Utsagn 19: Kommersielle skytjenester med strenge krav

Teknologisk kapasitet Utsagn 19

Offentlig sektor bør bruke kommersielle skytjenester med strenge sikkerhetskrav og flere leverandører, i stedet for å bygge en nasjonal skytjeneste eid og driftet av det offentlige.

Hva handler dette om? Kan kritiske digitale funksjoner og kompetanse opprettholdes under press?

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

Løfte 2 kilder FrPSV Partiet sier det i sitt eget program
Forslag 2 kilder SVR Noen la det fram
Stemme 2 kilder KrFV Noen stemte
Vedtak 6 kilder ApFrPHSpMDG Noe ble bestemt
Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

Ett trinn mangler kilde.

Partiene om dette utsagnet

Programpunkter som navngir dette utsagnet, ikke bare temaet. 2 av Teknologisk kapasitets programpunkter gjør det.

Fremskrittspartiet

Datasikring i offentlig sektor implementere strenge retningslinjer for sikring av data i offentlig sektor Digitalisering, s. 108

Sosialistisk Venstreparti

Egne skyløsninger for offentlig sektor utvikle egne skyløsninger for offentlig sektor Kap. 2.14 Demokrati, «Fellesskapets digitale makt», s. 86–87

Hva partiene sier i dette temaet (33 programpunkter i Teknologisk kapasitet)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

Sikker digital infrastruktur i hele landet sørge for en sikker og fremtidsrettet digital infrastruktur i hele landet Digitalisering for alle (s. 145)
Sikkerhet og beredskap i all digitalisering legge hensynet til sikkerhet og beredskap i bunn for all digitalisering Digitalisering for alle (s. 145)
Langtidsplan for digital grunnmur og ekom styrke sikkerheten innen ekom, ved å utvikle en egen langtidsplan for utbygging av den digitale grunnmuren Cyberkriminalitet: nye utfordringer krever nye løsninger (s. 106)
Nasjonal styring av datasentre ivareta norske sikkerhetsinteresser ved utbygging av datasentre, ved å sørge for tydeligere nasjonal styring Digitalisering for alle: Digital infrastruktur (s. 147)
Høyhastighetsbredbånd til alle husstander ha som mål at alle husstander der det bor fastboende, skal ha tilgang til høyhastighetsbredbånd på 1GB Digitalisering for alle: Digital infrastruktur (s. 147)

Fremskrittspartiet

Sikring av samfunnskritisk informasjon Samfunnskritisk informasjon må sikres etter høyeste tilgjengelige standard. Digitalisering, s. 108
Personvern og datasikkerhet Det er essensielt å utvikle strenge retningslinjer for personvern og datasikkerhet i offentlig forvaltning for å sikre både innbyggernes data og nasjonalt kritisk informasjon. Digitalisering, s. 108
Digitalt grenseforsvar etablere et digitalt grenseforsvar og styrke cyberforsvaret Samfunnssikkerhet og beredskap, s. 33

Høyre

Felles rammeverk for data og analyse etablere felles rammeverk og felles løsninger for datafangst, datadeling og analyse i statlig og kommunal sektor «Digitalisering», s. 91
Cybersikkerhet for samfunn og næringsliv ha et godt, moderne og koordinert cybersikkerhetssystem for å beskytte samfunnsinstitusjoner, bedrifter og borgere mot hacking og annen datakriminalitet «Forberedt når krisen kommer», s. 21
Digital kompetanse i og utenfor arbeidslivet tilrettelegge for at den digitale kompetansen styrkes både for dem som allerede er i arbeidslivet, og for dem som står utenfor og vil bli en del av det «Digitalisering», s. 91

Kristelig Folkeparti

Teknologikompetanse i forvaltningen Styrke kompetansen på teknologisk utvikling og fremsyn i forvaltningen. Trygghet i hverdagen: Teknologi, s. 38
Teknologikompetanse gjennom hele livet Sikre at skole- og utdanningssystemet gir alle god teknologikompetanse hele livet. Trygghet i hverdagen: Teknologi, s. 39
Cyberforsvar Ha et godt forsvar mot cyberangrep. Norge i verden: Forsvar, s. 80
Begrense kinesisk-eid teknologi i forsvaret Begrense kinesisk-eid teknologi i forsvaret. Norge i verden: Forsvar, s. 80

