Ekte valgomat

← Til oversikten (utsagn 38) Robusthet / adaptabilitet
Robusthet / adaptabilitet Utsagn 38

Regjeringen bør sikre beredskapslagre for såkorn og matkorn i en desentralisert modell på gårdene rundt om i landet.

Hva handler dette om? Tåler systemet bortfall, sjokk og feilantakelser?

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

  1. Løfte 5 kilder ApSVSpRMDG Partiet sier det i sitt eget program
  2. Forslag Ingen kilde på dette trinnet Noen la det fram
  3. Stemme Ingen kilde på dette trinnet Noen stemte
  4. Vedtak 10 kilder ApFrPHSVSpRMDGKrFV Noe ble bestemt
  5. Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

3 av fem trinn mangler kilde.

Partiene om dette utsagnet

Programpunkter som navngir dette utsagnet, ikke bare temaet. 5 av Robusthet / adaptabilitets programpunkter gjør det.

Arbeiderpartiet

  • Lagre av matkorn og kritiske innsatsfaktorer sikre nødvendige lagre av matkorn og andre kritiske innsatsfaktorer til matproduksjon Justis og beredskap: Samfunnssikkerhet og beredskap (s. 109)

Miljøpartiet De Grønne

  • Beredskapslagring av medisiner, mat og materiell Styrke landets beredskapslagring av medisiner, medisinsk utstyr, matkorn, matvarer og annet samfunnskritisk materiell, samt produsere mer medisiner i Norge. Kap. 7.1 Beredskap, s. 101

Rødt

  • Selvforsyning og beredskapslagre Rødt mener Norge må ha en langt større grad av selvforsyning, samt reetablere beredskapslagre av kritiske varer som mat, medisin og drivstoff, og generelt styrke hele samfunnets motstandskraft i møte med kriser og krig. Sivil beredskap (s. 89)

Senterpartiet

  • Beredskapslagring av mat Styrke og beskytt norsk matproduksjon og foredling i hele landet for å sikre vår kapasitet til å produsere og beredskapslagre mat. s. 12, kapitlet «Beredskap: Styrket nasjonalt totalforsvar»

Sosialistisk Venstreparti

  • Matberedskap øke selvforsyningen og opprettholde matproduksjon i hele landet, øke beredskapslagring på korn og sørge for at sjømat blir ilandført og videreforedlet i Norge Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, «Samfunnssikkerhet og beredskap», s. 94–95
Hva partiene sier i dette temaet (29 programpunkter i Robusthet / adaptabilitet)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

  • Langtidsplan for sivil beredskap starte arbeidet med en langtidsplan for den sivile beredskapen Justis og beredskap: Samfunnssikkerhet og beredskap (s. 109)
  • Mål om 50 prosent selvforsyning viktig at vi når målet om 50 % selvforsyning innen 2030 Justis og beredskap: Samfunnssikkerhet og beredskap (s. 108)
  • Følge opp Totalberedskapsmeldingen følge opp Totalberedskapsmeldingen Justis og beredskap: Samfunnssikkerhet og beredskap (s. 109)
  • Styrke samfunnets motstandskraft øke hele samfunnets motstandskraft mot blant annet cyberangrep, spionasje og påvirkningsoperasjoner Et sterkere forsvar gjør Norge tryggere (s. 176)

Fremskrittspartiet

  • Robuste og fleksible strukturer Strukturer som er bygget opp, og kapasitetene som er implementert, må derfor være robuste, forberedte og fleksible. Forsvar og sikkerhet, s. 20
  • Egen evne til krisehåndtering Norge må med egne ressurser selv kunne håndtere første fase av en krise og konflikt i landet og særlig i nordområdene. Forsvar og sikkerhet, s. 20
  • Nasjonalt ansvar for samfunnssikkerhet Det er et overordnet nasjonalt ansvar å sikre det norske samfunnet og gi trygghet til innbyggerne. Samfunnssikkerhet og beredskap, s. 32
  • Nasjonal lagring av helseutstyr etablere en nasjonal ordning for lagring av kritisk helseutstyr og medisiner Samfunnssikkerhet og beredskap, s. 33

