Utsagn 4: Dagens innsats mot utenlandsk valgpåvirkning er nok

Demokratisk åpenhet Utsagn 4

Myndighetenes eksisterende arbeid mot utenlandsk påvirkning av norske valg er tilstrekkelig, uten et eget oppdrag om å systematisk kartlegge og informere om slik aktivitet.

Hva handler dette om? Kan offentligheten se hvem som påvirker hvem, for hvem og med hvilke penger?

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

Løfte 3 kilder ApHMDG Partiet sier det i sitt eget program
Forslag Ingen kilde på dette trinnet Noen la det fram
Stemme 4 kilder FrPRMDGKrF Noen stemte
Vedtak Ingen kilde på dette trinnet Noe ble bestemt
Utfall 4 kilder Hva som fulgte

2 av fem trinn mangler kilde.

Partiene om dette utsagnet

Programpunkter som navngir dette utsagnet, ikke bare temaet. 3 av Demokratisk åpenhets programpunkter gjør det.

Arbeiderpartiet

Kartlegge valgpåvirkning og digitale angrep styrke evnen både nasjonalt og lokalt til å oppdage forsøk på valgpåvirkning og forebygge digitale angrep før, under og etter valg Et sterkt demokrati (s. 11)

Høyre

Valgvern mot utenlandsk påvirkning sikre valg i Norge mot utenlandsk påvirkning ved å forsterke valgprosessene, samt styrke myndighetenes arbeid med å forebygge og avdekke mulige påvirkningsoperasjoner «Valg og demokrati», s. 98

Miljøpartiet De Grønne

Desinformasjon fra fremmede makter Innføre en effektiv lovpålagt regulering av sosiale medier i Norge, for å motvirke hatprat, radikalisering og bevisst spredning av desinformasjon fra fremmede makter. Kap. 4.8 Medier og offentlighet, s. 68

Hva partiene sier i dette temaet (29 programpunkter i Demokratisk åpenhet)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

Åpenhet om partifinansiering endre lovverket for å sikre større åpenhet om hvem som finansierer ulike partier Et sterkt demokrati (s. 11)
Makt- og demokratiutredning gjennomføre en makt- og demokratiutredning Et sterkt demokrati (s. 11)
Åpenhet om skatt og eierforhold ha mer åpenhet om skatt, selskapsstrukturer og eierforhold Økonomi – folk skal få bedre råd (s. 13)
Offentlig register over reelle eiere jobbe for å innføre et offentlig globalt register med informasjon om rettmessige eiere av selskaper, eiendommer og verdipapirer Økonomisk åpenhet for rettferdig fordeling (s. 173)
Offentlighetsloven og meroffentlighet at offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet skal praktiseres i alle offentlige virksomheter Medier: grunnmuren for ytringsfrihet og demokrati (s. 141)

Fremskrittspartiet

Innsyn og meroffentlighet tilrettelegge for innsyn og at prinsippet om meroffentlighet følges, for å sikre befolkningens mulighet til å se forvaltningen i kortene og bidra til god og effektiv forvaltning Modernisering av offentlig sektor, s. 10
Digitale medvirkningsplattformer Det er nødvendig å utvikle digitale plattformer for medvirkning, slik at innbyggere kan gi tilbakemeldinger, delta i høringer og påvirke politiske beslutninger. Digitalisering, s. 108
Innsyn i barnevernet gi mulighet for politisk innsyn og kontroll med barnevernsfeltet Familiepolitikk / Barnevern, s. 125

Høyre

KI-risiko i valg og demokratisk debatt etablere mekanismer for å håndtere risikoen kunstig intelligens medfører for gjennomføring av valg og demokratisk diskusjon «Valg og demokrati», s. 98

Kristelig Folkeparti

Åpenhet om maktutøvelse Arbeide for stor grad av åpenhet om maktutøvelse, både i forvaltningen og det politiske Et liberalt demokrati, s. 84
Åpen og opplyst offentlighet Legge til rette for en åpen og opplyst offentlighet og samfunnsdebatt. Et liberalt demokrati, s. 83

