Ekte valgomat

← Til oversikten (utsagn 12) Forvaltning av fellesskapets ressurser / energi
Forvaltning av fellesskapets ressurser / energi Utsagn 12

Staten bør bruke støtte- eller referanseprisordninger, som Norgespris, fremfor en lovbestemt nasjonal makspris på strøm.

Hva handler dette om? Hvem kontrollerer ressursene, risikoen og verdiskapingen?

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

  1. Løfte 3 kilder ApFrPR Partiet sier det i sitt eget program
  2. Forslag 2 kilder R Noen la det fram
  3. Stemme Ingen kilde på dette trinnet Noen stemte
  4. Vedtak 9 kilder ApFrPHSVSpMDGKrFV Noe ble bestemt
  5. Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

2 av fem trinn mangler kilde.

Partiene om dette utsagnet

Programpunkter som navngir dette utsagnet, ikke bare temaet. 3 av Forvaltning av fellesskapets ressurser / energis programpunkter gjør det.

Arbeiderpartiet

  • Norgespris på strøm innføre ordningen med Norgespris for å gi strømkunder forutsigbar strømpris Et norsk kraftsystem (s. 114)

Fremskrittspartiet

  • Makspris på strøm Det bør innføres en makspris på strøm, og modellen for prissetting av strøm bør gjennomgås. Energi, s. 84

Rødt

  • Nasjonal kontroll over kraften og makspris Nasjonal kontroll over kraften vår, og en makspris på strøm for husholdninger, industri og næringsliv. Kamp mot Forskjells-Norge (s. 4)
Hva partiene sier i dette temaet (33 programpunkter i Forvaltning av fellesskapets ressurser / energi)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

  • Statens inntekter tilbake til husholdningene Mer av statens inntekter må gå tilbake til norske husholdninger Et norsk kraftsystem (s. 114)
  • Offentlig eierskap i kraft bruke og styrke det offentlige eierskapet, blant annet for å øke kraftproduksjonen Et norsk kraftsystem (s. 116)
  • Vertskommunenes andel av verdiskapingen sikre at lokalsamfunn og vertskommuner som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen Et norsk kraftsystem: Mer kraft (s. 117)
  • Utredning av kjernekraft utrede fremtidig produksjon av kjernekraft i Norge Et norsk kraftsystem: Mer kraft (s. 117)

Fremskrittspartiet

  • Olje- og gassnæringen Olje- og gassnæringen er Norges desidert største og viktigste industri og svært avgjørende for norsk økonomi og velstand. Energi / Olje og gass, s. 84
  • Ikke Europas grønne batteri Norge skal ikke være «Europas grønne batteri» og følge etter EU blindt. Energi, s. 84
  • Utnytte fornybare energiressurser Offentlige myndigheter må vise vilje til å utnytte landets fornybare energiressurser og sørge for at Norge forblir et land med rikelig, ren og rimelig energi. Energi, s. 84

Høyre

  • Billig strøm som konkurransefortrinn Høyres mål er at billig strøm skal være et konkurransefortrinn for industri og næringsliv i Norge og et gode for husholdningene. «Energi for fremtiden», s. 45
  • Olje og gass med null utslipp En forutsetning for å fortsette å utvinne olje og gass fra norsk sokkel er at produksjonen over tid skjer med null eller nær null utslipp. «Energi for fremtiden», s. 46
  • Vannkraften forblir i statens eie vurdere organiseringen av Statkraft, der eierskapet til den norske vannkraften forblir i statens eie, mens både risikoinvesteringer i utlandet og investeringer i andre energiformer i Norge gjøres i samarbeid med private aktører «Trygg økonomisk styring», s. 35

Kristelig Folkeparti

  • Nasjonalt eierskap til kjernekraft Være positiv til at private aktører etablerer kjernekraft, men sikre at nasjonalt eierskap Forvalteransvaret tatt på alvor: Energi, s. 46
  • Norsk eierskap til kritisk infrastruktur Sikre nødvendig norsk eierskap til kritisk infrastruktur. Norge i verden: Beredskap, s. 81
  • Vern mot oljeleting Sikre varig vern mot oljeleting og petroleumsaktivitet i havområdene utenfor Lofoten, Forvalteransvaret tatt på alvor: Energi, s. 47