Høyre

  • Langtidsplan for sivil beredskap utarbeide en langtidsplan for sivil beredskap og motstandskraft «Forberedt når krisen kommer», s. 21
  • Kraft- og energiinfrastruktur mot sabotasje sikre kraft- og energiinfrastruktur bedre mot sabotasje og angrep «Forberedt når krisen kommer», s. 21
  • Matberedskap og forsyningsplan for Norden sikre stabil norsk matproduksjon, i samarbeid med produsenter og distributører, og ta initiativ til at det utarbeides en samlet matberedskaps- og forsyningsplan for Norden som inkluderer både fiskeri, havbruk og landbruk «Forberedt når krisen kommer», s. 21

Kristelig Folkeparti

  • Totalforsvarskonseptet Videreutvikle «totalforsvarskonseptet», som legger vekt på sivil beredskap, krisehåndtering Norge i verden: Beredskap, s. 81
  • Beredskap og samfunnskritiske funksjoner Sikre best mulig beredskap til enhver tid, blant annet ved å styrke samhandlingen mellom Norge i verden: Beredskap, s. 81
  • Energiinfrastruktur mot sabotasje Sikre energiinfrastrukturen mot sabotasje og angrep. Norge i verden: Beredskap, s. 81

Miljøpartiet De Grønne

  • Regionale klimatilpasningsplaner Utarbeide regionale klimatilpasningsplaner for hele landet, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, slik at viktige samfunnsfunksjoner, kritisk infrastruktur og natur blir ivaretatt i møte med et varmere, våtere og villere klima. Kap. 7.1 Beredskap, s. 101
  • Reservekapasitet ved sykehusene Sikre god fleksibilitet og reservekapasitet ved sykehusene, inkludert systemer for å øke sengetallet og for å omfordele ressurser ved katastrofer og pandemier. Kap. 7.1 Beredskap, s. 102
  • Langtidsplanen for forsvaret 2025-2036 Støtte hovedprinsippene i langtidsplanen for forsvaret 2025-2036, med økt bemanning, økt trening, oppgradering av utstyr og infrastruktur, anskaffelser og satsing på å bygge et framtidsrettet forsvar av Norge, Norden og Europa. Kap. 7.4 Forsvar, s. 105
  • Legemiddelberedskap og selvforsyning Sikre god legemiddelberedskap, og jobbe for mer selvforsyning i framtida. Kap. 2.3.1 Folkehelse, s. 36
  • Digital beredskap og begrense masseovervåking Styrke den digitale beredskapen og begrense sårbarheter ved å reversere vedtak om storskala overvåking og lagring av data om befolkningen uten konkret mistanke hos politiet og etteretningstjenesten. Kap. 4.6 Demokrati, s. 65

Rødt

  • Styrke sivilforsvaret Styrke sivilforsvaret, og øke kapasiteten for evakuering av sivilbefolkningen i krise og krig. Sivil beredskap (s. 89)
  • Sivil beredskap for dårlig Totalberedskaps-kommisjonen fastslo i sin rapport at den sivile beredskapen er for dårlig til å gi tilstrekkelig beskyttelse til sivilbefolkningen i krise og krig. Sivil beredskap (s. 89)

Senterpartiet

  • Fornyet samhandling mot nytt trusselbilde Det nye trusselbildet krever fornyet samhandling på tvers av sektorene for å sikre befolkningen tilgang på det aller nødvendigste i kriser og krig. s. 11, kapitlet «Beredskap: Styrket nasjonalt totalforsvar»
  • Bosetting og spredt infrastruktur som beredskap Den beste beredskap og forsvar er bosetting, god infrastruktur, matproduksjon og annen næringsvirksomhet spredt over hele Norge. s. 11, kapitlet «Beredskap: Styrket nasjonalt totalforsvar»

