Ekte valgomat

← Til oversikten (utsagn 40) Generasjonsansvar
Generasjonsansvar Utsagn 40

Regjeringen bør utrede tiltak som sikrer at offentlig ansatte født fra og med 1944 ikke taper tjenestepensjon ved å stå lenger i arbeid enn 67 år.

Hva handler dette om? Synliggjøres konsekvensene 10–30 år frem?

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

  1. Løfte Ingen kilde på dette trinnet Partiet sier det i sitt eget program
  2. Forslag Ingen kilde på dette trinnet Noen la det fram
  3. Stemme Ingen kilde på dette trinnet Noen stemte
  4. Vedtak 10 kilder ApFrPHSVSpRMDGKrFV Noe ble bestemt
  5. Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

4 av fem trinn mangler kilde.

Hva partiene sier i dette temaet (32 programpunkter i Generasjonsansvar)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

  • Kontrakten med kommende generasjoner oppfylle vår del av kontrakten med kommende generasjoner Klima og natur skal være rammen rundt all politikk (s. 120)
  • Pensjonsforliket 2024 Arbeiderpartiet støtter opp om pensjonsforliket som ble inngått i 2024 Pensjon, trygd og ytelser: Pensjon (s. 25)
  • Handlingsregelen for oljepenger følge handlingsregelen for en forsvarlig innfasing av oljepenger i norsk økonomi over tid Økonomi – folk skal få bedre råd (s. 13)
  • Klimamål for 2035 foreslå at Norges nye klimamål for 2035 er å redusere utslippene med minst 70-75 prosent sammenlignet med utslippsnivået i 1990 Klima og natur skal være rammen rundt all politikk (s. 121)

Fremskrittspartiet

  • Naturarv til neste generasjoner Vi skal ivareta og forvalte naturen vår på en god måte, og overlate den i god stand til neste generasjoner. Miljø, s. 93
  • Generasjonsperspektiv på petroleumsressurser Vi støtter tankegangen om at utvinning av petroleumsressurser skal ha et generasjonsperspektiv, hvor verdiskapingen skal komme hele landet til gode i et langsiktig perspektiv. Finanspolitikk og pengepolitikk, s. 47
  • Bærekraftig folketrygd at Folketrygdens ytelser skal være bærekraftige og stimulere til arbeid for de som er arbeidsføre, uavhengige av alder. Arbeid og velferd / Folketrygden, s. 117

Høyre

  • Bærekraftig velferd for kommende generasjoner Vi har et stort ansvar for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og miljø for kommende generasjoner og sørge for at de arver både en trygg offentlig sektor og et livskraftig norsk næringsliv. «Trygg økonomisk styring», s. 34
  • Pensjonsfondet for fremtidige generasjoner Fondet skal ikke brukes som et politisk verktøy, men investeres ansvarlig for å gi dagens og fremtidige generasjoner best mulig avkastning innenfor etiske rammer. «Trygg økonomisk styring», s. 34
  • Forvalte natur for neste generasjon Det er viktig å forvalte naturressursene på en slik måte at vi bevarer naturens evne til å bidra til økonomisk vekst og velferd også for neste generasjon. «På lag med naturen», s. 51

Kristelig Folkeparti

  • Klimamål mot 2030, 2035 og 2050 Jobbe for å nå målet om reduksjon i norske klimagassutslipp med minst 55 prosent Forvalteransvaret tatt på alvor: Klima, s. 40
  • Hensynet til fremtidige generasjoner Målet med all politikk skal være å løse dagens utfordringer uten at det går på Forvalteransvaret tatt på alvor: Natur og miljø, s. 42

