Utsagn 39: Nasjonal risiko- og sårbarhetsanalyse for matforsyning

Robusthet / adaptabilitet Utsagn 39

Regjeringen bør gjennomføre en helhetlig nasjonal risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for matsikkerhet og matforsyning i Norge.

Hva handler dette om? Tåler systemet bortfall, sjokk og feilantakelser?

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

Løfte 3 kilder HSVSp Partiet sier det i sitt eget program
Forslag Ingen kilde på dette trinnet Noen la det fram
Stemme Ingen kilde på dette trinnet Noen stemte
Vedtak 10 kilder ApFrPHSVSpRMDGKrFV Noe ble bestemt
Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

3 av fem trinn mangler kilde.

Partiene om dette utsagnet

Programpunkter som navngir dette utsagnet, ikke bare temaet. 3 av Robusthet / adaptabilitets programpunkter gjør det.

Høyre

Matberedskap og forsyningsplan for Norden sikre stabil norsk matproduksjon, i samarbeid med produsenter og distributører, og ta initiativ til at det utarbeides en samlet matberedskaps- og forsyningsplan for Norden som inkluderer både fiskeri, havbruk og landbruk «Forberedt når krisen kommer», s. 21

Senterpartiet

Beredskapslagring av mat Styrke og beskytt norsk matproduksjon og foredling i hele landet for å sikre vår kapasitet til å produsere og beredskapslagre mat. s. 12, kapitlet «Beredskap: Styrket nasjonalt totalforsvar»

Sosialistisk Venstreparti

Matberedskap øke selvforsyningen og opprettholde matproduksjon i hele landet, øke beredskapslagring på korn og sørge for at sjømat blir ilandført og videreforedlet i Norge Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, «Samfunnssikkerhet og beredskap», s. 94–95

Hva partiene sier i dette temaet (31 programpunkter i Robusthet / adaptabilitet)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

Langtidsplan for sivil beredskap starte arbeidet med en langtidsplan for den sivile beredskapen Justis og beredskap: Samfunnssikkerhet og beredskap (s. 109)
Mål om 50 prosent selvforsyning viktig at vi når målet om 50 % selvforsyning innen 2030 Justis og beredskap: Samfunnssikkerhet og beredskap (s. 108)
Lagre av matkorn og kritiske innsatsfaktorer sikre nødvendige lagre av matkorn og andre kritiske innsatsfaktorer til matproduksjon Justis og beredskap: Samfunnssikkerhet og beredskap (s. 109)
Følge opp Totalberedskapsmeldingen følge opp Totalberedskapsmeldingen Justis og beredskap: Samfunnssikkerhet og beredskap (s. 109)
Styrke samfunnets motstandskraft øke hele samfunnets motstandskraft mot blant annet cyberangrep, spionasje og påvirkningsoperasjoner Et sterkere forsvar gjør Norge tryggere (s. 176)

Fremskrittspartiet

Robuste og fleksible strukturer Strukturer som er bygget opp, og kapasitetene som er implementert, må derfor være robuste, forberedte og fleksible. Forsvar og sikkerhet, s. 20
Egen evne til krisehåndtering Norge må med egne ressurser selv kunne håndtere første fase av en krise og konflikt i landet og særlig i nordområdene. Forsvar og sikkerhet, s. 20
Nasjonalt ansvar for samfunnssikkerhet Det er et overordnet nasjonalt ansvar å sikre det norske samfunnet og gi trygghet til innbyggerne. Samfunnssikkerhet og beredskap, s. 32
Nasjonal lagring av helseutstyr etablere en nasjonal ordning for lagring av kritisk helseutstyr og medisiner Samfunnssikkerhet og beredskap, s. 33

Høyre

Langtidsplan for sivil beredskap utarbeide en langtidsplan for sivil beredskap og motstandskraft «Forberedt når krisen kommer», s. 21
Kraft- og energiinfrastruktur mot sabotasje sikre kraft- og energiinfrastruktur bedre mot sabotasje og angrep «Forberedt når krisen kommer», s. 21

Kristelig Folkeparti

Totalforsvarskonseptet Videreutvikle «totalforsvarskonseptet», som legger vekt på sivil beredskap, krisehåndtering Norge i verden: Beredskap, s. 81
Beredskap og samfunnskritiske funksjoner Sikre best mulig beredskap til enhver tid, blant annet ved å styrke samhandlingen mellom Norge i verden: Beredskap, s. 81
Energiinfrastruktur mot sabotasje Sikre energiinfrastrukturen mot sabotasje og angrep. Norge i verden: Beredskap, s. 81

