Utsagn 37: Gradvis og utredet økning av OTP

Generasjonsansvar Utsagn 37

En eventuell økning av minstesatsen i obligatorisk tjenestepensjon (OTP) bør utredes og skje gradvis, ikke vedtas nå som en økning fra 2 til 4 prosent.

Hva handler dette om? Synliggjøres konsekvensene 10–30 år frem?

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

Løfte 1 kilde Ap Partiet sier det i sitt eget program
Forslag Ingen kilde på dette trinnet Noen la det fram
Stemme Ingen kilde på dette trinnet Noen stemte
Vedtak 10 kilder ApFrPHSVSpRMDGKrFV Noe ble bestemt
Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

3 av fem trinn mangler kilde.

Partiene om dette utsagnet

Programpunkter som navngir dette utsagnet, ikke bare temaet. 1 av Generasjonsansvars programpunkter gjør det.

Arbeiderpartiet

Pensjonsforliket 2024 Arbeiderpartiet støtter opp om pensjonsforliket som ble inngått i 2024 Pensjon, trygd og ytelser: Pensjon (s. 25)

Hva partiene sier i dette temaet (31 programpunkter i Generasjonsansvar)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

Kontrakten med kommende generasjoner oppfylle vår del av kontrakten med kommende generasjoner Klima og natur skal være rammen rundt all politikk (s. 120)
Handlingsregelen for oljepenger følge handlingsregelen for en forsvarlig innfasing av oljepenger i norsk økonomi over tid Økonomi – folk skal få bedre råd (s. 13)
Klimamål for 2035 foreslå at Norges nye klimamål for 2035 er å redusere utslippene med minst 70-75 prosent sammenlignet med utslippsnivået i 1990 Klima og natur skal være rammen rundt all politikk (s. 121)

Fremskrittspartiet

Naturarv til neste generasjoner Vi skal ivareta og forvalte naturen vår på en god måte, og overlate den i god stand til neste generasjoner. Miljø, s. 93
Generasjonsperspektiv på petroleumsressurser Vi støtter tankegangen om at utvinning av petroleumsressurser skal ha et generasjonsperspektiv, hvor verdiskapingen skal komme hele landet til gode i et langsiktig perspektiv. Finanspolitikk og pengepolitikk, s. 47
Bærekraftig folketrygd at Folketrygdens ytelser skal være bærekraftige og stimulere til arbeid for de som er arbeidsføre, uavhengige av alder. Arbeid og velferd / Folketrygden, s. 117

Høyre

Bærekraftig velferd for kommende generasjoner Vi har et stort ansvar for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn og miljø for kommende generasjoner og sørge for at de arver både en trygg offentlig sektor og et livskraftig norsk næringsliv. «Trygg økonomisk styring», s. 34
Pensjonsfondet for fremtidige generasjoner Fondet skal ikke brukes som et politisk verktøy, men investeres ansvarlig for å gi dagens og fremtidige generasjoner best mulig avkastning innenfor etiske rammer. «Trygg økonomisk styring», s. 34
Forvalte natur for neste generasjon Det er viktig å forvalte naturressursene på en slik måte at vi bevarer naturens evne til å bidra til økonomisk vekst og velferd også for neste generasjon. «På lag med naturen», s. 51

Kristelig Folkeparti

Klimamål mot 2030, 2035 og 2050 Jobbe for å nå målet om reduksjon i norske klimagassutslipp med minst 55 prosent Forvalteransvaret tatt på alvor: Klima, s. 40
Hensynet til fremtidige generasjoner Målet med all politikk skal være å løse dagens utfordringer uten at det går på Forvalteransvaret tatt på alvor: Natur og miljø, s. 42