Miljøpartiet De Grønne

  • Langsiktig forvaltning av oljefondet Forvalte fondet ansvarlig og langsiktig for å sikre overgangen til en grønn fremtid. Kap. 7.7 Statens pensjonsfond utland, s. 108
  • Klimafinansiering fra oljefondet (1 % av BNI) At et beløp tilsvarende én prosent av nasjonalinntekten (BNI) overføres årlig fra Statens Pensjonsfond Utland til klimatiltak, klimatilpasning og naturbevaring i utviklingsland uavhengig av handlingsregelen. Kap. 7.7 Statens pensjonsfond utland, s. 108
  • Etikkrådets mandat og fondets påvirkningskraft Gjennomgå etikkrådets mandat og retningslinjer, samt Norges Banks oppfølging av anbefalinger fra rådet, med mål om å styrke fondets påvirkningskraft overfor selskaper investert i fossil energi, våpenindustri, omfattende naturinngrep, alkohol, skatteparadiser, sweatshops, eller som har virksomhet på områder okkupert i strid med folkeretten Kap. 7.7 Statens pensjonsfond utland, s. 108
  • Femårige utslippsbudsjetter frem til 2050 At Stortinget vedtar femårige utslippsbudsjetter frem til 2050, med rettslig bindende utslippskutt i alle sektorer for de to kommende femårsperiodene. Kap. 1.1 Klima, s. 7
  • Parisavtalen At Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser i Parisavtalen. Kap. 1.1 Klima, s. 7
  • Uavhengig klimaråd Opprette et uavhengig, faglig fundert klimaråd med mandat til å vurdere måloppnåelse, foreslå nødvendige tiltak og virkemidler for å nå klimamålene og føre uavhengig kontroll med om målene etterleves. Kap. 1.1 Klima, s. 7

Rødt

  • Fondet til klimavennlig infrastruktur Omplassere deler av fondet til investeringer i klimavennlig infrastruktur for å kutte utslipp, unngå global klimakatastrofe og sikre grunnlaget for verdiskaping for framtidige generasjoner. Økonomi (s. 7)
  • Natur som karbonlager og beskyttelse Naturen fanger og lagrer karbonutslipp, og skog, våtmark og annen natur bidrar til å beskytte oss mot konsekvenser av klimaendringer som flom og ras. Klima (s. 39)
  • Bærekraftige tiltak mot nullutslipp Klimapolitikken skal prioritere tiltak som er bærekraftige over tid og som bidrar til omstilling mot nullutslippssamfunnet. Klima (s. 39)

Senterpartiet

  • Overlevere Norge i bedre stand Derfor må Norge overlates i bedre stand enn vi overtok det i. s. 6, kapitlet «Trygg fremtid i hele Norge»
  • Forvaltertankegang over tid Vår forpliktelse er å overlevere samfunnet i bedre stand til neste generasjon. s. 105, kapitlet «Økonomi og skatt: Verdiskaping og fordeling»
  • Naturens produksjonsevne for fremtiden Menneskets fremtid er betinget av at naturens produksjonsevne og mangfold opprettholdes. s. 17, kapitlet «Klima, miljø og natur: Grønn omstilling tar hele Norge i bruk»
  • Oppfylle Parisavtalen Norge må oppfylle våre forpliktelser etter Parisavtalen. s. 17, kapitlet «Klima, miljø og natur: Grønn omstilling tar hele Norge i bruk», underkapittel «Rettferdig omstilling»

Sosialistisk Venstreparti

  • Klimamål 2035 og 2050 omstille norsk økonomi slik at vi oppfyller Klimalovens mål om å kutte norske utslipp med 90–95 prosent innen 2050. Kap. 2.10 Miljø, «Kutte klimagassutslipp», s. 62–63
  • Varig vern og utfasing av petroleum ikke tillate utbygging av ny petroleumsinfrastruktur på norsk sokkel, og innføre varig vern av Barentshavet og Lofoten, Vesterålen, Senja og Mørebankene Kap. 2.10 Miljø, «Kutte klimagassutslipp», s. 62–63
  • Oljefondet ut av fossil energi at oljefondet trekkes ut av fossil energi og at investeringene skal være i tråd med Parisavtalens mål om maks 1,5 graders oppvarming Kap. 2.15 Utenriks og utvikling, «Redusert global ulikhet», s. 92

Venstre

  • Grense for SPU-uttak At det settes en øvre grense på 25 prosent for hvor stor del av statens utgifter (unntatt petroleumsvirksomhet) som kan finansieres ved uttak fra SPU. Kapittel 5 Næring og skatt
  • SPU-indekser for klima og natur Utvikler nye referanseindekser for SPU, som sikrer en forvaltning i tråd med klima- og naturmålene. Kapittel 5 Næring og skatt
  • Bruk av SPU-avkastningen Innføre en regel om at avkastningen fra SPU i statsbudsjettet i all hovedsak skal brukes på vekstfremmende skattelettelser og investeringer i infrastruktur, forskning og innovasjon. Kapittel 5 Næring og skatt
  • Etiske krav til SPU At Statens pensjonsfond utland (SPU) ikke skal være investert i selskaper som direkte eller indirekte bidrar til alvorlige brudd på folkeretten, menneskerettighetene eller til å opprettholde ulovlig okkupasjon. Kapittel 10 Utenriks og forsvar