Miljøpartiet De Grønne

Lobbyregister Opprette et åpent tilgjengelig lobbyregister for Stortinget. Kap. 4.6 Demokrati, s. 65
Offentlighetsloven og sanksjoner Sikre at offentlighetsloven følges i større grad enn i dag, blant annet utrede nye sanksjoner for grove brudd på loven, og utrede å styrke merinnsynsbestemmelsen. Kap. 4.6 Demokrati, s. 65
Åpenhet om saksbehandling og stemmegivning Gjøre sakspapirer og stemmegivning fra både Stortinget, kommunestyrer og fylkesting mer oversiktlig for innbyggere, blant annet gjennom felles digitale løsninger som også er tilgjengelig i maskinlesbart format. Kap. 4.6 Demokrati, s. 65
Åpenhet om kandidaters gaver Sikre at kandidater til stortingsvalget må oppgi gaver/verdier de mottar på lik linje med partiene. Kap. 4.6 Demokrati, s. 65
Partifinansiering og donasjoner Sikre et levende og medlemsbasert partidemokrati ved at bare norske statsborgere kan donere penger til partier, at partiene får mva-fritak og at deler av den statlige partifinanseringen baseres på medlemstall i partiene. Kap. 4.6 Demokrati, s. 65
Åpent register over reelle eiere Etablere et åpent og løpende oppdatert aksjeeierregister med gratis tilgang for pressen og allmennheten, og kreve at alle reelle eiere med mer enn 10 prosent innflytelse får plikt til registrering. Kap. 4.8 Medier og offentlighet, s. 68

Rødt

Folkestyre og åpenhet Forsvare, forsterke og fornye folkestyret med mer åpenhet og demokrati slik at det sikrer innsyn og gir vanlige folk mer kollektiv makt. Kamp mot Forskjells-Norge (s. 4)
Åpenhet om eierskap Samtidig må åpenhet om både offentlig og privat eierskap utvides. Kamp mot Forskjells-Norge (s. 4)
Offentlighetsloven for velferdsaktører Kommersielle velferdsaktører som leverer tjenester til det offentlige må omfattes av offentlighetsloven, arkivloven og forvaltningsloven, slik at offentligheten, tillitsvalgte og pårørende kan ha fullt innsyn i hvordan ressursene brukes. Profittfri velferd (s. 13)
Demokratisk valgte ungdomsråd Etablere gode retningslinjer som sikrer at Ungdomsråd og Ungdommens fylkesråd blir demokratisk valgt, og at de får reell deltakelse og påvirkningskraft. Ungdom (s. 84)

Senterpartiet

Åpenhet i offentlige prosesser Sikre at offentlige prosesser er åpne og gir rom for innsyn. s. 10, kapitlet «Tillit til folk og lokalsamfunn», underkapittel «Avbyråkratisering og tillitsbasert styring»
Åpenhet i handelsforhandlinger Etterstrebe større åpenhet i handelsforhandlinger og bidra til at forhandlingsdokumenter i større grad offentliggjøres, for å legge til rette for en offentlig og demokratisk debatt. s. 134, kapitlet «Utenriks- og sikkerhetspolitikk», underkapittel «Internasjonal handel»
Offentlig ordskifte og sosiale medier Sosiale mediers rolle utfordrer en opplyst samfunnsdebatt. Senterpartiet vil ha en offentlig utredning som ser på hvordan vi kan få et bedre offentlig ordskifte. s. 90, kapitlet «Kultur, idrett og frivillighet», underkapittel «Medier og ytringsfrihet»

Sosialistisk Venstreparti

Mediemangfold og redaktørstyrte medier sikre folks tilgang til informasjon. Vi vil styrke mediemangfoldet og styrke redaktørstyrte medier gjennom å øke mediestøtten og gjøre momsfritak plattformnøytralt. Kap. 2.14 Demokrati, «Offentlighet», s. 84–85
Regulering av sosiale medier og teknologiselskaper innføre langt tøffere regulering av sosiale medier, støtte internasjonalt arbeid for oppsplitting av de store teknologiselskapene Kap. 2.14 Demokrati, «Offentlighet», s. 84–85

Venstre

Lobbyregister Innføre et lobbyregister etter modell fra EU-institusjonene (EU Transparency Register), for å sikre åpenhet rundt politisk påvirkning. Kapittel 9 Demokrati og teknologi
Sanksjoner mot brudd på offentleglova Innføre sanksjonsmuligheter for brudd på offentleglova. Kapittel 9 Demokrati og teknologi
Desinformasjon og algoritmer Følge nøye med på spredning, og ta nødvendige tiltak både nasjonalt, sammen med EU, og internasjonalt for å motvirke storskala spredning av desinformasjon, spesielt gjennom algoritmer og sosiale medier. Kapittel 9 Demokrati og teknologi

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Innst. 231 S (2022–2023); votering_id 20371

■ FAKTA APrimærkilde faktakontekst 2023-03-14 · Justiskomiteen (samlet innstilling) 0 (nøytral/delt)

Hva skjedde?