Miljøpartiet De Grønne

Åpen kildekode i offentlig sektor Gjøre programvare utviklet av eller på vegne av det offentlige tilgjengelig under frie lisenser og sikre at det offentlige tilrettelegger for bruk av fri programvare, åpen kildekode, åpne filformater og standarder i sin virksomhet der det er hensiktsmessig. Kap. 4.7 Digitalisering og kunstig intelligens, s. 67
Digital kompetanse i offentlig forvaltning Øke den digitale kompetansen og sikre tydelig ansvarslinjer i offentlig forvaltning på områder hvor digitaliseringsbehovet er stort, som helse, utdanning og justis. Kap. 4.7 Digitalisering og kunstig intelligens, s. 67
Norsk offentlig KI-infrastruktur Bidra til en positiv utvikling og mer demokratisk tilgang til kunstig intelligens gjennom å lage norsk offentlig infrastruktur for kunstig intelligens og europeisk samarbeid a la CERN. Kap. 4.7 Digitalisering og kunstig intelligens, s. 67
Utdanning innen teknologifag Øke investeringene i utdanning og etterutdanning innen teknologifag, med mål om at flere kommer i arbeid og arbeidsmarkedets behov blir møtt. Kap. 4.7 Digitalisering og kunstig intelligens, s. 66
Avdekke og håndtere digitale angrep Styrke Norges evne til å avdekke og håndtere digitale angrep, blant annet ved å bygge sterke fagmiljøer og investere mer i forskning innen digital sikkerhet og utvikling av trygg og robust IT-infrastruktur. Kap. 7.1 Beredskap, s. 101

Rødt

Lik digital tilgang i skolen Elevene i skolen må få lik tilgang til og opplæring i de læringsfremmende ressursene som digital teknologi har å tilby. Skole (s. 26)
Digital kompetanse i utdanningen At vi har fokus på digital kompetanse i alle ledd i utdanningssektoren. Skole (s. 27)
Forskning og teknologi for fornybar retning Gjennom forskning og ny teknologi kan vi være med på å bidra til at verden går i fornybar retning, vi kan sikre norske arbeidsplasser og vi kan bruke teknologien til å sikre at egen kraftproduksjon og utbygging skjer på en minst mulig naturinngripende måte. Industri (s. 56)

Senterpartiet

Forsvar av digital infrastruktur Styrke Etterretningstjenesten og Cyberforsvaret slik at Norge kan møte trusler mot digital infrastruktur og digitale løsninger fra militære og sivile aktører, ved å investere i personell og materiell. s. 118, kapitlet «Samferdsel: Hele Norge må bindes tettere sammen», underkapittel «Digitalisering»
Grunnleggende digital infrastruktur under sikkerhetsloven Sikre at grunnleggende digital infrastruktur blir lagt inn under sikkerhetsloven, inkludert underleverandører. s. 118, kapitlet «Samferdsel: Hele Norge må bindes tettere sammen», underkapittel «Digitalisering»
Redundans i IKT og kraft Sikre redundans i IKT og kraftforsyningen som del av en beredskapspakke for samfunnskritisk infrastruktur. s. 12, kapitlet «Beredskap: Styrket nasjonalt totalforsvar»

Sosialistisk Venstreparti

Kritisk IT-infrastruktur plassert i Norge at kritiske og samfunnsviktige IT-tjenester og IT-infrastruktur er plassert i Norge, med kjente eiere Kap. 2.14 Demokrati, «Fellesskapets digitale makt», s. 86–87
Datatilsynet og kunstig intelligens styrke Datatilsynet for å sikre trygg bruk og ny innføring av teknologier, som kunstig intelligens Kap. 2.14 Demokrati, «Fellesskapets digitale makt», s. 86–87
Statlig kontroll over Forsvarets data arbeide for at alle Forsvarets data skal lagres på servere som er under statlig kontroll Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, «En styrket nasjonal forsvarsevne», s. 96

Venstre

Langtidsplan for digital infrastruktur Utarbeide en langtidsplan for den digitale infrastrukturen. Kapittel 9 Demokrati og teknologi
KI i offentlig sektor Styrke gjennomføringskraft og samordning av bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor. Kapittel 9 Demokrati og teknologi
Forsvarets cyberkapasiteter Styrke Forsvarets cyberkapasiteter og forsvarssektorens IKT. Kapittel 10 Utenriks og forsvar
Utdanning innen framvoksende teknologi Oppskalere utdanningstilbudet innenfor de nye framvoksende teknologiområdene. Kapittel 9 Demokrati og teknologi

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025-2026); data.stortinget.no sakid=200036, votering_id 27485

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Kommunal- og forvaltningskomiteen / Stortinget i plenum

Hva skjedde?

