Utsagn 60: Staten fullfinansierer nytt Nødnett

Robusthet / adaptabilitet Utsagn 60

Staten bør fullfinansiere utbygging og drift av nytt nødnett, slik at kommunale og frivillige beredskapsaktører ikke må bære kostnaden.

Hva handler dette om? Tåler systemet bortfall, sjokk og feilantakelser?

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

Løfte Ingen kilde på dette trinnet Partiet sier det i sitt eget program
Forslag 2 kilder Noen la det fram
Stemme Ingen kilde på dette trinnet Noen stemte
Vedtak Ingen kilde på dette trinnet Noe ble bestemt
Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

4 av fem trinn mangler kilde.

Hva partiene sier i dette temaet (34 programpunkter i Robusthet / adaptabilitet)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

Langtidsplan for sivil beredskap starte arbeidet med en langtidsplan for den sivile beredskapen Justis og beredskap: Samfunnssikkerhet og beredskap (s. 109)
Mål om 50 prosent selvforsyning viktig at vi når målet om 50 % selvforsyning innen 2030 Justis og beredskap: Samfunnssikkerhet og beredskap (s. 108)
Lagre av matkorn og kritiske innsatsfaktorer sikre nødvendige lagre av matkorn og andre kritiske innsatsfaktorer til matproduksjon Justis og beredskap: Samfunnssikkerhet og beredskap (s. 109)
Følge opp Totalberedskapsmeldingen følge opp Totalberedskapsmeldingen Justis og beredskap: Samfunnssikkerhet og beredskap (s. 109)
Styrke samfunnets motstandskraft øke hele samfunnets motstandskraft mot blant annet cyberangrep, spionasje og påvirkningsoperasjoner Et sterkere forsvar gjør Norge tryggere (s. 176)

Fremskrittspartiet

Robuste og fleksible strukturer Strukturer som er bygget opp, og kapasitetene som er implementert, må derfor være robuste, forberedte og fleksible. Forsvar og sikkerhet, s. 20
Egen evne til krisehåndtering Norge må med egne ressurser selv kunne håndtere første fase av en krise og konflikt i landet og særlig i nordområdene. Forsvar og sikkerhet, s. 20
Nasjonalt ansvar for samfunnssikkerhet Det er et overordnet nasjonalt ansvar å sikre det norske samfunnet og gi trygghet til innbyggerne. Samfunnssikkerhet og beredskap, s. 32
Nasjonal lagring av helseutstyr etablere en nasjonal ordning for lagring av kritisk helseutstyr og medisiner Samfunnssikkerhet og beredskap, s. 33

Høyre

Langtidsplan for sivil beredskap utarbeide en langtidsplan for sivil beredskap og motstandskraft «Forberedt når krisen kommer», s. 21
Kraft- og energiinfrastruktur mot sabotasje sikre kraft- og energiinfrastruktur bedre mot sabotasje og angrep «Forberedt når krisen kommer», s. 21
Matberedskap og forsyningsplan for Norden sikre stabil norsk matproduksjon, i samarbeid med produsenter og distributører, og ta initiativ til at det utarbeides en samlet matberedskaps- og forsyningsplan for Norden som inkluderer både fiskeri, havbruk og landbruk «Forberedt når krisen kommer», s. 21

Kristelig Folkeparti

Totalforsvarskonseptet Videreutvikle «totalforsvarskonseptet», som legger vekt på sivil beredskap, krisehåndtering Norge i verden: Beredskap, s. 81
Beredskap og samfunnskritiske funksjoner Sikre best mulig beredskap til enhver tid, blant annet ved å styrke samhandlingen mellom Norge i verden: Beredskap, s. 81
Energiinfrastruktur mot sabotasje Sikre energiinfrastrukturen mot sabotasje og angrep. Norge i verden: Beredskap, s. 81