Innst. 231 S (2022–2023): Høyres representantforslag (Dokument 8:51 S) om styrking av rikets sikkerhet og kontraetterretning inneholdt et konkret forslag om at regjeringen umiddelbart skulle igangsette en kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører i forbindelse med valgene i 2023 og 2025 — det avviste forslaget utsagn-04 (i sin snudde form, se nedenfor) spør om Ap/Sps "allerede ivaretatt"-innvending mot. Forslaget (endelig forslagsnummer 6, fremmet av Høyre og Venstre) fikk 32 for og 69 mot, og falt.

Hvordan er dette tolket?

Faktakontekst uten partiposisjon (position: 0, ingen part_id) — se de ni egne partifilene (52–60) for hvert partis stemme og eventuelle egen merknad. Utsagn-04 ble snudd 2026-09-27 til Ap/Sps egen "allerede ivaretatt"-argumentasjon slik at ikke alle utsagn peker samme vei. Et parti som stemte FOR dette kartleggingsforslaget nå er kodet UENIG i at dagens innsats er god nok, og omvendt for Ap/Sp/SV/FrP som stemte mot. Merk presisjonsnyansen mot den opprinnelige ordlyden: forslaget ber om kartlegging av "informasjonspåvirkning" generelt (bakgrunnsteksten viser til FFI-rapporter om desinformasjon i sosiale medier spesifikt, men selve forslagsteksten nevner ikke "sosiale medier" som eget vilkår) og sier ikke eksplisitt "informere offentligheten" — FFI-modellen forslaget bygger på (FFI-rapport 21/02746) er riktignok selv en offentlig rapport, så "informere offentligheten" er en rimelig underforstått konsekvens, ikke en ordrett del av forslagsteksten. Tett nok til å kode partiposisjoner på, i motsetning til Innst. 275 L (utsagn-02) og Innst. 303 S (utsagn-04s tidligere avviste kandidat) som begge testet en reelt annen problemstilling.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Stortinget ber regjeringen umiddelbart igangsette en kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2023 og stortingsvalget i 2025. Kartleggingen skal blant annet fange opp forsøk på påvirkning av nordmenns virkelighetsoppfatning, verdier og tillit over tid.

Representantforslagets opprinnelige forslagspunkt 7 (Høyres syv forslagsstillere, ledet av Sveinung Stensland og Ine Eriksen Søreide) ba regjeringen "umiddelbart igangsette en kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2023 og stortingsvalget i 2025. Kartleggingen skal blant annet fange opp forsøk på påvirkning av nordmenns virkelighetsoppfatning, verdier og tillit over tid." I komiteens endelige, omnummererte forslagsliste ble dette forslag 6, fremmet av Høyre og Venstre alene (de øvrige forslagsstillerne fra dokumentet, alle Høyre, sto ikke bak den endelige forslagsteksten som Venstre-medlem). Votering 2023-03-14, votering_id 20371: 32 for (H 20, V 4, KrF 2, MDG 2, Rødt 4), 69 mot (Ap 30, FrP 13, SV 8, Sp 17, Pasientfokus 1) — kryssjekket per parti mot data.stortinget.no/eksport/voteringsresultat. Forslaget falt. Den eneste delen av representantforslaget som faktisk ble vedtatt (komiteens tilråding, samlet flertall H/FrP/SV/V, enstemmig) gjaldt endringer i eksportkontrollforskriften — et annet tema, ikke kartlegging.

Status forslag_falt · Tillit dokumentert

Innst. 231 S (2022–2023); votering_id 20371 · ↗ Åpne originalkilden

Hva er dokumentert?

FFI: Økende, komplekst og uoversiktlig (2026)

■ FAKTA BInstitusjonell analyse ffi_monitorering 2024–2025 · Russlandstilknyttede aktører (FFIs egen betegnelse, uklassifisert her)

Hva skjedde?

FFI observerte økt russlandstilknyttet påvirkningsnarrativ 2024–2025.

Hvordan er dette tolket?

