Ekte valgomat

← Til oversikten (utsagn 23) Innovasjon / omstillingsevne
Innovasjon / omstillingsevne Utsagn 23

Regjeringen bør opprette et nasjonalt program for åpen kildekode i offentlig sektor, med bevilgninger til kompetanseheving og målrettet innføring.

Hva handler dette om? Bygger staten og markedet ny kapasitet eller bare kjøper ferdige løsninger?

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

  1. Løfte 1 kilde MDG Partiet sier det i sitt eget program
  2. Forslag Ingen kilde på dette trinnet Noen la det fram
  3. Stemme Ingen kilde på dette trinnet Noen stemte
  4. Vedtak 10 kilder ApFrPHSVSpRMDGKrFV Noe ble bestemt
  5. Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

3 av fem trinn mangler kilde.

Hva partiene sier i dette temaet (34 programpunkter i Innovasjon / omstillingsevne)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

  • Grønne og sirkulære produksjonsmodeller videreutvikle og legge til rette for nye, grønne og sirkulære produksjonsmodeller i industrien Næring: Grønn omstilling (s. 35)
  • Privat kapital leder an i omstillingen sikre at privat kapital leder an i omstillingen til grønne næringer Næring: Grønn omstilling (s. 35)
  • Eksportmål utenom olje og gass øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030 Næring: Industri (s. 33)
  • Nasjonalt rom- og jordobservasjonssenter etablere et nasjonalt senter for jordobservasjon og et nasjonalt innovasjonssenter for rombasert virksomhet Næring: Industri (s. 33)
  • Forsterke det aktive statlige eierskapet utvikle og forsterke det aktive statlige eierskapet Næring: Mer aktivt statlig eierskap (s. 36)

Fremskrittspartiet

  • Offensiv nyskapingspolitikk Det må føres en offensiv nyskapingspolitikk, der forskning og utviklingsarbeid, gründervirksomhet og kompetanseutvikling stimuleres. Nyskaping, gründerpolitikk og små og mellomstore bedrifter, s. 50
  • Innovative offentlige innkjøp motivere det offentlige til å gjøre innovative innkjøp Nyskaping, gründerpolitikk og små og mellomstore bedrifter, s. 51
  • Miljø for KI-innovasjon skape et miljø for innovasjon og forskning på KI, samtidig som personvern og etikk er i høysetet Kunstig intelligens (KI) i Norge, s. 109

Høyre

  • Offentlige innkjøp som innovasjonsmotor Det offentlige kan som innkjøper av varer og tjenester legge grunnlag for økt verdiskaping, innovasjon, eksportmuligheter og næringsutvikling i det private. «Verdiskapende næringsliv», s. 37
  • Nasjonal strategi for kvanteteknologi lage en nasjonal strategi for kvanteteknologi for å posisjonere Norge for det neste spranget i teknologiutviklingen «Data- og teknologidrevet næringsliv», s. 39
  • Samfunnsoppdrag etter finsk modell videreutvikle virkemidler som gir en helhetlig tilnærming til å løse samfunnsoppdrag, etter modell fra Finland «Forskning og utvikling», s. 31

Kristelig Folkeparti

  • Høy innovasjons- og omstillingsevne Norge trenger en høy innovasjons- og omstillingsevne for å styrke vår konkurransekraft og for å Levende lokalsamfunn over hele landet: Næring og skaperkraft, s. 65
  • Nytt omstillings- og innovasjonsråd Opprette et nytt omstillings- og innovasjonsråd, under ledelse av statsministeren, etter Levende lokalsamfunn over hele landet: Næring og skaperkraft, s. 65
  • Bevilgninger til forskning og innovasjon Øke bevilgningene til Forskningsrådet og Innovasjon Norge for å bidra til mer innovasjon i Levende lokalsamfunn over hele landet: Næring og skaperkraft, s. 65

