Utsagn 21: Innovasjon Norge velger selv organisasjonsform

Innovasjon / omstillingsevne Utsagn 21

Innovasjon Norge bør selv avgjøre sin organisasjonsform, uten en bindende føring fra Stortinget om å beholde dagens desentraliserte struktur.

Hva handler dette om? Bygger staten og markedet ny kapasitet eller bare kjøper ferdige løsninger?

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

Løfte 1 kilde R Partiet sier det i sitt eget program
Forslag Ingen kilde på dette trinnet Noen la det fram
Stemme Ingen kilde på dette trinnet Noen stemte
Vedtak 10 kilder ApFrPHSVSpRMDGKrFV Noe ble bestemt
Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

3 av fem trinn mangler kilde.

Partiene om dette utsagnet

Programpunkter som navngir dette utsagnet, ikke bare temaet. 1 av Innovasjon / omstillingsevnes programpunkter gjør det.

Rødt

Nytt verktøy i stedet for Innovasjon Norge Nedlegge dagens Innovasjon Norge og bygge opp et nytt statlig verktøy for næringsutvikling med fokus på industri og produksjon. Industri (s. 54)

Hva partiene sier i dette temaet (33 programpunkter i Innovasjon / omstillingsevne)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

Grønne og sirkulære produksjonsmodeller videreutvikle og legge til rette for nye, grønne og sirkulære produksjonsmodeller i industrien Næring: Grønn omstilling (s. 35)
Privat kapital leder an i omstillingen sikre at privat kapital leder an i omstillingen til grønne næringer Næring: Grønn omstilling (s. 35)
Eksportmål utenom olje og gass øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030 Næring: Industri (s. 33)
Nasjonalt rom- og jordobservasjonssenter etablere et nasjonalt senter for jordobservasjon og et nasjonalt innovasjonssenter for rombasert virksomhet Næring: Industri (s. 33)
Forsterke det aktive statlige eierskapet utvikle og forsterke det aktive statlige eierskapet Næring: Mer aktivt statlig eierskap (s. 36)

Fremskrittspartiet

Offensiv nyskapingspolitikk Det må føres en offensiv nyskapingspolitikk, der forskning og utviklingsarbeid, gründervirksomhet og kompetanseutvikling stimuleres. Nyskaping, gründerpolitikk og små og mellomstore bedrifter, s. 50
Innovative offentlige innkjøp motivere det offentlige til å gjøre innovative innkjøp Nyskaping, gründerpolitikk og små og mellomstore bedrifter, s. 51
Miljø for KI-innovasjon skape et miljø for innovasjon og forskning på KI, samtidig som personvern og etikk er i høysetet Kunstig intelligens (KI) i Norge, s. 109

Høyre

Offentlige innkjøp som innovasjonsmotor Det offentlige kan som innkjøper av varer og tjenester legge grunnlag for økt verdiskaping, innovasjon, eksportmuligheter og næringsutvikling i det private. «Verdiskapende næringsliv», s. 37
Nasjonal strategi for kvanteteknologi lage en nasjonal strategi for kvanteteknologi for å posisjonere Norge for det neste spranget i teknologiutviklingen «Data- og teknologidrevet næringsliv», s. 39
Samfunnsoppdrag etter finsk modell videreutvikle virkemidler som gir en helhetlig tilnærming til å løse samfunnsoppdrag, etter modell fra Finland «Forskning og utvikling», s. 31

Kristelig Folkeparti

Høy innovasjons- og omstillingsevne Norge trenger en høy innovasjons- og omstillingsevne for å styrke vår konkurransekraft og for å Levende lokalsamfunn over hele landet: Næring og skaperkraft, s. 65
Nytt omstillings- og innovasjonsråd Opprette et nytt omstillings- og innovasjonsråd, under ledelse av statsministeren, etter Levende lokalsamfunn over hele landet: Næring og skaperkraft, s. 65
Bevilgninger til forskning og innovasjon Øke bevilgningene til Forskningsrådet og Innovasjon Norge for å bidra til mer innovasjon i Levende lokalsamfunn over hele landet: Næring og skaperkraft, s. 65