Stortinget behandlet SVs representantforslag om digital suverenitet. SV og Rødt fremmet i komitébehandlingen et konkret forslag om å etablere en nasjonal skytjeneste eid og driftet av det offentlige. Regjeringens egen konseptvalgutredning (KVU) hadde alt vurdert og frarådet nettopp en lukket, statlig skytjeneste som den dyreste løsningen. Forslaget ble avvist 10 mot 91.

Hvordan er dette tolket?

Institusjonell kontekst. Saken har 22 voteringer totalt (sakid 200036); denne evidensfilen og partienes egne filer dekker kun votering_id 27485 (forslag 11, SV+Rødt), den mest direkte testen av dette utsagnets konkrete krav (offentlig EIERSKAP og DRIFT av skyen) -- ikke de andre 21 (bl.a. forslag 1, FrP+SV+Rødts svakere "utrede først innen 2027"-versjon av samme idé, og forslag 14, Rødt+MDGs alternative "eierskapsmodell-agnostiske" versjon som krever tilgjengelig suveren infrastruktur uten å kreve statlig eierskap spesifikt). Disse to alternative forslagene er nevnt i partienes egne evidensfiler der de er relevante for å forklare et "mot"-stemme uten prinsipiell motstand mot digital suverenitet som mål. Statement 44 (digital suverenitet, utenfor de 42) bruker samme innstilling men et ANNET forslag (nr. 4, om norsk/europeisk jurisdiksjon) og er separat, uavhengig kodet -- se docs/roadmap.md "Explicitly NOT built yet" for hvorfor statement 44 fortsatt ikke er bygget (skop-mismatch, "europeisk" testet mot "nordisk" spurt).

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Dokument 8:119 S (2025–2026), representantforslag fra Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund (alle SV) om "digital suverenitet i en urolig tid". Behandlet i Innst. 225 S (2025–2026, kommunal- og forvaltningskomiteen, 17 sider lest i fulltekst). Forslag 11 (SV og Rødt): "Stortinget ber regjeringen sikre oppretting av en nasjonal skytjeneste som eies og driftes av det offentlige, for lagring av data og som et offentlig arbeidsverktøy." Votering_id 27485 (sakid 200036): 10 for (SV 5, Rødt 5), 91 mot (Ap 32, FrP 29, H 14, Sp 5, MDG 5, KrF 4, V 2). Statsrådens svarbrev viser til at en konseptvalgutredning (KVU) om nasjonal skytjeneste allerede er gjennomført, der en lukket statlig sky ble vurdert som den dyreste løsningen og ekstern kvalitetssikring anbefalte å ikke gå videre med konseptet. Komiteens tilråding (fremmet av FrP, H og SV; falt 47 mot 54 i votering_id 27496, se utsagn-59): regjeringen skulle kartlegge Norges digitale avhengigheter og levere første rapport til Stortinget innen utgangen av 2026 -- ingen forpliktelse til å etablere egen skytjeneste.

Status forslag_avvist · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025-2026); data.stortinget.no sakid=200036, votering_id 27485 · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓
FrP	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓
H	STERKT FOR	+2 (sterkt for)	Grunnlag ↓
KrF	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓
MDG	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓
R	STERKT MOT	−2 (sterkt mot)	Grunnlag ↓
Sp	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓
SV	STERKT MOT	−2 (sterkt mot)	Grunnlag ↓
V	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓

