslingen nettopp i anstrengte
situasjoner.
         
         
           Disse medlemmer  vil
også fremheve at kraftutvekslingen bidrar til bedre ressursutnyttelse
og reduserer behovet for utbygging av ny reservekapasitet i Norge,
noe som ville

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Votering_id 28137, MDG 5 mot, 0 for. Fra MDG/Venstres tilleggsmerknad: "Utenlandskabler fungerer som et nødvendig sikkerhetsnett som styrker forsyningssikkerheten, og ensidige begrensninger i eksportkapasiteten vil kunne svekke Norges mulighet til å importere kraft i perioder med lav produksjon."

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +1 etter metodekonsistenskontroll 2026-11-01: MDG deler merknad med Venstre. Det viser retning, men er ikke et parti-eget instrument.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Rødt (R)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Rødt (energi- og miljøkomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Rødt er opprinnelig forslagsstiller til hele Dok. 8:235 S (Sofie Marhaug m.fl.), og medforslagsstiller på forslag 1-3. Alle 5 fremmøtte stemte for.

Ordrett fra kilden:

Disse medlemmer viser til EØS-avtalen artikkel 112, som åpner for tiltak dersom alvorlige økonomiske, sosiale eller miljømessige problemer oppstår. Med de siste årenes ustabile forsyningssituasjon og gjennomgående lave fyllingsgrader mener disse medlemmer at Norge bør kunne bremse krafteksporten.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1218 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 5ddeef4b45fe7f1ba711e9943449dcb089c7f663cc862b8b4020861c8e669a09

svarlig å eksportere innenfor
klare rammer for forsyningssikkerhet og vassdragsnatur, fortsatt kunne
tilbys til eksport gjennom kablene på en internasjonal kraftbørs.
Her kan det også legges til rette for import når den internasjonale
markedsprisen er lavere i Norge. Men dette krever reforhandling
av kabelavtalene, ettersom dagens rammer ikke tar hensyn til verken forsyningssikkerhet
eller natur.
         
         
           Disse medlemmer  viser
til EØS-avtalen artikkel 112, som åpner for tiltak dersom alvorlige
økonomiske, sosiale eller miljømessige problemer oppstår. Med de siste
årenes ustabile forsyningssituasjon og gjennomgående lave fyllingsgrader
mener  disse medlemmer  at Norge bør kunne
bremse krafteksporten.  Disse medlemmer  viser
også til at regjeringen Solberg inngikk en avtale med Storbritannia
om handel med elektrisitet og kraftkabler. Denne avtalen er ikke
mellom EU-land.
         
         
           Disse medlemmer  peker
videre på at både konsesjonsavtalen med Storbritannia om North Sea
Link (2014) og med Tyskland om NordLink (2014) inneholder følgende
klausul:
         
         
           
            «Olje- og energidepartementet forbeholder
seg retten til å end

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Votering_id 28137, Rødt 5 for, 0 mot. Fra den delte SV/Sp/Rødt- merknaden, med henvisning til EØS-avtalen: "Disse medlemmer viser til EØS-avtalen artikkel 112, som åpner for tiltak dersom alvorlige økonomiske, sosiale eller miljømessige problemer oppstår. Med de siste årenes ustabile forsyningssituasjon og gjennomgående lave fyllingsgrader mener disse medlemmer at Norge bør kunne bremse krafteksporten."

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -2 (sterkt uenig i at dagens styring er god nok): Rødt er sakens opprinnelige forslagsstiller (Sofie Marhaug er saksordfører for forslaget), med den mest juridisk spesifikke begrunnelsen av alle partiene (EØS art. 112) — det motsatte av det snudde utsagnets premiss. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +2 til -2.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Senterpartiet (Sp)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Senterpartiet (energi- og miljøkomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

Sp er medforslagsstiller sammen med SV og Rødt, med en tilleggs- begrunnelse om å "få tilbake kontrollen over kraften". Alle 5 fremmøtte stemte for.

