Ekte valgomat

Forvaltning av fellesskapets ressurser / energi Utsagn 13

Stortinget bør nå vedta lovendringer for privat finansiert, kommersiell kjernekraftproduksjon i Norge, ikke vente på en stortingsmelding.

Hva handler dette om? Hvem kontrollerer ressursene, risikoen og verdiskapingen?

Hva betyr dette i praksis?

Sterkt enig betyr: Stortinget endrer lovverket nå slik at private selskaper kan søke om å bygge og finansiere kommersielle kjernekraftverk i Norge, uten å vente flere år på en bred offentlig utredning og stortingsmelding.

Sterkt uenig betyr: Stortinget åpner ikke for kommersiell kjernekraft nå. Spørsmålet om sikkerhet, avfall, beredskap og kostnader utredes først gjennom en full stortingsmelding før reglene eventuelt endres.

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Foreslå endring på dette utsagnet

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap MOT −1 (mot)
FrP STERKT FOR +2 (sterkt for)
H STERKT FOR +2 (sterkt for)
KrF FOR +1 (for)
MDG MOT −1 (mot)
R MOT −1 (mot)
Sp MOT −1 (mot)
SV STERKT MOT −2 (sterkt mot)
V STERKT FOR +2 (sterkt for)

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27722, 27723

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Energi- og miljøkomiteen / Stortinget i plenum

Hva skjedde?

Stortinget behandlet FrPs representantforslag om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge. Forslag 1 og 2 (lovendringer for kommersiell kjernekraftproduksjon nå) ble avvist 40 mot 45; komiteens tilråding (en stortingsmelding om kjernekraft, ingen forpliktelse om lovendring) ble vedtatt.

Ingen ordrett sitat er lagret. Les originalkilden selv for å vurdere påstanden.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

Kilden brukes som kontekst. Den koder ingen partiposisjon på utsagnet.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll

Dokument 8:191 S (2025-2026, FrP: Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen, Rikard Spets) behandlet i Innst. 278 S (2025-2026, 1352-linjers HTML-tekst lest i fulltekst). Forslag 1: "Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig sak om hvordan kjernekraft kan etableres..." Forslag 2: "Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige endringer i atomenergiloven, energiloven og strålevernloven, slik at regelverket legger til rette for etablering og drift av kommersiell kjernekraftproduksjon i Norge." Votering_id 27722 (forslag 1 og 2, på vegne av FrP, H og V): 49 for (FrP 29, H 14, KrF 4, V 2), 46 mot (Ap 31, MDG 5, R 5, SV 5, Sp 5), 11 andre voteringer på samme sak falt eller ble til komiteens svakere tilråding (votering_id 27723, vedtatt): "Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om kjernekraft" — en langt svakere forpliktelse enn forslag 1 og 2, støttet av 7 av 9 partier (Ap, H, SV, Sp, R, MDG, V; FrP og KrF utenfor tilrådingen).

Teknisk kodebegrunnelse

Institusjonell kontekst, ikke en partiposisjon i seg selv. Sak_id 200121 kryssjekket mot data.stortinget.no/eksport/voteringer?sakid= 200121 (10 voteringer + tilrådingen). Denne evidensfilen og partienes egne filer dekker kun votering_id 27722 (forslag 1 og 2), fordi det er den ene voteringen som direkte tester dette utsagnets konkrete krav: lovendring NÅ for kommersiell/privatfinansiert kjernekraft, ikke bare enighet om å skrive en stortingsmelding. Merk at H og Venstres egen forslagstekst (forslag 27-28 og en identisk formulering senere i innstillingen) uttrykkelig utelukker statlig subsidiering eller eierskap — motsatt av Rødts prinsipp i utsagn-06 om statlig eierskap. Utsagn-06 (statlig kontroll) og dette utsagnet (kommersiell hastighet) tester derfor to forskjellige akser i samme sak, og bør ikke slås sammen.

Status forslag_avvist_svakere_tilraading_vedtatt · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Arbeiderpartiet (Ap)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27721, 27723

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Arbeiderpartiet (energi- og miljøkomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

Ap stemte mot å lovendre nå for kommersiell kjernekraft. Ikke fundamentalt mot kjernekraft, men vil ha en helhetlig stortingsmelding først som klargjør kostnads- og ansvarsfordeling mellom stat og private, og vil ikke la kjernekraftdebatten forsinke fornybarutbygging på kort sikt.

Ordrett fra kilden:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg at forslag om privat og kommersielt lønnsom kjernekraft ikke avklarer hvilke kostnader og ansvar staten i realiteten vil sitte igjen med. [...] En uavklart ansvarsfordeling mellom stat og private aktører kan ikke vedtas gjennom enkeltforslag i Stortinget, men må utredes grundig."

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 2112 tegn rundt sitatet i 2 deler · dokumentets SHA-256 a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f

streparti,
Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre  mener
prosessen videre for vurdering om kjernekraft skal bli en del av
energimiksen i Norge, må være en forutsigbar, kunnskapsbasert og
demokratisk forankret prosess, som tar hensyn til fremtidige generasjoner.
         
         
          På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag:
         
         
          «Stortinget ber regjeringen legge
frem en stortingsmelding om kjernekraft.»
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne  merker
seg at forslag om privat og kommersielt lønnsom kjernekraft ikke
avklarer hvilke kostnader og ansvar staten i realiteten vil sitte
igjen med.  Disse medlemmer  vil påpeke
at en slik kjernekraftmodell står i sterk kontrast til den europeiske
erfaringen, hvor kjernekraft i all hovedsak er bygget ut med vesentlig
statlig involvering, statlige garantier eller offentlig eierskap.
Det er nødvendig å gå grundig inn i hvilken risiko og hvilke kostnader
som realistisk sett kan bæres av private, og hvilken kostnad staten
sitter igjen med, særlig […] eiske
erfaringen, hvor kjernekraft i all hovedsak er bygget ut med vesentlig
statlig involvering, statlige garantier eller offentlig eierskap.
Det er nødvendig å gå grundig inn i hvilken risiko og hvilke kostnader
som realistisk sett kan bæres av private, og hvilken kostnad staten
sitter igjen med, særlig knyttet til langsiktig avfallshåndtering,
sikkerhetsregime, beredskap og eventuelle ulykker. En uavklart ansvarsfordeling
mellom stat og private aktører kan ikke vedtas gjennom enkeltforslag
i Stortinget, men må utredes grundig og legges fram i en samlet sak,
med realistiske tidslinjer og kostnadsrammer basert på erfaringer
fra andre sammenlignbare land.
         
