Ekte valgomat

← Til oversikten (utsagn 18) Forvaltning av fellesskapets ressurser / energi
Forvaltning av fellesskapets ressurser / energi Utsagn 18

Regjeringen bør videreføre dagens hjemmelslengde som gruppeinndeling i kystfiskeflåten, ikke gjeninnføre et strengere 28-meter meterskille.

Hva handler dette om? Hvem kontrollerer ressursene, risikoen og verdiskapingen?

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

  1. Løfte Ingen kilde på dette trinnet Partiet sier det i sitt eget program
  2. Forslag Ingen kilde på dette trinnet Noen la det fram
  3. Stemme Ingen kilde på dette trinnet Noen stemte
  4. Vedtak 10 kilder ApFrPHSVSpRMDGKrFV Noe ble bestemt
  5. Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

4 av fem trinn mangler kilde.

Hva partiene sier i dette temaet (36 programpunkter i Forvaltning av fellesskapets ressurser / energi)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

  • Norgespris på strøm innføre ordningen med Norgespris for å gi strømkunder forutsigbar strømpris Et norsk kraftsystem (s. 114)
  • Statens inntekter tilbake til husholdningene Mer av statens inntekter må gå tilbake til norske husholdninger Et norsk kraftsystem (s. 114)
  • Offentlig eierskap i kraft bruke og styrke det offentlige eierskapet, blant annet for å øke kraftproduksjonen Et norsk kraftsystem (s. 116)
  • Vertskommunenes andel av verdiskapingen sikre at lokalsamfunn og vertskommuner som stiller sine naturressurser til disposisjon for utbygging, får mer igjen for det og sikres en rettmessig del av verdiskapingen Et norsk kraftsystem: Mer kraft (s. 117)
  • Utredning av kjernekraft utrede fremtidig produksjon av kjernekraft i Norge Et norsk kraftsystem: Mer kraft (s. 117)

Fremskrittspartiet

  • Olje- og gassnæringen Olje- og gassnæringen er Norges desidert største og viktigste industri og svært avgjørende for norsk økonomi og velstand. Energi / Olje og gass, s. 84
  • Makspris på strøm Det bør innføres en makspris på strøm, og modellen for prissetting av strøm bør gjennomgås. Energi, s. 84
  • Ikke Europas grønne batteri Norge skal ikke være «Europas grønne batteri» og følge etter EU blindt. Energi, s. 84
  • Utnytte fornybare energiressurser Offentlige myndigheter må vise vilje til å utnytte landets fornybare energiressurser og sørge for at Norge forblir et land med rikelig, ren og rimelig energi. Energi, s. 84

Høyre

  • Billig strøm som konkurransefortrinn Høyres mål er at billig strøm skal være et konkurransefortrinn for industri og næringsliv i Norge og et gode for husholdningene. «Energi for fremtiden», s. 45
  • Olje og gass med null utslipp En forutsetning for å fortsette å utvinne olje og gass fra norsk sokkel er at produksjonen over tid skjer med null eller nær null utslipp. «Energi for fremtiden», s. 46
  • Vannkraften forblir i statens eie vurdere organiseringen av Statkraft, der eierskapet til den norske vannkraften forblir i statens eie, mens både risikoinvesteringer i utlandet og investeringer i andre energiformer i Norge gjøres i samarbeid med private aktører «Trygg økonomisk styring», s. 35

Kristelig Folkeparti

  • Nasjonalt eierskap til kjernekraft Være positiv til at private aktører etablerer kjernekraft, men sikre at nasjonalt eierskap Forvalteransvaret tatt på alvor: Energi, s. 46
  • Norsk eierskap til kritisk infrastruktur Sikre nødvendig norsk eierskap til kritisk infrastruktur. Norge i verden: Beredskap, s. 81
  • Vern mot oljeleting Sikre varig vern mot oljeleting og petroleumsaktivitet i havområdene utenfor Lofoten, Forvalteransvaret tatt på alvor: Energi, s. 47

Miljøpartiet De Grønne

  • Avvikling av norsk olje og gass innen 2040 At Stortinget skal innføre et mål om at norsk olje og gass skal avvikles innen 2040. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
  • Stanse leting etter nye olje- og gassforekomster Umiddelbart stanse all leting etter nye olje- og gassforekomster. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
  • Omstillingsavgift på olje og gass Etablere en omstillingsavgift per utvunnet fat olje og gass som avhenger av utslippsintensitet, i tråd med prinsippet om at forurenser betaler. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
  • Avvikle Equinors utenlandske olje- og gassprosjekter Fase ut Equinors eierskap i prosjekter i olje og gass i utlandet senest innen 2028. Kap. 3.1 Trygt ut av oljealderen, s. 45
  • Åpenhet om eierskap til samfunnskritisk infrastruktur Stille strengere åpenhetskrav til eierskap av samfunnskritisk infrastruktur, som veier, baner, kabler, nett, datasentre, vann og avløp. Kap. 3.4 En grønn økonomisk kurs, s. 48
  • Samfunnskritisk infrastruktur skal som hovedregel være offentlig eid Slik infrastruktur skal som hovedregel eies av det offentlige eller samvirker. Kap. 3.4 En grønn økonomisk kurs, s. 48
  • Norsk mineralfordeling og Fensfeltet Satse på Fensfeltet og eventuelt andre mineralfunn på norsk jord som foregangsfelt for naturvennlig gruvedrift som kan utkonkurrere gruvedrift der menneskerettigheter ikke respekteres. Kap. 3.2 Næringspolitikk for sirkulærøkonomi, s. 46

