Ekte valgomat

← Til oversikten (utsagn 24) Teknologisk kapasitet
Teknologisk kapasitet Utsagn 24

Bruken av Palantirs systemer i offentlig sektor bør utredes nærmere, i stedet for at Stortinget vedtar et forbud nå.

Hva handler dette om? Kan kritiske digitale funksjoner og kompetanse opprettholdes under press?

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

  1. Løfte Ingen kilde på dette trinnet Partiet sier det i sitt eget program
  2. Forslag Ingen kilde på dette trinnet Noen la det fram
  3. Stemme Ingen kilde på dette trinnet Noen stemte
  4. Vedtak 10 kilder ApFrPHSVSpRMDGKrFV Noe ble bestemt
  5. Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

4 av fem trinn mangler kilde.

Hva partiene sier i dette temaet (35 programpunkter i Teknologisk kapasitet)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

  • Sikker digital infrastruktur i hele landet sørge for en sikker og fremtidsrettet digital infrastruktur i hele landet Digitalisering for alle (s. 145)
  • Sikkerhet og beredskap i all digitalisering legge hensynet til sikkerhet og beredskap i bunn for all digitalisering Digitalisering for alle (s. 145)
  • Langtidsplan for digital grunnmur og ekom styrke sikkerheten innen ekom, ved å utvikle en egen langtidsplan for utbygging av den digitale grunnmuren Cyberkriminalitet: nye utfordringer krever nye løsninger (s. 106)
  • Nasjonal styring av datasentre ivareta norske sikkerhetsinteresser ved utbygging av datasentre, ved å sørge for tydeligere nasjonal styring Digitalisering for alle: Digital infrastruktur (s. 147)
  • Høyhastighetsbredbånd til alle husstander ha som mål at alle husstander der det bor fastboende, skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd på 1GB Digitalisering for alle: Digital infrastruktur (s. 147)

Fremskrittspartiet

  • Sikring av samfunnskritisk informasjon Samfunnskritisk informasjon må sikres etter høyeste tilgjengelige standard. Digitalisering, s. 108
  • Personvern og datasikkerhet Det er essensielt å utvikle strenge retningslinjer for personvern og datasikkerhet i offentlig forvaltning for å sikre både innbyggernes data og nasjonalt kritisk informasjon. Digitalisering, s. 108
  • Datasikring i offentlig sektor implementere strenge retningslinjer for sikring av data i offentlig sektor Digitalisering, s. 108
  • Digitalt grenseforsvar etablere et digitalt grenseforsvar og styrke cyberforsvaret Samfunnssikkerhet og beredskap, s. 33

Høyre

  • Felles rammeverk for data og analyse etablere felles rammeverk og felles løsninger for datafangst, datadeling og analyse i statlig og kommunal sektor «Digitalisering», s. 91
  • Cybersikkerhet for samfunn og næringsliv ha et godt, moderne og koordinert cybersikkerhetssystem for å beskytte samfunnsinstitusjoner, bedrifter og borgere mot hacking og annen datakriminalitet «Forberedt når krisen kommer», s. 21
  • Digital kompetanse i og utenfor arbeidslivet tilrettelegge for at den digitale kompetansen styrkes både for dem som allerede er i arbeidslivet, og for dem som står utenfor og vil bli en del av det «Digitalisering», s. 91

Kristelig Folkeparti

  • Teknologikompetanse i forvaltningen Styrke kompetansen på teknologisk utvikling og fremsyn i forvaltningen. Trygghet i hverdagen: Teknologi, s. 38
  • Teknologikompetanse gjennom hele livet Sikre at skole- og utdanningssystemet gir alle god teknologikompetanse hele livet. Trygghet i hverdagen: Teknologi, s. 39
  • Cyberforsvar Ha et godt forsvar mot cyberangrep. Norge i verden: Forsvar, s. 80
  • Begrense kinesisk-eid teknologi i forsvaret Begrense kinesisk-eid teknologi i forsvaret. Norge i verden: Forsvar, s. 80

