Ekte valgomat

← Til oversikten (utsagn 30) Universell grunnmur
Universell grunnmur Utsagn 30

Regjeringen bør fremme forslag om å lovfeste at staten skal sikre avisdistribusjon i områder uten kommersielle avisbudnett, alle hverdager og lørdager.

Hva handler dette om? Fungerer samfunnets grunnleggende tjenester uansett bosted og inntekt?

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

  1. Løfte Ingen kilde på dette trinnet Partiet sier det i sitt eget program
  2. Forslag Ingen kilde på dette trinnet Noen la det fram
  3. Stemme Ingen kilde på dette trinnet Noen stemte
  4. Vedtak 10 kilder ApFrPHSVSpRMDGKrFV Noe ble bestemt
  5. Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

4 av fem trinn mangler kilde.

Hva partiene sier i dette temaet (40 programpunkter i Universell grunnmur)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

  • Universelle ordninger fremfor behovsprøvde prioritere universelle ordninger fremfor behovsprøvde ytelser Pensjon, trygd og ytelser (s. 25)
  • Universell tannhelsehjelp ha som mål å sikre universell tannhelsehjelp for alle Én felles helsetjeneste: Tannhelse (s. 86)
  • Holde barnehageprisen lav holde barnehageprisen lav En skole der alle kan lykkes og lik rett til utdanning (s. 51)
  • Mobildekning langs hovedferdselsårene sikre mobildekning langs hovedferdselsårene både på land og sjø Digitalisering for alle: Digital infrastruktur (s. 147)

Fremskrittspartiet

  • Offentlig finansiering av helsetjenester Tjenestene skal finansieres av det offentlige, uansett om de utføres av det offentlige, ideelle, eller private aktører. Helse og omsorg / Sykehus, s. 64
  • Lokalsykehus og nærhet Lokalsykehusene er viktige for å sikre befolkningens nærhet til basale funksjoner som fødsel og akutthjelp. Helse og omsorg / Sykehus, s. 64
  • Offentlig finansiert utdanning Det offentlige skal finansiere utdanningssystemet, men elevene og deres familier skal fritt kunne velge skole. Skole og utdanning, s. 73

Høyre

  • Likeverdig velferdstilbud i hele landet Det viktigste for Høyre er at innbyggerne i hele landet skal få et velferdstilbud av høy kvalitet. «Levende lokalsamfunn i hele landet», s. 92
  • Høyhastighetsbredbånd til alle husstander at alle husstander skal ha tilgang på enten fast, mobilt eller satellittbasert høyhastighets bredbånd, og åpne fibernettet for konkurranse, på lik linje med det vi har for strøm og telefon i dag «Digitalisering», s. 91
  • Bekjempe digitalt utenforskap bekjempe digitalt utenforskap gjennom å tilby hjelp og alternativer og ha godt designede løsninger «Digitalisering», s. 91

Kristelig Folkeparti

  • Generalistkommuneprinsippet Fastholde generalistkommuneprinsippet. Det vil si at alle kommuner skal levere det Levende lokalsamfunn over hele landet: Lokaldemokratiet, s. 53
  • Sykehustilbud over hele landet Sikre et trygt sykehustilbud av høy kvalitet over hele landet, innenfor trygge og Trygghet i hverdagen: Helse – Sykehus og spesialisthelsetjeneste, s. 30
  • Fritak for egenandeler for barn Innføre fritak for egenandeler på helsetjenester for barn opp til 18 år, inkludert Trygghet i hverdagen: Helse – Primærhelsetjenesten, s. 30
  • Prehospitale tjenester over hele landet Sikre de prehospitale tjenestene over hele landet, herunder en tilgjengelig Trygghet i hverdagen: Helse – Primærhelsetjenesten, s. 29