FFI hevder ikke koordinering eller statlig styring her, bare økt narrativ aktivitet — attribution_confidence er derfor bevisst tom, ikke glemt.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Omtale av Norge økte; FFI observerte narrativer rettet mot støtte til Ukraina, konflikt og mistillit.

Status aktivitet_dokumentert · Tillit dokumentert

FFI: Økende, komplekst og uoversiktlig (2026) · ↗ Åpne originalkilden

Hva er dokumentert?

FFI: Økende, komplekst og uoversiktlig (2026)

■ FAKTA BInstitusjonell analyse ffi_monitorering 2024–2025 · Kinesisktilknyttede aktører (FFIs egen betegnelse, uklassifisert her)

Hva skjedde?

FFI observerte økt kinesisktilknyttet innhold, ingen påvist valghensikt.

Hvordan er dette tolket?

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Stor vekst i norskspråklig materiale, inkludert profesjonelt innhold og betalt annonsering, men FFI fant ikke belegg for et direkte kinesisk forsøk på å påvirke stortingsvalget.

Status aktivitet_dokumentert_valgintensjon_ikke_dokumentert · Tillit dokumentert

FFI: Økende, komplekst og uoversiktlig (2026) · ↗ Åpne originalkilden

Hva er dokumentert?

FFI: Økende, komplekst og uoversiktlig (2026)

◆ ANALYSE BInstitusjonell analyse effekt 2025 (valgåret) · #OpNorway / pro-russisk hackergruppe

Hva skjedde?

FFI fant ingen påvist effekt av #OpNorway på valgresultatet.

Hvordan er dette tolket?

Lagres bevisst som "ingen evidens for effekt funnet" — et legitimt forskningsresultat, ikke et hull i datasettet.

Hva dette ikke sier dette er en vurdering, ikke en handling noen har utført.

Originalkilden og begrunnelsen

FFI fant ikke at operasjonen hadde effekt på valgresultatet.

Status ingen_paavist_valgeffekt · Tillit dokumentert

FFI: Økende, komplekst og uoversiktlig (2026) · ↗ Åpne originalkilden

Hva er dokumentert?

FFI: Økende, komplekst og uoversiktlig (2026)

◆ ANALYSE BInstitusjonell analyse ffi_attribusjon 2025 (valgåret) · #OpNorway / pro-russisk hackergruppe

Hva skjedde?

FFI knyttet #OpNorway til en operasjon mot valget 2025.

Hvordan er dette tolket?

Hva dette ikke sier dette er en vurdering, ikke en handling noen har utført.

Originalkilden og begrunnelsen

FFI fant en operasjon eksplisitt knyttet til det norske valget, med Telegram/X-aktivitet og cyberaktivitet.

Status fremmed_paavirkningsforsok_dokumentert · Tillit dokumentert · Tilskriving aktorkobling

FFI: Økende, komplekst og uoversiktlig (2026) · ↗ Åpne originalkilden

Hva er dokumentert?

FFI: Økende, komplekst og uoversiktlig (2026)

? UKLART BInstitusjonell analyse attribusjon 2025 (valgåret) · 7 anonyme TikTok-profiler

Hva skjedde?

FFI kunne ikke fastslå hvem som stod bak TikTok-kontoene.

Hvordan er dette tolket?

Dette er nøyaktig grensen prosjektet skal beskytte: narrativ likhet eller mål-mønster er ikke bevis på utenlandsk kontroll.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

FFI kunne ikke knytte kontoene til en fremmed stat og opplyser at aktørene kan ha vært norske.

Status opprinnelse_ukjent · Tillit usikkert · Tilskriving ukjent

FFI: Økende, komplekst og uoversiktlig (2026) · ↗ Åpne originalkilden

Hva er dokumentert?

FFI: Økende, komplekst og uoversiktlig (2026)

◆ ANALYSE BInstitusjonell analyse nettverksanalyse 2025 (valgåret) · 7 anonyme TikTok-profiler

Hva skjedde?

FFI fant koordinert TikTok-aktivitet rettet mot Ap, SV og Rødt.

Hvordan er dette tolket?

Retter seg mot Ap, SV og Rødt — dette gjør dem til MÅL for operasjonen, ikke til aktører bak den. Vises ikke som en partiposisjon eller score for de tre partiene av den grunn.

Hva dette ikke sier dette er en vurdering, ikke en handling noen har utført.

Originalkilden og begrunnelsen

Koordinert uautentisk aktivitet rettet mot Ap, SV og Rødt med innvandrings-/islaminnhold.