Miljøpartiet De Grønne

Beredskapslagring av medisiner, mat og materiell Styrke landets beredskapslagring av medisiner, medisinsk utstyr, matkorn, matvarer og annet samfunnskritisk materiell, samt produsere mer medisiner i Norge. Kap. 7.1 Beredskap, s. 101
Regionale klimatilpasningsplaner Utarbeide regionale klimatilpasningsplaner for hele landet, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, slik at viktige samfunnsfunksjoner, kritisk infrastruktur og natur blir ivaretatt i møte med et varmere, våtere og villere klima. Kap. 7.1 Beredskap, s. 101
Reservekapasitet ved sykehusene Sikre god fleksibilitet og reservekapasitet ved sykehusene, inkludert systemer for å øke sengetallet og for å omfordele ressurser ved katastrofer og pandemier. Kap. 7.1 Beredskap, s. 102
Langtidsplanen for forsvaret 2025-2036 Støtte hovedprinsippene i langtidsplanen for forsvaret 2025-2036, med økt bemanning, økt trening, oppgradering av utstyr og infrastruktur, anskaffelser og satsing på å bygge et framtidsrettet forsvar av Norge, Norden og Europa. Kap. 7.4 Forsvar, s. 105
Legemiddelberedskap og selvforsyning Sikre god legemiddelberedskap, og jobbe for mer selvforsyning i framtida. Kap. 2.3.1 Folkehelse, s. 36
Digital beredskap og begrense masseovervåking Styrke den digitale beredskapen og begrense sårbarheter ved å reversere vedtak om storskala overvåking og lagring av data om befolkningen uten konkret mistanke hos politiet og etteretningstjenesten. Kap. 4.6 Demokrati, s. 65

Rødt

Selvforsyning og beredskapslagre Rødt mener Norge må ha en langt større grad av selvforsyning, samt reetablere beredskapslagre av kritiske varer som mat, medisin og drivstoff, og generelt styrke hele samfunnets motstandskraft i møte med kriser og krig. Sivil beredskap (s. 89)
Styrke sivilforsvaret Styrke sivilforsvaret, og øke kapasiteten for evakuering av sivilbefolkningen i krise og krig. Sivil beredskap (s. 89)
Sivil beredskap for dårlig Totalberedskaps-kommisjonen fastslo i sin rapport at den sivile beredskapen er for dårlig til å gi tilstrekkelig beskyttelse til sivilbefolkningen i krise og krig. Sivil beredskap (s. 89)

Senterpartiet

Fornyet samhandling mot nytt trusselbilde Det nye trusselbildet krever fornyet samhandling på tvers av sektorene for å sikre befolkningen tilgang på det aller nødvendigste i kriser og krig. s. 11, kapitlet «Beredskap: Styrket nasjonalt totalforsvar»
Bosetting og spredt infrastruktur som beredskap Den beste beredskap og forsvar er bosetting, god infrastruktur, matproduksjon og annen næringsvirksomhet spredt over hele Norge. s. 11, kapitlet «Beredskap: Styrket nasjonalt totalforsvar»

Sosialistisk Venstreparti

Tilfluktsrom sikre at det finnes offentlige, tilgjengelige og funksjonelle tilfluktsrom som dekker befolkningens behov Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, «Samfunnssikkerhet og beredskap», s. 94–95
Lagerplikt for livsviktige medisiner innføre lagerplikt for livsviktige medisiner og utvide lagerkapasiteten for medisiner, virkestoffer, medisinsk utstyr og smittevernutstyr Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, «Samfunnssikkerhet og beredskap», s. 94–95
Kritisk infrastruktur styrke vedlikehold og sikring av kritisk infrastruktur som jernbane, kraftforsyning, vann, avløp og digital infrastruktur Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, «Samfunnssikkerhet og beredskap», s. 94–95

Venstre

Totalforsvar Sikre et totalforsvar som er forberedt på krise og krig, tydeliggjøre sivile myndigheters, næringslivets, industriens og frivillighetens roller, og sikre at vi benytter samfunnets samlede kompetanse best mulig. Kapittel 6 Justis og beredskap
Beredskap i kritisk infrastruktur og teknologi Styrke beredskap innen kritisk infrastruktur og teknologi, både nasjonalt og i samarbeid med EU. Kapittel 6 Justis og beredskap
Kommunal beredskap Sørge for at kommunene forbedrer sine beredskapsplaner, blant annet med flere tilfluktsrom. Kapittel 6 Justis og beredskap

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28067

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2026-06-05 · Næringskomiteen / Stortinget i plenum

Hva skjedde?