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Innst. 54 L (2025–2026); votering_id 26602-26604; Vedtak 164

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2025-12-16 · Arbeids- og sosialkomiteen / Stortinget i plenum

Hva skjedde?

Dokument 8:19 L (2025–2026), Innst. 54 L (2025–2026): FrPs representantforslag om å avvikle "samordningsfellen" — en effekt av pensjonsreformen fra 2011 der offentlig tjenestepensjon avkortes mer og mer for hvert år man står i arbeid etter 67 år, for årskullene født 1944–1962. Komiteens tilråding avviste FrPs opprinnelige lovforslag (vedtatt 71 mot 29), men en løsere gulvamendment fremmet av MDG under debatten vant en knivskarp votering 51 mot 50 og ble det faktiske vedtaket i saken.

Hvordan er dette tolket?

Komplettering av Generasjonsansvar (37, 40 — "Synliggjøres konsekvensene 10–30 år frem?" — nå 2/2 real). Saken tester dette direkte: en regelmekanisme fra en reform vedtatt i 2011 fortsetter å ramme et navngitt, avgrenset sett av årskull (1944–1962) 14 år senere, og spørsmålet er om Stortinget vil synliggjøre og rette opp denne langsiktige, utilsiktede konsekvensen eller la den fortsette. Uvanlig koalisjonsmønster på den vinnende voteringen: FrP, MDG, Rødt, SV, Sp og Venstre for, mot Ap, Høyre og KrF — verken et rent venstre-høyre-skille eller et rent regjering-vs-opposisjon-skille. Ap viser i sin egen merknad til at saken er behandlet "ni ganger tidligere" og peker på at FrP "kun har fremmet forslag av denne typen når de har vært i opposisjon [...], mens partiet unnlot å gjennomføre slike endringer da de selv var med i en flertallskonstellasjon på Stortinget fra 2013 til 2021" — et konkret konsistens-argument mot FrP selv, ikke en direkte imøtegåelse av forslag 2s spesifikke utrede-bestilling. Komiteens tilråding ("Dokument 8:19 L [...] vedtas ikke", votering_id 26605, vedtatt 71 mot 29) fremmes av Ap, Høyre, SV OG Rødt sammen — SV og Rødt avviser altså FrPs opprinnelige, konkrete lovtekst formelt, samtidig som de stemmer for et alternativt, mildere utrede-vedtak (forslag 2) og et eget forslag 3 — samme "avvis dette spesifikke forslaget, støtt et annet mekanisme for samme mål"-mønster sett flere ganger tidligere i datasettet (strømpris/Norgespris-saken, matberedskap-saken).

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Tre forslag ble fremmet under debatten 16.12.2025: Forslag 1 (FrP, full lovendring, avvist 29 for/73 mot, votering_id 26602), Forslag 3 (FrP, SV og Rødt, avvist 40 for/60 mot, votering_id 26603), og Forslag 2 (MDG, vedtatt 51 for/50 mot, votering_id 26604) — som ble Vedtak 164: "Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for at ingen offentlig ansatte taper offentlig tjenestepensjon ved å stå, eller ha stått, lengre i jobb enn 67 års alder [...], at dette skal gjelde fra kullene født fra og med 1944, samt hva budsjettkonsekvenser og samfunnsøkonomiske effekter vil være om dette innføres fra 1.1.2027."