Ordrett fra kilden:

Det trengs strukturelle grep for å få tilbake kontrollen over kraften og gjenvinne konkurransefortrinnet med billig, fornybar kraft.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 966 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 5ddeef4b45fe7f1ba711e9943449dcb089c7f663cc862b8b4020861c8e669a09

strømprisene for husholdningene. For næringslivet er situasjonen
fortsatt svært alvorlig. Bedrifter har ikke den samme beskyttelsen
mot kraftige svingninger i strømprisene som det husholdningene har.
De opplever i stedet at konkurransefortrinnet med rimelig, fornybar kraft
har blitt undergravd av prissmitte særlig grunnet nye utenlandskabler.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Rødt  mener at det trengs strukturelle
grep for å få tilbake kontrollen over kraften og gjenvinne konkurransefortrinnet
med billig, fornybar kraft. De siste årene har det vokst frem en
bredere politisk erkjennelse av hvordan utenlandskabler og omfattende
krafteksport påvirker norske strømpriser på en negativ måte. Som
en enstemmig energi- og miljøkomité slo fast i Innst. 446 S (2021–2022),
skyldtes kraftsituasjonen i 2021 og 2022 ikke mangel på kraft i
Norge. Kapasitetsbalansen var positiv, men prisnivået ble i stor
grad importert gjennom m

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Votering_id 28137, Sp 5 for, 0 mot. Fra Sp/Rødts tilleggsmerknad: "Det trengs strukturelle grep for å få tilbake kontrollen over kraften og gjenvinne konkurransefortrinnet med billig, fornybar kraft."

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -1 etter metodekonsistenskontroll 2026-11-01: Sp er medforslagsstiller og deler merknad med SV og Rødt. Det viser retning, men er ikke et parti-eget instrument.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Sosialistisk Venstreparti (energi- og miljøkomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

SV er medforslagsstiller sammen med Sp og Rødt, med en delt begrunnelse om rekordstort kraftoverskudd og historisk høye priser. Alle 5 fremmøtte stemte for.

Ordrett fra kilden:

Norge har et rekordstort kraftoverskudd som har vokst de siste årene. Nettoeksporten av strøm fra Norge var 22,8 TWh i 2025, som er det høyeste som er registrert.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1035 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 5ddeef4b45fe7f1ba711e9943449dcb089c7f663cc862b8b4020861c8e669a09

lene til Tyskland og Storbritannia, med sikte på
å etablere mekanismer som i større grad regulerer kraftflyten og
demper prissmitten. Samlet sett mener  disse
medlemmer  at det er behov for en tydeligere energipolitisk kurs
hvor hensynet til forsyningssikkerhet, prisstabilitet og nasjonal
verdiskaping gis forrang.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt  viser
til at Norge har et rekordstort kraftoverskudd som har vokst de
siste årene. Nettoeksporten av strøm fra Norge var 22,8 TWh i 2025,
som er det høyeste som er registrert.
         
         
           Disse medlemmer  viser
til at Norge de siste årene har vært preget av historisk høye og
ustabile strømpriser. Verst var kriseåret 2022, da gjennomsnittsprisen i
Sør-Norge i snitt lå på 2 kroner kilowattimen (kWt).  Disse medlemmer  mener at dette fikk svært
negative følger for både privatpersoner og næringsliv i form av historisk
høye priser. I tillegg har de høye strømprisene vært en viktig faktor

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Votering_id 28137, SV 5 for, 0 mot. Fra den delte SV/Sp/Rødt- merknaden: "Norge har et rekordstort kraftoverskudd som har vokst de siste årene. Nettoeksporten av strøm fra Norge var 22,8 TWh i 2025, som er det høyeste som er registrert."

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -1 etter metodekonsistenskontroll 2026-11-01: SV er medforslagsstiller og deler merknad med Sp og Rødt. Det viser retning, men er ikke et parti-eget instrument.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Venstre (V)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Venstre (energi- og miljøkomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Venstre er del av flertallet, medforfatter av samme tilleggsmerknad som MDG om kraftutveksling som sikkerhetsnett.

Ingen ordrett sitat er lagret. Les originalkilden selv for å vurdere påstanden.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll

Votering_id 28137, Venstre 2 mot, 0 for. Delt merknad med MDG (se evidence/269): kraftutveksling reduserer behovet for ny reservekapasitet og gir inntekter fra offentlig eid fornybar kraft "som kommer fellesskapet til gode".

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +1 etter metodekonsistenskontroll 2026-11-01: Venstre deler merknad med MDG. Det viser retning, men er ikke et parti-eget instrument.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

  1. Løfte 1 kilde Ap Partiet sier det i sitt eget program
  2. Forslag Ingen kilde på dette trinnet Noen la det fram
  3. Stemme Ingen kilde på dette trinnet Noen stemte
  4. Vedtak 10 kilder ApFrPHSVSpRMDGKrFV Noe ble bestemt
  5. Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

3 av fem trinn mangler kilde.