Arbeiderpartiet (Ap)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27485

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Arbeiderpartiet (kommunal- og forvaltningskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Ap stemte mot, sammen med Høyre. Ap viser til at det ikke er forsvarlig av Stortinget å legge så detaljerte føringer på en komplisert sak, og til statsrådens vurdering: en konseptvalgutredning (KVU) om nasjonal skytjeneste er allerede gjennomført, og en lukket statlig sky ble vurdert som den DYREST løsningen -- ekstern kvalitetssikring anbefalte å ikke gå videre med konseptet.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1: dette er nøyaktig Aps egen argumentasjon, gjengitt som det snudde utsagnet nå hevder — Ap deler eksplisitt "intensjonen" (digital suverenitet), men avviser forslag 11 med henvisning til regjeringens EGEN konseptvalgutredning, som fant at nettopp DENNE modellen (lukket statlig sky) er den dyreste løsningen og ble frarådet av ekstern kvalitetssikring — en faktabasert, ikke bare prinsipiell, innvending. +1 ikke +2 fordi Ap deler intensjonen bak en statlig løsning, bare ikke akkurat denne modellens kostnad. Se evidence/121-nasjonal-skytjeneste-kontekst.yaml. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

"Disse medlemmer støtter intensjonen i representantforslaget, men mener det ikke er forsvarlig av Stortinget å legge såpass detaljerte føringer for viktige beslutninger om meget kompliserte saker som opprettelse og konkret utforming av en nasjonal skytjeneste [...] uten grundigere utredninger. [...] Når det gjelder forslaget om en nasjonal skytjeneste, påpeker statsråden at det allerede er gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) [...] en lukket, statlig skytjeneste vurdert å være den dyreste løsningen [...] en av de viktigste anbefalingene var å ikke gå videre med konseptet."

Votering_id 27485, Ap 0 for, 32 mot.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27485 · ↗ Åpne originalkilden

Fremskrittspartiet (FrP)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27485, 27495

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Fremskrittspartiet (kommunal- og forvaltningskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

FrP stemte mot forslag 11, men er sammen med SV og Rødt i en delt merknad som eksplisitt sier Norge trenger en nasjonal skytjeneste og viser til NSMs anbefaling siden 2023. FrP fremmet i stedet, sammen med SV og Rødt, en svakere versjon (forslag 1): utrede og komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjett for 2027, i stedet for å forplikte til bygging nå.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1, ikke +2: FrPs egen skriftlige merknad er eksplisitt FOR behovet for en nasjonal skytjeneste -- de stemte mot DENNE spesifikke, umiddelbart forpliktende versjonen (forslag 11), men stemte samtidig FOR en svakere "utred og kom tilbake i 2027"-versjon av samme idé (forslag 1). FrPs reelle posisjon er dermed svakere enig i det snudde utsagnet enn stemmen alene tilsier — partiet DELER målet om en statlig skyløsning, bare ikke bindingsgraden i akkurat dette forslaget, derfor +1 ikke +2. Samme "deler mål, ulik bindingsgrad"-mønster som gjentatte ganger i denne Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. datasettet (Ap/Sp/H i tannhelsesaken, Ap/H/KrF i barnetrygdsaken), denne gangen fra en annen part av det politiske spekteret. Se evidence/121-nasjonal-skytjeneste-kontekst.yaml.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt er enige i at Norge trenger en nasjonal skytjeneste, og viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet, NSM, har anbefalt en nasjonal skylagringstjeneste i Norge siden 2023."

Votering_id 27485 (forslag 11), FrP 0 for, 29 mot. FrP fremmet i stedet forslag 1 (med SV og Rødt, votering_id 27495, 44 for/57 mot): "utrede og komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjett for 2027 med en modell for offentlig skytjeneste."

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27485, 27495 · ↗ Åpne originalkilden

Høyre (H)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27485

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Høyre (kommunal- og forvaltningskomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Høyre stemte mot, og går lenger enn Aps kostnadsargument: Høyre fremmer sin egen doktrine ("smart suverenitet") der mangfold og konkurranse mellom leverandører, ikke statlig eierskap, er svaret på avhengighet av teknologigiganter.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2: dette er nøyaktig Høyres egen "smart suverenitet"-doktrine, gjengitt som det snudde utsagnet nå hevder — Høyres begrunnelse er den mest prinsipielle av alle mot-partiene mot en statlig skytjeneste; de bruker ordet "statlige monopoler" som en negativ motsats til sin egen doktrine, ikke bare et kostnads- eller utredningsargument som Ap. Samme mønster som Høyres rolle som klareste motstander i tannhelsesaken (evidence/107). Se evidence/121-nasjonal-skytjeneste-kontekst.yaml. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -2 til +2.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

"Komiteens medlemmer fra Høyre mener Norges digitale handlefrihet best sikres gjennom det disse medlemmer omtaler som smart suverenitet: bruk av beste tilgjengelige teknologi kombinert med strenge sikkerhetskrav, diversifisering av leverandører og sterk europeisk og nordisk forankring. Svaret på avhengighet av internasjonale teknologigiganter er mangfold og konkurranse – ikke statlige monopoler eller isolasjon fra den teknologiske utviklingen."