Miljøpartiet De Grønne

  • Sirkulær innovasjon i virkemiddelapparatet Gjøre innovasjon innen sirkulære forretningsmodeller, på linje med teknologi, til en prioritet i det offentlige virkemiddelapparatet. Kap. 3.2 Næringspolitikk for sirkulærøkonomi, s. 46
  • Risikokapital til næringslivet Øke tilgangen på risikokapital gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, særlig ordninger som også utløser privat kapital. Kap. 3.3 Gründere og småbedrifter, s. 47
  • Statlig kapital og avvikling av subsidier til ikke-sirkulær industri Redusere og på sikt avvikle subsidier til ikke-sirkulær industri, og sikre betydelig tilgang til statlig kapital gjennom minoritetseierskap i sirkulære industriprosjekter. Kap. 3.2 Næringspolitikk for sirkulærøkonomi, s. 46
  • Klimateknologi raskere ut i markedet Sørge for at norske bedrifter raskere får klimateknologi ut i markedet, gjennom blant annet Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva. Kap. 3.3 Gründere og småbedrifter, s. 47
  • Offentlig sektor som testarena for småbedrifter Styrke programmer der småbedrifter kan bruke offentlig sektor for å teste og skalere nye løsninger, og tilrettelegge for deltagelse i offentlige anskaffelser. Kap. 3.3 Gründere og småbedrifter, s. 47
  • SkatteFUNN Utvide ordninger som SkatteFUNN for å stimulere til investeringer i innovasjon. Kap. 3.3 Gründere og småbedrifter, s. 47
  • Forskningsinnsats mot 3 % av BNP Sikre at Norge øker forskningsinnsatsen til 3% av BNP innen 2030 og at det utarbeides en opptrappingsplan frem mot målet der det offentliges andel av innsatsen utgjør 50 %. Kap. 2.2.6 Forskning, s. 33

Rødt

  • Nytt verktøy i stedet for Innovasjon Norge Nedlegge dagens Innovasjon Norge og bygge opp et nytt statlig verktøy for næringsutvikling med fokus på industri og produksjon. Industri (s. 54)
  • Kartlegge kompetansebehov ved grønn omstilling Staten skal kartlegge kompetansebehovet i en grønn omstilling og muligheter for overføring fra petroleumssektoren. Olje og gass (s. 57)
  • Kompetanse fra petroleum til leverandørindustri Videreutvikle kompetanse og arbeidsplasser i industrien som er bygd opp rundt petroleumsnæringen gjennom omstilling til leverandørindustri for grønne næringer Industri (s. 53)

Senterpartiet

  • Omstilling for konkurransekraft Gjennom omstilling skal vi sikre Norges globale konkurransekraft. s. 17, kapitlet «Klima, miljø og natur: Grønn omstilling tar hele Norge i bruk», underkapittel «Rettferdig omstilling»
  • Lange norske verdikjeder Senterpartiet vil ha lange norske verdikjeder fra råvare til produkt. s. 96, kapitlet «Næring og industri: Verdiskaping i hele Norge»
  • Hente hjem produksjon med ny teknologi Et stabilt demokrati, kombinert med ny teknologi og automatisering, gir muligheter for å hente hjem produksjon til Norge. s. 98, kapitlet «Næring og industri: Verdiskaping i hele Norge», underkapittel «Industri og energi»

Sosialistisk Venstreparti

  • Strategiske grønne industrisatsinger bygge strategiske industrisatsinger på flytende havvind, hydrogenproduksjon, karbonfangst og lagring, helhetlige verdikjede for batterier, grønn skipsfart og bioindustri, hvor det sikres at verdiskapingen skjer i Norge og kommer fellesskapet til gode Kap. 2.12 Næring, s. 72–73
  • Statlige kapitalvirkemidler styrke og oppkapitalisere de statlige kapitalvirkemidlene som Nysnø og Siva Kap. 2.12 Næring, s. 72–73
  • Grønt statlig holdingselskap opprette et nytt grønt statlig holdingselskap som skal forvalte de viktigste industriselskapene som staten eier, med mandat til å gjennomføre grønn omstilling gjennom aktivt eierskap i eksisterende og nye selskaper Kap. 2.12 Næring, s. 72–73

Venstre

  • Næringsrettet forskning Øke bevilgningene til næringsrettet forskning i sektordepartementene betydelig. Kapittel 2 Kunnskap / Forskning
  • Kommersialisering av forskning Bidra til at mer forskning kommersialiseres til nye bedrifter som skaper jobber og verdier. Kapittel 2 Kunnskap / Forskning
  • Testinfrastruktur for grønn omstilling Styrke satsingen på Norsk katapult og testinfrastruktur for grønn omstilling av norsk industri innen områder som grønn skipsfart og helseteknologi. Kapittel 5 Næring og skatt
  • Nøkkelteknologier etter Grønn plattform Etablere en ordning etter modell fra Grønn plattform for å stimulere utvikling og bruk av nøkkelteknologier. Kapittel 9 Demokrati og teknologi

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); data.stortinget.no sakid=200036, votering_id 27489

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Kommunal- og forvaltningskomiteen / Stortinget i plenum

Hva skjedde?

Femte forslag hentet fra samme Innst. 225 S (digital suverenitet) som utsagn-19, 20, 22 og 24. SV, Rødt og MDG fremmet et forslag om et nasjonalt program for åpen kildekode i offentlig sektor med egne bevilgninger. Forslaget ble avvist 16 mot 85.

Hvordan er dette tolket?

