Ekte valgomat

← Til oversikten (utsagn 22) Innovasjon / omstillingsevne
Innovasjon / omstillingsevne Utsagn 22

Regjeringen bør utrede felleskommunale innkjøpsordninger for kunstig intelligens, etter modell av Danmarks KOMBIT.

Hva handler dette om? Bygger staten og markedet ny kapasitet eller bare kjøper ferdige løsninger?

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

  1. Løfte Ingen kilde på dette trinnet Partiet sier det i sitt eget program
  2. Forslag Ingen kilde på dette trinnet Noen la det fram
  3. Stemme Ingen kilde på dette trinnet Noen stemte
  4. Vedtak 10 kilder ApFrPHSVSpRMDGKrFV Noe ble bestemt
  5. Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

4 av fem trinn mangler kilde.

Hva partiene sier i dette temaet (34 programpunkter i Innovasjon / omstillingsevne)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

  • Grønne og sirkulære produksjonsmodeller videreutvikle og legge til rette for nye, grønne og sirkulære produksjonsmodeller i industrien Næring: Grønn omstilling (s. 35)
  • Privat kapital leder an i omstillingen sikre at privat kapital leder an i omstillingen til grønne næringer Næring: Grønn omstilling (s. 35)
  • Eksportmål utenom olje og gass øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030 Næring: Industri (s. 33)
  • Nasjonalt rom- og jordobservasjonssenter etablere et nasjonalt senter for jordobservasjon og et nasjonalt innovasjonssenter for rombasert virksomhet Næring: Industri (s. 33)
  • Forsterke det aktive statlige eierskapet utvikle og forsterke det aktive statlige eierskapet Næring: Mer aktivt statlig eierskap (s. 36)

Fremskrittspartiet

  • Offensiv nyskapingspolitikk Det må føres en offensiv nyskapingspolitikk, der forskning og utviklingsarbeid, gründervirksomhet og kompetanseutvikling stimuleres. Nyskaping, gründerpolitikk og små og mellomstore bedrifter, s. 50
  • Innovative offentlige innkjøp motivere det offentlige til å gjøre innovative innkjøp Nyskaping, gründerpolitikk og små og mellomstore bedrifter, s. 51
  • Miljø for KI-innovasjon skape et miljø for innovasjon og forskning på KI, samtidig som personvern og etikk er i høysetet Kunstig intelligens (KI) i Norge, s. 109

Høyre

  • Offentlige innkjøp som innovasjonsmotor Det offentlige kan som innkjøper av varer og tjenester legge grunnlag for økt verdiskaping, innovasjon, eksportmuligheter og næringsutvikling i det private. «Verdiskapende næringsliv», s. 37
  • Nasjonal strategi for kvanteteknologi lage en nasjonal strategi for kvanteteknologi for å posisjonere Norge for det neste spranget i teknologiutviklingen «Data- og teknologidrevet næringsliv», s. 39
  • Samfunnsoppdrag etter finsk modell videreutvikle virkemidler som gir en helhetlig tilnærming til å løse samfunnsoppdrag, etter modell fra Finland «Forskning og utvikling», s. 31

Kristelig Folkeparti

  • Høy innovasjons- og omstillingsevne Norge trenger en høy innovasjons- og omstillingsevne for å styrke vår konkurransekraft og for å Levende lokalsamfunn over hele landet: Næring og skaperkraft, s. 65
  • Nytt omstillings- og innovasjonsråd Opprette et nytt omstillings- og innovasjonsråd, under ledelse av statsministeren, etter Levende lokalsamfunn over hele landet: Næring og skaperkraft, s. 65
  • Bevilgninger til forskning og innovasjon Øke bevilgningene til Forskningsrådet og Innovasjon Norge for å bidra til mer innovasjon i Levende lokalsamfunn over hele landet: Næring og skaperkraft, s. 65