Votering_id 27485, H 0 for, 14 mot.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27485 · ↗ Åpne originalkilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27485

■ FAKTA APrimærkilde voteringsresultat 2026-04-28 · Kristelig Folkeparti +1 (for)

Hva skjedde?

KrF stemte mot. KrF har ikke sete i kommunal- og forvaltningskomiteen og har ingen egen merknad i denne innstillingen -- posisjonen er dokumentert kun gjennom stemmegivningen i plenum.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1 utelukkende på stemmegivningen: ingen skriftlig begrunnelse fra KrF er funnet i denne innstillingen, men stemmen mot forslag 11 er i tråd med det snudde utsagnets premiss. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. Se evidence/121-nasjonal-skytjeneste-kontekst.yaml.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27485, KrF 0 for, 4 mot. Ingen egen merknad eller forslag fra KrF funnet i Innst. 225 S.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27485 · ↗ Åpne originalkilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27485, 27482

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Miljøpartiet De Grønne (kommunal- og forvaltningskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

MDG stemte mot forslag 11 (statlig eid og driftet sky), men deler fullt ut bekymringen for Norges digitale avhengighet av et fåtall utenlandske teknologiselskaper. MDG fremmet i stedet, sammen med Rødt, et eierskaps-agnostisk forslag 14: suveren infrastruktur skal være tilgjengelig for hele offentlig sektor, uten å låse valget til statlig eierskap spesifikt.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1: dette er en ekte, substansiell forskjell i POLITIKK (hvilken eiermodell), ikke bare en mekanisme-preferanse som i tannhelse- og barnetrygdsakene -- MDG argumenterer eksplisitt mot å låse valget til statlig eierskap, og fremmer en risikodifferensiert, eierskaps-agnostisk modell i stedet — nærmere det snudde utsagnets "smart suverenitet" enn et rent statlig alternativ, men MDG deler fortsatt målet (suveren infrastruktur, redusert avhengighet), bare ikke MIDDELET Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. utsagnet tester (obligatorisk offentlig eierskap). Se evidence/121-nasjonal-skytjeneste-kontekst.yaml.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

"Spørsmålet om nasjonal sky bør imidlertid ikke reduseres til et valg mellom full statlig alenegang og fortsatt avhengighet av kommersielle hyperscale-leverandører. Det avgjørende er at suveren infrastruktur er tilgjengelig for hele offentlig sektor [...] Hva slags eiermodell som velges, bør styres av risiko, behov og kapasitet."

Votering_id 27485 (forslag 11), MDG 0 for, 5 mot. MDG fremmet i stedet forslag 14 (med Rødt, votering_id 27482, 10 for/91 mot).

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27485, 27482 · ↗ Åpne originalkilden

Rødt (R)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27485

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde representantforslag 2026-04-28 · Rødt (kommunal- og forvaltningskomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Rødt fremmet forslag 11 sammen med SV, og har egen omfattende begrunnelse: viser til at Norge under covid-19 ikke fikk økt skykapasitet fra Microsoft, som ifølge Rødt heller prioriterte mer lønnsomme markeder -- en konkret sårbarhet Rødt mener taler for egen, statlig skyinfrastruktur.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt uenig i at smart suverenitet er godt nok): Rødt er medforslagsstiller til forslag 11 med egen, konkret historisk begrunnelse (covid-19/Microsoft-episoden), det motsatte av det snudde utsagnets premiss. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +2 til -2. Se evidence/121-nasjonal-skytjeneste-kontekst.yaml.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

"Komiteens medlem fra Rødt viser til at Norge under covid-19-pandemien ikke fikk økt sin kapasitet innen skytjenester, til tross for økte behov og forespørsel om dette. Dette skyldes ifølge Microsoft ikke mangel på kapasitet, men at de ønsket å satse på mer lønnsomme forretningsområder. Dette medlem mener at lærdommen av dette er at Norge, i en fremtidig krise, må være forberedt på å bli bort- eller nedprioritert av eksterne leverandører."