         
           Disse medlemmer  fremhever
at håndtering av radioaktivt avfall, som binder framtidige generasjoner
i svært lang tid, er et statlig, og svært kostnadskrevende, ansvar
i tråd med Norges internasjonale forpliktelser. Videre vil  disse medlemmer vise til at Norge i dag ikke
h

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Votering_id 27721 (forslag 3-5, nr. 4), Ap 0 for, 31 mot. Ap er del av syvpartiflertallet (med H, SV, Sp, R, MDG, V) bak den svakere tilrådingen (votering_id 27723, vedtatt): kun en stortingsmelding, ingen lovendring nå.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -1, ikke -2: Ap avviser Å LOVENDRE NÅ for en uklar privat/kommersiell modell, ikke kjernekraft som teknologi. Ap ønsker en grundig prosess (stortingsmelding) før noe vedtas, og prioriterer fornybarutbygging på kort sikt — men er ikke part av noen uttalt prinsipiell motstand mot kjernekraft i seg selv. Se evidence/91-kjernekraft-kommersiell-kontekst.yaml.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Fremskrittspartiet (FrP)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27721

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde representantforslag 2026-05-26 · Fremskrittspartiet (energi- og miljøkomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

FrP fremmet forslaget og stemte for å lovendre nå for kommersiell kjernekraft, med den mest omfattende pakken av tiltak av alle partiene (SMR-piloter, avviklet konsesjonsplikt, Euratom-medlemskap, teknologineutralitet).

Ordrett fra kilden:

"Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige endringer i atomenergiloven, energiloven og strålevernloven, slik at regelverket legger til rette for etablering og drift av kommersiell kjernekraftproduksjon i Norge."

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 1400 tegn rundt sitatet · dokumentets SHA-256 a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f

pdf      Innhold    Innledning    Komiteens behandling    Komiteens merknader    Forslag fra mindretall    Komiteens tilråding    Vedlegg        Til Stortinget           
 
         
          Innledning
         
         
          I dokumentet fremmes følgende forslag:
         
         
           
             
              Stortinget ber regjeringen
legge frem en helhetlig sak om hvordan kjernekraft kan etableres
som en del av det norske kraftsystemet, herunder teknologiske, sikkerhetsmessige,
regulatoriske og økonomiske rammebetingelser.
             
           
           
             
              Stortinget ber regjeringen fremme forslag
til nødvendige endringer i atomenergiloven, energiloven og strålevernloven,
slik at regelverket legger til rette for etablering og drift av
kommersiell kjernekraftproduksjon i Norge.
             
           
           
             
              Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan
ansvaret for kjernekraft bør organiseres i statlig forvaltning,
herunder om det bør etableres en egen nasjonal kjernekraftmyndighet
eller et samlet regulatorisk rammeverk under energimyndighetene,
og komme tilbake til Stortinget.
             
           
           
             
              Stortinget ber regjeringen åpne for at
private aktører kan gjennomføre pilotprosjekter for små modulære
reaktorer (SMR) i til

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Dokument 8:191 S, forslag 3-5, nr. 4 (votering_id 27721, FrP 29 for). FrP argumenterer med Statnetts kraftbehovsprognoser (180-260 TWt i 2050), internasjonal utvikling (Finland, Storbritannia, Sverige, Polen), og at kjernekraft har lavt arealbehov og høy kapasitetsfaktor (92-95 pst i USA) sammenlignet med sol/vind.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +2: FrP er forslagsstiller og fremmer den mest omfattende pakken av lovendringer og tiltak (11 egne underforslag utover forslag 1-2), og stemte for i den avgjørende voteringen. Se evidence/91-kjernekraft-kommersiell-kontekst.yaml for hvorfor bare denne ene voteringen (av 11) er kodet.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Høyre (H)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27717, 27721

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Høyre (energi- og miljøkomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Høyre stemte for lovendring nå (sammen med FrP og Venstre), men fremmer selv en strengere markedsversjon: kjernekraft skal tilrettelegges bare hvis private aktører selv finansierer hele utbygging, drift og dekommisjonering — ingen statlig subsidiering eller eierskap.

Ordrett fra kilden:

"Disse medlemmer på sikt ønsker å tilrettelegge for at private kan finansiere og bygge ut kjernekraft i Norge, med tre tydelige forbehold: [...] Det er ikke aktuelt med statlige subsidier eller eierskap. Det skal ikke kompromisses på sikkerhet."

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 2421 tegn rundt sitatet i 2 deler · dokumentets SHA-256 a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f

behov.
Særlig på kort sikt vil utbygging av raskt realiserbare fornybare
energikilder være avgjørende dersom man skal møte industriens behov
og oppfylle Norges klimaforpliktelser.
         
         
           Disse medlemmer  ønsker
en kunnskapsbasert, grundig og ansvarlig prosess videre. Samtidig
er  disse medlemmer  opptatt av at denne
ansvarlige prosessen bør startes og drives fremover, ikke treneres.
Det vises videre til at  disse medlemmer  på
sikt ønsker å tilrettelegge for at private kan finansiere og bygge
ut kjernekraft i Norge, med tre tydelige forbehold:
         
         
           
             
              Muligheten for kjernekraft
i fremtiden må ikke bli en sovepute mot å bygge ut mer fornybar
kraft og nett i dag, hvor tempoet må betydelig opp.
             
           
           
             
              Det er ikke aktuelt med statlige subsidier
eller eierskap.
             