Miljøpartiet De Grønne

  • Avvikling av norsk olje og gass innen 2040 At Stortinget skal innføre et mål om at norsk olje og gass skal avvikles innen 2040. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
  • Stanse leting etter nye olje- og gassforekomster Umiddelbart stanse all leting etter nye olje- og gassforekomster. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
  • Omstillingsavgift på olje og gass Etablere en omstillingsavgift per utvunnet fat olje og gass som avhenger av utslippsintensitet, i tråd med prinsippet om at forurenser betaler. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
  • Avvikle Equinors utenlandske olje- og gassprosjekter Fase ut Equinors eierskap i prosjekter i olje og gass i utlandet senest innen 2028. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
  • Åpenhet om eierskap til samfunnskritisk infrastruktur Stille strengere åpenhetskrav til eierskap av samfunnskritisk infrastruktur, som veier, baner, kabler, nett, datasentre, vann og avløp. Kap. 3.4 En grønn økonomisk kurs, s. 48
  • Samfunnskritisk infrastruktur skal som hovedregel være offentlig eid Slik infrastruktur skal som hovedregel eies av det offentlige eller samvirker. Kap. 3.4 En grønn økonomisk kurs, s. 48
  • Norsk mineralfordeling og Fensfeltet Satse på Fensfeltet og eventuelt andre mineralfunn på norsk jord som foregangsfelt for naturvennlig gruvedrift som kan utkonkurrere gruvedrift der menneskerettigheter ikke respekteres. Kap. 3.2 Næringspolitikk for sirkulærøkonomi, s. 46

Rødt

  • Rettferdig grunnrentebeskatning Arbeide for en mer rettferdig grunnrentebeskatning som sørger for at verdier som skapes basert på fellesskapets ressurser på land og til havs, ikke hentes ut av private eiere, men tilfaller fellesskapet lokalt og nasjonalt. Økonomi (s. 5)

Senterpartiet

  • Nasjonalt eierskap til naturressursene Senterpartiet vil at vi skal bruke lærdommen fra egen historie, og styrke det nasjonale eierskapet og kontrollen over egne naturressurser. s. 5, kapitlet «Trygg fremtid i hele Norge»
  • Nasjonal kontroll over energipolitikken Ha nasjonal kontroll over norsk energipolitikk og energiproduksjon s. 41, kapitlet «Energi: Nasjonal kontroll over krafta vår», underkapittel «Nei til EU sin fjerde energimarkedspakke»
  • Offentlig ansvar for nasjonalt eierskap Det er et offentlig ansvar å sikre nasjonalt eierskap til naturressurser, kritisk infrastruktur og selskap som er viktige for norsk sikkerhet. s. 96, kapitlet «Næring og industri: Verdiskaping i hele Norge»

Sosialistisk Venstreparti

  • Krafta tilbake til demokratisk kontroll ta krafta av børs og utrede alternative modeller som erstatter dagens markedsstyrte kraftsystem med et demokratisk styrt system Kap. 1.6 Kraft på folkets og miljøets premisser, s. 12–13
  • Statlig foretak for kjøp og salg av strøm opprette et statlig foretak for kjøp og salg av strøm. Foretaket skal ha anledning til å kjøpe strøm direkte fra produsenter og spotmarkedet, og tilby langsiktige og forutsigbare avtaler til husholdningene, industrien og øvrig næringsliv til en rimelig pris over hele landet. Kap. 1.6 Kraft på folkets og miljøets premisser, s. 12–13
  • Statlig mineralselskap opprette et statlig mineralselskap for bærekraftig utvinning av kritiske mineraler i Norge Kap. 2.12 Næring, s. 74–75
  • Økt matselvforsyning øke selvforsyningen til minst 50 prosent, korrigert for fôrimport Kap. 1.7 Ta havet tilbake og jorda i bruk, s. 14–15