Miljøpartiet De Grønne

Langsiktig forvaltning av oljefondet Forvalte fondet ansvarlig og langsiktig for å sikre overgangen til en grønn fremtid. Kap. 7.7 Statens pensjonsfond utland, s. 108
Klimafinansiering fra oljefondet (1 % av BNI) At et beløp tilsvarende én prosent av nasjonalinntekten (BNI) overføres årlig fra Statens Pensjonsfond Utland til klimatiltak, klimatilpasning og naturbevaring i utviklingsland uavhengig av handlingsregelen. Kap. 7.7 Statens pensjonsfond utland, s. 108
Etikkrådets mandat og fondets påvirkningskraft Gjennomgå etikkrådets mandat og retningslinjer, samt Norges Banks oppfølging av anbefalinger fra rådet, med mål om å styrke fondets påvirkningskraft overfor selskaper investert i fossil energi, våpenindustri, omfattende naturinngrep, alkohol, skatteparadiser, sweatshops, eller som har virksomhet på områder okkupert i strid med folkeretten Kap. 7.7 Statens pensjonsfond utland, s. 108
Femårige utslippsbudsjetter frem til 2050 At Stortinget vedtar femårige utslippsbudsjetter frem til 2050, med rettslig bindende utslippskutt i alle sektorer for de to kommende femårsperiodene. Kap. 1.1 Klima, s. 7
Parisavtalen At Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser i Parisavtalen. Kap. 1.1 Klima, s. 7
Uavhengig klimaråd Opprette et uavhengig, faglig fundert klimaråd med mandat til å vurdere måloppnåelse, foreslå nødvendige tiltak og virkemidler for å nå klimamålene og føre uavhengig kontroll med om målene etterleves. Kap. 1.1 Klima, s. 7

Rødt

Fondet til klimavennlig infrastruktur Omplassere deler av fondet til investeringer i klimavennlig infrastruktur for å kutte utslipp, unngå global klimakatastrofe og sikre grunnlaget for verdiskaping for framtidige generasjoner. Økonomi (s. 7)
Natur som karbonlager og beskyttelse Naturen fanger og lagrer karbonutslipp, og skog, våtmark og annen natur bidrar til å beskytte oss mot konsekvenser av klimaendringer som flom og ras. Klima (s. 39)
Bærekraftige tiltak mot nullutslipp Klimapolitikken skal prioritere tiltak som er bærekraftige over tid og som bidrar til omstilling mot nullutslippssamfunnet. Klima (s. 39)

Senterpartiet

Overlevere Norge i bedre stand Derfor må Norge overlates i bedre stand enn vi overtok det i. s. 6, kapitlet «Trygg fremtid i hele Norge»
Forvaltertankegang over tid Vår forpliktelse er å overlevere samfunnet i bedre stand til neste generasjon. s. 105, kapitlet «Økonomi og skatt: Verdiskaping og fordeling»
Naturens produksjonsevne for fremtiden Menneskets fremtid er betinget av at naturens produksjonsevne og mangfold opprettholdes. s. 17, kapitlet «Klima, miljø og natur: Grønn omstilling tar hele Norge i bruk»
Oppfylle Parisavtalen Norge må oppfylle våre forpliktelser etter Parisavtalen. s. 17, kapitlet «Klima, miljø og natur: Grønn omstilling tar hele Norge i bruk», underkapittel «Rettferdig omstilling»

Sosialistisk Venstreparti

Klimamål 2035 og 2050 omstille norsk økonomi slik at vi oppfyller Klimalovens mål om å kutte norske utslipp med 90–95 prosent innen 2050. Kap. 2.10 Miljø, «Kutte klimagassutslipp», s. 62–63
Varig vern og utfasing av petroleum ikke tillate utbygging av ny petroleumsinfrastruktur på norsk sokkel, og innføre varig vern av Barentshavet og Lofoten, Vesterålen, Senja og Mørebankene Kap. 2.10 Miljø, «Kutte klimagassutslipp», s. 62–63
Oljefondet ut av fossil energi at oljefondet trekkes ut av fossil energi og at investeringene skal være i tråd med Parisavtalens mål om maks 1,5 graders oppvarming Kap. 2.15 Utenriks og utvikling, «Redusert global ulikhet», s. 92