Miljøpartiet De Grønne

  • Åpen kildekode i offentlig sektor Gjøre programvare utviklet av eller på vegne av det offentlige tilgjengelig under frie lisenser og sikre at det offentlige tilrettelegger for bruk av fri programvare, åpen kildekode, åpne filformater og standarder i sin virksomhet der det er hensiktsmessig. Kap. 4.7 Digitalisering og kunstig intelligens, s. 67
  • Digital kompetanse i offentlig forvaltning Øke den digitale kompetansen og sikre tydelig ansvarslinjer i offentlig forvaltning på områder hvor digitaliseringsbehovet er stort, som helse, utdanning og justis. Kap. 4.7 Digitalisering og kunstig intelligens, s. 67
  • Norsk offentlig KI-infrastruktur Bidra til en positiv utvikling og mer demokratisk tilgang til kunstig intelligens gjennom å lage norsk offentlig infrastruktur for kunstig intelligens og europeisk samarbeid a la CERN. Kap. 4.7 Digitalisering og kunstig intelligens, s. 67
  • Utdanning innen teknologifag Øke investeringene i utdanning og etterutdanning innen teknologifag, med mål om at flere kommer i arbeid og arbeidsmarkedets behov blir møtt. Kap. 4.7 Digitalisering og kunstig intelligens, s. 66
  • Avdekke og håndtere digitale angrep Styrke Norges evne til å avdekke og håndtere digitale angrep, blant annet ved å bygge sterke fagmiljøer og investere mer i forskning innen digital sikkerhet og utvikling av trygg og robust IT-infrastruktur. Kap. 7.1 Beredskap, s. 101

Rødt

  • Lik digital tilgang i skolen Elevene i skolen må få lik tilgang til og opplæring i de læringsfremmende ressursene som digital teknologi har å tilby. Skole (s. 26)
  • Digital kompetanse i utdanningen At vi har fokus på digital kompetanse i alle ledd i utdanningssektoren. Skole (s. 27)
  • Forskning og teknologi for fornybar retning Gjennom forskning og ny teknologi kan vi være med på å bidra til at verden går i fornybar retning, vi kan sikre norske arbeidsplasser og vi kan bruke teknologien til å sikre at egen kraftproduksjon og utbygging skjer på en minst mulig naturinngripende måte. Industri (s. 56)

Senterpartiet

  • Forsvar av digital infrastruktur Styrke Etterretningstjenesten og Cyberforsvaret slik at Norge kan møte trusler mot digital infrastruktur og digitale løsninger fra militære og sivile aktører, ved å investere i personell og materiell. s. 118, kapitlet «Samferdsel: Hele Norge må bindes tettere sammen», underkapittel «Digitalisering»
  • Grunnleggende digital infrastruktur under sikkerhetsloven Sikre at grunnleggende digital infrastruktur blir lagt inn under sikkerhetsloven, inkludert underleverandører. s. 118, kapitlet «Samferdsel: Hele Norge må bindes tettere sammen», underkapittel «Digitalisering»
  • Redundans i IKT og kraft Sikre redundans i IKT og kraftforsyningen som del av en beredskapspakke for samfunnskritisk infrastruktur. s. 12, kapitlet «Beredskap: Styrket nasjonalt totalforsvar»

Sosialistisk Venstreparti

  • Kritisk IT-infrastruktur plassert i Norge at kritiske og samfunnsviktige IT-tjenester og IT-infrastruktur er plassert i Norge, med kjente eiere Kap. 2.14 Demokrati, «Fellesskapets digitale makt», s. 86–87
  • Egne skyløsninger for offentlig sektor utvikle egne skyløsninger for offentlig sektor Kap. 2.14 Demokrati, «Fellesskapets digitale makt», s. 86–87
  • Datatilsynet og kunstig intelligens styrke Datatilsynet for å sikre trygg bruk og ny innføring av teknologier, som kunstig intelligens Kap. 2.14 Demokrati, «Fellesskapets digitale makt», s. 86–87
  • Statlig kontroll over Forsvarets data arbeide for at alle Forsvarets data skal lagres på servere som er under statlig kontroll Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, «En styrket nasjonal forsvarsevne», s. 96