Status koordinering_dokumentert · Tillit dokumentert · Tilskriving indikasjon_pa_koordinering

FFI: Økende, komplekst og uoversiktlig (2026) · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓
FrP	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓
H	STERKT MOT	−2 (sterkt mot)	Grunnlag ↓
KrF	MOT	−1 (mot)	Grunnlag ↓
MDG	MOT	−1 (mot)	Grunnlag ↓
R	MOT	−1 (mot)	Grunnlag ↓
Sp	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓
SV	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓
V	STERKT MOT	−2 (sterkt mot)	Grunnlag ↓

Arbeiderpartiet (Ap)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 231 S (2022–2023); votering_id 20371

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde komitemerknad 2023-03-14 · Arbeiderpartiet (Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland, Maria Aasen-Svensrud, justiskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Ap (sammen med Sp) mener innholdet i representantforslagets punkter, inkludert kartleggingsforslaget, allerede i det alt vesentlige er ivaretatt gjennom regjeringens pågående arbeid (Meld. St. 9 2022–2023 om nasjonal kontroll og digital motstandskraft, NESS-etableringen, styrkede bevilgninger til PST/politi/NSM) — en redundans-begrunnelse, ikke en avvisning av målet.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1, ikke +2: dette er nøyaktig Aps egen argumentasjon, gjengitt som det utsagnet nå spør om — Ap mener målet allerede nås gjennom eksisterende regjeringsarbeid (Meld. St. 9, NESS, økte PST/NSM- bevilgninger), en "redundant, ikke nødvendig"-begrunnelse for å stemme mot det konkrete kartleggingsforslaget. +1 ikke +2 fordi merknaden forsvarer status quo uten selv å hevde at INGEN videre innsats trengs noensinne — samme mønster som Ap/Høyre sin opprinnelige -1-kode på utsagn-07 (forsvarer status quo, avviser ikke formålet). Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og teksten nå er direkte hentet fra denne merknadens egen framing; posisjonen her er speilvendt fra -1 til +1.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Disse medlemmer oppfatter på samme måte som statsråden at representantenes forslag er saker med et innhold som regjeringen vektlegger, og der det allerede er iverksatt sentrale prosesser. Disse medlemmer mener derfor med bakgrunn i statsrådens svarbrev at innholdet i forslagene i det alt vesentlige er ivaretatt.

Votering_id 20371 (Forslag nr. 6 på vegne av H og V): Ap 30 mot, 0 for (18 ikke til stede) — kryssjekket mot data.stortinget.no/eksport/voteringsresultat. Forslaget falt i plenum.

Status forslag_avvist_av_flertallet · Tillit dokumentert

Innst. 231 S (2022–2023); votering_id 20371 · ↗ Åpne originalkilden

Fremskrittspartiet (FrP)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Votering 20371 (Innst. 231 S, 2022–2023)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2023-03-14 · Fremskrittspartiet (justiskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

FrP stemte mot forslag 6 (Høyre/Venstre) om kartlegging av utenlandsk informasjonspåvirkning mot valgene i 2023 og 2025. FrPs egen merknad i saken dekker andre punkter i representantforslaget (støtte til kriminalisering av samarbeid med fremmed etterretning) og adresserer ikke kartleggingsforslaget spesifikt.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1, ikke +2: signalet er stemmesporet alene — FrP stemte MOT det avviste kartleggingsforslaget, men har ingen egen begrunnelse spesifikt om hvorfor (partiets egen merknad i saken dekker et annet punkt). Et mot-forslaget-stemme uten egen begrunnelse er et svakere signal enn en skrevet merknad, derfor +1 ikke +2, samme svakere-signal- konvensjon som brukt for KrF/MDG/Rødt sine -1-koder over, i motsatt retning. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. FrPs egen komitemerknad i innstillingen dekker et annet forslagspunkt (kriminalisering av samarbeid med fremmed etterretningstjeneste), ikke kartleggingsforslaget — source_url er derfor voteringsdetaljer-siden, som gjengir selve forslagsteksten FrP stemte mot.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Forslag nr. 6 fra Høyre, Venstre Stortinget ber regjeringen umiddelbart igangsette en kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2023 og stortingsvalget i 2025. Kartleggingen skal blant annet fange opp forsøk på påvirkning av nordmenns virkelighetsoppfatning, verdier og tillit over tid.