Venstre

Grense for SPU-uttak At det settes en øvre grense på 25 prosent for hvor stor del av statens utgifter (unntatt petroleumsvirksomhet) som kan finansieres ved uttak fra SPU. Kapittel 5 Næring og skatt
SPU-indekser for klima og natur Utvikler nye referanseindekser for SPU, som sikrer en forvaltning i tråd med klima- og naturmålene. Kapittel 5 Næring og skatt
Bruk av SPU-avkastningen Innføre en regel om at avkastningen fra SPU i statsbudsjettet i all hovedsak skal brukes på vekstfremmende skattelettelser og investeringer i infrastruktur, forskning og innovasjon. Kapittel 5 Næring og skatt
Etiske krav til SPU At Statens pensjonsfond utland (SPU) ikke skal være investert i selskaper som direkte eller indirekte bidrar til alvorlige brudd på folkeretten, menneskerettighetene eller til å opprettholde ulovlig okkupasjon. Kapittel 10 Utenriks og forsvar

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Innst. 263 S (2025–2026); votering_id 27876

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2026-05-28 · Finanskomiteen / Stortinget i plenum

Hva skjedde?

Stortinget behandlet et representantforslag fra SV om å øke minstesatsen i obligatorisk tjenestepensjon (OTP) fra 2 til minimum 4 prosent. Forslaget ble avvist 15 mot 86. Første utsagn i Dimensjon 9 (Generasjonsansvar, 37/40), som til nå har vært helt tom.

Hvordan er dette tolket?

Institusjonell kontekst, ikke én enkelt partis posisjon. Saken tester dimensjonens spørsmål direkte: dagens OTP-minstesats (2 pst., uendret siden 2006, sist bare utvidet i dekning ikke sats i 2022) er en typisk konsekvens-usynlig politikk — virkningen for den enkeltes pensjon materialiserer seg først etter et helt yrkesliv, 10-30+ år fram i tid, mens kostnaden (økte arbeidsgiverutgifter) er umiddelbar og synlig nå. Fire reelt distinkte posisjoner er dokumentert: (1) Flertallet (Ap, H, Sp, KrF, V) deler målet men vil ha en gradvis opptrapping etter grundig utredning i dialog med partene i arbeidslivet, se evidence/155-159; (2) FrP erkjenner den samme sosiale ulikheten i pensjon som SV/R/MDG peker på, men har ingen egen dokumentert løsning og stemte mot uten Flertallets gradvis-utrede-begrunnelse, se evidence/160 — en fjerde, distinkt variant av "deler diagnosen, ikke medisinen"-mønstret, forskjellig fra Flertallets "vent og utred"; (3) SV/Rødt (sterkest dokumentert) og (4) MDG (medforslagsstiller på selve forslaget, men ikke på SV/Rødts videre argumentasjon om LO-krav og pensjonsreformens historikk) — se evidence/152-154. Forslag 2 og 3 i samme innstilling (overtidsbetaling som pensjonsgivende inntekt; obligatorisk uførepensjon) er nært beslektede kandidater for utsagn 40 (Generasjonsansvars andre og siste plass) uten å måtte åpne en ny kilde.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Dokument 8:206 S (2025-2026), Innst. 263 S (2025-2026). Fremmet av Marian Hussein og Ingrid Fiskaa (SV). Votering_id 27876, forslag nr. 1 fra SV, Rødt og MDG: "Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge fram en sak om å øke pensjonsinnskuddssatsen i obligatorisk tjenestepensjon til minimum 4 pst." Avvist 15 for / 86 mot, fordelt SV 5, R 5, MDG 5 for; Ap, FrP, H, KrF, Sp, V mot (full fordeling i partikortene). Finansminister Jens Stoltenberg svarte komiteen skriftlig 17. april 2026: 4 pst. tilsvarer om lag gjennomsnittlig innskuddssats i eksisterende ordninger, men mange bedrifter har lavere satser i praksis.