Venstre

  • Langtidsplan for digital infrastruktur Utarbeide en langtidsplan for den digitale infrastrukturen. Kapittel 9 Demokrati og teknologi
  • KI i offentlig sektor Styrke gjennomføringskraft og samordning av bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor. Kapittel 9 Demokrati og teknologi
  • Forsvarets cyberkapasiteter Styrke Forsvarets cyberkapasiteter og forsvarssektorens IKT. Kapittel 10 Utenriks og forsvar
  • Utdanning innen framvoksende teknologi Oppskalere utdanningstilbudet innenfor de nye framvoksende teknologiområdene. Kapittel 9 Demokrati og teknologi

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); data.stortinget.no sakid=200036, votering_id 27488

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Kommunal- og forvaltningskomiteen / Stortinget i plenum

Hva skjedde?

Samme sak som utsagn-19 og utsagn-20 (Dokument 8:119 S, Innst. 225 S, digital suverenitet). SV, Rødt og MDG fremmet i komitébehandlingen et konkret forbudsforslag mot bruk av Palantirs systemer i norsk offentlig sektor, med direkte henvisning til at Tolletaten allerede benytter dem. Forslaget ble avvist 17 mot 84.

Hvordan er dette tolket?

Tredje og siste utsagn i dimensjonen Teknologisk kapasitet (19, 20, 24 — nå 3/3 real). Samme innstilling som utsagn-19 (forslag 11, offentlig eid skytjeneste) og utsagn-20 (forslag 6, Microsoft 365 exit-strategi), men et tredje, distinkt forslag (nr. 8) fra samme sak — testet som eget utsagn fordi det adresserer en annen mekanisme (forbud mot en NAVNGITT leverandør med sikkerhetspolitisk begrunnelse, ikke generell leverandøruavhengighet eller offentlig eierskap). Votering_id funnet ved å reverse-engineere sekvensen: Innst. 225 S har 21 mindretallsforslag pluss komiteens tilråding (22 voteringer totalt for sakid 200036); formelen votering_id = 27496 − forslagsnummer stemmer eksakt med de to allerede kjente punktene (forslag 11 → 27485, forslag 6 → 27490, komiteens tilråding → 27496) og er bekreftet direkte mot data.stortinget.no sitt voteringsresultat-endepunkt for forslag 8 (SV+Rødt+MDG-sponset koalisjon på 17 stemmer, konsistent med samme partimønster som i forslag 6 og 9). Venstre stemte for uten å være medforslagsstiller eller komitémedlem — se evidence/220. Ap, FrP, Høyre og Senterpartiet har ingen egen, Palantir-spesifikk merknad i innstillingen; deres stemmegivning er dokumentert, men begrunnelsen må utledes av den generelle komitémerknaden (se de respektive partifilene).

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Forslag 8 (SV, Rødt og MDG): "Stortinget ber regjeringen sørge for at Palantirs systemer ikke brukes i norsk offentlig sektor." Merknadstekst fra SV+Rødt+MDG: "Tolletaten benytter systemer fra Palantir Technologies. Selskapet har tette bånd til amerikansk etterretning og det amerikanske krigsdepartementet. Bruken av slike systemer i norsk offentlig sektor er uforenlig med ambisjonene om digital suverenitet. Den reiser grunnleggende spørsmål om jurisdiksjon, tillit og kontroll over sensitive data." Votering_id 27488 (sakid 200036): 17 for (SV 5, Rødt 5, MDG 5, Venstre 2), 84 mot (Ap 32, FrP 29, Høyre 14, KrF 4, Sp 5).

Status forslag_avvist · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); data.stortinget.no sakid=200036, votering_id 27488 · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap FOR +1 (for) Grunnlag ↓
FrP FOR +1 (for) Grunnlag ↓
H FOR +1 (for) Grunnlag ↓
KrF FOR +1 (for) Grunnlag ↓
MDG STERKT MOT −2 (sterkt mot) Grunnlag ↓
R STERKT MOT −2 (sterkt mot) Grunnlag ↓
Sp FOR +1 (for) Grunnlag ↓
SV STERKT MOT −2 (sterkt mot) Grunnlag ↓
V MOT −1 (mot) Grunnlag ↓