Miljøpartiet De Grønne

  • Gratis skolemåltid Innføre et gratis, sunt og bærekraftig skolemåltid. Kap. 2.2.4 Skole og opplæring, s. 30
  • Moderasjonsordning for barnehage Sikre moderasjonsordninger som gjør at familiens økonomi ikke blir et hinder for at barna får gå i barnehage. Kap. 2.2.3 Barnehage, s. 29
  • Offentlig helsevesen for alle Sikre et sterkt offentlig helsevesen som alle har tilgang til. Kap. 2.3.4 Spesialisthelsetjenesten, s. 38
  • Tannhelse inn i refusjonsordningen Gå inn for at tannhelse på sikt skal inn i refusjonsordningen slik som andre helsetjenester. Kap. 2.3.3 Nære helsetjenester, s. 38
  • Kommunal finansiering av helse- og omsorgstjenester Sikre kommunene økonomiske ressurser til å kunne ivareta sitt ansvar for helse- og omsorgstjenester gjennom hele livsløpet. Kap. 2.3.3 Nære helsetjenester, s. 37
  • Fastlegeordningen Styrke og videreføre fastlegeordningen. Kap. 2.3.3 Nære helsetjenester, s. 38
  • Trygt drikkevann i hele landet Sikre trygt drikkevann og vannberedskap over hele landet. Kap. 2.3.1 Folkehelse, s. 36
  • Kollektivtransport for familier Jobbe for at kollektivtransporten har familierabatter, er universelt utformet og tilpasset barn og unge. Kap. 2.1.1 Fordeling og fattigdomsbekjempelse, s. 20
  • Universell grunninntekt På sikt jobbe for en universell grunninntekt så alle får dekket grunnleggende behov. Kap. 2.1.1 Fordeling og fattigdomsbekjempelse, s. 21
  • Fullgode alternativer til digitale tjenester for eldre Sikre at eldre med dårlig digital kapasitet har fullgode alternativer som gir tilgang til alle viktige samfunnstjenester Kap. 2.1.5 Seniorpolitikk, s. 24

Rødt

  • Eldre skal bo hjemme så lenge de vil At eldre skal kunne bo i egne hjem så lenge de selv ønsker, men få tilbud om omsorgsbolig med heldøgns omsorg og pleie, eller sykehjemsplass når de føler behov for mer omsorg og hjelp. Eldrepolitikk (s. 23)
  • Sykehusene skal eies av staten At sykehusene skal eies av staten og styres av Helse- og Omsorgsdepartementet og Stortinget med bevilgninger til regionale helsestyrer i tråd med sentralt vedtatt sykehusplan. Helse (s. 14)
  • Skattepenger til felles velferd Skattepengene våre skal gå til felles velferd for å sikre alle innbyggere et godt velferdstilbud slik at vi får gode barnehager, et trygt barnevern, en god skole og en god eldreomsorg. Profittfri velferd (s. 13)
  • Arbeidsliv som inkluderer flere Veien tilbake til arbeidslivet går ikke gjennom trange kår og økonomisk usikkerhet, men gjennom et arbeidsliv som inkluderer flere og ikke støter ut eldre og personer med helseproblemer eller med nedsatt funksjonsevne av andre grunner. Et organisert arbeidsliv (s. 9)
  • Opptrappingsplan for helsepersonell At det lages en nasjonal opptrappingsplan for utdanning av helsefagarbeidere, sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere og spesialvernepleiere. Helse (s. 15)

Senterpartiet

  • Universelle velferdsgoder uavhengig av bosted Alle skal ha tilgang til universelle velferdsgoder og tjenester uavhengig av ressurser og bosted. s. 7, kapitlet «Tillit til folk og lokalsamfunn»
  • Universelle velferdsordninger Senterpartiet mener at velferdsordningene skal være universelle. s. 26, kapitlet «Arbeid, velferd og bolig: Gjør din plikt, krev din rett», underkapittel «Velferd»
  • Gratis offentlig skole Senterpartiet vil ha en sterk og gratis offentlig skole. s. 120, kapitlet «Utdanning og forskning: Skolegang som gir jobb, gode liv og verdiskaping»
  • Desentraliserte helsetjenester og lokalsykehus Senterpartiet vil opprettholde desentraliserte strukturer innenfor helse, og beholde og videreutvikle sykehus som grunnmuren i helseberedskapen. s. 13, kapitlet «Beredskap: Styrket nasjonalt totalforsvar», underkapittel «Nødetatene»