Fullfører Innovasjon/omstillingsevne (21-23, nå 3/3 real) og er det femte forskjellige forslaget hentet fra Innst. 225 S — se docs/roadmap.md Phase 2t/2u for votering_id-formelen (27496 − forslagsnummer). Statementets kjerne ("bygge kompetanse/åpen infrastruktur vs. kjøpe proprietært") er den mest direkte testen av dimensjonens spørsmål av alle fem utsagn hentet fra denne saken. Andre intra-parti-avvik i samme sak: én av fem MDG-representanter stemte MOT sitt eget partis medforslag (4 for, 1 mot) — det andre funnet av denne typen i saken (det første var Høyre på KOMBIT- forslaget, se evidence/221 for utsagn-22). To uavhengige eksempler på partidisiplin-brudd i samme innstilling er egnet "kjøtt" for en fremtidig funksjon som flagger interne partiavvik automatisk.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Forslag 7 (SV, Rødt og MDG): "Stortinget ber regjeringen opprette et nasjonalt program for åpen kildekode i offentlig sektor, med forslag til bevilgninger til kompetanseheving og målrettet innføring der åpne løsninger reduserer avhengighet av proprietære plattformer og styrker gjenbruk." Merknad fra Rødt og MDG: "Flere land i Europa, herunder Frankrike og Danmark, har etablert nasjonale programmer for åpen kildekode i offentlig sektor. En Harvard-studie fra 2019, Government Technology Policy, Social Value, and National Competitiveness, har vist at dette har gitt lavere kostnader, mer innovasjon og redusert leverandørlåsing." Votering_id 27489 (sakid 200036): 16 for (SV 5, Rødt 5, MDG 4, Venstre 2), 85 mot (Ap 32, FrP 29, Høyre 14, KrF 4, Sp 5, MDG 1).

Status forslag_avvist · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); data.stortinget.no sakid=200036, votering_id 27489 · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
FrP MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
H MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
KrF MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
MDG STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
R STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
Sp MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
SV STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
V FOR +1 (for) Grunnlag ↓

Arbeiderpartiet (Ap)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27489

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Arbeiderpartiet −1 (mot)

Hva skjedde?

Ap stemte mot forslaget om et nasjonalt åpen kildekode-program. Ingen spesifikk merknad om åpen kildekode-bevilgninger funnet fra partiet i denne saken.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 fra stemmetallet alene. Aps generelle "vent på utredning"-merknad (delt med Høyre, se evidence/216 for utsagn-24) er rettet mot sky- og konsesjonsforslagene, ikke åpen kildekode spesifikt.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27489, Ap 32 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27489 · ↗ Åpne originalkilden

Fremskrittspartiet (FrP)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27489

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Fremskrittspartiet −1 (mot)

Hva skjedde?

FrP stemte mot forslaget om et nasjonalt åpen kildekode-program. Ingen spesifikk merknad om åpen kildekode-bevilgninger funnet fra partiet i denne saken.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 fra stemmetallet alene. Tredje MOT-stemme fra FrP på en digitalpolitisk mekanisme i denne saken (etter forslag 8/Palantir og forslag 10/KOMBIT), til tross for partiets delte merknad med Sp og Rødt om at "det må tas grep for å sikre større digital suverenitet" — et konsistent rhetoric/handling-gap gjennom hele saken, ikke bare på Palantir-forbudet (se evidence/218 for utsagn-24).

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27489, FrP 29 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27489 · ↗ Åpne originalkilden

Høyre (H)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27489

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Høyre (kommunal- og forvaltningskomiteen) −1 (mot)

Hva skjedde?

Høyre stemte mot. Partiets egen merknad i saken favoriserer "mangfold og konkurranse" mellom leverandører fremfor statlig bevilgning til én bestemt teknologisk tilnærming (åpen kildekode), selv om Høyre ikke nevner åpen kildekode ved navn i denne konteksten.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1: samme generelle merknad brukt for Høyres MOT-stemme på Palantir-forbudet (evidence/217 for utsagn-24) — relevant prinsipp, men ikke en direkte imøtegåelse av et statlig FINANSIERT åpen kildekode-program spesifikt (som i prinsippet kunne støtte "mangfold" like godt som proprietære løsninger).

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Svaret på avhengighet av internasjonale teknologigiganter er mangfold og konkurranse – ikke statlige monopoler eller isolasjon fra den teknologiske utviklingen.

Votering_id 27489, Høyre 14 mot, 0 for. Fra Høyres egen merknad om saken generelt: "Svaret på avhengighet av internasjonale teknologigiganter er mangfold og konkurranse – ikke statlige monopoler eller isolasjon fra den teknologiske utviklingen."

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving svakt_dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27489 · ↗ Åpne originalkilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27489

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Kristelig Folkeparti −1 (mot)

Hva skjedde?