Miljøpartiet De Grønne

  • Sirkulær innovasjon i virkemiddelapparatet Gjøre innovasjon innen sirkulære forretningsmodeller, på linje med teknologi, til en prioritet i det offentlige virkemiddelapparatet. Kap. 3.2 Næringspolitikk for sirkulærøkonomi, s. 46
  • Risikokapital til næringslivet Øke tilgangen på risikokapital gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, særlig ordninger som også utløser privat kapital. Kap. 3.3 Gründere og småbedrifter, s. 47
  • Statlig kapital og avvikling av subsidier til ikke-sirkulær industri Redusere og på sikt avvikle subsidier til ikke-sirkulær industri, og sikre betydelig tilgang til statlig kapital gjennom minoritetseierskap i sirkulære industriprosjekter. Kap. 3.2 Næringspolitikk for sirkulærøkonomi, s. 46
  • Klimateknologi raskere ut i markedet Sørge for at norske bedrifter raskere får klimateknologi ut i markedet, gjennom blant annet Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva. Kap. 3.3 Gründere og småbedrifter, s. 47
  • Offentlig sektor som testarena for småbedrifter Styrke programmer der småbedrifter kan bruke offentlig sektor for å teste og skalere nye løsninger, og tilrettelegge for deltagelse i offentlige anskaffelser. Kap. 3.3 Gründere og småbedrifter, s. 47
  • SkatteFUNN Utvide ordninger som SkatteFUNN for å stimulere til investeringer i innovasjon. Kap. 3.3 Gründere og småbedrifter, s. 47
  • Forskningsinnsats mot 3 % av BNP Sikre at Norge øker forskningsinnsatsen til 3% av BNP innen 2030 og at det utarbeides en opptrappingsplan frem mot målet der det offentliges andel av innsatsen utgjør 50 %. Kap. 2.2.6 Forskning, s. 33

Rødt

  • Nytt verktøy i stedet for Innovasjon Norge Nedlegge dagens Innovasjon Norge og bygge opp et nytt statlig verktøy for næringsutvikling med fokus på industri og produksjon. Industri (s. 54)
  • Kartlegge kompetansebehov ved grønn omstilling Staten skal kartlegge kompetansebehovet i en grønn omstilling og muligheter for overføring fra petroleumssektoren. Olje og gass (s. 57)
  • Kompetanse fra petroleum til leverandørindustri Videreutvikle kompetanse og arbeidsplasser i industrien som er bygd opp rundt petroleumsnæringen gjennom omstilling til leverandørindustri for grønne næringer Industri (s. 53)

Senterpartiet

  • Omstilling for konkurransekraft Gjennom omstilling skal vi sikre Norges globale konkurransekraft. s. 17, kapitlet «Klima, miljø og natur: Grønn omstilling tar hele Norge i bruk», underkapittel «Rettferdig omstilling»
  • Lange norske verdikjeder Senterpartiet vil ha lange norske verdikjeder fra råvare til produkt. s. 96, kapitlet «Næring og industri: Verdiskaping i hele Norge»
  • Hente hjem produksjon med ny teknologi Et stabilt demokrati, kombinert med ny teknologi og automatisering, gir muligheter for å hente hjem produksjon til Norge. s. 98, kapitlet «Næring og industri: Verdiskaping i hele Norge», underkapittel «Industri og energi»

Sosialistisk Venstreparti

  • Strategiske grønne industrisatsinger bygge strategiske industrisatsinger på flytende havvind, hydrogenproduksjon, karbonfangst og lagring, helhetlige verdikjede for batterier, grønn skipsfart og bioindustri, hvor det sikres at verdiskapingen skjer i Norge og kommer fellesskapet til gode Kap. 2.12 Næring, s. 72–73
  • Statlige kapitalvirkemidler styrke og oppkapitalisere de statlige kapitalvirkemidlene som Nysnø og Siva Kap. 2.12 Næring, s. 72–73
  • Grønt statlig holdingselskap opprette et nytt grønt statlig holdingselskap som skal forvalte de viktigste industriselskapene som staten eier, med mandat til å gjennomføre grønn omstilling gjennom aktivt eierskap i eksisterende og nye selskaper Kap. 2.12 Næring, s. 72–73

Venstre

  • Næringsrettet forskning Øke bevilgningene til næringsrettet forskning i sektordepartementene betydelig. Kapittel 2 Kunnskap / Forskning
  • Kommersialisering av forskning Bidra til at mer forskning kommersialiseres til nye bedrifter som skaper jobber og verdier. Kapittel 2 Kunnskap / Forskning
  • Testinfrastruktur for grønn omstilling Styrke satsingen på Norsk katapult og testinfrastruktur for grønn omstilling av norsk industri innen områder som grønn skipsfart og helseteknologi. Kapittel 5 Næring og skatt
  • Nøkkelteknologier etter Grønn plattform Etablere en ordning etter modell fra Grønn plattform for å stimulere utvikling og bruk av nøkkelteknologier. Kapittel 9 Demokrati og teknologi

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); data.stortinget.no sakid=200036, votering_id 27486

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Kommunal- og forvaltningskomiteen / Stortinget i plenum

Hva skjedde?