Venstre

  • Sluttfasen for norsk petroleumsindustri Ikke tildele nye lisenser på norsk sokkel og utvikle en plan for sluttfasen av norsk petroleumsindustri. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
  • Krafttilgang og strømnett Jevne ut prisforskjellene mellom prissonene og bidra til økt krafttilgang ved å bedre overføringskapasiteten i strømnettet. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
  • Kjernekraft Starte arbeidet med å fornye det regulatoriske rammeverket for atomsikkerhet og kjernekraft i Norge, med sikte på å åpne for etablering og kommersiell drift av kjernekraft. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
  • Enovas virkemiddelapparat At Enovas virkemiddelapparat innrettes for å sikre størst mulig reduksjon i energiforbruk og kutt i klimagassutslipp. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
  • Krafttilgang for industri Sikre langsiktig krafttilgang for energikrevende industri. Kapittel 5 Næring og skatt

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26116, 26128

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2025-06-05 · Energi- og miljøkomiteen / Stortinget i plenum

Hva skjedde?

Stortinget behandlet regjeringens Norgespris-lov sammen med tre opposisjonsforslag i én innstilling. Rødts forslag om en lovbestemt nasjonal makspris på 35 øre/kWt ble avvist 96 mot 5 stemmer; loven om Norgespris ble vedtatt 59 mot 43.

Hvordan er dette tolket?

Institusjonell kontekst, ikke en partiposisjon i seg selv. Sak_id 102973 kryssjekket mot data.stortinget.no/eksport/sak (status behandlet, henvisning Dokument 8:166 S, Innst. 535 L, Lovvedtak 135, alle 2024-2025). 17 separate voteringer eksisterer på denne saken (votering_id 26113-26129); denne evidensfilen og partienes egne filer dekker kun votering_id 26116 (Rødts egen makspris-blokk), den ene voteringen som direkte tester DETTE utsagnets konkrete krav — ikke Norgespris-lovens vedtakelse for øvrig, ikke de andre 15 voteringene om moms, nettleiemodell, forbrukstak eller flat utbetaling, som hver tester andre, distinkte spørsmål og ikke bør slås sammen til én enkelt partiposisjon. Se docs/research-notes/ dimension-2-3-leads.md for hvorfor denne saken tidligere ikke ble kodet direkte (fire distinkte politikkspørsmål i én lov).

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Prop. 148 L (2024–2025, lov om Norgespris og strømstønad), Dokument 8:82 S, Dokument 8:136 S og Rødts Dokument 8:166 S (2024–2025, Sofie Marhaug, Seher Aydar, Mímir Kristjánsson, Tobias Drevland Lund) ble behandlet samlet i Innst. 535 L (2024–2025, 3554-linjers PDF lest i fulltekst). Rødts Dokument 8:166 S inneholdt forslag 1 (senere nummerert forslag 14 i innstillingen): "Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en nasjonal makspris for hva kraftselskapene kan selge strømmen for innenlands. Nivået bør være på 35 øre/kWt i 2025." Dette forslaget ble votert som del av en samlet R-blokk (forslag 12-23, votering_id 26116, sak_id 102973): 5 for (kun Rødt), 96 mot. Norgespris-loven selv (Innstillingens tilråding, votering_id 26128) ble vedtatt 59 mot 43, støttet av Ap og Rødt sammen i komiteen, men Rødts EGET makspris-alternativ ble avvist av alle de andre åtte partigruppene samlet.

Status avvist_av_flertallet_lov_vedtatt · Tillit dokumentert

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26116, 26128 · ↗ Åpne originalkilden

Hva er dokumentert?

Prop. 1 S (2026–2027) Energidepartementet, kap. 1820, post 77 Noregspris for straum

■ FAKTA APrimærkilde budsjettforslag 2026-10-07 · Regjeringen (Prop. 1 S 2026–2027, Energidepartementet)

Hva skjedde?

Energidepartementet foreslår 12 000 mill. kroner på kap. 1820, post 77 «Noregspris for straum» for 2027 (opp fra 9 100 mill. kroner i 2026, +2 900 mill.). Staten viderefører Norgespris som en valgfri støtteordning med fast referansepris (45 øre per kWh i 2027), ikke en lovbestemt makspris på strøm.

Hvordan er dette tolket?