Miljøpartiet De Grønne

Beredskapslagring av medisiner, mat og materiell Styrke landets beredskapslagring av medisiner, medisinsk utstyr, matkorn, matvarer og annet samfunnskritisk materiell, samt produsere mer medisiner i Norge. Kap. 7.1 Beredskap, s. 101
Regionale klimatilpasningsplaner Utarbeide regionale klimatilpasningsplaner for hele landet, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, slik at viktige samfunnsfunksjoner, kritisk infrastruktur og natur blir ivaretatt i møte med et varmere, våtere og villere klima. Kap. 7.1 Beredskap, s. 101
Reservekapasitet ved sykehusene Sikre god fleksibilitet og reservekapasitet ved sykehusene, inkludert systemer for å øke sengetallet og for å omfordele ressurser ved katastrofer og pandemier. Kap. 7.1 Beredskap, s. 102
Langtidsplanen for forsvaret 2025-2036 Støtte hovedprinsippene i langtidsplanen for forsvaret 2025-2036, med økt bemanning, økt trening, oppgradering av utstyr og infrastruktur, anskaffelser og satsing på å bygge et framtidsrettet forsvar av Norge, Norden og Europa. Kap. 7.4 Forsvar, s. 105
Legemiddelberedskap og selvforsyning Sikre god legemiddelberedskap, og jobbe for mer selvforsyning i framtida. Kap. 2.3.1 Folkehelse, s. 36
Digital beredskap og begrense masseovervåking Styrke den digitale beredskapen og begrense sårbarheter ved å reversere vedtak om storskala overvåking og lagring av data om befolkningen uten konkret mistanke hos politiet og etteretningstjenesten. Kap. 4.6 Demokrati, s. 65

Rødt

Selvforsyning og beredskapslagre Rødt mener Norge må ha en langt større grad av selvforsyning, samt reetablere beredskapslagre av kritiske varer som mat, medisin og drivstoff, og generelt styrke hele samfunnets motstandskraft i møte med kriser og krig. Sivil beredskap (s. 89)
Styrke sivilforsvaret Styrke sivilforsvaret, og øke kapasiteten for evakuering av sivilbefolkningen i krise og krig. Sivil beredskap (s. 89)
Sivil beredskap for dårlig Totalberedskaps-kommisjonen fastslo i sin rapport at den sivile beredskapen er for dårlig til å gi tilstrekkelig beskyttelse til sivilbefolkningen i krise og krig. Sivil beredskap (s. 89)

Senterpartiet

Fornyet samhandling mot nytt trusselbilde Det nye trusselbildet krever fornyet samhandling på tvers av sektorene for å sikre befolkningen tilgang på det aller nødvendigste i kriser og krig. s. 11, kapitlet «Beredskap: Styrket nasjonalt totalforsvar»
Beredskapslagring av mat Styrke og beskytt norsk matproduksjon og foredling i hele landet for å sikre vår kapasitet til å produsere og beredskapslagre mat. s. 12, kapitlet «Beredskap: Styrket nasjonalt totalforsvar»
Bosetting og spredt infrastruktur som beredskap Den beste beredskap og forsvar er bosetting, god infrastruktur, matproduksjon og annen næringsvirksomhet spredt over hele Norge. s. 11, kapitlet «Beredskap: Styrket nasjonalt totalforsvar»

Sosialistisk Venstreparti

Tilfluktsrom sikre at det finnes offentlige, tilgjengelige og funksjonelle tilfluktsrom som dekker befolkningens behov Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, «Samfunnssikkerhet og beredskap», s. 94–95
Lagerplikt for livsviktige medisiner innføre lagerplikt for livsviktige medisiner og utvide lagerkapasiteten for medisiner, virkestoffer, medisinsk utstyr og smittevernutstyr Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, «Samfunnssikkerhet og beredskap», s. 94–95
Matberedskap øke selvforsyningen og opprettholde matproduksjon i hele landet, øke beredskapslagring på korn og sørge for at sjømat blir ilandført og videreforedlet i Norge Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, «Samfunnssikkerhet og beredskap», s. 94–95
Kritisk infrastruktur styrke vedlikehold og sikring av kritisk infrastruktur som jernbane, kraftforsyning, vann, avløp og digital infrastruktur Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, «Samfunnssikkerhet og beredskap», s. 94–95

Venstre

Totalforsvar Sikre et totalforsvar som er forberedt på krise og krig, tydeliggjøre sivile myndigheters, næringslivets, industriens og frivillighetens roller, og sikre at vi benytter samfunnets samlede kompetanse best mulig. Kapittel 6 Justis og beredskap
Beredskap i kritisk infrastruktur og teknologi Styrke beredskap innen kritisk infrastruktur og teknologi, både nasjonalt og i samarbeid med EU. Kapittel 6 Justis og beredskap
Kommunal beredskap Sørge for at kommunene forbedrer sine beredskapsplaner, blant annet med flere tilfluktsrom. Kapittel 6 Justis og beredskap

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Prop. 1 S (2026–2027) Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, kap. 1543, post 22 Nytt nødnett

■ FAKTA APrimærkilde budsjettforslag 2026-10-07 · Regjeringen (Prop. 1 S 2026–2027, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet)

Hva skjedde?