Samme sak som utsagn-19, 20 og 24 (Dokument 8:119 S, Innst. 225 S, digital suverenitet). Høyre fremmet i komitébehandlingen et forslag om felleskommunale innkjøpsordninger for avanserte digitale teknologier som KI, etter modell av den danske KOMBIT-selskapet. Forslaget ble avvist 23 mot 77 (én Høyre-representant brøt ut av partiets egen bloc og stemte mot sitt eget parti-fremmede forslag).

Hvordan er dette tolket?

Andre statement fra Innovasjon/omstillingsevne-dimensjonen (21-23, nå 2/3 real) og fjerde forskjellige forslag hentet fra samme Innst. 225 S som utsagn-19/20/24 — se docs/roadmap.md for hvordan votering_id-formelen (27496 − forslagsnummer) ble utledet og bekreftet. Statementets kjerne ("bygge felles offentlig kapasitet vs. hver enkelt kjøper separat") passer godt til dimensjonens spørsmål, i motsetning til forslag 8 (Palantir-forbud) og forslag 11 (statlig sky), som handler om KONTROLL over infrastruktur og derfor ble kodet under Teknologisk kapasitet i stedet. Interessant detalj: dette er det ENESTE forslaget i hele Innst. 225 S-saken der en representant stemmer på tvers av sitt eget partis blokk — én av 13 fremmøtte Høyre-representanter stemte MOT et forslag sitt eget parti hadde fremmet, mens de resterende 12 stemte for. Ingen skriftlig forklaring på avviket er funnet i innstillingen (kan være en feilregistrering eller en reell individuell disens; begge er like interessante for videre datainnsamling).

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Forslag 10 (Høyre alene): "Stortinget ber regjeringen utrede felleskommunale innkjøpsordninger for avanserte digitale teknologier som kunstig intelligens, etter modell av Danmarks KOMBIT." Votering_id 27486 (sakid 200036): 23 for (Høyre 12, KrF 4, MDG 5, Venstre 2), 77 mot (Ap 32, FrP 29, Rødt 5, SV 5, Sp 5, Høyre 1).

Status forslag_avvist · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); data.stortinget.no sakid=200036, votering_id 27486 · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
FrP MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
H STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
KrF FOR +1 (for) Grunnlag ↓
MDG FOR +1 (for) Grunnlag ↓
R MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
Sp MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
SV MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
V FOR +1 (for) Grunnlag ↓

Arbeiderpartiet (Ap)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27486

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Arbeiderpartiet −1 (mot)

Hva skjedde?

Ap stemte mot KOMBIT-forslaget. Partiets øvrige merknader i saken (delt med Høyre, om detaljerte føringer på tekniske spørsmål uten utredning) er rettet mot sky- og konsesjonsforslagene og nevner ikke kommunalt KI-innkjøp spesifikt.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 fra stemmetallet alene. Ingen spesifikk Ap-begrunnelse for DETTE forslaget funnet — partiets generelle "vent på utredning"-linje i saken (evidence/216 for utsagn-24) er rettet mot andre forslag.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27486, Ap 32 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27486 · ↗ Åpne originalkilden

Fremskrittspartiet (FrP)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27486

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Fremskrittspartiet −1 (mot)

Hva skjedde?

FrP stemte mot KOMBIT-forslaget. Ingen spesifikk merknad om kommunalt KI-innkjøp funnet fra partiet i denne saken.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 fra stemmetallet alene. Interessant sammenlignet med FrPs MOT-stemme på Palantir-forbudet (evidence/218): partiet stemmer mot BÅDE et sentraliserende sikkerhetstiltak og et desentralisert, markedsorientert Høyre-forslag i samme sak — ingen tydelig felles logikk er dokumentert for de to stemmene.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27486, FrP 29 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27486 · ↗ Åpne originalkilden

Høyre (H)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27486

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Høyre (kommunal- og forvaltningskomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Høyre er eneste forslagsstiller til KOMBIT-forslaget. 12 av 13 fremmøtte Høyre-representanter stemte for sitt eget forslag; én stemte mot.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2: Høyre er eneste forslagsstiller, og forslagsteksten selv er den sterkeste mulige dokumentasjonen av partiets posisjon. Den ene avvikende Høyre-stemmen (mot eget forslag) er notert i evidence/221s kontekst, men endrer ikke kodingen av partiets offisielle linje — komiteens medlemmer (som fremmet forslaget) er den autoritative kilden, ikke enkeltrepresentanters avvik.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Stortinget ber regjeringen utrede felleskommunale innkjøpsordninger for avanserte digitale teknologier som kunstig intelligens, etter modell av Danmarks KOMBIT.