Partiene om dette utsagnet

Programpunkter som navngir dette utsagnet, ikke bare temaet. 1 av Norsk handlefrihets programpunkter gjør det.

Arbeiderpartiet

  • Utenlandskabler som suveren beslutning Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter Et norsk kraftsystem (s. 116)
Hva partiene sier i dette temaet (36 programpunkter i Norsk handlefrihet)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

  • Forsvar sikrer handlefrihet Et sterkt forsvar skal ivareta Norges sikkerhet, trygghet og handlefrihet, våre interesser og våre verdier Et sterkere forsvar gjør Norge tryggere (s. 176)
  • Full nasjonal råderett over kraftressursene Det er avgjørende å sikre fortsatt full nasjonal råderett over kraftressursene og at disse kommer hele landet til gode Et norsk kraftsystem: Mer kraft (s. 117)
  • Skjult utenlandsk eierskap som sikkerhetsrisiko Skjult utenlandsk eierskap øker forskjellene i verden og kan utgjøre en alvorlig sikkerhetsrisiko Økonomisk åpenhet for rettferdig fordeling (s. 173)

Fremskrittspartiet

  • Demokratisk kontroll og suverenitet Det er likevel viktig å ivareta norsk demokratisk kontroll og ikke avgi suverenitet til å avgjøre viktige politiske spørsmål til andre land, organisasjoner, og internasjonale domstoler. Norge og verden, s. 13
  • Nei til EUs energimarkedspakke Norge skal si nei til avtaler som eksempelvis EUs fjerde energimarkedspakke som flytter kontroll over energiressursene ut av landet. Energi / Kraftutveksling, s. 90
  • Bruk av reservasjonsretten benytte reservasjonsretten for å hindre implementering av direktiver som svekker Norges interesser Norge og Europa, s. 16
  • Norsk selvråderett Vi skal samtidig alltid ivareta norske interesser og norsk selvråderett. Mer frihet, s. 5

Høyre

  • Kontroll med utenlandske direkteinvesteringer kontrollere utenlandske direkteinvesteringer, slik at ikke aktører som kan utgjøre en sikkerhetspolitisk risiko for Norge, gjennom investeringer kan utøve politisk press eller gjøre strategiske oppkjøp til skade for norsk sikkerhet «Utenriks, handel og samarbeid», s. 7
  • Meldeplikt for utenlandsk eierskap at meldeplikt for utenlandsk eierskap skal følge like strenge regler som i EU «Utenriks, handel og samarbeid», s. 7
  • Nasjonalt eierskap og kontroll Nasjonalt eierskap og kontroll over patenter, kunnskap og ressurser har en viktig beredskapsmessig betydning. «Verdiskapende næringsliv», s. 37

Kristelig Folkeparti

  • EØS og nasjonal selvbestemmelse Beholde dagens tilknytningsform til EU, og gjennom EØS-avtalen sikre et tett samarbeid Norge i verden: Samarbeid i Europa og våre nærområder, s. 75
  • Forsvar og politisk handlefrihet Forsvars- og sikkerhetspolitikken må sikre nasjonal selvstendighet og Norge i verden: Forsvar, s. 79
  • Norsk suverenitet på Svalbard Ivareta den norske suvereniteten på Svalbard. Norge i verden: Forsvar (nordområdene), s. 75

Miljøpartiet De Grønne

  • Norsk EU-medlemskap Gå inn for nye forhandlinger med EU med sikte på norsk EU-medlemskap, der avtalen må godkjennes ved folkeavstemning. Kap. 7.6 Europapolitikk, s. 107
  • EØS-avtalen Frem til dette vil vi bevare EØS-avtalen og ta igjen etterslepet på gjennomføring av EØS-relevante rettsakter. Kap. 7.6 Europapolitikk, s. 107
  • EUs energipakke i norsk rett Arbeide for at EUs ren energi-pakke (Clean Energy Package) blir implementert i norsk rett i sin helhet. Kap. 7.6 Europapolitikk, s. 107
  • Europeisk kraftmarked og sjøkabler Sikre at Norges energiressurser inngår i et mangfoldig og desentralisert felles kraftmarked med resten av Europa og bidrar til å erstatte fossil med fornybar energi, blant annet med å videreføre sjøkabler til våre naboland. Kap. 7.6 Europapolitikk, s. 107
  • Nasjonalt eierskap til kritisk infrastruktur Prioritere nasjonalt eierskap til kritisk infrastruktur. Kap. 7.1 Beredskap, s. 101
  • Norsk eller europeisk eierskap til datasentre Jobbe for at datasentre som etableres i Norge sikres norsk eller europeisk eierskap, at strømforsyningen til disse baseres på fornybar energi og at overskuddsvarme gjenbrukes. Kap. 3.2 Næringspolitikk for sirkulærøkonomi, s. 46
  • Oppsigelsesrett i baseringsavtaler Norge skal alltid ha en utvetydig rett til oppsigelse av slike avtaler. Kap. 7.4 Forsvar, s. 105