Status forslag_vedtatt · Tillit dokumentert

Innst. 54 L (2025–2026); votering_id 26602-26604; Vedtak 164 · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
FrP STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
H MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
KrF MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
MDG STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
R FOR +1 (for) Grunnlag ↓
Sp FOR +1 (for) Grunnlag ↓
SV STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
V FOR +1 (for) Grunnlag ↓

Arbeiderpartiet (Ap)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 54 L (2025–2026); votering_id 26602-26604

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-12-16 · Arbeiderpartiet (arbeids- og sosialkomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

Ap stemte mot alle tre forslag, med en egen merknad som peker på at saken er behandlet ni ganger tidligere og at FrP kun fremmer slike forslag i opposisjon — et konsistens-argument mot FrP selv, ikke en direkte imøtegåelse av forslag 2s konkrete utrede-bestilling.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 (mot, ikke sterkt mot): Aps begrunnelse er reell og dokumentert, men er et konsistens-/motiv-argument mot FrP ("dere hadde makten og gjorde ingenting"), ikke en direkte saklig imøtegåelse av HVORFOR selve utrede-bestillingen i forslag 2 er uønsket. Samme "prosess/motiv-innvending, ikke saksinnvending"-form sett i flere tidligere saker i datasettet (f.eks. matberedskap, evidence/167). At Ap likevel er blant partiene som fremmer komiteens tilråding sammen med SV og Rødt (som selv stemte for alternativene) viser at "vedtas ikke"-tilrådingen kun gjelder FrPs spesifikke, opprinnelige lovtekst — ikke et generelt standpunkt delt av alle undertegnere.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 26604, Ap 0 for, 32 mot. Fra Aps egen merknad: saken har blitt "behandlet ni ganger tidligere" i Stortinget, og FrP "kun har fremmet forslag av denne typen når de har vært i opposisjon på Stortinget, mens partiet unnlot å gjennomføre slike endringer da de selv var med i en flertallskonstellasjon på Stortinget fra 2013 til 2021." Viser også til tidligere komitémerknader i Innst. 232 L (2023–2024).

Status forslag_vedtatt_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 54 L (2025–2026); votering_id 26602-26604 · ↗ Åpne originalkilden

Fremskrittspartiet (FrP)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 54 L (2025–2026); votering_id 26602, 26604

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-12-16 · Fremskrittspartiet (arbeids- og sosialkomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

FrP stemte for på alle tre forslag, som opprinnelig forslagsstiller til hele saken (Dokument 8:19 L) og eneste part med en full, konkret lovendringstekst (forslag 1). Egen merknad peker på motsetningen mellom å heve aldersgrensen til 72 år og samtidig ha samordningsregler som straffer nettopp det å stå lenger i arbeid.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2 (sterkt for): FrP er opprinnelig forslagsstiller med en fullt utformet, konkret lovtekst (forslag 1, evidence/201s kontekst), og har en egen, saks-spesifikk begrunnelse om motsetningen mellom hevet aldersgrense og samordningsreglenes effekt — ikke bare en generell velvilje-uttalelse. FrPs forslag 1 falt (29 mot 73), men partiet stemte konsekvent for de svakere alternativene (forslag 2 og 3) også, i motsetning til f.eks. Sp i matberedskap-saken (utsagn-38) som stemte mot sitt eget opprinnelige forslag.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 26604 (forslag 2, MDG), FrP 29 for, 0 mot. Fra FrPs egen merknad: partiet fremmer forslag om opphevelse av samordningsfellen med ikrafttredelse "fra den tiden Kongen bestemmer" (ikke straks), og argumenterer for at dette adresserer motsetningen mellom å heve aldersgrensen til 72 år og å ha samordningsregler som reduserer pensjonen for å stå lenger i arbeid.

Status forslag_vedtatt_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 54 L (2025–2026); votering_id 26602, 26604 · ↗ Åpne originalkilden

Høyre (H)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 54 L (2025–2026); votering_id 26602-26604

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-12-16 · Høyre (arbeids- og sosialkomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

Høyre stemte mot alle tre forslag, med en kort egen merknad som viser til at temaet er behandlet flere ganger tidligere (fem navngitte innstillinger) og viderefører de tidligere merknadene uten å gjenta dem.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1: Høyre HAR en egen merknad (ikke udokumentert), men den er en ren henvisning til fem tidligere innstillinger uten å gjengi det faktiske innholdet i denne saken selv — svakere dokumentasjon enn Aps mer utfyllende konsistens-argument (evidence/208), men fortsatt et reelt sitat, ikke fravær av tekst. Samme mønster som flere andre saker der Høyre henviser til presedens i stedet for å begrunne posisjonen på nytt.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 26604, H 0 for, 14 mot. Fra Høyres egen merknad: "viser til at dette temaet [...] har blitt behandlet av Stortinget flere ganger tidligere" (Innst. 422 L, 232 L, 175 L, 71 L og 187 L), og "henviser til merknader i de nevnte innstillingene" uten å gjengi dem.

