Utsagn 61: Videreføre bredbåndsstøtten

Universell grunnmur Utsagn 61

Staten bør videreføre bredbåndsstøtten til hele landet har høyhastighetsbredbånd.

Hva handler dette om? Fungerer samfunnets grunnleggende tjenester uansett bosted og inntekt?

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

Løfte 2 kilder ApH Partiet sier det i sitt eget program
Forslag 2 kilder Noen la det fram
Stemme Ingen kilde på dette trinnet Noen stemte
Vedtak Ingen kilde på dette trinnet Noe ble bestemt
Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

3 av fem trinn mangler kilde.

Partiene om dette utsagnet

Programpunkter som navngir dette utsagnet, ikke bare temaet. 2 av Universell grunnmurs programpunkter gjør det.

Arbeiderpartiet

Høyhastighetsbredbånd til alle husstander ha som mål at alle husstander der det bor fastboende, skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd på 1GB Digitalisering for alle: Digital infrastruktur (s. 147)

Høyre

Høyhastighetsbredbånd til alle husstander at alle husstander skal ha tilgang på enten fast, mobilt eller satellittbasert høyhastighets bredbånd, og åpne fibernettet for konkurranse, på lik linje med det vi har for strøm og telefon i dag «Digitalisering», s. 91

Hva partiene sier i dette temaet (39 programpunkter i Universell grunnmur)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

Universelle ordninger fremfor behovsprøvde prioritere universelle ordninger fremfor behovsprøvde ytelser Pensjon, trygd og ytelser (s. 25)
Universell tannhelsehjelp ha som mål å sikre universell tannhelsehjelp for alle Én felles helsetjeneste: Tannhelse (s. 86)
Holde barnehageprisen lav holde barnehageprisen lav En skole der alle kan lykkes og lik rett til utdanning (s. 51)
Mobildekning langs hovedferdselsårene sikre mobildekning langs hovedferdselsårene både på land og sjø Digitalisering for alle: Digital infrastruktur (s. 147)

Fremskrittspartiet

Offentlig finansiering av helsetjenester Tjenestene skal finansieres av det offentlige, uansett om de utføres av det offentlige, ideelle, eller private aktører. Helse og omsorg / Sykehus, s. 64
Lokalsykehus og nærhet Lokalsykehusene er viktige for å sikre befolkningens nærhet til basale funksjoner som fødsel og akutthjelp. Helse og omsorg / Sykehus, s. 64
Offentlig finansiert utdanning Det offentlige skal finansiere utdanningssystemet, men elevene og deres familier skal fritt kunne velge skole. Skole og utdanning, s. 73

Høyre

Likeverdig velferdstilbud i hele landet Det viktigste for Høyre er at innbyggerne i hele landet skal få et velferdstilbud av høy kvalitet. «Levende lokalsamfunn i hele landet», s. 92
Bekjempe digitalt utenforskap bekjempe digitalt utenforskap gjennom å tilby hjelp og alternativer og ha godt designede løsninger «Digitalisering», s. 91

Kristelig Folkeparti

Generalistkommuneprinsippet Fastholde generalistkommuneprinsippet. Det vil si at alle kommuner skal levere det Levende lokalsamfunn over hele landet: Lokaldemokratiet, s. 53
Sykehustilbud over hele landet Sikre et trygt sykehustilbud av høy kvalitet over hele landet, innenfor trygge og Trygghet i hverdagen: Helse – Sykehus og spesialisthelsetjeneste, s. 30
Fritak for egenandeler for barn Innføre fritak for egenandeler på helsetjenester for barn opp til 18 år, inkludert Trygghet i hverdagen: Helse – Primærhelsetjenesten, s. 30
Prehospitale tjenester over hele landet Sikre de prehospitale tjenestene over hele landet, herunder en tilgjengelig Trygghet i hverdagen: Helse – Primærhelsetjenesten, s. 29

