Ekte valgomat

← Til oversikten (utsagn 26) Universell grunnmur
Universell grunnmur Utsagn 26

Regjeringen bør sørge for at alle offentlige veier i Norge har mobildekning innen 2030, som en bindende frist.

Hva handler dette om? Fungerer samfunnets grunnleggende tjenester uansett bosted og inntekt?

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

  1. Løfte 1 kilde Ap Partiet sier det i sitt eget program
  2. Forslag Ingen kilde på dette trinnet Noen la det fram
  3. Stemme Ingen kilde på dette trinnet Noen stemte
  4. Vedtak 10 kilder ApFrPHSVSpRMDGKrFV Noe ble bestemt
  5. Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

3 av fem trinn mangler kilde.

Partiene om dette utsagnet

Programpunkter som navngir dette utsagnet, ikke bare temaet. 1 av Universell grunnmurs programpunkter gjør det.

Arbeiderpartiet

  • Mobildekning langs hovedferdselsårene sikre mobildekning langs hovedferdselsårene både på land og sjø Digitalisering for alle: Digital infrastruktur (s. 147)
Hva partiene sier i dette temaet (39 programpunkter i Universell grunnmur)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

  • Universelle ordninger fremfor behovsprøvde prioritere universelle ordninger fremfor behovsprøvde ytelser Pensjon, trygd og ytelser (s. 25)
  • Universell tannhelsehjelp ha som mål å sikre universell tannhelsehjelp for alle Én felles helsetjeneste: Tannhelse (s. 86)
  • Holde barnehageprisen lav holde barnehageprisen lav En skole der alle kan lykkes og lik rett til utdanning (s. 51)

Fremskrittspartiet

  • Offentlig finansiering av helsetjenester Tjenestene skal finansieres av det offentlige, uansett om de utføres av det offentlige, ideelle, eller private aktører. Helse og omsorg / Sykehus, s. 64
  • Lokalsykehus og nærhet Lokalsykehusene er viktige for å sikre befolkningens nærhet til basale funksjoner som fødsel og akutthjelp. Helse og omsorg / Sykehus, s. 64
  • Offentlig finansiert utdanning Det offentlige skal finansiere utdanningssystemet, men elevene og deres familier skal fritt kunne velge skole. Skole og utdanning, s. 73

Høyre

  • Likeverdig velferdstilbud i hele landet Det viktigste for Høyre er at innbyggerne i hele landet skal få et velferdstilbud av høy kvalitet. «Levende lokalsamfunn i hele landet», s. 92
  • Høyhastighetsbredbånd til alle husstander at alle husstander skal ha tilgang på enten fast, mobilt eller satellittbasert høyhastighets bredbånd, og åpne fibernettet for konkurranse, på lik linje med det vi har for strøm og telefon i dag «Digitalisering», s. 91
  • Bekjempe digitalt utenforskap bekjempe digitalt utenforskap gjennom å tilby hjelp og alternativer og ha godt designede løsninger «Digitalisering», s. 91

Kristelig Folkeparti

  • Generalistkommuneprinsippet Fastholde generalistkommuneprinsippet. Det vil si at alle kommuner skal levere det Levende lokalsamfunn over hele landet: Lokaldemokratiet, s. 53
  • Sykehustilbud over hele landet Sikre et trygt sykehustilbud av høy kvalitet over hele landet, innenfor trygge og Trygghet i hverdagen: Helse – Sykehus og spesialisthelsetjeneste, s. 30
  • Fritak for egenandeler for barn Innføre fritak for egenandeler på helsetjenester for barn opp til 18 år, inkludert Trygghet i hverdagen: Helse – Primærhelsetjenesten, s. 30
  • Prehospitale tjenester over hele landet Sikre de prehospitale tjenestene over hele landet, herunder en tilgjengelig Trygghet i hverdagen: Helse – Primærhelsetjenesten, s. 29