Samme sak som utsagn-38 (Dokument 8:266 S, Innst. 392 S), et annet av de seks konkrete forslagene: en pålagt, helhetlig nasjonal risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for matsikkerhet og matforsyning. Avvist 26 mot 74 — men med et helt annet koalisjonsmønster enn forslag 1: her stemte SEKS partier for og bare tre mot, det bredeste "for"-flertallet av noe forslag i denne saken.

Hvordan er dette tolket?

Institusjonell kontekst. Sammenlignet med utsagn-38 (samme sak, forslag 1, 48-53) er dette forslaget mer polarisert i partitall (26 mot 74) men mindre polarisert i koalisjonsbredde: seks partier (SV, Sp, R, MDG, KrF, V) på samme side, mot bare tre (Ap, FrP, H). Særlig interessant vending: FrP stemte FOR desentraliserte beredskapslagre i forslag 1 (evidence/162, +2, egen begrunnelse om finsk modell), men MOT en formell risikokartlegging her — uten dokumentert grunn, se evidence/189. Sp stemte MOT sitt eget forslag 1 (evidence/169) men FOR dette forslaget som medforslagsstiller (evidence/183) — konsistent med at forslag 2 ligger nærmere Sps opprinnelige Dokument 8:266 S-tekst enn forslag 1s spesifikke gårdsmodell. Minoritetens merknad viser til at regjeringen selv har "varsla" en slik ROS-analyse, men at "eit slikt arbeid har så langt ikkje materialisert seg" — saken tester dermed ikke bare om Stortinget vil pålegge kartlegging, men om regjeringens eget varslede initiativ faktisk er reelt eller bare en intensjon uten frist.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 28067, forslag nr. 2 fra SV, Sp, Rødt, MDG og KrF: "Stortinget ber regjeringa gjennomføra ein heilskapleg nasjonal risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) for matsikkerheit og matforsyning i Noreg." Avvist 26 for / 74 mot, fordelt SV 5, Sp 5, R 5, MDG 5, KrF 4, V 2 for; Ap 31, FrP 29, H 14 mot (full fordeling i partikortene).

Status forslag_avvist · Tillit dokumentert

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28067 · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap	MOT	−1 (mot)	Grunnlag ↓
FrP	MOT	−1 (mot)	Grunnlag ↓
H	MOT	−1 (mot)	Grunnlag ↓
KrF	STERKT FOR	+2 (sterkt for)	Grunnlag ↓
MDG	STERKT FOR	+2 (sterkt for)	Grunnlag ↓
R	STERKT FOR	+2 (sterkt for)	Grunnlag ↓
Sp	STERKT FOR	+2 (sterkt for)	Grunnlag ↓
SV	STERKT FOR	+2 (sterkt for)	Grunnlag ↓
V	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓

Arbeiderpartiet (Ap)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28067

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-06-05 · Arbeiderpartiet (næringskomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

Ap stemte mot. Ingen merknad spesifikt om ROS-analysen er funnet; Aps eneste dokumenterte generelle begrunnelse i saken (kontinuerlig produksjon og handelssystemer som grunnpilarer) er skrevet i sammenheng med lagrings- og produksjonsspørsmål, ikke direkte om behovet for en risikokartlegging.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1: Aps generelle produksjonsfokuserte merknad er dokumentert, men den svarer ikke direkte på spørsmålet forslag 2 stiller (skal det gjennomføres en formell risikoanalyse), og nevner ikke regjeringens eget varslede, uteblitte ROS-arbeid som minoriteten peker på. Samme svakhet som Aps begrunnelse i utsagn-38 (evidence/167): begrunnelsen er reell, men generell for hele saken, ikke skrevet mot dette spesifikke forslaget.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 28067, Ap 0 for, 31 mot. Aps generelle merknad i saken (samme sitat som i evidence/167, utsagn-38): "Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at kontinuerlig produksjon, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og velfungerende handelssystemer er grunnpilarene for matsikkerheten i Norge." Ingen egen omtale av ROS-analysen eller regjeringens varslede, men uteblitte, arbeid med den er funnet i Aps merknad.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving svakt_dokumentert

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28067 · ↗ Åpne originalkilden

Fremskrittspartiet (FrP)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28067

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-06-05 · Fremskrittspartiet (næringskomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