Status forslag_avvist · Tillit dokumentert

Innst. 263 S (2025–2026); votering_id 27876 · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓
FrP	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓
H	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓
KrF	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓
MDG	STERKT MOT	−2 (sterkt mot)	Grunnlag ↓
R	STERKT MOT	−2 (sterkt mot)	Grunnlag ↓
Sp	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓
SV	STERKT MOT	−2 (sterkt mot)	Grunnlag ↓
V	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓

Arbeiderpartiet (Ap)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 263 S (2025–2026); votering_id 27876

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-28 · Arbeiderpartiet (finanskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Ap stemte mot, som del av komiteens flertall (Ap, Høyre, Sp, KrF, V): deler intensjonen, men vil ha en gradvis opptrapping etter grundig utredning og dialog med partene i arbeidslivet.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1 (enig, ikke sterkt enig): dette er nøyaktig Flertallets (medforfattet av Ap) egen argumentasjon, gjengitt som det snudde utsagnet nå bygger på — Flertallet deler eksplisitt intensjonen ("forståelse for intensjonen") og nevner finansministerens eget svarbrev (17. april 2026: 4 pst. tilsvarer om lag gjennomsnittssatsen i eksisterende ordninger), men vil ha en gradvis, utredet prosess i dialog med partene i arbeidslivet fremfor et Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. bindende Storting-vedtak nå. Samme "deler målet, avviser bindende hastighet/mekanisme"-mønster sett gjennomgående i datasettet, her i en ny variant: uenigheten er om TEMPO og PROSESS (utredning+gradvis+dialog), ikke om binding versus frivillighet som i tidligere saker.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Endringer i minstekravene også kan føre til omfordeling internt i virksomheter, samt at økte kostnader over tid kan bli overført til arbeidstakerne gjennom lavere lønnsvekst. Videre kan økte pensjonsutgifter være krevende for mange bedrifter og påvirke statens skatteinngang.

Votering_id 27876, Ap 0 for, 32 mot. Fra Flertallets merknad: "Flertallet har forståelse for intensjonen bak forslaget om å øke minstesatsen i obligatorisk tjenestepensjon til 4 pst., men vil understreke at en slik økning vil innebære økte kostnader for arbeidsgivere og vil kunne slå ulikt ut mellom virksomheter. [...] På denne bakgrunn mener flertallet at eventuelle endringer i minstesatsen [...] bør utredes grundig i tråd med utredningsinstruksen, skje i dialog med partene i arbeidslivet og ses i sammenheng med budsjettprosessen. Flertallet mener videre at en eventuell opptrapping bør skje gradvis."

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 263 S (2025–2026); votering_id 27876 · ↗ Åpne originalkilden

Fremskrittspartiet (FrP)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 263 S (2025–2026); votering_id 27876

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-28 · Fremskrittspartiet (finanskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

FrP stemte mot, men er IKKE del av Flertallets gradvis-utrede- begrunnelse. FrP er i stedet medforfatter av en egen, kortere merknad delt med SV, Rødt og MDG som erkjenner den samme sosiale ulikheten i pensjon uten selv å støtte forslagets løsning.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1: FrPs posisjon i denne saken er den mest uvanlige i hele datasettet så langt — FrP er skriftlig medforfatter av selve problemdiagnosen som forslagsstillerne (SV/Rødt/MDG) bygger på ("store sosiale ulikheter i pensjon", "folketrygden strammet inn siden 2011"), men stemte likevel mot en direkte økning nå, i tråd med det snudde utsagnets premiss, uten selv å knytte seg til Flertallets gradvis-utrede-begrunnelse og uten en Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. egen, dokumentert motbegrunnelse for HVORFOR de avviser nettopp denne løsningen. Dette er en fjerde, distinkt variant av "deler diagnosen, ikke medisinen"-mønstret i datasettet — tidligere varianter (Høyre/Sp i tannhelse- og sky-sakene, Flertallet i denne saken) har alle en uttalt ALTERNATIV tilnærming; FrP her har verken det. Lavere attribution_confidence av denne grunn: stemmen og problemdiagnosen er sikre, men motivasjonen for selve mot-stemmen er ikke dokumentert.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27876, FrP 0 for, 29 mot. Fra delt merknad (FrP, SV, Rødt og MDG): "Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg at det i dag er store sosiale ulikheter i pensjon, og arbeidere med lav lønn og fysisk krevende yrker kommer dårligere ut enn høytlønte arbeidere i typiske kontorjobber. Disse medlemmer merker seg også at folketrygden har blitt strammet inn siden pensjonsreformen ble innført i 2011." FrP er ikke medforfatter av Flertallets etterfølgende merknad (se evidence/155) og har ingen egen, tallfestet motbegrunnelse i denne innstillingen.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving svakt_dokumentert

Innst. 263 S (2025–2026); votering_id 27876 · ↗ Åpne originalkilden

Høyre (H)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 263 S (2025–2026); votering_id 27876

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-28 · Høyre (finanskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Høyre stemte mot, som del av komiteens flertall (Ap, Høyre, Sp, KrF, V) — samme gradvis-utrede-begrunnelse som Ap (se evidence/155 for full sitattekst).