Miljøpartiet De Grønne

Sirkulær innovasjon i virkemiddelapparatet Gjøre innovasjon innen sirkulære forretningsmodeller, på linje med teknologi, til en prioritet i det offentlige virkemiddelapparatet. Kap. 3.2 Næringspolitikk for sirkulærøkonomi, s. 46
Risikokapital til næringslivet Øke tilgangen på risikokapital gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet, særlig ordninger som også utløser privat kapital. Kap. 3.3 Gründere og småbedrifter, s. 47
Statlig kapital og avvikling av subsidier til ikke-sirkulær industri Redusere og på sikt avvikle subsidier til ikke-sirkulær industri, og sikre betydelig tilgang til statlig kapital gjennom minoritetseierskap i sirkulære industriprosjekter. Kap. 3.2 Næringspolitikk for sirkulærøkonomi, s. 46
Klimateknologi raskere ut i markedet Sørge for at norske bedrifter raskere får klimateknologi ut i markedet, gjennom blant annet Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva. Kap. 3.3 Gründere og småbedrifter, s. 47
Offentlig sektor som testarena for småbedrifter Styrke programmer der småbedrifter kan bruke offentlig sektor for å teste og skalere nye løsninger, og tilrettelegge for deltagelse i offentlige anskaffelser. Kap. 3.3 Gründere og småbedrifter, s. 47
SkatteFUNN Utvide ordninger som SkatteFUNN for å stimulere til investeringer i innovasjon. Kap. 3.3 Gründere og småbedrifter, s. 47
Forskningsinnsats mot 3 % av BNP Sikre at Norge øker forskningsinnsatsen til 3% av BNP innen 2030 og at det utarbeides en opptrappingsplan frem mot målet der det offentliges andel av innsatsen utgjør 50 %. Kap. 2.2.6 Forskning, s. 33

Rødt

Kartlegge kompetansebehov ved grønn omstilling Staten skal kartlegge kompetansebehovet i en grønn omstilling og muligheter for overføring fra petroleumssektoren. Olje og gass (s. 57)
Kompetanse fra petroleum til leverandørindustri Videreutvikle kompetanse og arbeidsplasser i industrien som er bygd opp rundt petroleumsnæringen gjennom omstilling til leverandørindustri for grønne næringer Industri (s. 53)

Senterpartiet

Omstilling for konkurransekraft Gjennom omstilling skal vi sikre Norges globale konkurransekraft. s. 17, kapitlet «Klima, miljø og natur: Grønn omstilling tar hele Norge i bruk», underkapittel «Rettferdig omstilling»
Lange norske verdikjeder Senterpartiet vil ha lange norske verdikjeder fra råvare til produkt. s. 96, kapitlet «Næring og industri: Verdiskaping i hele Norge»
Hente hjem produksjon med ny teknologi Et stabilt demokrati, kombinert med ny teknologi og automatisering, gir muligheter for å hente hjem produksjon til Norge. s. 98, kapitlet «Næring og industri: Verdiskaping i hele Norge», underkapittel «Industri og energi»

Sosialistisk Venstreparti

Strategiske grønne industrisatsinger bygge strategiske industrisatsinger på flytende havvind, hydrogenproduksjon, karbonfangst og lagring, helhetlige verdikjede for batterier, grønn skipsfart og bioindustri, hvor det sikres at verdiskapingen skjer i Norge og kommer fellesskapet til gode Kap. 2.12 Næring, s. 72–73
Statlige kapitalvirkemidler styrke og oppkapitalisere de statlige kapitalvirkemidlene som Nysnø og Siva Kap. 2.12 Næring, s. 72–73
Grønt statlig holdingselskap opprette et nytt grønt statlig holdingselskap som skal forvalte de viktigste industriselskapene som staten eier, med mandat til å gjennomføre grønn omstilling gjennom aktivt eierskap i eksisterende og nye selskaper Kap. 2.12 Næring, s. 72–73