Votering_id 27486, Høyre 12 for, 1 mot. Forslaget er Høyres eget, fremmet som en direkte oppfølging av partiets generelle "smart suverenitet"-linje i saken (diversifisering og konkurranse fremfor statlige monopoler, se evidence/217 for utsagn-24) — her anvendt på kommunal KI-anskaffelse spesifikt, med en navngitt dansk modell (KOMBIT) som referanse.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27486 · ↗ Åpne originalkilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27486

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Kristelig Folkeparti +1 (for)

Hva skjedde?

KrF stemte for KOMBIT-forslaget uten å være medforslagsstiller eller medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen — ingen egen merknad.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1 fra stemmetallet alene. KrF stemte for det samme Høyre- forslaget som i forslag 9 (pilotprosjekter, se evidence-klyngen for utsagn-19/20/24) — konsistent mønster av at KrF følger Høyre på digitalpolitikk-forslag i denne saken, uten egen dokumentert begrunnelse noe sted.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27486, KrF 4 for, 0 mot.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27486 · ↗ Åpne originalkilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27486

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Miljøpartiet De Grønne (kommunal- og forvaltningskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

MDG stemte for KOMBIT-forslaget, men partiets egen, omfattende merknad i saken dreier seg om åpen kildekode, GDPR og internasjonal finansiering av åpen kildekode — ikke spesifikt om felleskommunalt KI-innkjøp.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1, ikke +2: MDG er komitémedlem med en rekke egne, dokumenterte forslag i denne saken (se evidence-klyngen for utsagn-24), men ingen av disse omhandler kommunalt felleskjøp av KI spesifikt. Partiets generelle linje om interoperabilitet, åpne standarder og leverandøruavhengighet (delt med SV+Rødt, forslag 12/16) er tematisk nærliggende, men ikke en direkte begrunnelse for DETTE forslaget — derav svakt_dokumentert snarere enn dokumentert begrunnelse.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27486, MDG 5 for, 0 mot.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert · Tilskriving svakt_dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27486 · ↗ Åpne originalkilden

Rødt (R)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27486

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Rødt −1 (mot)

Hva skjedde?

Rødt stemte mot KOMBIT-forslaget. Ingen spesifikk merknad om kommunalt KI-innkjøp funnet fra partiet i denne saken.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 fra stemmetallet alene. Rødt fremmer sammen med SV og MDG et alternativt, mer ambisiøst forslag om nasjonal offentlig skytjeneste (forslag 11, se utsagn-19) i samme sak — mot-stemmen her kan reflektere en preferanse for den mer radikale mekanismen framfor Høyres kommunale innkjøpssamarbeid, men dette er ikke dokumentert direkte.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27486, Rødt 5 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27486 · ↗ Åpne originalkilden

Senterpartiet (Sp)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27486

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Senterpartiet −1 (mot)

Hva skjedde?

Sp stemte mot KOMBIT-forslaget. Ingen spesifikk merknad om kommunalt KI-innkjøp funnet fra partiet i denne saken.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 fra stemmetallet alene. Ingen dokumentert begrunnelse for denne spesifikke voteringen, i motsetning til Sps delte merknad med FrP og Rødt om generell digital suverenitet (evidence/219 for utsagn-24), som ikke omhandler kommunalt innkjøp.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27486, Sp 5 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27486 · ↗ Åpne originalkilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27486

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Sosialistisk Venstreparti −1 (mot)

Hva skjedde?

SV stemte mot KOMBIT-forslaget. Ingen spesifikk merknad om kommunalt KI-innkjøp funnet fra partiet i denne saken.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 fra stemmetallet alene, samme mønster og samme mulige forklaring (preferanse for egen mer radikal skytjeneste-mekanisme) som Rødt, se evidence/228.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27486, SV 5 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27486 · ↗ Åpne originalkilden

Venstre (V)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27486

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Venstre +1 (for)

Hva skjedde?

Venstre stemte for KOMBIT-forslaget uten å være medforslagsstiller eller medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen — ingen egen merknad.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1 fra stemmetallet alene. Samme mønster som KrF (evidence/223) — følger Høyre uten egen begrunnelse.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27486, Venstre 2 for, 0 mot.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27486 · ↗ Åpne originalkilden