Regjeringens eget forslag i budsjettet for 2027. Utsagn-12 spør om staten bør bruke støtte- eller referanseprisordninger, som Norgespris, framfor en lovbestemt nasjonal makspris på strøm. Retningen på utsagn-12 er +1: dette er enig-/støtteordning-siden av utsagnet (Norgespris videreføres og økes, ingen lovbestemt makspris innføres). Institusjonelt bevis, ikke en partiposisjon — regjeringen er Ap-ledet. Merk: proposisjonen skriv «Noregspris» (nynorsk), postnavnet i Gul bok er «Norgespris for strøm».

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen
Noregspris gir bustader og fritidsbustader høve til å velje ein fast og føreseieleg pris på straum. [...] til ein Noregspris på 45 øre per kWh eksklusive avgifter i 2027 (referanseprisen), jf. boks 4.3.

Staten viderefører og øker Norgespris som en valgfri støtteordning med fast referansepris, framfor å innføre en lovbestemt nasjonal makspris på strøm.

Status foreslått · Tillit dokumentert

Prop. 1 S (2026–2027) Energidepartementet, kap. 1820, post 77 Noregspris for straum · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap FOR +1 (for) Grunnlag ↓
FrP FOR +1 (for) Grunnlag ↓
H STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
KrF FOR +1 (for) Grunnlag ↓
MDG FOR +1 (for) Grunnlag ↓
R STERKT MOT −2 (sterkt mot) Grunnlag ↓
Sp FOR +1 (for) Grunnlag ↓
SV FOR +1 (for) Grunnlag ↓
V STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓

Arbeiderpartiet (Ap)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26116, 26128

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-05 · Arbeiderpartiet (utenriks- og energikomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Ap stemte mot Rødts pristak-forslag og forsvarer i stedet regjeringens egen Norgespris-lov — en statlig referanseprisordning, ikke en lovbestemt makspris på selskapenes utsalgspris.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1, ikke +2: Ap avviser DENNE spesifikke mekanismen (en lovbestemt makspris på selskapenes utsalgspris) til fordel for Norgespris, en referanseprisordning Ap selv er medforslagsstiller til — nøyaktig det snudde utsagnet hevder. +1 ikke +2 fordi Ap ikke argumenterer prinsipielt MOT prisregulering som sådan (bare for en annen mekanisme), en svakere form for enighet enn Høyre/Venstres markedsprinsipielle avvisning. Se evidence/81-stroemprisreform-kontekst.yaml for hvorfor bare denne ene voteringen (av 17) er kodet her. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt viser til LOs høringssvar, som påpeker at strømprisen med nettleie og avgifter vil bli rundt 127 øre med regjeringens forslag."

Ap er medforslagsstiller til Norgespris-loven (Prop. 148 L) og en av flertallspartiene bak innstillingens tilråding (votering_id 26128, 59 for). I votering_id 26116 stemte Ap mot Rødts pristak-forslag (0 for, 29 mot av de tilstedeværende). Ap+Rødt viser sammen til LOs høringssvar om at strømprisen med nettleie og avgifter uansett vil ligge rundt 127 øre under regjeringens forslag — en kritikk av detaljene, ikke et forsvar for Rødts alternative mekanisme.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26116, 26128 · ↗ Åpne originalkilden

Fremskrittspartiet (FrP)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26116, 26120

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-05 · Fremskrittspartiet (utenriks- og energikomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

FrP stemte mot Rødts pristak-forslag og fremmet i stedet sitt eget forslag om en 100 prosent strømstøtte over 50 øre/kWt — samme kompensasjonsmodell som KrF, ikke et lovbestemt pristak. FrP støttet selv en makspris-lignende mekanisme så sent som 2022-2023, men har siden gått over til støttemodellen.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1: FrP avviser DENNE mekanismen på DETTE tidspunktet, i tråd med det snudde utsagnets premiss — men Rødts egen merknad i innstillingen (sitert ovenfor) dokumenterer at FrP tidligere (bl.a. Innst. 25 S, 2022-2023) selv støttet en pristak-lignende mekanisme som også skulle gjelde næringslivet, og siden har gått over til en rendyrket støttemodell. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. Dette er nettopp det slags Konsistens-spørsmål prosjektets tre-mål-modell (Saksmatch/ Konsistens/Evidensstyrke) finnes for å synliggjøre, ikke skjule bak én saksmatch-tall for dagens votering alene. Se evidence/81-stroemprisreform-kontekst.yaml.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
"Komiteens medlem fra Rødt viser til at både Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti foreslår en slags makspris, som er en forsterket strømstøtte, til husholdningene. Fremskrittspartiet har tidligere tatt til orde for en makspris som også gjelder næringslivet og industrien, men dette medlem registrerer at partiet tilsynelatende har gått vekk fra dette."