Venstre

Næringsrettet forskning Øke bevilgningene til næringsrettet forskning i sektordepartementene betydelig. Kapittel 2 Kunnskap / Forskning
Kommersialisering av forskning Bidra til at mer forskning kommersialiseres til nye bedrifter som skaper jobber og verdier. Kapittel 2 Kunnskap / Forskning
Testinfrastruktur for grønn omstilling Styrke satsingen på Norsk katapult og testinfrastruktur for grønn omstilling av norsk industri innen områder som grønn skipsfart og helseteknologi. Kapittel 5 Næring og skatt
Nøkkelteknologier etter Grønn plattform Etablere en ordning etter modell fra Grønn plattform for å stimulere utvikling og bruk av nøkkelteknologier. Kapittel 9 Demokrati og teknologi

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Innst. 424 S (2025–2026); votering_id 28197

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2026-06-10 · Næringskomiteen / Stortinget i plenum

Hva skjedde?

Stortinget behandlet et representantforslag fra Sp om å sikre at Innovasjon Norge opprettholder en desentralisert struktur i møte med innsparinger. Forslaget ble avvist 15 mot 86; alternativ votering mellom innstillingen og forslaget ble vedtatt 86 mot 15.

Hvordan er dette tolket?

Institusjonell kontekst, ikke én enkelt partis posisjon. Første utsagn i Dimensjon 5 (Innovasjon / omstillingsevne, 21-23), som til nå har vært helt tom. Saken er uvanlig godt differensiert: fire reelt distinkte argumentasjonslinjer er dokumentert i innstillingen, ikke bare "for" og "mot" med generiske begrunnelser — se evidence/145+146 (Ap/MDG: effektivitet/rolleavklaring), evidence/147 (FrP: eksplisitt 1,6 mrd. kr nedskalering i alternativt budsjett), evidence/148+149 (H/KrF: deler målet, men mener Innovasjon Norge selv bør velge egen organisasjonsform — samme mønster som i tannhelse- og nasjonal sky-sakene der "mot" betyr uenighet om bindende styring, ikke om målet), og evidence/142+143+144 (SV/Sp/R: prinsipiell forsvar av desentralisering som en forutsetning for regional næringsutvikling "i et langstrakt land"). Forslag 2 i samme innstilling (om Vekst- og gründersenteret i Førde spesifikt) er ikke bygget som eget utsagn — en mer geografisk avgrenset variant av samme sak, kandidat for utsagn 22 eller 23 hvis en ønsker en mer konkret/lokal test av samme dimensjon.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Dokument 8:267 S (2025-2026), Innst. 424 S (2025-2026). Fremmet av Geir Pollestad, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen (Sp). Votering_id 28197, forslag nr. 1 fra SV, Sp og R: "Stortinget ber regjeringen sikre at Innovasjon Norge opprettholder en desentralisert struktur, og at nødvendige innsparinger ikke gjennomføres gjennom nedleggelse eller svekkelse av regionkontor eller regionale fagmiljø." Avvist 15 for / 86 mot, fordelt SV 5, Sp 5, R 5 for; Ap, FrP, H, KrF, MDG, V mot (full fordeling i partikortene).

Status forslag_avvist · Tillit dokumentert

Innst. 424 S (2025–2026); votering_id 28197 · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓
FrP	STERKT FOR	+2 (sterkt for)	Grunnlag ↓
H	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓
KrF	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓
MDG	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓
R	STERKT MOT	−2 (sterkt mot)	Grunnlag ↓
Sp	STERKT MOT	−2 (sterkt mot)	Grunnlag ↓
SV	STERKT MOT	−2 (sterkt mot)	Grunnlag ↓
V	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓

Arbeiderpartiet (Ap)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 424 S (2025–2026); votering_id 28197