Sosialistisk Venstreparti

  • Tannhelsereform fortsette tannhelsereformen. Ingen skal måtte betale mer for å gå til tannlegen enn for å gå til legen. Kap. 1.4 Redd velferdsstaten, s. 10–11
  • Tredje boligsektor bygge opp en tredje boligsektor. Vi vil bygge flere ikke-kommersielle utleieboliger og prisregulerte selveier- og studentboliger. Kap. 1.5 Alle skal ha et trygt hjem, s. 12–13
  • Bostøtte styrke bostøtteordningen. Vi vil at flere skal få tilgang til bostøtte, og at en større del av boutgiftene dekkes. Kap. 1.5 Alle skal ha et trygt hjem, s. 12–13

Venstre

  • Kollektivtransport for barn og unge At barn og unge skal kunne reise gratis eller til redusert pris med kollektivtrafikk i hele landet, slik at det blir enklere for familier å reise miljøvennlig. Kapittel 1 Klima og natur / Samferdsel
  • Fastlegeordningen Ha en god finansiering av fastlegeordningen. Kapittel 4 Helse og omsorg
  • Studielån for helsepersonell i distriktene Ettergi deler av studielånet til helsepersonell som tar arbeid i distriktskommuner. Kapittel 4 Helse og omsorg
  • Flere fastleger Utvide ALIS-ordningen (Allmennleger i spesialisering) slik at det blir lettere å starte som fastlege. Kapittel 4 Helse og omsorg

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Innst. 280 S (2025–2026); data.stortinget.no sakid=200183, votering_id 27674

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2026-05-10 · Næringskomiteen / Stortinget i plenum

Hva skjedde?

Samme sak som utsagn-29 (Innst. 280 S), forslag 2: Sp og Rødt ba om lovfesting av avisdistribusjon i distrikt uten kommersielle avisbudnett.

Hvordan er dette tolket?

MDG splitter internt 1 for / 4 mot — nok en dokumentert intern splitt, denne gangen i MDG, i tillegg til KrFs splitt på utsagn-29 (samme sak). To interne splitter i samme innstilling er uvanlig i dette datasettet og verdt å fremheve: denne konkrete saken (posttjeneste/avisdistribusjon) later til å skjære tvers gjennom flere partiers interne linjer, ikke bare de vanlige koalisjonene.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Forslag 2 (Sp og Rødt): "Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste at staten skal sikre avisdistribusjon i områder uten kommersielle avisbudnett alle hverdager og lørdager." Votering_id 27674 (sakid 200183): 16 for (MDG 1, Rødt 5, SV 5, Sp 5), 84 mot (Ap 32, FrP 29, Høyre 14, KrF 4, MDG 4, Venstre 1).

Status forslag_avvist · Tillit dokumentert

Innst. 280 S (2025–2026); data.stortinget.no sakid=200183, votering_id 27674 · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
FrP MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
H MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
KrF MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
MDG MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
R STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
Sp STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
SV FOR +1 (for) Grunnlag ↓
V MOT −1 (mot) Grunnlag ↓

Arbeiderpartiet (Ap)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 280 S (2025–2026); votering_id 27674

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-05-10 · Arbeiderpartiet −1 (mot)

Hva skjedde?

Ap stemte mot, konsistent med sin stemme på utsagn-29 i samme sak.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1: Ap stemte mot begge forslagene i denne saken.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27674, Ap 32 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 280 S (2025–2026); votering_id 27674 · ↗ Åpne originalkilden

Fremskrittspartiet (FrP)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 280 S (2025–2026); votering_id 27674

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-05-10 · Fremskrittspartiet −1 (mot)

Hva skjedde?

FrP stemte mot, konsistent med sin stemme på utsagn-29.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1: FrP stemte mot begge forslagene i denne saken.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27674, FrP 29 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 280 S (2025–2026); votering_id 27674 · ↗ Åpne originalkilden

Høyre (H)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 280 S (2025–2026); votering_id 27674

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-05-10 · Høyre −1 (mot)

Hva skjedde?