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet foreslår 324,5 mill. kroner på kap. 1543, post 22 Nytt nødnett for 2027 (opp fra 100 mill. kroner i 2026, +224,5 mill.). Prosjektet for nytt nødnett ble flyttet fra Justis- og beredskapsdepartementet til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet høsten 2025, og skal bygges på 5G og skivedeling.

Hvordan er dette tolket?

Regjeringens eget forslag i budsjettet for 2027. Utsagn-60 spør om staten skal fullfinansiere nytt nødnett slik at kommunale og frivillige aktører ikke må bære kostnaden. Dette beviset viser at staten selv bygger og finansierer nytt nødnett (kap. 1543, post 22: 324,5 mill. kroner i 2027). Institusjonelt bevis, ikke en partiposisjon i seg selv — regjeringen er Ap-ledet. Den andre halvdelen (skjerming av kommunale og frivillige brukere mot økte brukerbetalinger på dagens nett, kap. 451) er eget bevis.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet tok hausten 2025 over ansvaret for prosjektet for nytt nødnett. Det vidare arbeidet med å utgreie nytt nødnett skal baserast på den til ei kvar tid best tilgjengelege og oppdaterte teknologien, med nødvendig sikkerheit, per no 5G-teknologi og skivedeling. [...] 22 Nytt nødnett, kan overførast 324 500 000

Staten bevilger 324,5 mill. kroner på kap. 1543, post 22 til prosjektet nytt nødnett i 2027, og holder dermed utbyggingen av et nytt nødnett på statsbudsjettet. Ansvaret for prosjektet ligger nå i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (flyttet fra Justis- og beredskapsdepartementet høsten 2025), og løsningen skal bygges på 5G-teknologi og skivedeling.

Status foreslått · Tillit dokumentert

Prop. 1 S (2026–2027) Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, kap. 1543, post 22 Nytt nødnett · ↗ Åpne originalkilden

Hva er dokumentert?

Prop. 1 S (2026–2027) Justis- og beredskapsdepartementet, kap. 451 Nødnett

■ FAKTA APrimærkilde budsjettforslag 2026-10-07 · Regjeringen (Prop. 1 S 2026–2027, Justis- og beredskapsdepartementet)

Hva skjedde?

Justis- og beredskapsdepartementet foreslår 85 mill. kroner for å skjerme kommunale og frivillige Nødnett-brukere mot høgare brukarbetaling.

Hvordan er dette tolket?

Regjeringens eget forslag i budsjettet for 2027. Utsagn-60 spør om staten skal fullfinansiere nytt nødnett slik at kommunale og frivillige aktører ikke må bære kostnaden. Dette er den ene halvdelen av svaret: staten foreslår å skjerme dem for økte brukerbetalinger på dagens nett. Den andre halvden (nytt nødnett, kap. 1543/22) er eget bevis. Institusjonelt bevis, ikke en partiposisjon i seg selv — regjeringen er Ap-ledet.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Regjeringa foreslår å løyve 85 mill. kroner til å skjerme dei kommunale og frivillige brukarane for høgare brukarbetaling og tilretteleggje for fortsatt bruk av Nødnett.

Staten dekker kostnaden med å skjerme kommunale og frivillige brukere av Nødnett, framfor å velte økte brukerbetalinger over på dem.

Status foreslått · Tillit dokumentert

Prop. 1 S (2026–2027) Justis- og beredskapsdepartementet, kap. 451 Nødnett · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

0 av 9 partier dokumentert

Vi har ennå ikke nok kilder til å sammenligne partiene på dette utsagnet.

Utsagnet påvirker derfor ikke resultatet ditt.

Se metoden