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-06-10 · Arbeiderpartiet (næringskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Ap stemte mot, med en effektivitets-basert begrunnelse: deler bekymringen for nærhet til næringslivet, men mener organiseringen må vurderes ut fra faktisk effekt, ikke lokalisering i seg selv.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1 (enig, ikke sterkt enig): dette er nøyaktig Aps egen argumentasjon, gjengitt som det snudde utsagnet nå hevder — Ap deler eksplisitt bekymringen om nærhet til næringslivet ("nærhet [...] er viktig"), men avviser en Storting-bestemt bindende struktur til fordel for en effekt-/resultatbasert vurdering ("fleksibilitet til å tilpasse virkemidler der det gir best effekt") — samme "deler målet, ikke mekanismen"-mønster sett i tannhelse- (Phase 2h) og nasjonal sky-sakene (utsagn-19), men her med en tredje variant: enigheten er ikke om bindende versus frivillig styring, men om HVILKET kriterium (geografisk nærhet versus dokumentert effekt) som bør styre organiseringen. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Disse medlemmer deler vurderingen av at bedre rolleavklaring og mindre overlapp mellom aktører kan gi et mer oversiktlig og effektivt system for bedriftene. [...] målet er å videreutvikle en regionalt forankret innsats innenfor en helhetlig nasjonal struktur, med fleksibilitet til å tilpasse virkemidler der det gir best effekt lokalt og regionalt.

Votering_id 28197, Ap 0 for, 32 mot. Fra delt merknad (Ap, Høyre og MDG): "Disse medlemmer legger til grunn at nærhet til bedrifter og regionale næringsmiljøer er viktig, men understreker samtidig at organiseringen av Innovasjon Norge må vurderes ut fra hva som gir størst effekt for verdiskaping og omstilling i hele landet." Videre, Ap+MDG alene: "Disse medlemmer viser til statsrådens redegjørelse og innspillene fra FIN – Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge – som peker på at lokal tilstedeværelse alene ikke er tilstrekkelig dersom den ikke kombineres med tydelige oppdrag, tilstrekkelige ressurser og god samordning i virkemiddelapparatet."

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 424 S (2025–2026); votering_id 28197 · ↗ Åpne originalkilden

Fremskrittspartiet (FrP)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 424 S (2025–2026); votering_id 28197

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-06-10 · Fremskrittspartiet (næringskomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

FrP stemte mot, med den mest konkrete og tallfestede begrunnelsen i saken: viser til sitt eget alternative statsbudsjett, som foreslår en nedskalering av Innovasjon Norge på om lag 1,6 mrd. kroner.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2 (sterkt enig): FrPs argumentasjon er ikke bare prinsipiell (redusert statlig innblanding), men tallfestet i eget alternativt statsbudsjett (1,6 mrd. kr i kutt), som gir det sterkeste dokumenterte "enig"-signalet for det snudde utsagnet — samme mønster som Ap i nasjonal sky-saken (evidence/126), der en fakta-forankret innvending (regjeringens KVU) gav Ap sterkere begrunnelse enn en ren prinsipperklæring ville gjort. Sterkeste dokumenterte posisjon i Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -2 til +2. denne saken, derfor -2, ikke -1.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Disse medlemmer mener den stadige veksten i statlige låne-, subsidie- og garantiordninger både er forstyrrende for markedsmekanismene og medfører risiko for skattebetalernes penger.

Votering_id 28197, FrP 0 for, 29 mot. Fra delt merknad (FrP, Høyre og KrF): "Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener de beste forutsetningene for vekst og innovasjon kommer gjennom redusert statlig innblanding i form av krav, reguleringer, skatter og avgifter." FrP alene: "Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslås en nedskalering av Innovasjon Norges virksomhet som totalt innebærer kutt på om lag 1,6 mrd. kroner fordelt på flere poster."

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 424 S (2025–2026); votering_id 28197 · ↗ Åpne originalkilden

Høyre (H)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 424 S (2025–2026); votering_id 28197