           
           
             
              Det skal ikke kompromisses på sikkerhet.
Det er ikke aktuelt å godkjenne et eneste kjernekraftverk uten at
betryggende løsninger for sikkerhet og avfallshåndtering er på plass.
             
           
         
         
           Disse medlemmer  mer […] lemmer  opptatt av at denne
ansvarlige prosessen bør startes og drives fremover, ikke treneres.
Det vises videre til at  disse medlemmer  på
sikt ønsker å tilrettelegge for at private kan finansiere og bygge
ut kjernekraft i Norge, med tre tydelige forbehold:
         
         
           
             
              Muligheten for kjernekraft
i fremtiden må ikke bli en sovepute mot å bygge ut mer fornybar
kraft og nett i dag, hvor tempoet må betydelig opp.
             
           
           
             
              Det er ikke aktuelt med statlige subsidier
eller eierskap.
             
           
           
             
              Det skal ikke kompromisses på sikkerhet.
Det er ikke aktuelt å godkjenne et eneste kjernekraftverk uten at
betryggende løsninger for sikkerhet og avfallshåndtering er på plass.
             
           
         
         
           Disse medlemmer  merker
seg at kjernekraftutvalgets rapport (NOU 2026:4) er sendt på offentlig
høring med seks måneders frist. Dette gir næringsliv, kommuner,
fagmiljøer og andre berørte aktører mulighet til å gi innspill til
utvalgets vurderinger og anbefalinger

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Forslag 3-5, votering_id 27721, H 14 for. Høyre fremmet i tillegg eget forslag (forslag 27-28, votering_id 27717, avvist): "Stortinget ber regjeringen legge til rette for utbygging av kjernekraft i Norge, dersom private aktører selv finansierer utbygging, drift og dekommisjonering."

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +2: Høyre stemte for lovendring nå, men på et rendyrket markedsvilkår (ingen statlig subsidiering eller eierskap) — motsatt akse fra Rødts prinsipp i utsagn-06. Se evidence/91-kjernekraft-kommersiell-kontekst.yaml.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Votering 27721, 27723 — data.stortinget.no

■ FAKTA APrimærkilde voteringsresultat 2026-05-26 · Kristelig Folkeparti +1 (for)

Hva skjedde?

KrF stemte for lovendring nå (forslag 3-5, nr. 4). KrF har ikke sete i energi- og miljøkomiteen i denne perioden og har derfor ingen egen skriftlig merknad i innstillingen — posisjonen er dokumentert kun gjennom stemmegivningen i plenum.

Ingen ordrett sitat er lagret. Les originalkilden selv for å vurdere påstanden.

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll

Votering_id 27721 (forslag 3-5, på vegne av FrP og H): KrF 4 for, 3 ikke til stede. KrF stemte samtidig mot komiteens tilråding om en stortingsmelding (votering_id 27723) sammen med FrP — KrF var ikke blant de 7 partiene som stod bak tilrådingen.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +1, ikke +2: stemmegivningen er utvetydig for, men KrF har ingen egen skriftlig begrunnelse i denne innstillingen (partiet har ikke sete i komiteen), så vi vet ikke om KrF deler FrPs mest vidtgående tiltak eller H/Vs strengere markedsvilkår. Lavere attribution_confidence enn de andre partiene av denne grunn — se evidence/91-kjernekraft-kommersiell-kontekst.yaml.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert · Tilskriving svakt_dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27721, 27723

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Miljøpartiet De Grønne (energi- og miljøkomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

MDG stemte mot lovendring nå, og understreker sammen med Ap og Senterpartiet at Norges kraftbehov på kort og mellomlang sikt må løses med fornybar kraft — kjernekraft kan tidligst bidra fra 2040-tallet, og debatten om det må ikke forsinke tiltak som gir kraft nå.

Ordrett fra kilden:

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne understreker at Norges kraftbehov på kort og mellomlang sikt må løses gjennom økt utbygging av fornybar kraft [...]. Selv i de mest optimistiske scenarioene vil kjernekraft tidligst kunne bidra i energisystemet fra 2040-tallet. [...] er disse medlemmer opptatt av at den politiske debatten om kjernekraft ikke forsinker tiltak som gir mer kraft på kort sikt."

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 3283 tegn rundt sitatet i 3 deler · dokumentets SHA-256 a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f

i et tempo som er styrt
av faglige hensyn, ikke av politisk utålmodighet.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne  vil påpeke
at en eventuell kjernekraftsatsing vil forutsette en betydelig kostnadskrevende
oppskalering av offentlig forvaltning, tilsyn og beredskap, noe
Stortinget må få en helhetlig vurdering av før det fattes vedtak
som bygger på en slik utvikling.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne  understreker
at Norges kraftbehov på kort og mellomlang sikt må løses gjennom
økt utbygging av fornybar kraft, bedre utnyttelse av eksisterende
vannkraft, energieffektivisering og styrket kraftnett. Selv i de mest
optimistiske scenarioene vil kjernekraft tidligst kunne bidra i
energisystemet fra 2040-tallet. Fram til da må man løse kraftbehovet
med de virkemidlene som er tilgjengelige, og derfor er  disse medlemmer  opptatt av at den politiske
debatten om kjernekraft ikke forsinker tiltak som gir mer kraft […] syn og beredskap, noe
Stortinget må få en helhetlig vurdering av før det fattes vedtak
som bygger på en slik utvikling.
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne  understreker
at Norges kraftbehov på kort og mellomlang sikt må løses gjennom
økt utbygging av fornybar kraft, bedre utnyttelse av eksisterende
vannkraft, energieffektivisering og styrket kraftnett. Selv i de mest
optimistiske scenarioene vil kjernekraft tidligst kunne bidra i
energisystemet fra 2040-tallet. Fram til da må man løse kraftbehovet
med de virkemidlene som er tilgjengelige, og derfor er  disse medlemmer  opptatt av at den politiske
debatten om kjernekraft ikke forsinker tiltak som gir mer kraft
på kort sikt, all den tid kapital og kompetanse er begrensede ressurser.
         