Forslag 11 (med SV), votering_id 27485: Rødt 5 for, 0 mot. Rødt fremmet også, sammen med MDG (ikke SV), et alternativt forslag 14 om eierskaps-agnostisk "suveren infrastruktur tilgjengelig for hele offentlig sektor" -- Rødt er dermed den eneste partien som støtter BÅDE den strenge (forslag 11) og den fleksible (forslag 14) versjonen.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27485 · ↗ Åpne originalkilden

Senterpartiet (Sp)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27485

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-04-28 · Senterpartiet (kommunal- og forvaltningskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Sp stemte mot forslag 11. Sp er med i to ulike delte merknader som ved første lesning kan se ut som en selvmotsigelse: en med FrP og Rødt som sier Norge trenger en dreining mot større digital egenevne, og en med Høyre som kaller de konkrete forslagene urealistiske og ikke kostnadseffektive.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1: dette er IKKE en selvmotsigelse -- Sp deler MÅLET (større digital egenevne/suverenitet, samme delte merknad som FrP+Rødt), men er skeptisk til at DENNE spesifikke løsningen (statlig eid sky) er realistisk eller kostnadseffektiv (samme delte merknad som Høyre) — nettopp den skepsisen det snudde utsagnet bygger på. Samme "deler mål, skeptisk til middel"-mønster gjentatt fra en tredje vinkel i samme sak. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. Se evidence/121-nasjonal-skytjeneste-kontekst.yaml.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt er enige i at det må tas grep for å sikre større digital suverenitet [...] Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet deler intensjonen bak representantforslaget [...] Disse medlemmer vil likevel understreke at de konkrete forslagene som fremmes, verken er realistiske, kostnadseffektive eller egnet til å styrke Norges reelle digitale suverenitet i praksis."

Votering_id 27485, Sp 0 for, 5 mot.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27485 · ↗ Åpne originalkilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27485

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde representantforslag 2026-04-28 · Sosialistisk Venstreparti (kommunal- og forvaltningskomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

SV er selv forslagsstiller til hele saken og fremmet forslag 11 sammen med Rødt om å etablere en statlig eid og driftet skytjeneste. SV mener det finnes nok IT-kompetanse i Norge og at dette er en forutsetning for nasjonal kontroll over data.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt uenig i at smart suverenitet er godt nok): SV er forslagsstiller til hele Dokument 8:119 S og medforslagsstiller til forslag 11 spesifikt (statlig eid skytjeneste), med egen utfyllende begrunnelse — det motsatte av det snudde utsagnets premiss. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +2 til -2. Se evidence/121-nasjonal-skytjeneste-kontekst.yaml.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

"Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at en rekke land nå er i ferd med å utvikle egne, nasjonale skytjenester [...] Disse medlemmer mener det finnes nok IT-kompetanse i Norge til å få til offentlige skytjenester laget og drevet i Norge, og at dette er en forutsetning for nasjonal kontroll."

Forslag 11 (med Rødt), votering_id 27485: SV 5 for, 0 mot.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27485 · ↗ Åpne originalkilden

Venstre (V)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27485

■ FAKTA APrimærkilde voteringsresultat 2026-04-28 · Venstre +1 (for)

Hva skjedde?

Venstre stemte mot. Venstre har ikke sete i kommunal- og forvaltningskomiteen og har ingen egen merknad i denne innstillingen -- posisjonen er dokumentert kun gjennom stemmegivningen i plenum.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1 utelukkende på stemmegivningen: ingen skriftlig begrunnelse fra Venstre er funnet i denne innstillingen, men stemmen mot forslag 11 er i tråd med det snudde utsagnets premiss. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1. Se evidence/121-nasjonal-skytjeneste-kontekst.yaml.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 27485, Venstre 0 for, 2 mot. Ingen egen merknad eller forslag fra Venstre funnet i Innst. 225 S.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 225 S (2025–2026); votering_id 27485 · ↗ Åpne originalkilden