Arbeiderpartiet (Ap)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27488

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Arbeiderpartiet (kommunal- og forvaltningskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Ap stemte mot forbudsforslaget. Ap deler en generell merknad med Høyre om at Stortinget ikke bør legge detaljerte føringer på kompliserte tekniske/juridiske beslutninger uten grundigere utredning — men merknaden nevner ikke Palantir spesifikt.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1 (ikke +2): dette er Aps egen argumentasjon fra saken, gjengitt som det snudde utsagnet nå bygger på — sitatet er en generell begrunnelse om representantforslaget som helhet (rettet mot skytjeneste- og konsesjonsforslagene spesifikt i den delen av merknaden), ikke en direkte imøtegåelse av Palantir-forbudet spesifikt. Svakt_dokumentert fordi koblingen til akkurat dette forslaget må utledes, ikke leses direkte — samme mønster som Høyres presedens-henvisning i samordningsfellen-saken (evidence/209). Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Disse medlemmer støtter intensjonen i representantforslaget, men mener det ikke er forsvarlig av Stortinget å legge såpass detaljerte føringer for viktige beslutninger om meget kompliserte saker [...] uten grundigere utredninger.

Votering_id 27488, Ap 32 mot, 0 for. Fra Aps (og Høyres) felles merknad: "Disse medlemmer støtter intensjonen i representantforslaget, men mener det ikke er forsvarlig av Stortinget å legge såpass detaljerte føringer for viktige beslutninger om meget kompliserte saker [...] uten grundigere utredninger."

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving svakt_dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27488 · ↗ Åpne originalkilden

Fremskrittspartiet (FrP)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27488

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Fremskrittspartiet (kommunal- og forvaltningskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

FrP stemte mot det konkrete Palantir-forbudet, selv om partiet deler en generell merknad med Sp og Rødt om at "det må tas grep for å sikre større digital suverenitet."

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1, ikke +2: FrPs stemme mot forbudet er i tråd med det snudde utsagnets premiss, men partiets egen generelle merknad ("unngå å begrense [...] handlingsrom unødvendig") uttrykker samtidig en "digital suverenitet"-bekymring som peker motsatt vei — en tydelig retorikk/handling-spenning, derfor +1 ikke +2. FrP er samtidig medforslagsstiller på det svakere forslag 1 (skytjeneste-utrede, sammen med SV+Rødt) i samme sak, men stemte mot det mer spesifikke Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. Palantir-forbudet — et interessant "vil ha generell suverenitet, men ikke det konkrete, navngitte tiltaket"-mønster, verdt å sammenligne med FrPs konsekvente for-stemme i samordningsfellen-saken (utsagn-40, evidence/202) der partiet derimot fulgte sin retorikk hele veien til handling.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt er enige i at det må tas grep for å sikre større digital suverenitet, og at dagens sikkerhetspolitiske situasjon tilsier en dreining mot større egenevne og fokus på beredskap.

Votering_id 27488, FrP 29 mot, 0 for. Fra FrPs (med Sp og Rødts) felles merknad: "Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt er enige i at det må tas grep for å sikre større digital suverenitet, og at dagens sikkerhetspolitiske situasjon tilsier en dreining mot større egenevne og fokus på beredskap." FrP har også egen merknad om at nordisk/europeisk samarbeid støttes "i den grad det styrker beredskap, sikkerhet og effektivitet, uten å begrense offentlige og private aktørers handlingsrom unødvendig."

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving svakt_dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27488 · ↗ Åpne originalkilden

Høyre (H)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27488

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Høyre (kommunal- og forvaltningskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Høyre stemte mot forbudsforslaget. Høyre har den mest utviklede egne merknaden i saken ("smart suverenitet": diversifisering og strenge sikkerhetskrav i stedet for forbud/isolasjon), men nevner ikke Palantir ved navn.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1: dette er nøyaktig Høyres eget "mangfold/konkurranse, ikke isolasjon"-prinsipp, gjengitt som det snudde utsagnet nå hevder, men sitatet nevner ikke Palantir eller Tolletaten-bruken spesifikt — derav +1 og svakt_dokumentert, ikke +2 og dokumentert. Interessant motsetning til Høyres eget forslag 9 (pilotprosjekter for diversifisering, evidence i utsagn-19/20- Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. klyngen) som VISER at partiet vil ha et alternativt, mykere virkemiddel enn et direkte forbud.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Svaret på avhengighet av internasjonale teknologigiganter er mangfold og konkurranse – ikke statlige monopoler eller isolasjon fra den teknologiske utviklingen.