         
           Komiteens medlem
fra Senterpartiet  mener en ny stortingsmelding om kjernekraft
blant annet må dekke følgende tematikk:
         
         
           
             
              Kostna […] understreker
at Norges kraftbehov på kort og mellomlang sikt må løses gjennom
økt utbygging av fornybar kraft, bedre utnyttelse av eksisterende
vannkraft, energieffektivisering og styrket kraftnett. Selv i de mest
optimistiske scenarioene vil kjernekraft tidligst kunne bidra i
energisystemet fra 2040-tallet. Fram til da må man løse kraftbehovet
med de virkemidlene som er tilgjengelige, og derfor er  disse medlemmer  opptatt av at den politiske
debatten om kjernekraft ikke forsinker tiltak som gir mer kraft
på kort sikt, all den tid kapital og kompetanse er begrensede ressurser.
         
         
           Komiteens medlem
fra Senterpartiet  mener en ny stortingsmelding om kjernekraft
blant annet må dekke følgende tematikk:
         
         
           
             
              Kostnader og finansiering,
herunder ansvarsfordeling mellom stat og privat, og tidslinjer for
gjennomføring.
             
           
           
             
              Kartlegging av behovet for statlig forvaltningskostnad
og subsidier, og potensialet for kommersiell drift.
             
           
           
             
              Bely

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Votering_id 27721 (forslag 3-5, nr. 4), MDG 0 for, 5 mot. Del av syvpartiflertallet bak tilrådingen (votering_id 27723).

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -1: MDGs innvending (i felles merknad med Ap og Sp) er primært om tidsprioritering — fornybar kraft nå, ikke kjernekraft- debatt som forsinker det — og om uklar ansvarsfordeling ved kommersiell drift (felles merknad med Ap, Sp, Rødt). Ingen egen, separat MDG-merknad ble funnet i denne innstillingen utover de felles avsnittene. Se evidence/91-kjernekraft-kommersiell-kontekst.yaml.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Rødt (R)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27715, 27721

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Rødt (energi- og miljøkomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

Rødt stemte mot lovendring for KOMMERSIELL kjernekraft, men er positiv til kjernekraft som teknologi og klimatiltak i seg selv — motstanden gjelder spesifikt privat/kommersielt eierskap, ikke kjernekraft som sådan. Konsistent med Rødts eget standpunkt i utsagn-06.

Ordrett fra kilden:

"Dette medlem viser til at kjernekraft utgjør en del av løsningen på klimakrisen [...]. Dette medlem er positivt til kjernekraft fordi dette er en arealeffektiv og relativt klimavennlig energikilde. [...] Dette medlem mener at en grunnleggende forutsetning for utvikling og eventuell etablering av kjernekraft i Norge må være under full statlig kontroll og styring. [...] det dermed ikke er forenlig med fellesskapets interesser å overlate slike oppgaver til private eller kommersielle aktører med profitt som overordnet formål."

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 3867 tegn rundt sitatet i 4 deler · dokumentets SHA-256 a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f

nig i flere av premissene som legges til grunn
av forslagsstillerne. Det er riktig at energiomstillingen, og særlig
den videre elektrifiseringen av samfunnet, medfører utfordringer som
ikke bør undervurderes. Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE)
seneste langsiktige kraftmarkedsanalyse gir imidlertid ikke grunnlag
for å konkludere med at Norge står overfor et kraftunderskudd i
nær framtid.
         
         
           Dette medlem  viser
til at kjernekraft utgjør en del av løsningen på klimakrisen, og
at en betydelig reduksjon i de globale klimagassutslippene vanskelig
lar seg realisere uten bruk av kjernekraft som en del av energimiksen.
Kjernekraft medfører også mindre omfattende arealinngrep enn mange
andre energiformer, noe som demper presset på natur- og artsmangfold. Dette
innebærer imidlertid ikke at kjernekraft er uten negative miljømessige
konsekvenser, og disse må tas på største […] re omfattende arealinngrep enn mange
andre energiformer, noe som demper presset på natur- og artsmangfold. Dette
innebærer imidlertid ikke at kjernekraft er uten negative miljømessige
konsekvenser, og disse må tas på største alvor.  Dette
medlem  understreker samtidig at utbygging av kjernekraft ikke
vil kunne realiseres på kort eller mellomlang sikt i Norge, men
heller være aktuelt på lengre sikt.
         
         
           Dette medlem  er
positivt til kjernekraft fordi dette er en arealeffektiv og relativt
klimavennlig energikilde sammenlignet med mange alternativer.  Dette medlem  mener at en grunnleggende
forutsetning for utvikling og eventuell etablering av kjernekraft
i Norge må være under full statlig kontroll og styring. Kjernekraft
skiller seg vesentlig fra annen energiproduksjon ved at den er kapitalintensiv,
sikkerhetskritisk og langsiktig. Teknologien stiller strenge krav
til både tilsyn, beredskap og avfallshåndte […] ekraft er uten negative miljømessige
konsekvenser, og disse må tas på største alvor.  Dette
medlem  understreker samtidig at utbygging av kjernekraft ikke
vil kunne realiseres på kort eller mellomlang sikt i Norge, men
heller være aktuelt på lengre sikt.
         