Rødt

  • EØS-avtalen sies opp At EØS-avtalen sies opp og erstattes med en handelsavtale. Et organisert arbeidsliv (s. 11)
  • Reservasjonsretten mot EU-direktiver Før dette skjer, må reservasjonsretten i avtalen benyttes overfor EU-direktiver som svekker fagbevegelsen og faglige rettigheter. Et organisert arbeidsliv (s. 11)
  • Nasjonalt forsvar, ikke stormaktskriger Norge må slutte å delta i stormaktenes folkerettsstridige kriger, og heller bygge opp et sterkt, nasjonalt forsvar. Mot imperialisme og krig (s. 86)
  • Forsvarsallianse uten stormaktsstyring Rødts mål er en forsvarsallianse som styrker vår nasjonale sikkerhet og selvstendighet, og ikke styres av stormaktsinteresser. Mot imperialisme og krig (s. 86)

Senterpartiet

  • Suverenitet overfor EU Senterpartiet mener Norge ikke må avgi suverenitet til EU. s. 136, kapitlet «Utenriks- og sikkerhetspolitikk», underkapittel «EU/EØS»
  • Nei til EUs fjerde energimarkedspakke For å hindre ytterligere avgivelse av norsk suverenitet over norsk energipolitikk, sier Senterpartiet nei til EU sin fjerde energimarkedspakke. s. 40, kapitlet «Energi: Nasjonal kontroll over krafta vår», underkapittel «Nei til EU sin fjerde energimarkedspakke»
  • Erstatte EØS-avtalen Erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU, etter reforhandlinger. s. 136, kapitlet «Utenriks- og sikkerhetspolitikk», underkapittel «EU/EØS»
  • Melde Norge ut av ACER Starte arbeidet med å melde Norge ut av EUs energibyrå ACER. s. 41, kapitlet «Energi: Nasjonal kontroll over krafta vår», underkapittel «Nei til EU sin fjerde energimarkedspakke»

Sosialistisk Venstreparti

  • EØS-handlingsrom og reservasjonsrett bruke handlingsrommet og reservasjonsretten i EØS Kap. 2.14 Demokrati, «Utvide demokratiet», s. 84–85
  • EU-medlemskap og suverenitet si nei til norsk EU medlemskap og arbeide for en samarbeidsform med EU som ikke avgir suverenitet slik EØS gjør. Kap. 2.14 Demokrati, «Utvide demokratiet», s. 84–85
  • Energiunionen og energibyrået ACER si nei til EUs fjerde energimarkedspakke og fornybardirektivet, og melde Norge ut av EUs energiunion og energibyrået ACER. Kap. 1.6 Kraft på folkets og miljøets premisser, s. 13–14
  • Nasjonal råderett og utenlandske baser ha full nasjonal råderett på norsk jord og avvikle utenlandske baser Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, s. 92–93

Venstre

  • Redusere avhengighet av autoritære regimer Samarbeide med EU for å redusere avhengigheten av Kina, Russland og andre autoritære regimer innen kritiske råvarer og strategisk infrastruktur. Kapittel 10 Utenriks og forsvar
  • Norsk EU-medlemskap At Norge skal melde seg inn i EU, og at vi derfor raskest mulig må starte forberedende arbeid inn mot en folkeavstemning. Kapittel 10 Utenriks og forsvar
  • Ingen bilateral handelsavtale med Kina At Norge ikke skal inngå en bilateral handelsavtale med Kina, skrote normaliseringsavtalen og samarbeide tettere med Taiwan. Kapittel 10 Utenriks og forsvar
  • Nasjonalt handlingsrom for nøkkelteknologier Gjennomgå regelverk og byråkrati for å fjerne unødvendige barrierer for forskning og bruk av nøkkelteknologier til samfunnsnyttige formål innenfor nasjonalt handlingsrom. Kapittel 9 Demokrati og teknologi