Status forslag_vedtatt_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 54 L (2025–2026); votering_id 26602-26604 · ↗ Åpne originalkilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 54 L (2025–2026); votering_id 26604

? UKLART APrimærkilde innstilling 2025-12-16 · Kristelig Folkeparti −1 (mot)

Hva skjedde?

KrF stemte mot forslag 2, uten egen merknad i innstillingen — det eneste partiet på mot-siden av den knivskarpe 51-50-voteringen uten noen form for dokumentert begrunnelse (Ap og Høyre har begge egne, om enn generelle, merknader).

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 fra stemmetallet alene. KrF er det eneste av de tre mot-partiene uten noen egen tekst i saken, i motsetning til Ap og Høyre som begge har (om enn generelle) merknader — se evidence/208-209.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 26604, KrF 0 for, 4 mot. Ingen KrF-merknad om samordningsfellen funnet i innstillingens fulltekst.

Status forslag_vedtatt_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 54 L (2025–2026); votering_id 26604 · ↗ Åpne originalkilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 54 L (2025–2026); votering_id 26604; Vedtak 164

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-12-16 · Miljøpartiet De Grønne +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

MDG fremmet, alene, det eneste forslaget i saken som faktisk ble vedtatt (forslag 2 — en muntlig fremsatt gulvamendment under debatten 16.12.2025, ikke en del av den trykte innstillingen). MDG har ingen skriftlig merknad i innstillingen selv, men er eneste forslagsstiller på den konkrete, vedtatte teksten.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2: selv uten en prosa-merknad har MDG den sterkeste mulige dokumentasjonen — eneste forslagsstiller på den ORDLYD som faktisk ble vedtatt, med en presis, forhandlet formulering (utrede, ikke lovendre direkte; navngir 1944-kullet; setter en konkret rapporteringsfrist mot 1.1.2027). At forslaget kom som en gulvamendment under debatten og ikke i den trykte innstillingen, forklarer hvorfor det ikke finnes en skriftlig MDG-merknad å sitere fra — teksten i seg selv ER dokumentasjonen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 26604, MDG 5 for, 0 mot. Forslagets fulle, vedtatte tekst (Vedtak 164): "Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for at ingen offentlig ansatte taper offentlig tjenestepensjon ved å stå, eller ha stått, lengre i jobb enn 67 års alder (etter oppnådd alder hvor levealdersjustering er fullt ut kompensert for), at dette skal gjelde fra kullene født fra og med 1944, samt hva budsjettkonsekvenser og samfunnsøkonomiske effekter vil være om dette innføres fra 1.1.2027."

Status forslag_vedtatt_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 54 L (2025–2026); votering_id 26604; Vedtak 164 · ↗ Åpne originalkilden

Rødt (R)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 54 L (2025–2026); votering_id 26603, 26604

? UKLART APrimærkilde innstilling 2025-12-16 · Rødt (arbeids- og sosialkomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Rødt stemte for på forslag 2 og 3 (medforslagsstiller på forslag 3 med FrP og SV), men har ingen egen, individuelt identifiserbar merknad i innstillingen — nevnt som del av flertallet som fremmer komiteens tilråding (avvisning av Dokument 8:19 L som opprinnelig fremmet), sammen med Ap, Høyre og SV.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1 (svakere enn SVs +2): Rødt er medforslagsstiller på forslag 3, som er en klar handling, men uten en egen skriftlig begrunnelse er det umulig å skille Rødts spesifikke argumentasjon fra SVs — de deler formelt sponsorskap, men bare SV har en egen, sitérbar merknad (se evidence/203). Interessant institusjonell detalj: Rødt er samtidig blant partiene som fremmer komiteens tilråding (avvisning av FrPs opprinnelige lovtekst), mens de stemmer for de to alternative mekanismene (forslag 2, 3) — konsistent med at Rødt vil ha SAKEN løst, men ikke nødvendigvis via nettopp FrPs konkrete lovtekst.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 26604, Rødt 5 for, 0 mot. Medforslagsstiller på forslag 3 (falt 40 mot 60) sammen med FrP og SV; ingen egen Rødt-tekst funnet utover sponsorlisten.