         
           Dette medlem  er
positivt til kjernekraft fordi dette er en arealeffektiv og relativt
klimavennlig energikilde sammenlignet med mange alternativer.  Dette medlem  mener at en grunnleggende
forutsetning for utvikling og eventuell etablering av kjernekraft
i Norge må være under full statlig kontroll og styring. Kjernekraft
skiller seg vesentlig fra annen energiproduksjon ved at den er kapitalintensiv,
sikkerhetskritisk og langsiktig. Teknologien stiller strenge krav
til både tilsyn, beredskap og avfallshåndtering over lange tidshorisonter.  Dette medlem  mener derfor at det dermed
ikke er forenlig med fellesskapets interesser å overlate slike oppgaver
til private eller kommersielle aktører med profitt so […] n grunnleggende
forutsetning for utvikling og eventuell etablering av kjernekraft
i Norge må være under full statlig kontroll og styring. Kjernekraft
skiller seg vesentlig fra annen energiproduksjon ved at den er kapitalintensiv,
sikkerhetskritisk og langsiktig. Teknologien stiller strenge krav
til både tilsyn, beredskap og avfallshåndtering over lange tidshorisonter.  Dette medlem  mener derfor at det dermed
ikke er forenlig med fellesskapets interesser å overlate slike oppgaver
til private eller kommersielle aktører med profitt som overordnet
formål. Eventuell etablering av kjernekraft i Norge vil være en
del av samfunnets kritiske infrastruktur, og utenlandsk eller privat
kontroll over slik virksomhet vil kunne innebære betydelige sikkerhetspolitiske
og beredskapsmessige utfordringer.
         
         
           Dette medlem  peker
på at Norge allerede må håndtere langtidslagring av avfall fra forskningsreaktorene
på Kjeller og Halden. Til nå har staten brukt minst en

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Votering_id 27721 (forslag 3-5, nr. 4), Rødt 0 for, 5 mot. Rødt fremmet eget alternativt forslag (forslag 30-31, votering_id 27715, avvist) om at eventuell kjernekraft i Norge skal skje under fullt statlig eierskap og hjemfallsrett.

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -1, ikke -2: Rødts egen merknad er uvanlig eksplisitt om at de IKKE er prinsipielt mot kjernekraft — de er mot at forslag 3-5, nr. 4 navngir "kommersiell" produksjon, altså privat/profittbasert eierskap. Dette er samme prinsipp som ligger til grunn for Rødts +2-posisjon i utsagn-06 (statlig eierskap over kjernekraft): dette er et Konsistens-funn, ikke bare et enkeltstående saksmatch — Rødt holder samme linje over to uavhengige saker, ett år og en annen komitésammensetning fra hverandre. Se evidence/91-kjernekraft-kommersiell-kontekst.yaml.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Senterpartiet (Sp)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27721, 27723

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Senterpartiet (energi- og miljøkomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

Sp stemte mot å lovendre nå, og la i tillegg fram en detaljert liste over hva en framtidig stortingsmelding om kjernekraft bør dekke — et prosessorientert, ikke prinsipielt avvisende, standpunkt.

Ordrett fra kilden:

"Komiteens medlem fra Senterpartiet mener en ny stortingsmelding om kjernekraft blant annet må dekke følgende tematikk: Kostnader og finansiering, herunder ansvarsfordeling mellom stat og privat [...] Kartlegging av behovet for statlig forvaltningskostnad og subsidier, og potensialet for kommersiell drift. [...] Potensialet for styrket samarbeid innenfor kjernekraft i Norden."

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 4309 tegn rundt sitatet i 3 deler · dokumentets SHA-256 a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f

rket kraftnett. Selv i de mest
optimistiske scenarioene vil kjernekraft tidligst kunne bidra i
energisystemet fra 2040-tallet. Fram til da må man løse kraftbehovet
med de virkemidlene som er tilgjengelige, og derfor er  disse medlemmer  opptatt av at den politiske
debatten om kjernekraft ikke forsinker tiltak som gir mer kraft
på kort sikt, all den tid kapital og kompetanse er begrensede ressurser.
         
         
           Komiteens medlem
fra Senterpartiet  mener en ny stortingsmelding om kjernekraft
blant annet må dekke følgende tematikk:
         
         
           
             
              Kostnader og finansiering,
herunder ansvarsfordeling mellom stat og privat, og tidslinjer for
gjennomføring.
             
           
           
             
              Kartlegging av behovet for statlig forvaltningskostnad
og subsidier, og potensialet for kommersiell drift.
             
           
           
             
              Belyse mulighetene for at kjernekraft kan
være en del av energimiksen i fremtiden, herunder behovet for mer
kraft.
             
           
           
             
              Potensialet for styrket samarbeid innenfor
kjernekraft i Norden.
             
           
           
             
              Avfallshåndtering og en vurdering av mandatet
til Norsk nukleær dekommisjoneri […] lemmer  opptatt av at den politiske
debatten om kjernekraft ikke forsinker tiltak som gir mer kraft
på kort sikt, all den tid kapital og kompetanse er begrensede ressurser.
         
         
           Komiteens medlem
fra Senterpartiet  mener en ny stortingsmelding om kjernekraft
blant annet må dekke følgende tematikk:
         
         
           
             
              Kostnader og finansiering,
herunder ansvarsfordeling mellom stat og privat, og tidslinjer for
gjennomføring.
             
           
           
             
              Kartlegging av behovet for statlig forvaltningskostnad
og subsidier, og potensialet for kommersiell drift.
             
           
           
             
              Belyse mulighetene for at kjernekraft kan
være en del av energimiksen i fremtiden, herunder behovet for mer
kraft.
             
           
           
             
              Potensialet for styrket samarbeid innenfor
kjernekraft i Norden.
             
           
           
             
              Avfallshåndtering og en vurdering av mandatet
til Norsk nukleær dekommisjonering.
             
           
           
             
              Hvordan sikre oppbygging av nasjonal kompetanse innen
kjernekraft.
             
           
           
             
              Behovet for oppskalering av myndighetsfunksjoner knyttet
til saksbeha […] rtingsmelding om kjernekraft
blant annet må dekke følgende tematikk:
         
         
           
             
              Kostnader og finansiering,
herunder ansvarsfordeling mellom stat og privat, og tidslinjer for
gjennomføring.
             
           
           
             
              Kartlegging av behovet for statlig forvaltningskostnad
og subsidier, og potensialet for kommersiell drift.
             
           
           
             
              Belyse mulighetene for at kjernekraft kan
være en del av energimiksen i fremtiden, herunder behovet for mer
kraft.
             
           
           
             
              Potensialet for styrket samarbeid innenfor
kjernekraft i Norden.
             