Votering_id 20371 (Forslag nr. 6 fra Høyre, Venstre): FrP 13 mot, 0 for (8 ikke til stede) — kryssjekket mot data.stortinget.no/eksport/voteringsresultat. Forslaget falt i plenum.

Status forslag_avvist_av_flertallet · Tillit dokumentert

Votering 20371 (Innst. 231 S, 2022–2023) · ↗ Åpne originalkilden

Høyre (H)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 231 S (2022–2023); votering_id 20371

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde komitemerknad 2023-03-14 · Høyre (Sveinung Stensland, Ine Eriksen Søreide m.fl., justiskomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Høyre fremmet selv representantforslaget og sto bak forslag 6 (med Venstre) om umiddelbar kartlegging av utenlandsk informasjonspåvirkning mot valgene i 2023 og 2025 — direkte tekstlig samsvar med utsagn-04. Stemte for.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt uenig i at dagens innsats er god nok): Høyre er selv opphavspartiet til det avviste kartleggingsforslaget og medforslagsstiller på den endelige forslagsteksten — et parti som selv fremmet et mer omfattende tiltak enn dagens praksis, kan vanskelig sies å mene dagens innsats er tilstrekkelig. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +2 til -2, men det faktiske stemme- og forslagssporet i verbatim_excerpt/claim_action er uendret. Se evidence/51-utenlandsk-paavirkning-kontekst.yaml for den mindre presisjonsnyansen mot den opprinnelige "sosiale medier"- formuleringen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Stortinget ber regjeringen umiddelbart igangsette en kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2023 og stortingsvalget i 2025. Kartleggingen skal blant annet fange opp forsøk på påvirkning av nordmenns virkelighetsoppfatning, verdier og tillit over tid.

Høyres syv stortingsrepresentanter (Stensland, Eriksen Søreide, Holm Lønseth, Elvenes, Farahmand, Foss, Schou) fremmet Dokument 8:51 S med kartleggingsforslaget som eget punkt. I komiteens endelige forslagsliste sto Høyre (sammen med Venstre) bak forslag 6. Votering_id 20371: Høyre 20 for, 0 mot (16 ikke til stede) — kryssjekket mot data.stortinget.no/eksport/voteringsresultat.

Status forslag_avvist_av_flertallet · Tillit dokumentert

Innst. 231 S (2022–2023); votering_id 20371 · ↗ Åpne originalkilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Votering 20371 (Innst. 231 S, 2022–2023)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2023-03-14 · Kristelig Folkeparti (justiskomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

KrF stemte for forslag 6 (Høyre/Venstre) om kartlegging av utenlandsk informasjonspåvirkning mot valgene i 2023 og 2025, men har ingen egen skriftlig merknad i saken.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1, ikke -2: signalet er stemmesporet alene, ikke en egen begrunnet merknad — samme svakere-signal-konvensjon som brukt for MDG/V/KrF på utsagn-03 og KrF på utsagn-07. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +1 til -1 fordi KrF stemte FOR det avviste kartleggingsforslaget, det motsatte av å mene dagens innsats er god nok. KrF har ingen egen tekst i innstillingen (verken merknad eller komitemedlemskap — KrF sitter ikke i justiskomiteen); source_url er derfor voteringsdetaljer-siden, som gjengir selve forslagsteksten KrF stemte over, ikke en KrF-uttalelse.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Forslag nr. 6 fra Høyre, Venstre Stortinget ber regjeringen umiddelbart igangsette en kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2023 og stortingsvalget i 2025. Kartleggingen skal blant annet fange opp forsøk på påvirkning av nordmenns virkelighetsoppfatning, verdier og tillit over tid.

Votering_id 20371 (Forslag nr. 6 fra Høyre, Venstre): KrF 2 for, 0 mot (1 ikke til stede) — kryssjekket mot data.stortinget.no/eksport/voteringsresultat. Forslaget falt i plenum (32 for, 69 mot totalt).