FrP fremmet eget forslag (forslag 8/9, votering_id 26120, 12 for, 90 mot): "Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en strømstøtte på 100 pst. over 50 øre/kWh inkl. mva. for husholdninger og fritidsboliger." I votering_id 26116 stemte FrP mot Rødts pristak-blokk (0 for, 12 mot av de tilstedeværende).

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26116, 26120 · ↗ Åpne originalkilden

Høyre (H)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26116, 26123

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-05 · Høyre (utenriks- og energikomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Høyre stemte mot Rødts pristak-forslag og avviser statlig prisfastsettelse i strømmarkedet generelt — foretrekker markedsbaserte fastprisavtaler og et "folkeutbytte" som betaler tilbake statens ekstrainntekter, ikke et lovbestemt tak på selskapenes utsalgspris.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2 (sterkt enig), til forskjell fra Ap/Sp/SV/KrF/FrP/MDGs +1: Høyre er den eneste partigruppen som eksplisitt sier kraftmarkedet "fungerer godt og effektivt" og foretrekker markedsbaserte løsninger over ENHVER form for statlig prisfastsettelse — ikke bare uenig i Rødts spesifikke 35-øre-mekanisme, men i selve premisset om at staten bør sette en pris. Merk: Høyres egen idealposisjon er nærmere "minst mulig statlig inngripen" enn en aktiv anbefaling av referanseprisordninger spesifikt, men partiet avviser den lovbestemte prisen sterkere enn noe annet parti. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -2 til +2. Se evidence/81-stroemprisreform-kontekst.yaml for hvorfor bare denne voteringen er kodet av de 17.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
"Disse medlemmer foretrekker velregulerte, men markedsbaserte løsninger. Det gir oftest bedre tjenester og mer effektiv ressursbruk for skattebetalerne og samfunnet som helhet. Disse medlemmer mener overordnet at kraftmarkedet fungerer godt og effektivt."

Høyre (sammen med Venstre) fremmet forslag om fastprisavtaler på markedsmessige vilkår og et "folkeutbytte" (votering_id 26123, 27 for, 75 mot). I votering_id 26116 stemte Høyre mot Rødts pristak-blokk (0 for, 22 mot av de tilstedeværende).

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26116, 26123 · ↗ Åpne originalkilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26114, 26116

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-05 · Kristelig Folkeparti (utenriks- og energikomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

KrF stemte mot Rødts pristak-forslag og fremmet i stedet sitt eget forslag om en 100 prosent strømstøtte over 50 øre/kWt — en kompensasjonsordning, ikke et lovbestemt pristak.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1: KrF avviser DENNE mekanismen (lovbestemt pristak) og foreslår selv en fullstendig statlig kompensasjon over en terskelpris — en støtteordning (staten betaler differansen), nøyaktig den typen ordning det snudde utsagnet foretrekker. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. Samme mekanisme-familie som FrPs forslag (100 pst. kompensasjon over en grense), ikke det samme som Rødts eller Norgesprisens design. Se evidence/81-stroemprisreform-kontekst.yaml.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
"Dette medlem mener en slik modell vil være mer hensiktsmessig og treffsikker enn den foreslåtte Norgesprisen. En slik strømstøttemodell vil fortsatt gi insentiv til å flytte forbruk."

KrF fremmet eget forslag (forslag 30, votering_id 26114, 2 for, 99 mot): "Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om en nasjonal strømstøtteordning der husholdninger og fritidsboliger kompenseres fullt ut for strømpriser over 50 øre per kWt." I votering_id 26116 stemte KrF mot Rødts pristak-blokk (0 for, 2 mot av de tilstedeværende).