           
           
             
              Avfallshåndtering og en vurdering av mandatet
til Norsk nukleær dekommisjonering.
             
           
           
             
              Hvordan sikre oppbygging av nasjonal kompetanse innen
kjernekraft.
             
           
           
             
              Behovet for oppskalering av myndighetsfunksjoner knyttet
til saksbehandling og kontroll.
             
           
           
             
              Muligheter kjernekraft kan gi for norsk
leverandørindustri.
             
           
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Høyre  vil i det videre trekke frem
at kjernekraft i en

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Votering_id 27721 (forslag 3-5, nr. 4), Sp 0 for, 5 mot. Del av syvpartiflertallet bak tilrådingen om en stortingsmelding (votering_id 27723).

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -1: Sps egen, detaljerte punktliste for hva en stortingsmelding bør dekke (inkl. "potensialet for kommersiell drift") viser et parti som er åpent for kjernekraft på sikt, men vil ha en skikkelig prosess og klarhet om kostnader/ansvar før Stortinget lovendrer — samme grunnholdning som Ap, ikke en prinsipiell avvisning. Se evidence/91-kjernekraft-kommersiell-kontekst.yaml.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27721, 27723

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Sosialistisk Venstreparti (energi- og miljøkomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

SV stemte mot i sterke ordelag, og kalte forslaget uansvarlig og sløsing med skattebetalernes penger — den klart mest kompromissløse motstanden av de ni partiene, uavhengig av eierskapsmodell.

Ordrett fra kilden:

"Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er sjokkert over hvor uansvarlige Høyre og Fremskrittspartiet er i denne saken. Atomkraftverk er ikke en pølsebu. [...] Atomkraft er den dyreste tilgjengelige kraftkilden og vil følgelig kreve betydelige subsidier. Fremskrittspartiet og Høyre legger med disse forslagene opp til betydelig sløsing med skattebetalernes penger."

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT MOT. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 2177 tegn rundt sitatet i 2 deler · dokumentets SHA-256 a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f

rnekraft.»
         
         
           Komiteens medlemmer
fra Høyre  fremmer følgende forslag:
         
         
          «Stortinget ber regjeringen legge
til rette for utbygging av kjernekraft i Norge, dersom private aktører
selv finansierer utbygging, drift og dekommisjonering.»
         
         
          «Stortinget ber regjeringen utarbeide
en helhetlig stortingsmelding eller tilsvarende sak for Stortinget med
en nasjonal plan for tilrettelegging for kjernekraft i Norge.»
         
         
           Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti  er sjokkert over hvor uansvarlige
Høyre og Fremskrittspartiet er i denne saken. Atomkraftverk er ikke
en pølsebu. Det er ikke bare å sette opp et atomkraftverk å håndtere
problemene i etterkant. Staten må planlegge og ta fullstendig ansvar
for sikkerheten til norske innbyggere. Dette vil selvfølgelig innebære
betydelige kostander for staten og risiko for innbyggere. Atomkraft
krever trygg håndtering av avfallet, og det må legges til rette
for trygg lagring i over tusen år.  Dette medlem  mener
dette ikke er s […] ortinget,
som dette forslaget innebærer. Kjernekraftutvalget har nylig lagt fram
sin rapport, og den er sendt på høring av regjeringen. Å legge fram
en rekke forslag som forskutterer den offentlige debatten og høringen,
er å vise manglende respekt for det grundige arbeidet som har blitt
lagt fram.
         
         
           Dette medlem  vil
understreke at det ikke er ubegrenset med ressurser, penger og arbeidsfolk
i Norge. Atomkraft er den dyreste tilgjengelige kraftkilden og vil følgelig
kreve betydelige subsidier. Fremskrittspartiet og Høyre legger med
disse forslagene opp til betydelig sløsing med skattebetalernes
penger. I Sverige er det nå satt av over 200 mrd. svenske kroner
i subsidier fra staten til atomkraft. Norge er en nasjon som er
bygd på stabil vannkraft. Der andre land har et stort behov for
store stabile kraftkilder, har man allerede dette i Norge.  Dette medlem  mener at det derfor gir
svært lite mening for Norge som stat å subsidiere atomkraft på den
måten Fremskrittspartiet ønsker.
         
         
           Dette medlem  vil

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Votering_id 27721 (forslag 3-5, nr. 4), SV 0 for, 5 mot. Del av syvpartiflertallet bak tilrådingen (votering_id 27723).

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet -2, den strengeste koden av de fem mot-partiene: SVs egen merknad er markant mer kompromissløs i tonen enn Ap/Sp/Rødt/MDGs fellesmerknad om prosess og ansvarsfordeling — SV avviser ikke bare hastigheten, men selve premisset om at kjernekraft er en fornuftig investering for Norge, uavhengig av eierskapsform. Se evidence/91-kjernekraft-kommersiell-kontekst.yaml.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Venstre (V)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025-2026); votering_id 27718

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Venstre (energi- og miljøkomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Venstre stemte for lovendring nå, i samme merknad som Høyre: vil tilrettelegge for privatfinansiert kjernekraft, uttrykkelig uten statlig subsidiering eller eierskap, men vil ikke la det bremse utbygging av fornybar energi.

Ordrett fra kilden:

"Det vises videre til at disse medlemmer på sikt ønsker å tilrettelegge for at private kan finansiere og bygge ut kjernekraft i Norge, med tre tydelige forbehold: Muligheten for kjernekraft i fremtiden må ikke bli en sovepute mot å bygge ut mer fornybar kraft og nett i dag [...]. Det er ikke aktuelt med statlige subsidier eller eierskap. Det skal ikke kompromisses på sikkerhet."

Åpne originalkilden

Hvordan er dette tolket?

STERKT FOR. Dette er en redaksjonell koding av handlingen over på skalaen fra −2 til +2. Slik kontrollerer vi kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Teknisk kildegrunnlag og kontroll
Kildeteksten rundt sitatet

Lest 2026-09-28 · 2557 tegn rundt sitatet i 2 deler · dokumentets SHA-256 a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f

møte morgendagens energibehov.
Særlig på kort sikt vil utbygging av raskt realiserbare fornybare
energikilder være avgjørende dersom man skal møte industriens behov
og oppfylle Norges klimaforpliktelser.
         