Votering_id 27488, Høyre 14 mot, 0 for. Fra Høyres egen merknad: "Høyre mener Norges digitale handlefrihet best sikres gjennom det disse medlemmer omtaler som smart suverenitet: bruk av beste tilgjengelige teknologi kombinert med strenge sikkerhetskrav, diversifisering av leverandører og sterk europeisk og nordisk forankring. Svaret på avhengighet av internasjonale teknologigiganter er mangfold og konkurranse – ikke statlige monopoler eller isolasjon fra den teknologiske utviklingen."

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving svakt_dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27488 · ↗ Åpne originalkilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27488

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Kristelig Folkeparti +1 (for)

Hva skjedde?

KrF stemte mot forbudsforslaget uten å være medforslagsstiller eller medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen — ingen egen merknad i innstillingen.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1 fra stemmetallet alene, i tråd med det snudde utsagnets premiss. KrF er, som Venstre (evidence/215), utenfor kommunal- og forvaltningskomiteen i denne saken, men stemte MOT det opprinnelige forbudsforslaget der Venstre stemte FOR — de to komité-eksterne partiene landet på motsatte sider av denne konkrete voteringen, uten at noen av dem har en egen begrunnelse å vise til. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27488, KrF 4 mot, 0 for. KrF er ikke blant komiteens navngitte medlemmer og har ingen egen tekst i saken.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27488 · ↗ Åpne originalkilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27488

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Miljøpartiet De Grønne (kommunal- og forvaltningskomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

MDG er medforslagsstiller til Palantir-forbudet, sammen med SV og Rødt, med samme delte sikkerhetspolitiske begrunnelse.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt uenig i at mangfold og konkurranse er godt nok): MDG er medforslagsstiller med en direkte, delt begrunnelse (samme sitat som SV og Rødt, se evidence/212-213), det motsatte av det snudde utsagnets premiss. MDG er samtidig det partiet i denne saken med desidert flest EGNE, individuelle tilleggsforslag (7 stk. alene, jf. evidence/211s kontekstnotat og docs/roadmap.md) — konsistent med MDGs rolle som pådriver-parti på digitalpolitikk-siden av "Norsk handlefrihet"/"Teknologisk Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +2 til -2. kapasitet" i dette datasettet (se også utsagn-40, der MDG var eneste forslagsstiller på det faktisk vedtatte forslaget).

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Tolletaten benytter systemer fra Palantir Technologies. Selskapet har tette bånd til amerikansk etterretning og det amerikanske krigsdepartementet. Bruken av slike systemer i norsk offentlig sektor er uforenlig med ambisjonene om digital suverenitet.

Votering_id 27488, MDG 5 for, 0 mot. Deler SV og Rødts merknad om Palantirs bånd til amerikansk etterretning og forsvarsdepartement.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27488 · ↗ Åpne originalkilden

Rødt (R)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27488

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Rødt (kommunal- og forvaltningskomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Rødt er medforslagsstiller til Palantir-forbudet, sammen med SV og MDG, med samme delte sikkerhetspolitiske begrunnelse.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt uenig i at mangfold og konkurranse er godt nok): Rødt er medforslagsstiller med en direkte, delt begrunnelse (samme sitat som SV, se evidence/212), samt en egen bredere merknad med Rødt+MDG om digital avhengighet som strukturell sårbarhet — det motsatte av det snudde utsagnets premiss. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +2 til -2.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Norges digitale avhengighet av et fåtall globale teknologiselskaper utgjør en alvorlig sårbarhet for samfunnssikkerhet, beredskap og demokratisk kontroll.