Miljøpartiet De Grønne

Gratis skolemåltid Innføre et gratis, sunt og bærekraftig skolemåltid. Kap. 2.2.4 Skole og opplæring, s. 30
Moderasjonsordning for barnehage Sikre moderasjonsordninger som gjør at familiens økonomi ikke blir et hinder for at barna får gå i barnehage. Kap. 2.2.3 Barnehage, s. 29
Offentlig helsevesen for alle Sikre et sterkt offentlig helsevesen som alle har tilgang til. Kap. 2.3.4 Spesialisthelsetjenesten, s. 38
Tannhelse inn i refusjonsordningen Gå inn for at tannhelse på sikt skal inn i refusjonsordningen slik som andre helsetjenester. Kap. 2.3.3 Nære helsetjenester, s. 38
Kommunal finansiering av helse- og omsorgstjenester Sikre kommunene økonomiske ressurser til å kunne ivareta sitt ansvar for helse- og omsorgstjenester gjennom hele livsløpet. Kap. 2.3.3 Nære helsetjenester, s. 37
Fastlegeordningen Styrke og videreføre fastlegeordningen. Kap. 2.3.3 Nære helsetjenester, s. 38
Trygt drikkevann i hele landet Sikre trygt drikkevann og vannberedskap over hele landet. Kap. 2.3.1 Folkehelse, s. 36
Kollektivtransport for familier Jobbe for at kollektivtransporten har familierabatter, er universelt utformet og tilpasset barn og unge. Kap. 2.1.1 Fordeling og fattigdomsbekjempelse, s. 20
Universell grunninntekt På sikt jobbe for en universell grunninntekt så alle får dekket grunnleggende behov. Kap. 2.1.1 Fordeling og fattigdomsbekjempelse, s. 21
Fullgode alternativer til digitale tjenester for eldre Sikre at eldre med dårlig digital kapasitet har fullgode alternativer som gir tilgang til alle viktige samfunnstjenester Kap. 2.1.5 Seniorpolitikk, s. 24

Rødt

Eldre skal bo hjemme så lenge de vil At eldre skal kunne bo i egne hjem så lenge de selv ønsker, men få tilbud om omsorgsbolig med heldøgns omsorg og pleie, eller sykehjemsplass når de føler behov for mer omsorg og hjelp. Eldrepolitikk (s. 23)
Sykehusene skal eies av staten At sykehusene skal eies av staten og styres av Helse- og Omsorgsdepartementet og Stortinget med bevilgninger til regionale helsestyrer i tråd med sentralt vedtatt sykehusplan. Helse (s. 14)
Skattepenger til felles velferd Skattepengene våre skal gå til felles velferd for å sikre alle innbyggere et godt velferdstilbud slik at vi får gode barnehager, et trygt barnevern, en god skole og en god eldreomsorg. Profittfri velferd (s. 13)
Arbeidsliv som inkluderer flere Veien tilbake til arbeidslivet går ikke gjennom trange kår og økonomisk usikkerhet, men gjennom et arbeidsliv som inkluderer flere og ikke støter ut eldre og personer med helseproblemer eller med nedsatt funksjonsevne av andre grunner. Et organisert arbeidsliv (s. 9)
Opptrappingsplan for helsepersonell At det lages en nasjonal opptrappingsplan for utdanning av helsefagarbeidere, sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere og spesialvernepleiere. Helse (s. 15)

Senterpartiet

Universelle velferdsgoder uavhengig av bosted Alle skal ha tilgang til universelle velferdsgoder og tjenester uavhengig av ressurser og bosted. s. 7, kapitlet «Tillit til folk og lokalsamfunn»
Universelle velferdsordninger Senterpartiet mener at velferdsordningene skal være universelle. s. 26, kapitlet «Arbeid, velferd og bolig: Gjør din plikt, krev din rett», underkapittel «Velferd»
Gratis offentlig skole Senterpartiet vil ha en sterk og gratis offentlig skole. s. 120, kapitlet «Utdanning og forskning: Skolegang som gir jobb, gode liv og verdiskaping»
Desentraliserte helsetjenester og lokalsykehus Senterpartiet vil opprettholde desentraliserte strukturer innenfor helse, og beholde og videreutvikle sykehus som grunnmuren i helseberedskapen. s. 13, kapitlet «Beredskap: Styrket nasjonalt totalforsvar», underkapittel «Nødetatene»

Sosialistisk Venstreparti

Tannhelsereform fortsette tannhelsereformen. Ingen skal måtte betale mer for å gå til tannlegen enn for å gå til legen. Kap. 1.4 Redd velferdsstaten, s. 10–11
Tredje boligsektor bygge opp en tredje boligsektor. Vi vil bygge flere ikke-kommersielle utleieboliger og prisregulerte selveier- og studentboliger. Kap. 1.5 Alle skal ha et trygt hjem, s. 12–13
Bostøtte styrke bostøtteordningen. Vi vil at flere skal få tilgang til bostøtte, og at en større del av boutgiftene dekkes. Kap. 1.5 Alle skal ha et trygt hjem, s. 12–13

Venstre

Kollektivtransport for barn og unge At barn og unge skal kunne reise gratis eller til redusert pris med kollektivtrafikk i hele landet, slik at det blir enklere for familier å reise miljøvennlig. Kapittel 1 Klima og natur / Samferdsel
Fastlegeordningen Ha en god finansiering av fastlegeordningen. Kapittel 4 Helse og omsorg
Studielån for helsepersonell i distriktene Ettergi deler av studielånet til helsepersonell som tar arbeid i distriktskommuner. Kapittel 4 Helse og omsorg
Flere fastleger Utvide ALIS-ordningen (Allmennleger i spesialisering) slik at det blir lettere å starte som fastlege. Kapittel 4 Helse og omsorg

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Prop. 1 S (2025–2026) Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, kap. 1541, post 60 Breibandutbygging

■ FAKTA APrimærkilde budsjettforslag 2025-10-13 · Regjeringen (Prop. 1 S 2025–2026, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet)

Hva skjedde?