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-06-10 · Høyre (næringskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Høyre stemte mot, og er medforfatter av tre separate merknad-lag i denne innstillingen: deler Ap/MDGs effektivitetsargument, deler FrP/KrFs bekymring for markedsmekanismer, og deler KrFs standpunkt om at Innovasjon Norge selv bør velge sin organisasjonsform.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1 (enig, ikke sterkt enig slik som FrP): dette er nøyaktig Høyres egen argumentasjon, gjengitt som det snudde utsagnet nå hevder — Høyre deler målet ("bør ha en desentralisert struktur") men mener Innovasjon Norge selv, ikke Stortinget, bør avgjøre HVORDAN — samme "deler målet, avviser bindende styring"-mønster Høyre viste i tannhelse- (Phase 2h) og nasjonal sky-sakene (utsagn-19/20), nå bekreftet en fjerde gang. Uvanlig i denne saken: Høyre er medforfatter av tre ulike merknad-lag Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. samtidig (med Ap+MDG, med FrP+KrF, og med KrF alene) — bredere koalisjonsdeltakelse enn i noen tidligere sak i datasettet, verdt å følge som mønster: Høyre synes å samle seg med ulike blokker avhengig av hvilket spesifikt argument som fremmes, ikke en fast koalisjonspartner per sak.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Det er naturlig at Innovasjon Norge gjennomfører endringer i sin organisasjon som følge av Stortingets reduksjon i bevilgninger. Innovasjon Norge bør ha en desentralisert struktur, men de bør selv finne den organisasjonsformen de finner mest hensiktsmessig.

Votering_id 28197, H 0 for, 14 mot. Tre lag av merknad: (1) med Ap og MDG: "organiseringen av Innovasjon Norge må vurderes ut fra hva som gir størst effekt". (2) med FrP og KrF: "de beste forutsetningene for vekst og innovasjon kommer gjennom redusert statlig innblanding". (3) med KrF alene: "Innovasjon Norge bør ha en desentralisert struktur, men de bør selv finne den organisasjonsformen de finner mest hensiktsmessig."

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 424 S (2025–2026); votering_id 28197 · ↗ Åpne originalkilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 424 S (2025–2026); votering_id 28197

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-06-10 · Kristelig Folkeparti (næringskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

KrF stemte mot, med to lag av delt merknad: markedsmekanisme- bekymring sammen med FrP og Høyre, og "la Innovasjon Norge selv velge organisasjonsform" sammen med Høyre.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1: KrF deler Høyres "la agenturet selv velge"-posisjon i sin helhet (medforfatter av samme setning), nøyaktig det snudde utsagnets premiss, samt FrP/Høyres generelle markedsmekanisme-bekymring — men har ingen egen, KrF-spesifikk begrunnelse utover disse to delte lagene, i motsetning til FrP som har et eget tallfestet budsjettforslag. Samme +/- 1 styrke som Ap, MDG og Høyre; klart svakere dokumentert enn FrP. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 28197, KrF 0 for, 4 mot. Delt merknad med FrP og Høyre ("redusert statlig innblanding [...] beste forutsetningene for vekst og innovasjon"), og med Høyre alene ("Innovasjon Norge bør ha en desentralisert struktur, men de bør selv finne den organisasjonsformen de finner mest hensiktsmessig" — se evidence/148 for full sitattekst).

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 424 S (2025–2026); votering_id 28197 · ↗ Åpne originalkilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 424 S (2025–2026); votering_id 28197

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-06-10 · Miljøpartiet De Grønne (næringskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

MDG stemte mot, med samme effektivitets-baserte begrunnelse som Ap (delt merknad, Ap+H+MDG innledningsvis, deretter Ap+MDG alene).

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1: samme grunnlag som Ap (se evidence/145 for full sitattekst og resonnement) — MDG er fullt medforfatter av begge lag av merknaden, ikke bare medstemmer, i tråd med det snudde utsagnets premiss. Merk kontrasten til MDGs posisjon i digitalsuverenitet-saken (utsagn-19/20), der MDG var på motsatt side sammen med SV og Rødt: MDG stemmer ikke systematisk med venstre-blokken i denne typen saker, men vurderer hver sak på egne Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. premisser (her: effektivitetsargumentet fra Ap trumfer den regionalpolitiske bekymringen som ellers ofte samler SV/Sp/R/MDG).

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 28197, MDG 0 for, 5 mot. MDG er navngitt medforslagsstiller på begge lag av den delte merknaden (den generelle Ap+H+MDG-innledningen og den mer spesifikke Ap+MDG-oppfølgingen som siterer FIN og statsrådens redegjørelse — se evidence/145 for full sitattekst).