Status forslag_vedtatt_stemte_for · Tillit dokumentert · Tilskriving svakt_dokumentert

Innst. 54 L (2025–2026); votering_id 26603, 26604 · ↗ Åpne originalkilden

Senterpartiet (Sp)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 54 L (2025–2026); votering_id 26604

? UKLART APrimærkilde innstilling 2025-12-16 · Senterpartiet +1 (for)

Hva skjedde?

Sp stemte for forslag 2 (det vedtatte), men har ingen egen merknad i innstillingen — et av de to avgjørende partiene (sammen med Venstre) som ga forslag 2 flertallet det trengte i den knivskarpe 51-50-voteringen.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1 fra stemmetallet alene. Sps stemme er strukturelt viktig: forslag 2 vant 51-50, og uten Sps 5 stemmer (eller uten Venstres 2) ville forslaget falt — men uten en egen begrunnelse er det ikke mulig å si om Sp har en prinsipiell posisjon om pensjonsreformens langsiktige virkninger, eller om dette var en enkeltsaks-avgjørelse.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 26604, Sp 5 for, 0 mot. Ingen Sp-merknad om samordningsfellen funnet i innstillingens fulltekst.

Status forslag_vedtatt_stemte_for · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 54 L (2025–2026); votering_id 26604 · ↗ Åpne originalkilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 54 L (2025–2026); votering_id 26603, 26604

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2025-12-16 · Sosialistisk Venstreparti (arbeids- og sosialkomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

SV stemte for på forslag 2 og 3 (medforslagsstiller på forslag 3 med FrP og Rødt), med den mest omfattende egne merknaden i saken — inkludert en kost-nytte-vurdering som forsvarer den anslåtte 384-millionerskroner-kostnaden ved full avvikling.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2 (sterkt for): SVs merknad er den mest detaljerte i saken — konkret kronebeløp (384 mill. kr), en navngitt kilde (statsrådens svarbrev 17.1.2024), og en direkte kobling til hva ordningen var FØR 2011-reformen. SV er medforslagsstiller på forslag 3 (falt) og stemte samtidig for det svakere forslag 2 (vedtatt) — samme "godta det svakere alternativet når det sterkere faller"-mønster Ap+Rødt viste i strømpris-saken (utsagn-12).

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 26604, SV 5 for, 0 mot. Fra SVs egen merknad: "På denne bakgrunn vil dette medlem fremme forslag om avvikling av samordningsfellen og gi offentlig ansatte for årsklassene 1944 til 1962 tilsvarende tjenestepensjon som gjaldt før 2011." SV viser til statsrådens svarbrev av 17. januar 2024 og argumenterer at en kostnad på 384 mill. kroner er berettiget.

Status forslag_vedtatt_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 54 L (2025–2026); votering_id 26603, 26604 · ↗ Åpne originalkilden

Venstre (V)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 54 L (2025–2026); votering_id 26604

? UKLART APrimærkilde innstilling 2025-12-16 · Venstre +1 (for)

Hva skjedde?

Venstre stemte for forslag 2 (det vedtatte), men har ingen egen merknad i innstillingen — sammen med Sp det andre av de to avgjørende partiene i den knivskarpe 51-50-voteringen.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1 fra stemmetallet alene. Sammen med Sp (evidence/206) er Venstre det andre partiet hvis stemmer var avgjørende for at forslag 2 vant 51-50 — begge udokumenterte, men begge strukturelt utslagsgivende, en påminnelse om at "udokumentert" ikke betyr "uviktig" i denne datasettets stemmegivningslogikk.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 26604, V 2 for, 0 mot. Ingen Venstre-merknad om samordningsfellen funnet i innstillingens fulltekst — i motsetning til SFO-saken (utsagn-32, evidence/198), der Venstre HADDE en egen merknad i samme type sak (arbeids- og sosialkomiteen har ikke Venstre-representant med skriftlig merknad her).

Status forslag_vedtatt_stemte_for · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 54 L (2025–2026); votering_id 26604 · ↗ Åpne originalkilden