Votering_id 27488, Rødt 5 for, 0 mot. Deler SV og MDGs merknad om Palantirs bånd til amerikansk etterretning og forsvarsdepartement. Rødt har også, sammen med MDG, en egen tilleggsmerknad i saken om at "Norges digitale avhengighet av et fåtall globale teknologiselskaper utgjør en alvorlig sårbarhet for samfunnssikkerhet, beredskap og demokratisk kontroll" — en bredere ramme Palantir-forslaget er en konkret utløper av.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27488 · ↗ Åpne originalkilden

Senterpartiet (Sp)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27488

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Senterpartiet (kommunal- og forvaltningskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Sp stemte mot det konkrete Palantir-forbudet, selv om partiet deler en generell merknad med FrP og Rødt om at "det må tas grep for å sikre større digital suverenitet."

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1: samme retorikk/handling-spenning som FrP (evidence/218) — Sp deler den generelle "digital suverenitet"-bekymringen med FrP+Rødt, men stemte mot det konkrete, navngitte forbudet, i tråd med det snudde utsagnets premiss. Sp er komitémedlem (Bengt Fasteraune) i motsetning til Venstre og KrF, som begge er utenfor komiteen i denne saken. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt er enige i at det må tas grep for å sikre større digital suverenitet, og at dagens sikkerhetspolitiske situasjon tilsier en dreining mot større egenevne og fokus på beredskap.

Votering_id 27488, Sp 5 mot, 0 for. Fra Sps (med FrP og Rødts) felles merknad: "Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt er enige i at det må tas grep for å sikre større digital suverenitet, og at dagens sikkerhetspolitiske situasjon tilsier en dreining mot større egenevne og fokus på beredskap."

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving svakt_dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27488 · ↗ Åpne originalkilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27488

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Sosialistisk Venstreparti (kommunal- og forvaltningskomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

SV er en av tre medforslagsstillere til det konkrete Palantir-forbudet, med en egen, navngitt sikkerhetspolitisk begrunnelse i innstillingen.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt uenig i at mangfold og konkurranse er godt nok): SV er medforslagsstiller med en konkret, navngitt begrunnelse (Palantirs bånd til amerikansk etterretning/forsvar) for et navngitt forbud, det motsatte av det snudde utsagnets premiss. Samme SV+Rødt+MDG-koalisjon som på flere andre forslag i denne saken (utsagn-20s Microsoft365-exit). Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +2 til -2.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Tolletaten benytter systemer fra Palantir Technologies. Selskapet har tette bånd til amerikansk etterretning og det amerikanske krigsdepartementet. Bruken av slike systemer i norsk offentlig sektor er uforenlig med ambisjonene om digital suverenitet.

Votering_id 27488, SV 5 for, 0 mot. Fra SVs (sammen med Rødt og MDGs) felles merknad: "Tolletaten benytter systemer fra Palantir Technologies. Selskapet har tette bånd til amerikansk etterretning og det amerikanske krigsdepartementet. Bruken av slike systemer i norsk offentlig sektor er uforenlig med ambisjonene om digital suverenitet. Den reiser grunnleggende spørsmål om jurisdiksjon, tillit og kontroll over sensitive data."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27488 · ↗ Åpne originalkilden

Venstre (V)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27488

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Venstre −1 (mot)

Hva skjedde?

Venstre stemte for Palantir-forbudet uten å være medforslagsstiller eller medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen — ingen egen merknad i innstillingen.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 fra stemmetallet alene, motsatt det snudde utsagnets premiss. Venstre er ikke komitémedlem i denne saken (samme mønster som gjentatte ganger tidligere i datasettet — Sp/V i næringskomiteen for strømpris-sakene, Sp/V i arbeids- og sosialkomiteen for samordningsfellen-saken), men stemte likevel FOR det opprinnelige forslaget ingen av deres komitémedlemmer fremmet. Uten en egen begrunnelse er det ikke mulig å si om dette er Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +1 til -1. et prinsipielt standpunkt om utenlandsk sikkerhetsteknologi i offentlig sektor, eller en enkeltsaks-avgjørelse.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27488, Venstre 2 for, 0 mot. Venstre er ikke blant komiteens navngitte medlemmer (Ap, FrP, Høyre, SV, Sp, Rødt, MDG) og har ingen egen tekst i saken.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27488 · ↗ Åpne originalkilden