Miljøpartiet De Grønne

  • Gratis skolemåltid Innføre et gratis, sunt og bærekraftig skolemåltid. Kap. 2.2.4 Skole og opplæring, s. 30
  • Moderasjonsordning for barnehage Sikre moderasjonsordninger som gjør at familiens økonomi ikke blir et hinder for at barna får gå i barnehage. Kap. 2.2.3 Barnehage, s. 29
  • Offentlig helsevesen for alle Sikre et sterkt offentlig helsevesen som alle har tilgang til. Kap. 2.3.4 Spesialisthelsetjenesten, s. 38
  • Tannhelse inn i refusjonsordningen Gå inn for at tannhelse på sikt skal inn i refusjonsordningen slik som andre helsetjenester. Kap. 2.3.3 Nære helsetjenester, s. 38
  • Kommunal finansiering av helse- og omsorgstjenester Sikre kommunene økonomiske ressurser til å kunne ivareta sitt ansvar for helse- og omsorgstjenester gjennom hele livsløpet. Kap. 2.3.3 Nære helsetjenester, s. 37
  • Fastlegeordningen Styrke og videreføre fastlegeordningen. Kap. 2.3.3 Nære helsetjenester, s. 38
  • Trygt drikkevann i hele landet Sikre trygt drikkevann og vannberedskap over hele landet. Kap. 2.3.1 Folkehelse, s. 36
  • Kollektivtransport for familier Jobbe for at kollektivtransporten har familierabatter, er universelt utformet og tilpasset barn og unge. Kap. 2.1.1 Fordeling og fattigdomsbekjempelse, s. 20
  • Universell grunninntekt På sikt jobbe for en universell grunninntekt så alle får dekket grunnleggende behov. Kap. 2.1.1 Fordeling og fattigdomsbekjempelse, s. 21
  • Fullgode alternativer til digitale tjenester for eldre Sikre at eldre med dårlig digital kapasitet har fullgode alternativer som gir tilgang til alle viktige samfunnstjenester Kap. 2.1.5 Seniorpolitikk, s. 24

Rødt

  • Eldre skal bo hjemme så lenge de vil At eldre skal kunne bo i egne hjem så lenge de selv ønsker, men få tilbud om omsorgsbolig med heldøgns omsorg og pleie, eller sykehjemsplass når de føler behov for mer omsorg og hjelp. Eldrepolitikk (s. 23)
  • Sykehusene skal eies av staten At sykehusene skal eies av staten og styres av Helse- og Omsorgsdepartementet og Stortinget med bevilgninger til regionale helsestyrer i tråd med sentralt vedtatt sykehusplan. Helse (s. 14)
  • Skattepenger til felles velferd Skattepengene våre skal gå til felles velferd for å sikre alle innbyggere et godt velferdstilbud slik at vi får gode barnehager, et trygt barnevern, en god skole og en god eldreomsorg. Profittfri velferd (s. 13)
  • Arbeidsliv som inkluderer flere Veien tilbake til arbeidslivet går ikke gjennom trange kår og økonomisk usikkerhet, men gjennom et arbeidsliv som inkluderer flere og ikke støter ut eldre og personer med helseproblemer eller med nedsatt funksjonsevne av andre grunner. Et organisert arbeidsliv (s. 9)
  • Opptrappingsplan for helsepersonell At det lages en nasjonal opptrappingsplan for utdanning av helsefagarbeidere, sykepleiere, vernepleiere, spesialsykepleiere og spesialvernepleiere. Helse (s. 15)

Senterpartiet

  • Universelle velferdsgoder uavhengig av bosted Alle skal ha tilgang til universelle velferdsgoder og tjenester uavhengig av ressurser og bosted. s. 7, kapitlet «Tillit til folk og lokalsamfunn»
  • Universelle velferdsordninger Senterpartiet mener at velferdsordningene skal være universelle. s. 26, kapitlet «Arbeid, velferd og bolig: Gjør din plikt, krev din rett», underkapittel «Velferd»
  • Gratis offentlig skole Senterpartiet vil ha en sterk og gratis offentlig skole. s. 120, kapitlet «Utdanning og forskning: Skolegang som gir jobb, gode liv og verdiskaping»
  • Desentraliserte helsetjenester og lokalsykehus Senterpartiet vil opprettholde desentraliserte strukturer innenfor helse, og beholde og videreutvikle sykehus som grunnmuren i helseberedskapen. s. 13, kapitlet «Beredskap: Styrket nasjonalt totalforsvar», underkapittel «Nødetatene»