FrP stemte mot, uten dokumentert egen begrunnelse for denne spesifikke stemmen — i motsetning til forslag 1 (utsagn-38), der FrP hadde en navngitt, egen begrunnelse (finsk modell) for å stemme FOR.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 fra stemmetallet alene. Den mest interessante enkeltfunnet i utsagn-39: FrP stemte FOR en konkret ny lagringsmekanisme (forslag 1, +2, med navngitt finsk modell) men MOT en formell kartlegging av risikoen den samme mekanismen skal svare på — uten noen dokumentert grunn til å avvise akkurat kartleggingen. En plausibel, men udokumentert, tolkning er at FrP anser svaret (fysiske lagre) som allerede kjent og ikke ønsker å vente på en analyse før tiltak — men dette er ikke skrevet noe sted i FrPs egne merknader, og skal derfor ikke presenteres som fakta.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 28067, FrP 0 for, 29 mot. Ingen FrP-merknad om ROS-analysen spesifikt er funnet i innstillingens fulltekst; FrPs eneste merknader i saken er den delte FrP+KrF-teksten om fysiske beredskapslagre etter finsk modell (evidence/162), som ikke omtaler en risiko- og sårbarhetsanalyse.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28067 · ↗ Åpne originalkilden

Høyre (H)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28067

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-06-05 · Høyre (næringskomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

Høyre stemte mot, uten en egen, distinkt merknad om ROS-analysen. Høyres eneste merknader i saken er delte tekster sammen med andre partier om andre spørsmål (se evidence/168, utsagn-38), ingen av dem omtaler en risiko- og sårbarhetsanalyse for matforsyning.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 fra stemmetallet alene. Sammen med Ap og FrP utgjør Høyre den mot-siden av det bredeste for/mot-gapet i denne saken (6 partier for, 3 mot) uten at noen av de tre har en dokumentert, forslags- spesifikk grunn for nettopp å avvise en risikokartlegging — en strukturell observasjon om denne saken, ikke et enkeltfunn: de tre partiene med regjeringserfaring/-ansvar (Ap, H) eller nær regjerings- posisjon (FrP) er nettopp de som ikke skriftlig forklarer hvorfor de ikke vil pålegge regjeringen å kartlegge risikoen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 28067, H 0 for, 14 mot. Ingen egen H-merknad om ROS-analysen funnet i innstillingens fulltekst.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28067 · ↗ Åpne originalkilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28067

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-06-05 · Kristelig Folkeparti (næringskomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

KrF stemte for, som medforslagsstiller sammen med SV, Sp, Rødt og MDG, med samme delte begrunnelse (evidence/182-185). KrF er også medforslagsstiller på forslag 1 (utsagn-38), der partiet hadde en smalere, egen begrunnelse delt kun med FrP (finsk modell, egenberedskap).

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2. Femte og siste av de fem partiene bak den delte merknaden i denne saken, se evidence/182-185. Merk at KrF her deler merknad med et helt annet sett av partier (SV/Sp/Rødt/MDG) enn i forslag 1 (der KrF delte merknad med FrP alene) — samme parti kan altså sitte i to forskjellige koalisjoner innenfor samme innstilling, avhengig av hvilket konkret forslag som behandles.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 28067, KrF 4 for, 0 mot. Samme delte merknad: "Riksrevisjonen og Totalberedskapskommisjonen har peika på mangel på heilskaplege scenario- og sårbarheitsanalysar for matsikkerheit. Regjeringa har varsla ei nasjonal risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) for mat og matforsyning, men eit slikt arbeid har så langt ikkje materialisert seg."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28067 · ↗ Åpne originalkilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28067

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-06-05 · Miljøpartiet De Grønne (næringskomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

MDG stemte for, som medforslagsstiller sammen med SV, Sp, Rødt og KrF, med samme delte begrunnelse som SV, Sp og Rødt (evidence/182-184).

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2. Fjerde av de fem partiene bak den delte merknaden (SV, Sp, Rødt, MDG, KrF) — identisk begrunnelse og identisk stemmegivning som de andre fire, se evidence/182-184, 186.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 28067, MDG 5 for, 0 mot. Samme delte merknad: "Riksrevisjonen og Totalberedskapskommisjonen har peika på mangel på heilskaplege scenario- og sårbarheitsanalysar for matsikkerheit. Regjeringa har varsla ei nasjonal risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) for mat og matforsyning, men eit slikt arbeid har så langt ikkje materialisert seg."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28067 · ↗ Åpne originalkilden

Rødt (R)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28067

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-06-05 · Rødt (næringskomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Rødt stemte for, som medforslagsstiller sammen med SV, Sp, MDG og KrF, med samme delte begrunnelse som SV og Sp (evidence/182-183).