Status forslag_avvist_av_flertallet · Tillit dokumentert

Votering 20371 (Innst. 231 S, 2022–2023) · ↗ Åpne originalkilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Votering 20371 (Innst. 231 S, 2022–2023)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2023-03-14 · Miljøpartiet De Grønne (justiskomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

MDG stemte for forslag 6 (Høyre/Venstre) om kartlegging av utenlandsk informasjonspåvirkning mot valgene i 2023 og 2025, men har ingen egen skriftlig merknad i saken — MDG er ikke nevnt noe annet sted i innstillingen.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1, ikke -2: signalet er stemmesporet alene, ikke en egen begrunnet merknad — samme svakere-signal-konvensjon som brukt for MDG/V/KrF på utsagn-03 og KrF på utsagn-07. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +1 til -1 fordi MDG stemte FOR det avviste kartleggingsforslaget, det motsatte av å mene dagens innsats er god nok. MDG har ingen egen tekst i innstillingen (verken merknad eller komitemedlemskap — MDG sitter ikke i justiskomiteen); source_url er derfor voteringsdetaljer-siden, som gjengir selve forslagsteksten MDG stemte over, ikke en MDG-uttalelse.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Forslag nr. 6 fra Høyre, Venstre Stortinget ber regjeringen umiddelbart igangsette en kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2023 og stortingsvalget i 2025. Kartleggingen skal blant annet fange opp forsøk på påvirkning av nordmenns virkelighetsoppfatning, verdier og tillit over tid.

Votering_id 20371 (Forslag nr. 6 fra Høyre, Venstre): MDG 2 for, 0 mot (1 ikke til stede) — kryssjekket mot data.stortinget.no/eksport/voteringsresultat. Forslaget falt i plenum (32 for, 69 mot totalt).

Status forslag_avvist_av_flertallet · Tillit dokumentert

Votering 20371 (Innst. 231 S, 2022–2023) · ↗ Åpne originalkilden

Rødt (R)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Votering 20371 (Innst. 231 S, 2022–2023)

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde voteringsspor 2023-03-14 · Rødt (justiskomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

Rødt stemte for forslag 6 (Høyre/Venstre) om kartlegging av utenlandsk informasjonspåvirkning mot valgene i 2023 og 2025, men har ingen egen skriftlig merknad i saken — Rødt er ikke nevnt noe annet sted i innstillingen.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1, ikke -2: signalet er stemmesporet alene, ikke en egen begrunnet merknad — samme svakere-signal-konvensjon som brukt for MDG/V/KrF på utsagn-03 og KrF på utsagn-07. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +1 til -1 fordi Rødt stemte FOR det avviste kartleggingsforslaget, det motsatte av å mene dagens innsats er god nok. Rødt har ingen egen tekst i innstillingen (verken merknad eller komitemedlemskap — Rødt sitter ikke i justiskomiteen); source_url er derfor voteringsdetaljer-siden, som gjengir selve forslagsteksten Rødt stemte over, ikke en Rødt-uttalelse.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Forslag nr. 6 fra Høyre, Venstre Stortinget ber regjeringen umiddelbart igangsette en kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2023 og stortingsvalget i 2025. Kartleggingen skal blant annet fange opp forsøk på påvirkning av nordmenns virkelighetsoppfatning, verdier og tillit over tid.

Votering_id 20371 (Forslag nr. 6 fra Høyre, Venstre): Rødt 4 for, 0 mot (4 ikke til stede) — kryssjekket mot data.stortinget.no/eksport/voteringsresultat. Forslaget falt i plenum (32 for, 69 mot totalt).

Status forslag_avvist_av_flertallet · Tillit dokumentert

Votering 20371 (Innst. 231 S, 2022–2023) · ↗ Åpne originalkilden

Senterpartiet (Sp)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 231 S (2022–2023); votering_id 20371

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde komitemerknad 2023-03-14 · Senterpartiet (Ivar B. Prestbakmo, Else Marie Rødby, justiskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Sp (sammen med Ap) mener innholdet i representantforslagets punkter, inkludert kartleggingsforslaget, allerede i det alt vesentlige er ivaretatt gjennom regjeringens pågående arbeid — samme redundans- begrunnelse som Ap, ikke en avvisning av målet.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1, ikke +2: samme felles merknad med Ap — redundans-begrunnelse ("allerede ivaretatt"), som nå er nøyaktig det det snudde utsagnet spør om. Se evidence/58-ap-informasjonspaavirkning-allerede-ivaretatt.yaml for identisk resonnement. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Disse medlemmer oppfatter på samme måte som statsråden at representantenes forslag er saker med et innhold som regjeringen vektlegger, og der det allerede er iverksatt sentrale prosesser. Disse medlemmer mener derfor med bakgrunn i statsrådens svarbrev at innholdet i forslagene i det alt vesentlige er ivaretatt.