KrF stemte mot forslaget om et nasjonalt åpen kildekode-program uten å være medforslagsstiller eller medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen — ingen egen merknad.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 fra stemmetallet alene. KrF stemte MOT dette forslaget men FOR KOMBIT-forslaget (evidence/223 for utsagn-22) — konsistent med et mønster der KrF støtter Høyre-initierte, markedsorienterte digitaltiltak, men ikke SV/Rødt/MDG-initierte, kildekode-orienterte tiltak, uten at noen av standpunktene er dokumentert med egen tekst.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27489, KrF 4 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27489 · ↗ Åpne originalkilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27489

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Miljøpartiet De Grønne (kommunal- og forvaltningskomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

MDG er medforslagsstiller sammen med SV og Rødt. 4 av 5 fremmøtte MDG-representanter stemte for; én stemte mot sitt eget partis medforslag.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2 på partiets offisielle linje (komiteens MDG-medlem er medforslagsstiller med en egen, sitérbar begrunnelse), men merk at 1 av 5 fremmøtte MDG-representanter stemte MOT sitt eget partis forslag — det andre eksempelet på intern partidisiplin-brudd i denne saken (det første var Høyre på KOMBIT-forslaget, evidence/222 for utsagn-22). Ingen skriftlig forklaring på avviket er funnet. Attribution_confidence satt til svakt_dokumentert fordi den offisielle merknaden er sterk, men stemmetallet viser at "MDGs posisjon" ikke var enstemmig blant representantene som var til stede.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Åpen kildekode er et av de viktigste verktøyene for å redusere avhengighet og styrke digital suverenitet.

Votering_id 27489, MDG 4 for, 1 mot. Deler SV og Rødts merknad om åpen kildekode som verktøy for å redusere avhengighet og styrke digital suverenitet, med henvisning til Frankrike, Danmark og en Harvard-studie fra 2019.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert · Tilskriving svakt_dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27489 · ↗ Åpne originalkilden

Rødt (R)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27489

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Rødt (kommunal- og forvaltningskomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Rødt er medforslagsstiller sammen med SV og MDG, og har (sammen med MDG) en egen, mer utfyllende merknad enn de andre om åpen kildekode som verktøy.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2: Rødt har den mest prinsipielle formuleringen av begrunnelsen ("et av de viktigste verktøyene"), delt med MDG, pluss medforslagsstillerskap.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Åpen kildekode er et av de viktigste verktøyene for å redusere avhengighet og styrke digital suverenitet.

Votering_id 27489, Rødt 5 for, 0 mot. Fra Rødt og MDGs felles merknad: "Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at åpen kildekode er et av de viktigste verktøyene for å redusere avhengighet og styrke digital suverenitet."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27489 · ↗ Åpne originalkilden

Senterpartiet (Sp)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27489

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Senterpartiet −1 (mot)

Hva skjedde?

Sp stemte mot forslaget om et nasjonalt åpen kildekode-program. Ingen spesifikk merknad om åpen kildekode-bevilgninger funnet fra partiet i denne saken.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 fra stemmetallet alene. Samme rhetoric/handling-gap som FrP (evidence/237): Sp deler den generelle "digital suverenitet"-bekymringen med FrP+Rødt, men stemmer mot enda et konkret virkemiddel for å oppnå det.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27489, Sp 5 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27489 · ↗ Åpne originalkilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27489

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Sosialistisk Venstreparti (kommunal- og forvaltningskomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

SV er en av tre medforslagsstillere til programmet for åpen kildekode, med delt begrunnelse med Rødt og MDG.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2: SV er medforslagsstiller med en konkret, kildebelagt begrunnelse (navngitte land og en navngitt studie), samme mønster som SVs +2-koding på Palantir-forbudet (evidence/212 for utsagn-24).

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Flere land i Europa, herunder Frankrike og Danmark, har etablert nasjonale programmer for åpen kildekode i offentlig sektor.

Votering_id 27489, SV 5 for, 0 mot. Deler Rødt og MDGs merknad om at Frankrike og Danmark allerede har nasjonale åpen kildekode-programmer, og en Harvard-studie fra 2019 som viser lavere kostnader, mer innovasjon og redusert leverandørlåsing som resultat.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27489 · ↗ Åpne originalkilden

Venstre (V)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27489

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Venstre +1 (for)

Hva skjedde?

Venstre stemte for forslaget om åpen kildekode-program uten å være medforslagsstiller eller medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen — ingen egen merknad.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1 fra stemmetallet alene. Venstre stemte for BÅDE dette forslaget og KOMBIT-forslaget (evidence/225 for utsagn-22) — det eneste partiet i denne saken som konsekvent stemmer for begge Innovasjon/omstillingsevne-testene, uten noen dokumentert begrunnelse for noen av dem.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27489, Venstre 2 for, 0 mot.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27489 · ↗ Åpne originalkilden