Sosialistisk Venstreparti

  • Tannhelsereform fortsette tannhelsereformen. Ingen skal måtte betale mer for å gå til tannlegen enn for å gå til legen. Kap. 1.4 Redd velferdsstaten, s. 10–11
  • Tredje boligsektor bygge opp en tredje boligsektor. Vi vil bygge flere ikke-kommersielle utleieboliger og prisregulerte selveier- og studentboliger. Kap. 1.5 Alle skal ha et trygt hjem, s. 12–13
  • Bostøtte styrke bostøtteordningen. Vi vil at flere skal få tilgang til bostøtte, og at en større del av boutgiftene dekkes. Kap. 1.5 Alle skal ha et trygt hjem, s. 12–13

Venstre

  • Kollektivtransport for barn og unge At barn og unge skal kunne reise gratis eller til redusert pris med kollektivtrafikk i hele landet, slik at det blir enklere for familier å reise miljøvennlig. Kapittel 1 Klima og natur / Samferdsel
  • Fastlegeordningen Ha en god finansiering av fastlegeordningen. Kapittel 4 Helse og omsorg
  • Studielån for helsepersonell i distriktene Ettergi deler av studielånet til helsepersonell som tar arbeid i distriktskommuner. Kapittel 4 Helse og omsorg
  • Flere fastleger Utvide ALIS-ordningen (Allmennleger i spesialisering) slik at det blir lettere å starte som fastlege. Kapittel 4 Helse og omsorg

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Innst. 239 S (2025–2026); votering_id 27609/27610

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2026-05-19 · Kommunal- og forvaltningskomiteen / Stortinget i plenum

Hva skjedde?

Stortinget behandlet et representantforslag fra Sp om å sikre mobildekning på alle offentlige veier innen 2030. Komiteen selv omtaler mobildekning som "en viktig del av samfunnets grunnleggende infrastruktur" — en direkte formulering av denne dimensjonens spørsmål. Andre utsagn i Dimensjon 6 (Universell grunnmur, 25-30) — utsagn-25 (tannhelsereform) var allerede bygget; dette er nummer 26.

Hvordan er dette tolket?

Institusjonell kontekst. Saken kobler dimensjonens spørsmål direkte til et konkret, bindende årstall: alle ni partier er dokumentert med et vedtak, men fordelingen er svært skjev (9 mot 90) — den mest ensidige voteringen i datasettet så langt. Fremskrittspartiet har den klart mest omfattende, sympatiske merknadsteksten om selve problembeskrivelsen (trafikksikkerhet, beredskap, distriktene, responstid for nødetater) av samtlige partier i saken, men stemte likevel mot Sps konkrete 2030-forslag uten at innstillingen dokumenterer noen egen grunn til akkurat det bruddet — se evidence/174. Høyre er det ENESTE partiet med en fullstendig, navngitt begrunnelse for mot-stemmen (statsrådens kostnads- og realismevurdering, ønske om å avvente Nkoms 2025-analyse) — se evidence/175. Ap, SV, Rødt og MDG er alle med i den delte 6-partitilrådingen uten egen forslagsspesifikk tekst — se evidence 176-179. KrF og Venstre har ikke sete i komiteen; KrF stemte likevel for, Venstre mot, begge udokumentert — se evidence/173 og 180.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Dokument 8:194 S (2025-2026), Innst. 239 S (2025-2026). Fremmet av Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Erling Sande (Sp). Votering_id 27610 (alternativ votering mot komiteens tilråding): forslag 1 fra Sp, "Stortinget ber regjeringen sørge for at alle offentlige veier i Norge har mobildekning innen 2030", fikk 9 for (Sp 5, KrF 4) mot 90 mot (Ap 31, FrP 28, H 14, MDG 5, R 5, SV 5, V 2). Komiteens tilråding (representantforslaget "vedtas ikke") ble dermed vedtatt 90-9 (votering_id 27609, samme alternativ votering, motsatt telling). Bakgrunn: statsråden uttalte i brev til komiteen at full dekning langs alle offentlige veistrekninger innen 2030 "ikke er realistisk" med kjente virkemidler, og at kostnadene "vil være altfor store."