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2. Femte og siste av de fem partiene bak den delte merknaden (SV, Sp, Rødt, MDG, KrF) — identisk begrunnelse og identisk stemmegivning som de fire andre, se evidence/182-183, 185-186.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 28067, Rødt 5 for, 0 mot. Samme delte merknad: "Riksrevisjonen og Totalberedskapskommisjonen har peika på mangel på heilskaplege scenario- og sårbarheitsanalysar for matsikkerheit. Regjeringa har varsla ei nasjonal risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) for mat og matforsyning, men eit slikt arbeid har så langt ikkje materialisert seg."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28067 · ↗ Åpne originalkilden

Senterpartiet (Sp)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28067

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-06-05 · Senterpartiet (næringskomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Sp stemte for, som medforslagsstiller sammen med SV, Rødt, MDG og KrF, med samme delte begrunnelse som SV (evidence/182). Sp er den opprinnelige forslagsstilleren for hele saken (Dokument 8:266 S) og stemmer her i tråd med sitt eget utgangspunkt — i motsetning til forslag 1 (utsagn-38), der Sp stemte mot sitt eget gårds-modell- forslag.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2. Merk kontrasten til utsagn-38: Sp fremmet hele saken (Dokument 8:266 S) og stemte mot forslag 1 (evidence/169, den desentraliserte gårdsmodellen) uten dokumentert egen grunn, men stemmer for forslag 2 (kartlegging/ROS) som medforslagsstiller med fullt dokumentert delt begrunnelse. Antyder at Sps opprinnelige sak handlet mer om å FÅ en risikoanalyse enn om den spesifikke gårds-lagrings-mekanismen — forslag 2 ligger nærmere kjernen i Sps egen sak enn forslag 1 gjør.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 28067, Sp 5 for, 0 mot. Samme delte merknad som SV: "Riksrevisjonen og Totalberedskapskommisjonen har peika på mangel på heilskaplege scenario- og sårbarheitsanalysar for matsikkerheit. Regjeringa har varsla ei nasjonal risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) for mat og matforsyning, men eit slikt arbeid har så langt ikkje materialisert seg."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28067 · ↗ Åpne originalkilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28067

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-06-05 · Sosialistisk Venstreparti (næringskomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

SV stemte for, som medforslagsstiller sammen med Sp, Rødt, MDG og KrF, med en delt begrunnelse som viser til at Riksrevisjonen og Totalberedskapskommisjonen har påpekt mangelen på en helhetlig analyse, og at regjeringens eget varslede ROS-arbeid ikke har materialisert seg.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2 (sterkt for): navngir to konkrete institusjonelle kilder (Riksrevisjonen, Totalberedskapskommisjonen) som allerede har påpekt mangelen, og dokumenterer at regjeringens eget varslede ROS-arbeid ikke har materialisert seg — et konkret, etterprøvbart faktapunkt, ikke bare en generell bekymring. Delt merknad, identisk begrunnelse for SV, Sp, Rødt, MDG og KrF (se evidence/183-186).

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti meiner at den beste matberedskapen er lokal lagring, fleire bønder med kunnskap, jord i drift med god jordhelse og korte forsyningslinjer over heile landet.

Votering_id 28067, SV 5 for, 0 mot. Fra SV+Sp+R+MDG+KrFs delte merknad: "Riksrevisjonen og Totalberedskapskommisjonen har peika på mangel på heilskaplege scenario- og sårbarheitsanalysar for matsikkerheit. Regjeringa har varsla ei nasjonal risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) for mat og matforsyning, men eit slikt arbeid har så langt ikkje materialisert seg."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28067 · ↗ Åpne originalkilden

Venstre (V)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28067

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-06-05 · Venstre (næringskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Venstre stemte for. Venstre har ikke sete i næringskomiteen og har ingen skriftlig merknad noe sted i denne innstillingen — samme funn som i utsagn-38 (evidence/170), men her lander Venstre på MOTSATT side av stemmegivningen.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1 fra stemmetallet alene (svakere enn +2 fordi ingen egen begrunnelse finnes). Interessant kontrast til utsagn-38 (evidence/170): samme udokumenterte parti, samme sak, samme komité-fravær — men Venstre stemmer MOT forslag 1 (gårdslagring) og FOR forslag 2 (risikoanalyse) i den samme innstillingen. Uten en egen merknad er det ikke mulig å si om dette reflekterer en bevisst linje (støtter kartlegging, skeptisk til en konkret ny lagringsmekanisme) eller bare enkeltrepresentanters uavhengige stemmer — flagget som tolkning, ikke fakta.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 28067, V 2 for, 0 mot. Ingen V-merknad funnet i innstillingens fulltekst; komiteens medlemsliste (Ap, FrP, H, SV, Sp, R, MDG, KrF) bekrefter Venstre ikke har plass i næringskomiteen denne perioden.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28067 · ↗ Åpne originalkilden