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1: identisk grunnlag som Ap (evidence/155), i tråd med det snudde utsagnets premiss — Flertallet er en fullt delt merknad uten partispesifikke tilleggssetninger for noen av de fem medlemmene i denne saken, i motsetning til f.eks. Innst. 225 S der Høyre skrev en egen, mer detaljert tilleggsmerknad utover den delte teksten med Sp. Ingen slik Høyre-spesifikk tilleggstekst Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. finnes i denne innstillingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27876, H 0 for, 14 mot. Medforfatter av Flertallets merknad i sin helhet.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 263 S (2025–2026); votering_id 27876 · ↗ Åpne originalkilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 263 S (2025–2026); votering_id 27876

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-28 · Kristelig Folkeparti (finanskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

KrF stemte mot, som del av komiteens flertall (Ap, Høyre, Sp, KrF, V) — samme gradvis-utrede-begrunnelse som Ap (se evidence/155 for full sitattekst). KrF har komitéplass i finanskomiteen denne saken, i motsetning til i utsagn-19/20.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1: identisk grunnlag som Ap (evidence/155), i tråd med det snudde utsagnets premiss. Finanskomiteen har plass til alle ni partier (bekreftet i medlemslisten: Ap 5, FrP 4, H 2, SV 1, Sp 1, R 1, MDG 1, KrF 1, V 1) — første sak i datasettet der KrF OG Venstre begge har egen komitéplass og dermed mulighet til en dokumentert skriftlig posisjon, i motsetning til Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. Innst. 225 S og Innst. 424 S der en eller begge gikk udokumentert.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27876, KrF 0 for, 4 mot. Medforfatter av Flertallets merknad i sin helhet.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 263 S (2025–2026); votering_id 27876 · ↗ Åpne originalkilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 263 S (2025–2026); votering_id 27876

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-28 · Miljøpartiet De Grønne (finanskomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

MDG stemte for, som medforslagsstiller på selve forslaget sammen med SV og Rødt, men er ikke navngitt medforfatter av SV/Rødts videre argumentasjon om LO-kravet og pensjonsreformens historikk.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 fra stemmegivningen og fra medforfatterskap av selve forslagsteksten om en direkte økning nå (det motsatte av det snudde utsagnets premiss om gradvis utredning), men attribution_confidence satt til svakt_dokumentert fordi MDG ikke er medforfatter av SV/Rødts videre, mer substansielle argumentasjon (LO-krav, pensjonsreformens historikk siden 2011) — samme Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +2 til -2. "medforslagsstiller på hovedforslaget, ikke på den utdypende begrunnelsen"-mønster sett tidligere i datasettet (Sp/Høyre i Innst. 424 S, evidence/136).

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27876, MDG 5 for, 0 mot. MDG er navngitt medforslagsstiller i "Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til representantforslaget og fremmer følgende forslag" — men den påfølgende, mer detaljerte begrunnelsen er eksplisitt avgrenset til "Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt", uten MDG.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert · Tilskriving svakt_dokumentert

Innst. 263 S (2025–2026); votering_id 27876 · ↗ Åpne originalkilden

Rødt (R)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 263 S (2025–2026); votering_id 27876

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-28 · Rødt (finanskomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Rødt stemte for, med samme delte begrunnelse som SV, og peker dessuten på sitt eget, tidligere representantforslag om OTP fra forrige sesjon som en direkte historisk kontinuitet.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt uenig i at gradvis utredning er nok): samme grunnlag som SV (se evidence/152), det motsatte av det snudde utsagnets premiss, pluss Rødts egen tidligere sak (sak 102062, "Representantforslag om å styrke obligatorisk tjenestepensjon (OTP)", 2024-2025-sesjonen) — en direkte, navngitt historisk kontinuitet som styrker dokumentasjonen av at dette er en langsiktig, gjentatt prioritet for Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +2 til -2. Rødt, ikke en engangssak.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Rødt i sesjonen 2024–2025 fremmet et representantforslag om å styrke obligatorisk tjenestepensjon (OTP).