Votering_id 20371 (Forslag nr. 6 på vegne av H og V): Sp 17 mot, 0 for (11 ikke til stede) — kryssjekket mot data.stortinget.no/eksport/voteringsresultat. Forslaget falt i plenum.

Status forslag_avvist_av_flertallet · Tillit dokumentert

Innst. 231 S (2022–2023); votering_id 20371 · ↗ Åpne originalkilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 231 S (2022–2023); votering_id 20371

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde komitemerknad 2023-03-14 · Sosialistisk Venstreparti (Andreas Sjalg Unneland, justiskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

SV deler bekymringen for utenlandsk valgpåvirkning, men stemte mot forslag 6 om kartlegging fordi SV mener nettopp dette forslaget (i dokumentets opprinnelige nummerering forslag 7) kan gi overvåkning av legitim norsk valgdeltakelse — en substansiell, begrunnet innvending mot denne konkrete mekanismen, ikke mot målet om å avdekke utenlandsk påvirkning som sådan.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1, ikke +2: SV har en reell, begrunnet egen merknad (ikke bare stemmespor) om at den avviste kartleggingsmekanismen kunne gitt overvåkning av legitim norsk valgdeltakelse — en innvending mot DENNE spesifikke mekanismen, som gjør SV forsiktig enig i at man ikke trenger akkurat det nye kartleggingsoppdraget, uten selv å hevde at dagens innsats er god nok i alle henseender (SV sier eksplisitt at de "deler forslagsstillernes bekymring" om utenlandsk påvirkning). Derfor +1 ikke +2, samme "ikke slå sammen forskjellige styrkegrader"-disiplin som brukt for FrP på utsagn-07 og Ap/Sp under. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti deler forslagsstillernes bekymring rundt informasjons- og valgpåvirkning. Frie valg er grunnsteinen i demokratiet. At det finnes tillit i samfunnet til at valg gjennomføres uten påvirkning utenfra, er viktig. Dette medlem er likevel bekymret for at forslag nummer syv vil kunne føre til overvåkning av også nasjonal valgdeltakelse, og at forslaget da vil ha uheldige konsekvenser med overvåkning av frie valg.

Votering_id 20371 (Forslag nr. 6 på vegne av H og V): SV 8 mot, 0 for (5 ikke til stede) — kryssjekket mot data.stortinget.no/eksport/voteringsresultat. Forslaget falt i plenum.

Status forslag_avvist_av_flertallet · Tillit dokumentert

Innst. 231 S (2022–2023); votering_id 20371 · ↗ Åpne originalkilden

Venstre (V)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 231 S (2022–2023); votering_id 20371, 20370

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde komitemerknad 2023-03-14 · Venstre (Ingvild Wetrhus Thorsvik, justiskomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Venstre var medforslagsstiller (med Høyre) på forslag 6 om umiddelbar kartlegging av utenlandsk informasjonspåvirkning mot valgene i 2023 og 2025, og fremmet i tillegg et eget, ytterligere forslag (7) om klare ansvarsforhold for håndtering av informasjonspåvirkning. Stemte for begge.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt uenig i at dagens innsats er god nok): Venstre er medforslagsstiller på hovedforslaget (6) og fremmet i tillegg et eget, ytterligere ansvarsklargjøringsforslag (7) på samme tema — det sterkeste signalet av alle ni partier sammen med Høyre, og det motsatte av å mene dagens innsats er tilstrekkelig. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +2 til -2, men det faktiske forslagssporet i verbatim_excerpt/claim_action er uendret. Se evidence/51-utenlandsk-paavirkning-kontekst.yaml for presisjonsnyansen mot den opprinnelige ordlyden.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Stortinget ber regjeringen umiddelbart igangsette en kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2023 og stortingsvalget i 2025.

Forslag 6 (Høyre og Venstre), votering_id 20371: Venstre 4 for, 0 mot (1 ikke til stede). Venstre fremmet også, alene, forslag 7 ("Stortinget ber regjeringen sikre klare ansvarsforhold i spørsmål om håndtering av informasjonspåvirkning i den offentlige debatten"), votering_id 20370: Venstre 4 for — kryssjekket mot data.stortinget.no/eksport/voteringsresultat. Begge forslag falt i plenum.

Status forslag_avvist_av_flertallet · Tillit dokumentert

Innst. 231 S (2022–2023); votering_id 20371, 20370 · ↗ Åpne originalkilden