Status forslag_avvist · Tillit dokumentert

Innst. 239 S (2025–2026); votering_id 27609/27610 · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
FrP MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
H STERKT MOT −2 (sterkt mot) Grunnlag ↓
KrF STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
MDG MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
R MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
Sp STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
SV MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
V MOT −1 (mot) Grunnlag ↓

Arbeiderpartiet (Ap)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 239 S (2025–2026); votering_id 27610

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2026-05-19 · Arbeiderpartiet (kommunal- og forvaltningskomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

Ap stemte mot, som del av en delt seks-partitilråding (med FrP, H, SV, Rødt og MDG) om å avvise hele representantforslaget. Ingen Ap-spesifikk merknad er skrevet noe sted i innstillingen utover den felles komitétekst alle sju komitémedlemmer står bak.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1: Ap er navngitt i tilrådingen, men innstillingen har ingen egen Ap-merknad forklarer hvorfor Ap konkret avviser forslaget — bare den felles setningen "Komiteen har for øvrig ingen merknader." Lavere attribution_confidence enn Høyre (evidence/175) av denne grunn, samme nivå som SV/Rødt/MDG (evidence/177-179) som deler samme status.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27610, Ap 0 for, 31 mot. Fra tilrådingsavsnittet: "Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å [...] vedtas ikke."

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving svakt_dokumentert

Innst. 239 S (2025–2026); votering_id 27610 · ↗ Åpne originalkilden

Fremskrittspartiet (FrP)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 239 S (2025–2026); votering_id 27610

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-19 · Fremskrittspartiet (kommunal- og forvaltningskomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

FrP stemte mot, selv om FrP har den klart mest omfattende og sympatiske merknadsteksten om selve problembeskrivelsen (trafikksikkerhet, beredskap, distriktene, responstid for nødetater) av samtlige partier i saken. Innstillingen dokumenterer ingen egen grunn til å avvise nettopp Sps 2030-forslag.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1, ikke -2: dette er det klareste eksempelet så langt i datasettet på "deler diagnosen fullt ut, ingen dokumentert grunn for selve mot-stemmen" — FrPs egen tekst er lengre og mer detaljert enn noe annet partis i denne saken, inkludert Sps eget forslag, men teksten inneholder ingen setning som forklarer hvorfor et forslag FrP tekstlig støtter fullt ut i sak likevel blir stemt ned. Mulig, ikke bekreftet lesning: FrP kan ha foretrukket et "innen 2030"-krav uten et konkret, bindende årstall koblet direkte til Stortinget, eller ønsket en annen mekanisme enn nettopp Sps forslagstekst — men dette er en tolkning, ikke en dokumentert begrunnelse.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Disse medlemmer legger til grunn at teknologisk utvikling ikke må medføre svekket trafikksikkerhet eller beredskap.

Votering_id 27610, FrP 0 for, 28 mot. Fra FrPs egen merknad: "Disse medlemmer viser til at manglende mobildekning langs deler av veinettet svekker både trafikksikkerhet, beredskap og muligheten til å tilkalle hjelp ved ulykker. Dette gjelder særlig i distriktene, hvor avstandene er store og responstiden for nødetater kan være avgjørende." FrP viser videre til at regjeringens satellitt-løsninger "foreløpig ikke fullt ut kan erstatte behovet for robust, bakkebasert mobildekning langs veinettet."