Sosialistisk Venstreparti

  • Tilfluktsrom sikre at det finnes offentlige, tilgjengelige og funksjonelle tilfluktsrom som dekker befolkningens behov Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, «Samfunnssikkerhet og beredskap», s. 94–95
  • Lagerplikt for livsviktige medisiner innføre lagerplikt for livsviktige medisiner og utvide lagerkapasiteten for medisiner, virkestoffer, medisinsk utstyr og smittevernutstyr Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, «Samfunnssikkerhet og beredskap», s. 94–95
  • Kritisk infrastruktur styrke vedlikehold og sikring av kritisk infrastruktur som jernbane, kraftforsyning, vann, avløp og digital infrastruktur Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, «Samfunnssikkerhet og beredskap», s. 94–95

Venstre

  • Totalforsvar Sikre et totalforsvar som er forberedt på krise og krig, tydeliggjøre sivile myndigheters, næringslivets, industriens og frivillighetens roller, og sikre at vi benytter samfunnets samlede kompetanse best mulig. Kapittel 6 Justis og beredskap
  • Beredskap i kritisk infrastruktur og teknologi Styrke beredskap innen kritisk infrastruktur og teknologi, både nasjonalt og i samarbeid med EU. Kapittel 6 Justis og beredskap
  • Kommunal beredskap Sørge for at kommunene forbedrer sine beredskapsplaner, blant annet med flere tilfluktsrom. Kapittel 6 Justis og beredskap

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28068, 28069

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2026-06-05 · Næringskomiteen / Stortinget i plenum

Hva skjedde?

Stortinget behandlet et representantforslag fra Sp om styrking av Norges matberedskap. Blant seks konkrete forslag ble et forslag om desentraliserte beredskapslagre for såkorn og matkorn på gårdene avvist 48 mot 53 — den jevneste voteringen i saken. Første utsagn i Dimensjon 8 (Robusthet / adaptabilitet, 38/39/41/42), som til nå har vært helt tom — den siste dimensjonen i datasettet uten noe innhold.

Hvordan er dette tolket?

Institusjonell kontekst, ikke én enkelt partis posisjon. Saken tester dimensjonens spørsmål direkte: dagens system overlater lagring av kritiske innsatsfaktorer til matproduksjon (såkorn, såfrø) i stor grad til markedet, og forslaget spør konkret om systemet tåler avlingssvikt, importstans og andre sjokk uten en dedikert beredskapsmekanisme. Uvanlig koalisjonsmønster: forslag 1s sponsorgruppe (FrP, SV, Rødt, MDG, KrF) krysser venstre-høyre-aksen på en måte som ikke er sett i noen tidligere sak i datasettet — FrP og KrF har sin EGEN, smalere begrunnelse (finsk modell, "statens ansvar for totalberedskap erstatter ikke den enkeltes ansvar for egenberedskap") innenfor samme sponsorgruppe som SV/Rødt/MDGs bredere sentralisering/sårbarhet-begrunnelse — se evidence/162-166. Sp, som er den OPPRINNELIGE forslagsstilleren for hele saken og medforslagsstiller på de tre andre konkrete forslagene (2, 3, 4) i samme innstilling, stemte likevel MOT nettopp dette forslaget — ingen Sp-spesifikk begrunnelse er dokumentert for dette spesifikke valget, se evidence/169. Høyre deler generell skepsis til Sps opprinnelige forslag sammen med FrP og KrF, men går ikke så langt som FrP/KrF i å støtte den desentraliserte løsningen — se evidence/168.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Dokument 8:266 S (2025-2026), Innst. 392 S (2025-2026). Fremmet av Geir Pollestad, Siv Sætran og Ole Herman Sveian (Sp). Votering_id 28068, forslag nr. 1 fra FrP, SV, Rødt, MDG og KrF: "Stortinget ber regjeringen sikre beredskapslagre for såkorn og matkorn i en desentralisert modell på gårdene rundt om i landet." Avvist 48 for / 53 mot, fordelt FrP 29, SV 5, R 5, MDG 5, KrF 4 for; Ap 32, H 14, Sp 5, V 2 mot (full fordeling i partikortene). To andre forslag i samme sak (romertall I og II, om en utredning av finsk-modell beredskapslagre og avtaler med dagligvarekjeder) ble derimot VEDTATT 57 mot 43 (votering_id 28069) — saken er blant få i datasettet der Stortinget faktisk vedtok noe av det som ble fremmet, ikke bare avviste det.