I forslaget til statsbudsjett for 2026 foreslo regjeringen å redusere bredbåndsstøtten (kap. 1541, post 60 Breibandutbygging) med om lag 370 mill. kroner, fra 415 mill. i 2025 til 34,1 mill. kroner i 2026, for å gjøre rom for sikkerhet og beredskap i elektronisk kommunikasjon. Dette er første steg i nedtrappingen som ble fullført med avviklingen i 2027-forslaget.

Hvordan er dette tolket?

Regjeringens eget forslag i budsjettet for 2026. Utsagn-61 spør om staten bør videreføre bredbåndsstøtten til hele landet har høyhastighetsbredbånd, framfor å avvikle den fordi dekningen er nesten full. Dette beviset viser at nedtrappingen startet allerede i 2026-forslaget (34,1 mill. kroner) og ble fullført med avviklingen i 2027-forslaget (eget bevis). Post 60 i 2026: det opprinnelige forslaget var 34,1 mill.; Stortinget økte posten med 125 mill. kroner i budsjettforliket (Innst. 16 S (2025–2026)), til 159,11 mill. saldert 2026 (NKOMs oppdragsbrev for 2026). Institusjonelt bevis, ikke en partiposisjon — regjeringen er Ap-ledet.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Det blir foreslått å redusere løyvinga med om lag 370 mill. kroner for å gjere rom for andre budsjettmessige prioriteringar, mellom anna forsterka satsing på sikkerheit og beredskap innanfor elektronisk kommunikasjon i lys av den sikkerheitspolitiske situasjonen. Det blir foreslått å løyve 34,1 mill. kroner.

Staten foreslo å kutte bredbåndsstøtten til 34,1 mill. kroner for 2026, begrunnet i å prioritere sikkerhet og beredskap i ekomnettene.

Status foreslått · Tillit dokumentert

Prop. 1 S (2025–2026) Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, kap. 1541, post 60 Breibandutbygging · ↗ Åpne originalkilden

Hva er dokumentert?

Prop. 1 S (2026–2027) Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, kap. 1541, post 60 Breibandutbygging

■ FAKTA APrimærkilde budsjettforslag 2026-10-07 · Regjeringen (Prop. 1 S 2026–2027, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet)

Hva skjedde?

Regjeringen foreslår å avvikle bredbåndsstøtteordningen (kap. 1541, post 60 Breibandutbygging) fra 2027. Posten finnes i 2026-budsjettet, men er borte fra 2027-forslaget. Begrunnelsen er at 99,3 pst. av husstandene og 98,9 pst. av virksomhetene hadde tilbud om minst 100 Mbit/s ved utgangen av 2025, og at resten dekkes av kommersiell utbygging, allerede bevilgede midler, lavbanesatellitt og ordningen for funksjonell internettilgang.

Hvordan er dette tolket?

Regjeringens eget forslag i budsjettet for 2027. Utsagn-61 spør om staten bør videreføre bredbåndsstøtten til hele landet har høyhastighetsbredbånd, framfor å avvikle den fordi dekningen er nesten full. Dette beviset er avviklingssiden av svaret: regjeringen foreslår å avvikle ordningen fra 2027. Post 60 Breibandutbygging finnes i 2026-budsjettet, men har ingen post i 2027-forslaget (bekreftet mot Gul bok-indeksen for 2027, der kap. 1541 ikke lenger har post 60). Institusjonelt bevis, ikke en partiposisjon — regjeringen er Ap-ledet.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Dekningsgraden for breiband i Noreg er svært god. Dei siste offisielle dekningstala frå Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit viser at 99,3 pst. av husstandane og 98,9 pst. av verksemdene hadde tilbod om høghastigheits breiband med minst 100 Mbit/s nedlastingshastigheit ved utgangen av 2025. [...] På denne bakgrunn blir det foreslått å avvikle breibandstøtteordninga frå 2027.

Staten avvikler bredbåndsstøtteordningen fra 2027 og flytter midlene mot sikkerhet og beredskap i ekomnettene, i stedet for å videreføre støtten til de siste husstandene og virksomhetene.

Status foreslått · Tillit dokumentert

Prop. 1 S (2026–2027) Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, kap. 1541, post 60 Breibandutbygging · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

0 av 9 partier dokumentert

Vi har ennå ikke nok kilder til å sammenligne partiene på dette utsagnet.

Utsagnet påvirker derfor ikke resultatet ditt.

Se metoden