Votering_id 27876, R 5 for, 0 mot. Fra SV+Rødts delte merknad: "Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt peker på at Rødt i sesjonen 2024–2025 fremmet et representantforslag om å styrke obligatorisk tjenestepensjon (OTP)."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 263 S (2025–2026); votering_id 27876 · ↗ Åpne originalkilden

Senterpartiet (Sp)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 263 S (2025–2026); votering_id 27876

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-28 · Senterpartiet (finanskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Sp stemte mot, som del av komiteens flertall (Ap, Høyre, Sp, KrF, V) — samme gradvis-utrede-begrunnelse som Ap (se evidence/155 for full sitattekst).

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1: identisk grunnlag som Ap (evidence/155), i tråd med det snudde utsagnets premiss. Merk kontrasten til Sps posisjon i utsagn-21 (Innovasjon Norge), der Sp inntok motsatt rolle med sterk begrunnelse — Sp stemmer ikke systematisk med én bestemt blokk, samme observasjon som tidligere gjort for MDG og Høyre. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27876, Sp 0 for, 5 mot. Medforfatter av Flertallets merknad i sin helhet.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 263 S (2025–2026); votering_id 27876 · ↗ Åpne originalkilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 263 S (2025–2026); votering_id 27876

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-28 · Sosialistisk Venstreparti (finanskomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

SV stemte for, som opphavlig forslagsstiller (representantforslaget er fremmet av Marian Hussein og Ingrid Fiskaa, begge SV) og medforslagsstiller på komitéforslaget sammen med Rødt og MDG, med en detaljert begrunnelse om pensjonsreformens langsiktige ulikhetseffekt.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt uenig i at gradvis utredning er nok): SV er opphavlig forslagsstiller på selve representantforslaget om en direkte økning nå, med en detaljert begrunnelse som eksplisitt navngir 10-30-års- perspektivet dimensjonen tester — det motsatte av det snudde utsagnets premiss. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +2 til -2.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Det er store lønnsforskjeller i Norge, og at det er uheldig med et lovverk som oppmuntrer til at disse ulikhetene forplanter seg til pensjonssystemet.

Votering_id 27876, SV 5 for, 0 mot. Fra SV+Rødts delte merknad: "Disse medlemmer mener dagens regler for OTP er for dårlige til å dekke opp for de store kuttene som har blitt gjort i folketrygden. Siden pensjonsreformen ble innført i 2011, har pensjonssystemet beveget seg i en mer individualisert og ulikhetsskapende retning. Disse medlemmer mener pensjonsreformen premierer høytlønte med komfortable kontoryrker, fremfor fagarbeidere i fysisk og psykisk slitsomme jobber. [...] Disse medlemmer viser til at LO krever at minstenivået økes fra dagens 2 pst. til 4 pst."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 263 S (2025–2026); votering_id 27876 · ↗ Åpne originalkilden

Venstre (V)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 263 S (2025–2026); votering_id 27876

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-28 · Venstre (finanskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Venstre stemte mot, som del av komiteens flertall (Ap, Høyre, Sp, KrF, V) — samme gradvis-utrede-begrunnelse som Ap (se evidence/155 for full sitattekst). Venstre har komitéplass i finanskomiteen denne saken, i motsetning til i utsagn-19/20/21.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1: identisk grunnlag som Ap (evidence/155), i tråd med det snudde utsagnets premiss. Fjerde sak i datasettet med Venstre, første der Venstre faktisk har komitéplass og en dokumentert skriftlig begrunnelse — bekrefter direkte at Venstres udokumenterte status i utsagn-19/20/21 var komitéspesifikk (kommunal- og forvaltningskomiteen, næringskomiteen), ikke et Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. generelt mønster for partiet.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27876, V 0 for, 2 mot. Medforfatter av Flertallets merknad i sin helhet.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 263 S (2025–2026); votering_id 27876 · ↗ Åpne originalkilden