Status forslag_avvist · Tillit dokumentert

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28068, 28069 · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
FrP STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
H MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
KrF STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
MDG STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
R STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
Sp MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
SV STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
V MOT −1 (mot) Grunnlag ↓

Arbeiderpartiet (Ap)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28068

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-06-05 · Arbeiderpartiet (næringskomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

Ap stemte mot, med en generell begrunnelse om at kontinuerlig norsk matproduksjon og velfungerende handelssystemer er de sentrale søylene i matsikkerheten, og at spørsmål om beredskapslagring bør håndteres gjennom jordbruksforhandlingene, ikke ved Storting-vedtak.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 (mot, ikke sterkt mot): Aps begrunnelse i innstillingen er generell for hele saken (kontinuerlig produksjon, jordbruksforhandlinger som riktig arena), ikke spesifikt skrevet om forslag 1s desentraliserte gårds-modell alene — samme "prosess/arena"-innvending sett i utsagn-37s Flertallet (evidence/155), her fra Ap alene siden Ap ikke er del av noen delt merknad i denne saken. Lavere attribution_confidence enn "for"-siden av denne grunn.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Disse medlemmer viser til at matsikkerhet er en av hovedbegrunnelsene for den betydelige satsingen på norsk jordbruk siden 2021.

Votering_id 28068, Ap 0 for, 32 mot. Fra Aps generelle merknad i saken: "Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at kontinuerlig produksjon, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og velfungerende handelssystemer er grunnpilarene for matsikkerheten i Norge. [...] Disse medlemmer viser imidlertid til at dette er et tema som vil bli drøftet under årets jordbruksforhandlinger, og mener at partene i jordbruket er best egnet til å finne frem til løsninger og helhetlige prioriteringer."

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving svakt_dokumentert

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28068 · ↗ Åpne originalkilden

Fremskrittspartiet (FrP)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28068

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-06-05 · Fremskrittspartiet (næringskomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

FrP stemte for, som medforslagsstiller sammen med SV, Rødt, MDG og KrF, med en egen, smalere begrunnelse (delt kun med KrF) om den finske modellen for fysiske beredskapslagre.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2 (sterkt for): FrP har en egen, navngitt begrunnelse (den finske modellen, som FrP "lenge har trukket frem som forbilledlig") utover det å bare være medforslagsstiller — samme fakta-/erfaringsforankrede argumentasjonsstil som FrPs 1,6 mrd. kr-tallfesting i Innovasjon Norge-saken (evidence/147), her brukt til motsatt konklusjon (for, ikke mot). FrP kobler også dette eksplisitt til prinsippet om individuelt ansvar for egenberedskap (DSB-informasjon) — ikke bare statlig lagring.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Disse medlemmer understreker at statens ansvar for totalberedskap ikke erstatter den enkeltes ansvar for egenberedskap, og forventer at DSB kontinuerlig informerer befolkningen om dette.

Votering_id 28068, FrP 29 for, 0 mot. Fra FrP+KrFs delte merknad: "Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at staten burde sikre fysiske beredskapslagre, etter modell fra Finland, som Fremskrittspartiet lenge har trukket frem som forbilledlig. En desentralisert lagringsstruktur for såkorn, matkorn og dagligvarer gir mer robust beredskap enn prosentkrav til innkjøp og store sentraliserte lager."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28068 · ↗ Åpne originalkilden

Høyre (H)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28068

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-06-05 · Høyre (næringskomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

Høyre stemte mot. Høyre deler en generell skepsis til Sps opprinnelige representantforslag sammen med FrP og KrF, men er ikke medforfatter av FrP+KrFs mer spesifikke Finland-modell-konklusjon som forslag 1 bygger på.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1: Høyre er medforfatter av en generell skepsis til Sps opprinnelige forslag, men den setningen navngir ikke selve forslag 1s desentraliserte mekanisme spesifikt — Høyres presise grunn for å stemme mot NETTOPP dette forslaget (i motsetning til de tre andre forslagene i saken) er ikke separat dokumentert utover denne generelle skepsisen. Samme "medforfatter av et lag, ikke det spesifikke neste laget"-mønster som tidligere sett for Sp/Høyre i Innst. 424 S (evidence/136) og MDG i Innst. 263 S (evidence/154).