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 424 S (2025–2026); votering_id 28197 · ↗ Åpne originalkilden

Rødt (R)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 424 S (2025–2026); votering_id 28197

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-06-10 · Rødt (næringskomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Rødt stemte for, som medforslagsstiller sammen med SV og Sp.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt uenig i at Innovasjon Norge selv bør velge organisasjonsform), samme grunnlag som SV og Sp. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +2 til -2.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 28197, R 5 for, 0 mot. Samme delte merknad som SV og Sp (se evidence/142) — Rødt er navngitt medforslagsstiller på den prinsipielle begrunnelsen om desentralisering.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 424 S (2025–2026); votering_id 28197 · ↗ Åpne originalkilden

Senterpartiet (Sp)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 424 S (2025–2026); votering_id 28197

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-06-10 · Senterpartiet (næringskomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Sp stemte for, som forslagets opprinnelige forslagsstiller (representantforslaget er fremmet av tre Sp-representanter) og medforslagsstiller på selve komitéforslaget sammen med SV og Rødt.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt uenig i at Innovasjon Norge selv bør velge organisasjonsform): Sp er både opphavlig forslagsstiller på selve representantforslaget og medforslagsstiller på komitéforslaget — sterkeste mulige dokumentasjon av eierskap til den motsatte posisjonen blant de ni partiene i denne saken. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +2 til -2.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 28197, Sp 5 for, 0 mot. Representantforslaget (Dokument 8:267 S) er fremmet av Geir Pollestad, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen, alle Sp. Samme delte merknad som SV (se evidence/142) — desentralisering som "grunnleggende prinsipp" i et "langstrakt land".

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 424 S (2025–2026); votering_id 28197 · ↗ Åpne originalkilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 424 S (2025–2026); votering_id 28197

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-06-10 · Sosialistisk Venstreparti (næringskomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

SV stemte for, som medforslagsstiller sammen med Sp og Rødt, med en prinsipiell begrunnelse om desentralisering som forutsetning for regional næringsutvikling.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt uenig i at Innovasjon Norge selv bør velge organisasjonsform): SV er medforslagsstiller med en eksplisitt prinsipperklæring (desentralisering som "grunnleggende prinsipp"), det motsatte av det snudde utsagnets premiss. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +2 til -2.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Innovasjon Norge er en sentral aktør i det næringsrettede virkemiddelapparatet, og således viktig for utvikling, omstilling og verdiskaping i hele landet. [...] Disse medlemmer merker seg at Innovasjon Norge har varslet omfattende omstillingsgrep, inkludert betydelige kutt i årsverk og endringer i regionstrukturen.

Votering_id 28197, SV 5 for, 0 mot. Fra den delte merknaden (SV, Sp og Rødt): "Disse medlemmer mener det er et grunnleggende prinsipp at virkemiddelapparatet skal være desentralisert, med nærhet til bedrifter i hele landet. En slik organisering er spesielt viktig i et langstrakt land som Norge, med store geografiske forskjeller i både næringsstruktur og utviklingsbehov."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 424 S (2025–2026); votering_id 28197 · ↗ Åpne originalkilden

Venstre (V)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 424 S (2025–2026); votering_id 28197

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-06-10 · Venstre (næringskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Venstre stemte mot. Venstre har ikke sete i næringskomiteen og har ingen skriftlig merknad noe sted i denne innstillingen.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1 fra stemmetallet alene, i tråd med det snudde utsagnets premiss. Venstre har ikke komitéplass i næringskomiteen — tredje sak i datasettet (etter utsagn-19 og utsagn-20, begge kommunal- og forvaltningskomiteen) der Venstre går udokumentert av samme grunn, men i en helt annen komité denne gangen. Bekrefter enda en gang at "hvilke partier går udokumentert" avhenger av komitésammensetning per sak, ikke av et Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. fast mønster for hvilke saker Venstre generelt følger opp skriftlig.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 28197, V 0 for, 2 mot, 1 ikke_tilstede. Ingen V-merknad funnet i innstillingens fulltekst; komiteens medlemsliste (Ap, FrP, H, SV, Sp, R, MDG, KrF) bekrefter Venstre ikke har plass i næringskomiteen denne perioden.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 424 S (2025–2026); votering_id 28197 · ↗ Åpne originalkilden