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving svakt_dokumentert

Innst. 239 S (2025–2026); votering_id 27610 · ↗ Åpne originalkilden

Høyre (H)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 239 S (2025–2026); votering_id 27610

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-19 · Høyre (kommunal- og forvaltningskomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Høyre stemte mot, med den eneste fullstendige, forslagsspesifikke begrunnelsen for "mot"-siden i saken: statsrådens kostnads- og realismevurdering, kombinert med et ønske om å avvente Nkoms egen 2025-analyse før eventuelle nye tiltak.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt mot): Høyre er det eneste partiet i saken med en navngitt, forslagsspesifikk begrunnelse for mot-stemmen — direkte kontrast til FrP (evidence/174), som deler nesten hele problembeskrivelsen tekstlig men ikke forklarer sin egen mot-stemme. Høyre støtter uttrykkelig "forslagsstillernes intensjon" men avviser selve mekanismen (et bindende 2030-årstall) med en konkret, navngitt kilde (statsrådens brev) og et alternativ (avvente Nkoms 2025-analyse) — samme type "støtter intensjonen, ikke mekanismen"- argumentasjon som Høyre har brukt tidligere i datasettet (f.eks. evidence/135, Microsoft 365-exit).

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Disse medlemmer støtter forslagsstillernes intensjon. [...] Disse medlemmer mener det uansett vil være naturlig å avvente Nkoms analyse for 2025, som legges frem senere i år, og støtter ikke det fremlagte representantforslaget.

Votering_id 27610, H 0 for, 14 mot. Fra Høyres egen merknad: "Disse medlemmer viser til statsrådens svar, der hun skriver at det ikke er realistisk å etablere full mobildekning langs alle offentlige veistrekninger innen 2030 med kjente virkemidler som dekningskrav, utbyggingstilskudd mv. Kostnadene vil være altfor store. Disse medlemmer støtter denne vurderingen."

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 239 S (2025–2026); votering_id 27610 · ↗ Åpne originalkilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 239 S (2025–2026); votering_id 27610

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-05-19 · Kristelig Folkeparti +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

KrF stemte for Sps forslag. KrF har ikke sete i kommunal- og forvaltningskomiteen og har ingen skriftlig merknad noe sted i denne innstillingen.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2 fra stemmetallet alene, samme styrke som Sp siden det er en binær for/mot-votering uten mellomposisjon dokumentert for KrF, men attribution_confidence satt til ukjent fordi ingen tekstlig grunn er tilgjengelig. Eneste parti i datasettet så langt som stemmer FOR et forslag det verken har sete i komiteen for, er medforslagsstiller på, eller har noen synlig merknad om.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27610, KrF 4 for, 0 mot. Ingen KrF-merknad funnet i innstillingens fulltekst; komiteens medlemsliste (Ap, FrP, H, SV, Sp, R, MDG) bekrefter KrF ikke har plass i denne komiteen denne perioden.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 239 S (2025–2026); votering_id 27610 · ↗ Åpne originalkilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 239 S (2025–2026); votering_id 27610

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2026-05-19 · Miljøpartiet De Grønne (kommunal- og forvaltningskomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

MDG stemte mot, som del av samme delte seks-partitilråding som Ap, SV og Rødt (se evidence/176). Ingen MDG-spesifikk merknad er skrevet noe sted i innstillingen.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1, samme grunnlag og styrke som Ap (evidence/176), SV (evidence/177) og Rødt (evidence/178). MDG stemte for i utsagn-19 (statlig eierandel skytjenester) og utsagn-20 (Microsoft 365-exit), mot i utsagn-21 (Innovasjon Norge) og utsagn-37 (OTP-minstesats), for igjen i utsagn-38 (matberedskap) — her igjen mot, uten dokumentert MDG-spesifikk grunn. Stemmemønsteret fortsetter å bekrefte at MDG avgjør sak for sak, ikke etter fast blokk.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27610, MDG 0 for, 5 mot. Navngitt i samme tilrådingsavsnitt som Ap, Fremskrittspartiet, Høyre, SV og Rødt.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving svakt_dokumentert

Innst. 239 S (2025–2026); votering_id 27610 · ↗ Åpne originalkilden

Rødt (R)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 239 S (2025–2026); votering_id 27610

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2026-05-19 · Rødt (kommunal- og forvaltningskomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

Rødt stemte mot, som del av samme delte seks-partitilråding som Ap og SV (se evidence/176). Ingen Rødt-spesifikk merknad er skrevet noe sted i innstillingen.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1, samme grunnlag og styrke som Ap (evidence/176), SV (evidence/177) og MDG (evidence/179).