         
           Disse medlemmer  ønsker
en kunnskapsbasert, grundig og ansvarlig prosess videre. Samtidig
er  disse medlemmer  opptatt av at denne
ansvarlige prosessen bør startes og drives fremover, ikke treneres.
Det vises videre til at  disse medlemmer  på
sikt ønsker å tilrettelegge for at private kan finansiere og bygge
ut kjernekraft i Norge, med tre tydelige forbehold:
         
         
           
             
              Muligheten for kjernekraft
i fremtiden må ikke bli en sovepute mot å bygge ut mer fornybar
kraft og nett i dag, hvor tempoet må betydelig opp.
             
           
           
             
              Det er ikke aktuelt med statlige subsidier
eller eierskap.
             
           
           
             
              Det skal ikke kompromisses på sikkerhet.
Det er ikke aktuelt å godkjenne et eneste kjernekraftverk uten at
betryggende løsninger for sikkerhet og avfallshåndtering er på plass.
             
           
         
         
           Disse medlemmer  merker
seg at kjernekraftutvalgets rapport (NOU 2026:4) er sendt på offentlig
høring med seks måneders frist. Dette […] lemmer  opptatt av at denne
ansvarlige prosessen bør startes og drives fremover, ikke treneres.
Det vises videre til at  disse medlemmer  på
sikt ønsker å tilrettelegge for at private kan finansiere og bygge
ut kjernekraft i Norge, med tre tydelige forbehold:
         
         
           
             
              Muligheten for kjernekraft
i fremtiden må ikke bli en sovepute mot å bygge ut mer fornybar
kraft og nett i dag, hvor tempoet må betydelig opp.
             
           
           
             
              Det er ikke aktuelt med statlige subsidier
eller eierskap.
             
           
           
             
              Det skal ikke kompromisses på sikkerhet.
Det er ikke aktuelt å godkjenne et eneste kjernekraftverk uten at
betryggende løsninger for sikkerhet og avfallshåndtering er på plass.
             
           
         
         
           Disse medlemmer  merker
seg at kjernekraftutvalgets rapport (NOU 2026:4) er sendt på offentlig
høring med seks måneders frist. Dette gir næringsliv, kommuner,
fagmiljøer og andre berørte aktører mulighet til å gi innspill til
utvalgets vurderinger og anbefalinger

Dette er et utdrag, ikke hele dokumentet: teksten rundt sitatet, slik den ble lest, rå og urenset, så meny og navigasjon fra nettsiden kan stå i den. Åpne hele kilden.

Forslag 17-26, nr. 17, votering_id 27718, V 2 for. Delt merknad med Høyre: "disse medlemmer mener man bør slippe alle kraftformer til og ha en mest mulig teknologinøytral tilnærming."

Teknisk kodebegrunnelse

Kodet +2, samme grunnlag som Høyre (delt merknad, identisk resonnement og tre forbehold). Merk at V stemte mot FrP og H sitt forslag 3-5 (votering_id 27721, V 0 for, 2 mot); grunnlaget for +2 er Venstres eget forslag 17 (votering_id 27718, V 2 for, 0 mot), som har samme formulering om kommersiell kjernekraftproduksjon. Se evidence/91-kjernekraft-kommersiell-kontekst.yaml.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Meld fra om feil i denne kilden

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

  1. Løfte 3 kilder ApKrFV Partiet sier det i sitt eget program
  2. Forslag 1 kilde FrP Noen la det fram
  3. Stemme 1 kilde KrF Noen stemte
  4. Vedtak 8 kilder ApHSVSpRMDGV Noe ble bestemt
  5. Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

Ett trinn mangler kilde.

Partiene om dette utsagnet

Programpunkter som navngir dette utsagnet, ikke bare temaet. 3 av Forvaltning av fellesskapets ressurser / energis programpunkter gjør det.

Arbeiderpartiet

  • Utredning av kjernekraft utrede fremtidig produksjon av kjernekraft i Norge Et norsk kraftsystem: Mer kraft (s. 117)

Kristelig Folkeparti

  • Nasjonalt eierskap til kjernekraft Være positiv til at private aktører etablerer kjernekraft, men sikre at nasjonalt eierskap Forvalteransvaret tatt på alvor: Energi, s. 46

Venstre

  • Kjernekraft Starte arbeidet med å fornye det regulatoriske rammeverket for atomsikkerhet og kjernekraft i Norge, med sikte på å åpne for etablering og kommersiell drift av kjernekraft. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
Hva partiene sier i dette temaet (33 programpunkter i Forvaltning av fellesskapets ressurser / energi)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

  • Norgespris på strøm innføre ordningen med Norgespris for å gi strømkunder forutsigbar strømpris Et norsk kraftsystem (s. 114)
  • Statens inntekter tilbake til husholdningene Mer av statens inntekter må gå tilbake til norske husholdninger Et norsk kraftsystem (s. 114)
  • Offentlig eierskap i kraft bruke og styrke det offentlige eierskapet, blant annet for å øke kraftproduksjonen Et norsk kraftsystem (s. 116)
  • Vertskommunenes andel av verdiskapingen sikre at lokalsamfunn og vertskommuner som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen Et norsk kraftsystem: Mer kraft (s. 117)

Fremskrittspartiet

  • Olje- og gassnæringen Olje- og gassnæringen er Norges desidert største og viktigste industri og svært avgjørende for norsk økonomi og velstand. Energi / Olje og gass, s. 84
  • Makspris på strøm Det bør innføres en makspris på strøm, og modellen for prissetting av strøm bør gjennomgås. Energi, s. 84
  • Ikke Europas grønne batteri Norge skal ikke være «Europas grønne batteri» og følge etter EU blindt. Energi, s. 84
  • Utnytte fornybare energiressurser Offentlige myndigheter må vise vilje til å utnytte landets fornybare energiressurser og sørge for at Norge forblir et land med rikelig, ren og rimelig energi. Energi, s. 84