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 28068, H 0 for, 14 mot. Fra delt merknad (FrP, Høyre og KrF): "Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti deler bekymringen for norsk matberedskap, men mener Senterpartiets forslag ikke treffer de viktigste utfordringene. Kvoter og merkeordninger er ikke godt nok svar på reell sårbarhet i forsyningskjedene for mat." Den påfølgende, konkrete Finland-modell-konklusjonen er eksplisitt avgrenset til "Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti" — uten Høyre.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving svakt_dokumentert

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28068 · ↗ Åpne originalkilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28068

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-06-05 · Kristelig Folkeparti (næringskomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

KrF stemte for, som medforslagsstiller sammen med FrP, SV, Rødt og MDG, og deler FrPs egen, smalere begrunnelse om den finske modellen (se evidence/162 for full sitattekst).

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2 (sterkt for): KrF er den ENESTE partiet i datasettet så langt som er medforfatter av BÅDE FrP+KrFs smalere Finland-modell- begrunnelse OG er navngitt i den bredere SV/Sp/Rødt/MDG-koalisjonen for tilstøtende forslag (2, 3) i samme innstilling — en brobyggende posisjon mellom to argumentasjonslinjer som normalt ikke overlapper i dette datasettet.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 28068, KrF 4 for, 0 mot. Medforfatter av FrPs delte merknad om den finske modellen for fysiske beredskapslagre.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28068 · ↗ Åpne originalkilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28068

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-06-05 · Miljøpartiet De Grønne (næringskomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

MDG stemte for, som medforslagsstiller sammen med FrP, SV, Rødt og KrF, med samme bredere begrunnelse om sentraliseringens sårbarhet som SV og Rødt (se evidence/163).

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2 (sterkt for), samme grunnlag som SV og Rødt. MDG stemte mot Ap i utsagn-21 (Innovasjon Norge) og for sammen med SV/Rødt i utsagn-19/20 (digital suverenitet) — her igjen sammen med SV/Rødt, denne gangen også med FrP og KrF. MDGs stemmemønster bekrefter gjennomgående at posisjonen avgjøres sak for sak, ikke etter en fast blokk.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 28068, MDG 5 for, 0 mot. Medforfatter av samme delte merknad som SV og Rødt.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28068 · ↗ Åpne originalkilden

Rødt (R)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28068

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-06-05 · Rødt (næringskomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Rødt stemte for, som medforslagsstiller sammen med FrP, SV, MDG og KrF, med samme bredere begrunnelse om sentraliseringens sårbarhet som SV (se evidence/163).

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2 (sterkt for), samme grunnlag som SV. Rødt er dermed på "for"-siden i en sponsorgruppe (FrP, SV, Rødt, MDG, KrF) som krysser venstre-høyre-aksen på en måte som ikke er sett i noen tidligere sak i dette datasettet — verdt å følge som mønster: matberedskap synes å være et av få politikkområder der Rødt og FrP faktisk stemmer sammen, av helt forskjellige grunner (se evidence/162 for FrPs Finland-modell-argument versus Rødts markedskritikk her).