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26114, 26116 · ↗ Åpne originalkilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26115, 26116

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-05 · Miljøpartiet De Grønne (utenriks- og energikomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

MDG stemte mot Rødts pristak-forslag på et fordelingspolitisk grunnlag: enhver ordning knyttet til forbruk (makspris, Norgespris eller dagens strømstøtte) begunstiger husholdninger med høyt forbruk og god økonomi. MDG vil heller ha en flat utbetaling uavhengig av forbruk.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1, ikke +2: MDGs innvending er distinkt fra Høyre/Venstres markedsargument og fra Ap/Sps mekanisme-preferanse — MDG avviser makspris OG Norgespris (og dagens strømstøtte) fordi ALLE forbruksbaserte ordninger begunstiger storforbrukere, ikke fordi de er mot statlig omfordeling. MDG er dermed enig i at en lovbestemt makspris ikke er veien, men ikke nødvendigvis i at Norgespris spesifikt er det beste alternativet — derfor +1 ikke +2. MDG vil ha MER omfordeling, bare via en Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. flat sum uavhengig av forbruk. Rødts egen merknad bekrefter at MDG (sammen med Høyre) foreslår flate utbetalingsmodeller, se evidence/81-stroemprisreform-kontekst.yaml.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
"Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne registrerer videre at fordelingseffekten av Norgespris er svært problematisk. Enhver strømstøtte som følger forbruk, enten det er makspris, Norgespris eller dagens strømstøtte, vil favorisere folk med god økonomi, siden strømforbruk korrelerer sterkt med inntekt."

MDG fremmet eget forslag om en flat energitiltaksbevilgning (votering_id 26115, 2 for, 100 mot) og var medforslagsstiller med FrP om å sende Norgespris-loven tilbake til regjeringen for grundigere bearbeiding (votering_id 26113/26122). I votering_id 26116 stemte MDG mot Rødts pristak-blokk (0 for, 1 mot av de tilstedeværende, 2 fraværende).

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26115, 26116 · ↗ Åpne originalkilden

Rødt (R)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 535 L (2024–2025); Dokument 8:166 S; votering_id 26116

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde representantforslag 2025-06-05 · Rødt (Sofie Marhaug, Seher Aydar, Mímir Kristjánsson, Tobias Drevland Lund) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Rødt fremmet og stemte for sitt eget forslag om en lovbestemt nasjonal makspris på strøm på 35 øre/kWt — den eneste partigruppen som stemte for.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt uenig i at referanseprisordninger er bedre enn en lovbestemt makspris): Rødt er forslagsstiller for nettopp den lovbestemte prisen, forsvarer forslaget i egne merknader over flere sider av innstillingen, og stemte for det i den faktiske voteringen — det motsatte av det snudde utsagnets premiss. Konsistens-signal: samme 35-øre-krav har vært fremmet av Rødt siden 2021-2022 (Representantforslag 66 S) — et prinsipp holdt over tid, ikke en engangsposisjon. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +2 til -2.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
"Kraftselskapenes skyhøye inntjening på å selge kraft som er rimelig å produsere til norske husholdninger og bedrifter, har de brukt til imperiebygging. [...] Dette medlem mener at det er denne utviklingen som velsignes ved å kun innføre «strømstøtte» som beskytter kraftselskapenes høye priser."

Dokument 8:166 S (2024–2025), forslag 1 (nummerert forslag 14 i Innst. 535 L): "Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en nasjonal makspris for hva kraftselskapene kan selge strømmen for innenlands. Nivået bør være på 35 øre/kWt i 2025." Rødt har fremmet varianter av dette kravet gjentatte ganger siden Representantforslag 66 S (2021–2022) — samme 35-øre-nivå, samme prinsipp om en direkte pristak på selskapenes utsalgspris, ikke en støtte- eller referanseprisordning. Stemte for i votering_id 26116 (5 for, kun Rødt).