Høyre

  • Billig strøm som konkurransefortrinn Høyres mål er at billig strøm skal være et konkurransefortrinn for industri og næringsliv i Norge og et gode for husholdningene. «Energi for fremtiden», s. 45
  • Olje og gass med null utslipp En forutsetning for å fortsette å utvinne olje og gass fra norsk sokkel er at produksjonen over tid skjer med null eller nær null utslipp. «Energi for fremtiden», s. 46
  • Vannkraften forblir i statens eie vurdere organiseringen av Statkraft, der eierskapet til den norske vannkraften forblir i statens eie, mens både risikoinvesteringer i utlandet og investeringer i andre energiformer i Norge gjøres i samarbeid med private aktører «Trygg økonomisk styring», s. 35

Kristelig Folkeparti

  • Norsk eierskap til kritisk infrastruktur Sikre nødvendig norsk eierskap til kritisk infrastruktur. Norge i verden: Beredskap, s. 81
  • Vern mot oljeleting Sikre varig vern mot oljeleting og petroleumsaktivitet i havområdene utenfor Lofoten, Forvalteransvaret tatt på alvor: Energi, s. 47

Miljøpartiet De Grønne

  • Avvikling av norsk olje og gass innen 2040 At Stortinget skal innføre et mål om at norsk olje og gass skal avvikles innen 2040. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
  • Stanse leting etter nye olje- og gassforekomster Umiddelbart stanse all leting etter nye olje- og gassforekomster. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
  • Omstillingsavgift på olje og gass Etablere en omstillingsavgift per utvunnet fat olje og gass som avhenger av utslippsintensitet, i tråd med prinsippet om at forurenser betaler. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
  • Avvikle Equinors utenlandske olje- og gassprosjekter Fase ut Equinors eierskap i prosjekter i olje og gass i utlandet senest innen 2028. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
  • Åpenhet om eierskap til samfunnskritisk infrastruktur Stille strengere åpenhetskrav til eierskap av samfunnskritisk infrastruktur, som veier, baner, kabler, nett, datasentre, vann og avløp. Kap. 3.4 En grønn økonomisk kurs, s. 48
  • Samfunnskritisk infrastruktur skal som hovedregel være offentlig eid Slik infrastruktur skal som hovedregel eies av det offentlige eller samvirker. Kap. 3.4 En grønn økonomisk kurs, s. 48
  • Norsk mineralfordeling og Fensfeltet Satse på Fensfeltet og eventuelt andre mineralfunn på norsk jord som foregangsfelt for naturvennlig gruvedrift som kan utkonkurrere gruvedrift der menneskerettigheter ikke respekteres. Kap. 3.2 Næringspolitikk for sirkulærøkonomi, s. 46

Rødt

  • Nasjonal kontroll over kraften og makspris Nasjonal kontroll over kraften vår, og en makspris på strøm for husholdninger, industri og næringsliv. Kamp mot Forskjells-Norge (s. 4)
  • Rettferdig grunnrentebeskatning Arbeide for en mer rettferdig grunnrentebeskatning som sørger for at verdier som skapes basert på fellesskapets ressurser på land og til havs, ikke hentes ut av private eiere, men tilfaller fellesskapet lokalt og nasjonalt. Økonomi (s. 5)

Senterpartiet

  • Nasjonalt eierskap til naturressursene Senterpartiet vil at vi skal bruke lærdommen fra egen historie, og styrke det nasjonale eierskapet og kontrollen over egne naturressurser. s. 5, kapitlet «Trygg fremtid i hele Norge»
  • Nasjonal kontroll over energipolitikken Ha nasjonal kontroll over norsk energipolitikk og energiproduksjon s. 41, kapitlet «Energi: Nasjonal kontroll over krafta vår», underkapittel «Nei til EU sin fjerde energimarkedspakke»
  • Offentlig ansvar for nasjonalt eierskap Det er et offentlig ansvar å sikre nasjonalt eierskap til naturressurser, kritisk infrastruktur og selskap som er viktige for norsk sikkerhet. s. 96, kapitlet «Næring og industri: Verdiskaping i hele Norge»

Sosialistisk Venstreparti

  • Krafta tilbake til demokratisk kontroll ta krafta av børs og utrede alternative modeller som erstatter dagens markedsstyrte kraftsystem med et demokratisk styrt system Kap. 1.6 Kraft på folkets og miljøets premisser, s. 12–13
  • Statlig foretak for kjøp og salg av strøm opprette et statlig foretak for kjøp og salg av strøm. Foretaket skal ha anledning til å kjøpe strøm direkte fra produsenter og spotmarkedet, og tilby langsiktige og forutsigbare avtaler til husholdningene, industrien og øvrig næringsliv til en rimelig pris over hele landet. Kap. 1.6 Kraft på folkets og miljøets premisser, s. 12–13
  • Statlig mineralselskap opprette et statlig mineralselskap for bærekraftig utvinning av kritiske mineraler i Norge Kap. 2.12 Næring, s. 74–75
  • Økt matselvforsyning øke selvforsyningen til minst 50 prosent, korrigert for fôrimport Kap. 1.7 Ta havet tilbake og jorda i bruk, s. 14–15

Venstre

  • Sluttfasen for norsk petroleumsindustri Ikke tildele nye lisenser på norsk sokkel og utvikle en plan for sluttfasen av norsk petroleumsindustri. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
  • Krafttilgang og strømnett Jevne ut prisforskjellene mellom prissonene og bidra til økt krafttilgang ved å bedre overføringskapasiteten i strømnettet. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
  • Enovas virkemiddelapparat At Enovas virkemiddelapparat innrettes for å sikre størst mulig reduksjon i energiforbruk og kutt i klimagassutslipp. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
  • Krafttilgang for industri Sikre langsiktig krafttilgang for energikrevende industri. Kapittel 5 Næring og skatt