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 28068, R 5 for, 0 mot. Medforfatter av samme delte merknad som SV.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28068 · ↗ Åpne originalkilden

Senterpartiet (Sp)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28068

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-06-05 · Senterpartiet (næringskomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

Sp stemte mot forslag 1, selv om Sp er den opprinnelige forslagsstilleren for hele representantforslaget og medforslagsstiller på de tre andre konkrete forslagene (2, 3, 4) i samme innstilling. Ingen Sp-spesifikk begrunnelse for å avvise nettopp den desentraliserte gårds-modellen er dokumentert.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 fra stemmegivningen alene — dette er den mest overraskende enkeltposisjonen i datasettet så langt: den opprinnelige forslagsstilleren stemmer mot ett av seks konkrete forslag i sin egen sak, uten at innstillingen dokumenterer hvorfor. Én mulig, ikke bekreftet lesning: Sp har medforslagsstilt den vedtatte "utrede en finsk modell"-varianten (romertall I/II) parallelt med dette forslaget, og kan ha foretrukket en utredet, regjeringsstyrt prosess over et umiddelbart, gårds-spesifikt Storting-vedtak — men dette er en tolkning, ikke en dokumentert begrunnelse, og presenteres derfor ikke som fakta. Attribution_confidence satt til ukjent, ikke svakt_dokumentert, fordi det ikke finnes NOEN tekstlig Sp-spesifikk sammenheng å vurdere styrken av — i motsetning til Ap og Høyre i samme sak, som begge har generell, om ikke forslag-1- spesifikk, dokumentert begrunnelse.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 28068, Sp 0 for, 5 mot. Representantforslaget (Dokument 8:266 S) er fremmet av Geir Pollestad, Siv Sætran og Ole Herman Sveian, alle Sp. Sp er medforslagsstiller på forslag 2, 3 og 4 (ROS- analyse, nasjonalt lagringssystem for såkorn/såfrø, utrede desentralisert lagringskapasitet i verdikjeden) og på flertallets vedtatte forslag om å utrede en finsk-modell beredskapsordning (votering_id 28069, vedtatt 57-43) — men ikke på forslag 1s konkrete, umiddelbare gårds-baserte mekanisme.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28068 · ↗ Åpne originalkilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28068

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-06-05 · Sosialistisk Venstreparti (næringskomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

SV stemte for, som medforslagsstiller sammen med FrP, Rødt, MDG og KrF, med en bredere begrunnelse om sentraliseringens sårbarhet (delt med Sp, Rødt og MDG i den samme innstillingen for tilstøtende forslag).

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2 (sterkt for): SV er medforslagsstiller på selve forslag 1 OG medforfatter av en bredere, sammenhengende argumentasjon om markedets sårbarhet som strekker seg over flere tilstøtende forslag i samme innstilling (2, 3, 4) — konsistent, ikke bare et engangs vedtatt forslag uten forklaring.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Disse medlemmer mener det er helt nødvendig at staten i større grad tar ansvar for å sikre bøndenes tilgang til grunnleggende innsatsfaktorer. Uten tilgang på såkorn og såfrø vil matproduksjonen raskt stoppe opp, med store konsekvenser for både selvforsyning og matsikkerheten til hele den norske befolkningen.

Votering_id 28068, SV 5 for, 0 mot. Fra SV+Sp+Rødt+MDGs bredere merknad om samme underliggende sak: "Disse medlemmer mener det er en stor svakhet at lagringen av disse innsatsfaktorene i dag i stor grad er overlatt til markedet. Det gjør systemet sårbart i møte med kriser, importstans eller svikt i avlinger."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28068 · ↗ Åpne originalkilden

Venstre (V)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28068

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-06-05 · Venstre (næringskomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

Venstre stemte mot. Venstre har ikke sete i næringskomiteen og har ingen skriftlig merknad noe sted i denne innstillingen.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 fra stemmetallet alene. Andre gang Venstre går udokumentert i næringskomiteen spesifikt (etter utsagn-21), tredje/fjerde gang totalt i datasettet — konsistent med at Venstre mangler plass i denne komitéen for hele perioden, ikke en engangshendelse.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 28068, V 0 for, 2 mot. Ingen V-merknad funnet i innstillingens fulltekst; komiteens medlemsliste (Ap, FrP, H, SV, Sp, R, MDG, KrF) bekrefter Venstre ikke har plass i næringskomiteen denne perioden — samme funn som i utsagn-21 (Innst. 424 S), samme komité.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 392 S (2025–2026); votering_id 28068 · ↗ Åpne originalkilden