Høyre stemte mot, konsistent med sin stemme på utsagn-29.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1: Høyre stemte mot begge forslagene i denne saken.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27674, Høyre 14 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 280 S (2025–2026); votering_id 27674 · ↗ Åpne originalkilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 280 S (2025–2026); votering_id 27674

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-05-10 · Kristelig Folkeparti −1 (mot)

Hva skjedde?

KrF stemte enstemmig mot dette forslaget, i motsetning til utsagn-29 (samme sak) der partiet splittet 3 for / 1 mot.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1: KrFs skifte fra splittet-for (utsagn-29) til enstemmig mot (dette forslaget) er ikke dokumentert med en egen merknad — en lovfestet plikt kan oppfattes annerledes enn en utredning, men dette er ikke bekreftet av partiet selv.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27674, KrF 4 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 280 S (2025–2026); votering_id 27674 · ↗ Åpne originalkilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 280 S (2025–2026); votering_id 27674

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-05-10 · Miljøpartiet De Grønne −1 (mot)

Hva skjedde?

MDG splittet internt: 1 av 5 fremmøtte stemte for, 4 stemte mot — motsatt majoritet av utsagn-29 (samme sak), der MDG stemte enstemmig for.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 (majoritetsstemme: 4 mot, 1 for), ikke -2: dette er en ekte, dokumentert intern MDG-splitt, og partiets nettoposisjon på dette forslaget er motsatt av utsagn-29 (samme sak, enstemmig for). Mulig forklaring (ikke dokumentert i innstillingen): en lovfestet plikt om avisdistribusjon kan oppfattes som mer rigid/kostbar enn en utredning om dørterskeltjeneste — men dette er spekulasjon.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27674, MDG 1 for, 4 mot.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 280 S (2025–2026); votering_id 27674 · ↗ Åpne originalkilden

Rødt (R)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 280 S (2025–2026); votering_id 27674

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-10 · Rødt +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Rødt er medforslagsstiller sammen med Sp, og opprinnelig forslagsstiller til hele saken. Alle 5 fremmøtte stemte for.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2: Rødt siterer en ekstern rapport (Oslo Economics) for å koble avisdistribusjon direkte til demokratisk deltakelse, ikke bare praktisk bekvemmelighet.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Redusert distribusjon kan svekke enkelte gruppers tilgang til informasjon og deltakelse i den offentlige samtalen.

Votering_id 27674, Rødt 5 for, 0 mot. Fra Oslo Economics-rapporten sitert i Sp/Rødts merknad: "Redusert distribusjon kan svekke enkelte gruppers tilgang til informasjon og deltakelse i den offentlige samtalen."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 280 S (2025–2026); votering_id 27674 · ↗ Åpne originalkilden

Senterpartiet (Sp)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 280 S (2025–2026); votering_id 27674

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-10 · Senterpartiet (næringskomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Sp er medforslagsstiller sammen med Rødt. Alle 5 fremmøtte stemte for.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2: Sp medforslagsstiller, samme begrunnelse som utsagn-29 — konsistent linje over begge forslagene i saken.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27674, Sp 5 for, 0 mot. Samme delte Sp/Rødt-merknad som evidence/362-363 om distrikt og informasjonstilgang.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 280 S (2025–2026); votering_id 27674 · ↗ Åpne originalkilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 280 S (2025–2026); votering_id 27674

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-05-10 · Sosialistisk Venstreparti +1 (for)

Hva skjedde?

SV er ikke offisiell medforslagsstiller, men alle 5 fremmøtte stemte for.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1: SV stemte for på begge forslagene i saken (utsagn-29 og 30), uten egen dokumentert merknad for noen av dem.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27674, SV 5 for, 0 mot.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 280 S (2025–2026); votering_id 27674 · ↗ Åpne originalkilden

Venstre (V)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 280 S (2025–2026); votering_id 27674

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-05-10 · Venstre −1 (mot)

Hva skjedde?

Venstre stemte mot (1 av 1 fremmøtt), konsistent med sin stemme på utsagn-29.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1: Venstre stemte mot begge forslagene i denne saken.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27674, Venstre 1 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 280 S (2025–2026); votering_id 27674 · ↗ Åpne originalkilden