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 535 L (2024–2025); Dokument 8:166 S; votering_id 26116 · ↗ Åpne originalkilden

Senterpartiet (Sp)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26116, 26128

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-05 · Senterpartiet (utenriks- og energikomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Sp stemte mot Rødts pristak-forslag som regjeringspartner bak Norgespris-loven, samme mekanisme-uenighet som Ap.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1: samme resonnement som Ap — Sp avviser DENNE mekanismen (lovbestemt pristak) til fordel for Norgespris, som Sp selv medforfatter, nøyaktig det snudde utsagnet hevder. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. Sp og Rødt samarbeider faktisk på et beslektet punkt (forslag 5, utvide Norgespris til næringslivet), men det er en utvidelse av referanseprisordningen, ikke det samme som Rødts pristak-krav i dette utsagnet. Se evidence/81-stroemprisreform-kontekst.yaml for hvorfor bare denne ene voteringen er kodet.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Sp er medforslagsstiller og forsvarer av Norgespris-loven (en av flertallspartiene bak tilrådingen, votering_id 26128, 59 for). I votering_id 26116 stemte Sp mot Rødts pristak-blokk (0 for, 17 mot av de tilstedeværende). Sp har egne merknader om å utvide Norgespris til næringsliv og organisasjonsliv (forslag 5, sammen med Rødt) — en utvidelse av regjeringens EGEN ordning, ikke støtte til en lovbestemt makspris.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26116, 26128 · ↗ Åpne originalkilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26116, 26119

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-05 · Sosialistisk Venstreparti (utenriks- og energikomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

SV stemte mot Rødts pristak-forslag, men foretrekker et enda mer vidtgående alternativ: et statlig foretak som overtar kjøp og salg av strøm.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1, ikke +2: SV stemte konkret MOT Rødts spesifikke pristak-mekanisme, altså for det snudde utsagnets premiss om at referanseprisordninger er å foretrekke. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. Men konteksten er viktig og ærlig å vise: SVs egen retorikk om "demokratisk kontroll" over krafta er om noe MER radikal enn Rødts — de vil ha statlig eierskap av selve handelen, ikke bare et lovbestemt pristak på private selskaper. Dette er et tilfelle der en lav saksmatch-score IKKE betyr at partiet er markedsliberalt; det betyr at partiet foretrakk en annen, sterkere intervensjonsform. Se evidence/81-stroemprisreform-kontekst.yaml.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
"Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener målet er å ta krafta tilbake til demokratisk kontroll. [...] Staten må ta mye større kontroll over strømmarkedet. [...] Det bør derfor opprettes et statlig foretak for kjøp og salg av strøm."

SV fremmet eget forslag (forslag 11, votering_id 26119, 7 for, 95 mot): "Stortinget ber regjeringen opprette et statlig foretak for kjøp og salg av strøm." I votering_id 26116 stemte SV mot Rødts pristak-blokk (0 for, 8 mot av de tilstedeværende).

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26116, 26119 · ↗ Åpne originalkilden

Venstre (V)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26116, 26123

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-06-05 · Venstre (utenriks- og energikomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Venstre stemte mot Rødts pristak-forslag, i samme markedsbaserte koalisjon som Høyre, og støtter selv et "folkeutbytte" utbetalt flatt til privatkunder uavhengig av forbruk i stedet for et lovbestemt tak.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2, samme koalisjon som Høyre på selve markedsargumentet (H+V delt merknad om at "kraftmarkedet fungerer godt og effektivt"), enig i det snudde utsagnets avvisning av en lovbestemt makspris. Merk nyansen: Venstres EGEN flate folkeutbetaling ligner MDGs fordelingsargument mer enn Høyres rene markedsargument — Venstre er ikke prinsipielt mot at staten tilbakefører ekstrainntekter, bare mot at det gjøres via en pris-mekanisme (tak eller referansepris) snarere enn en flat sum, så +2 er kodet fra hovedmerknaden med Høyre, ikke fra en aktiv tilslutning til referanseprisordninger spesifikt. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -2 til +2. Se evidence/81-stroemprisreform-kontekst.yaml.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
"Komiteens medlem fra Venstre støtter en ordning med folkeutbytte, og understreker at utbetalingen til privatkunder bør være uavhengig av strømforbruk og utbetales som en flat sum."

Venstre (sammen med Høyre) fremmet forslag om fastprisavtaler på markedsmessige vilkår og et "folkeutbytte" (votering_id 26123, 27 for, 75 mot); Venstre alene støtter i tillegg en flat folkeutbytte-utbetaling uavhengig av forbruk. I votering_id 26116 stemte Venstre mot Rødts pristak-blokk (0 for, 5 mot av de tilstedeværende).

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 535 L (2024–2025); votering_id 26116, 26123 · ↗ Åpne originalkilden