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27610, R 0 for, 5 mot. Navngitt i samme tilrådingsavsnitt som Ap, Fremskrittspartiet, Høyre, SV og MDG.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving svakt_dokumentert

Innst. 239 S (2025–2026); votering_id 27610 · ↗ Åpne originalkilden

Senterpartiet (Sp)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 239 S (2025–2026); votering_id 27610

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-19 · Senterpartiet (kommunal- og forvaltningskomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Sp fremmet forslaget alene og stemte for, med en egen, navngitt begrunnelse som kobler mobildekning til trafikksikkerhet, nullvisjon for drepte og hardt skadde, og bosetning og næringsliv i hele landet.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2 (sterkt for): Sp er den ENESTE forslagsstilleren og eneste partiet med en fullt navngitt, forslagsspesifikk begrunnelse på "for"-siden — samme mønster som Sps rolle i utsagn-21 (Innovasjon Norge) og utsagn-38 (matberedskap), hvor Sp konsekvent er villig til å stå alene på et konkret, distriktsorientert forslag uten medforslagsstillere.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen sørge for at alle offentlige veier i Norge har mobildekning innen 2030.»

Votering_id 27610, Sp 5 for, 0 mot. Fra Sps egen merknad: "Komiteens medlem fra Senterpartiet er bekymret for trafikksikkerheten langs norske veier når 2G-nettet slukkes. [...] Dette medlem mener at for å bidra til beredskapen, nullvisjonen for hardt skadde og drepte i veitrafikken og bosetning og næringsliv i hele landet må man sørge for at det er reell mobildekning langs alle offentlige veier i Norge."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 239 S (2025–2026); votering_id 27610 · ↗ Åpne originalkilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 239 S (2025–2026); votering_id 27610

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2026-05-19 · Sosialistisk Venstreparti (kommunal- og forvaltningskomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

SV stemte mot, som del av samme delte seks-partitilråding som Ap (se evidence/176). Ingen SV-spesifikk merknad er skrevet noe sted i innstillingen.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1, samme grunnlag og styrke som Ap (evidence/176), Rødt (evidence/178) og MDG (evidence/179) — alle fire deler den samme udifferensierte "ingen merknader"-statusen i denne saken.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27610, SV 0 for, 5 mot. Navngitt i samme tilrådingsavsnitt som Ap, Fremskrittspartiet, Høyre, Rødt og MDG.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving svakt_dokumentert

Innst. 239 S (2025–2026); votering_id 27610 · ↗ Åpne originalkilden

Venstre (V)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 239 S (2025–2026); votering_id 27610

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-05-19 · Venstre −1 (mot)

Hva skjedde?

Venstre stemte mot. Venstre har ikke sete i kommunal- og forvaltningskomiteen og har ingen skriftlig merknad noe sted i denne innstillingen.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 fra stemmetallet alene. Speiler KrF (evidence/173): begge partiene mangler komitésete i denne saken, men landet på MOTSATT side av voteringen (KrF for, Venstre mot) — det eneste tilfellet i datasettet så langt der to partier uten dokumentert grunnlag går hver sin vei i samme sak.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27610, V 0 for, 2 mot. Ingen V-merknad funnet i innstillingens fulltekst; komiteens medlemsliste (Ap, FrP, H, SV, Sp, R, MDG) bekrefter Venstre ikke har plass i denne komiteen denne perioden.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 239 S (2025–2026); votering_id 27610 · ↗ Åpne originalkilden