Rødt

  • Nasjonal kontroll over kraften og makspris Nasjonal kontroll over kraften vår, og en makspris på strøm for husholdninger, industri og næringsliv. Kamp mot Forskjells-Norge (s. 4)
  • Rettferdig grunnrentebeskatning Arbeide for en mer rettferdig grunnrentebeskatning som sørger for at verdier som skapes basert på fellesskapets ressurser på land og til havs, ikke hentes ut av private eiere, men tilfaller fellesskapet lokalt og nasjonalt. Økonomi (s. 5)

Senterpartiet

  • Nasjonalt eierskap til naturressursene Senterpartiet vil at vi skal bruke lærdommen fra egen historie, og styrke det nasjonale eierskapet og kontrollen over egne naturressurser. s. 5, kapitlet «Trygg fremtid i hele Norge»
  • Nasjonal kontroll over energipolitikken Ha nasjonal kontroll over norsk energipolitikk og energiproduksjon s. 41, kapitlet «Energi: Nasjonal kontroll over krafta vår», underkapittel «Nei til EU sin fjerde energimarkedspakke»
  • Offentlig ansvar for nasjonalt eierskap Det er et offentlig ansvar å sikre nasjonalt eierskap til naturressurser, kritisk infrastruktur og selskap som er viktige for norsk sikkerhet. s. 96, kapitlet «Næring og industri: Verdiskaping i hele Norge»

Sosialistisk Venstreparti

  • Krafta tilbake til demokratisk kontroll ta krafta av børs og utrede alternative modeller som erstatter dagens markedsstyrte kraftsystem med et demokratisk styrt system Kap. 1.6 Kraft på folkets og miljøets premisser, s. 12–13
  • Statlig foretak for kjøp og salg av strøm opprette et statlig foretak for kjøp og salg av strøm. Foretaket skal ha anledning til å kjøpe strøm direkte fra produsenter og spotmarkedet, og tilby langsiktige og forutsigbare avtaler til husholdningene, industrien og øvrig næringsliv til en rimelig pris over hele landet. Kap. 1.6 Kraft på folkets og miljøets premisser, s. 12–13
  • Statlig mineralselskap opprette et statlig mineralselskap for bærekraftig utvinning av kritiske mineraler i Norge Kap. 2.12 Næring, s. 74–75
  • Økt matselvforsyning øke selvforsyningen til minst 50 prosent, korrigert for fôrimport Kap. 1.7 Ta havet tilbake og jorda i bruk, s. 14–15

Venstre

  • Sluttfasen for norsk petroleumsindustri Ikke tildele nye lisenser på norsk sokkel og utvikle en plan for sluttfasen av norsk petroleumsindustri. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
  • Krafttilgang og strømnett Jevne ut prisforskjellene mellom prissonene og bidra til økt krafttilgang ved å bedre overføringskapasiteten i strømnettet. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
  • Kjernekraft Starte arbeidet med å fornye det regulatoriske rammeverket for atomsikkerhet og kjernekraft i Norge, med sikte på å åpne for etablering og kommersiell drift av kjernekraft. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
  • Enovas virkemiddelapparat At Enovas virkemiddelapparat innrettes for å sikre størst mulig reduksjon i energiforbruk og kutt i klimagassutslipp. Kapittel 1 Klima og natur / Energi
  • Krafttilgang for industri Sikre langsiktig krafttilgang for energikrevende industri. Kapittel 5 Næring og skatt

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Innst. 264 S (2023–2024); data.stortinget.no sakid=97159, votering_id 22561

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2024-05-23 · Næringskomiteen / Stortinget i plenum

Hva skjedde?

Innst. 264 S (2023-2024), behandling av kvotemeldingen "Folk, fisk og fellesskap". SV og Rødt fremmet et forslag om å gjeninnføre en faktisk lengdegrense (28 meter) mellom kyst- og havfiskeflåten, mot flertallets forslag om å gjeninnføre hjemmelslengde (en annen, mindre streng avgrensning) som gruppeinndeling.

Hvordan er dette tolket?

Sp splitter internt: 1 av 17 fremmøtte stemte for, 16 mot. Sp er del av flertallet (Ap, Høyre, Sp, FrP, Venstre) som i stedet fremmet en alternativ, mindre streng avgrensning basert på "hjemmelslengde" — en gruppeinndeling flertallet selv mener bedre balanserer fartøyutforming og bærekraft.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Forslag 15 (SV og Rødt): "Stortinget ber regjeringen gjeninnføre meterskillet mellom kyst- og havfiskeflåte hvor faktisk lengde på 28 meter er utgangspunktet, og komme tilbake til Stortinget med konkretisering av konsekvenser for blant annet kvoterettigheter og havdeling." Votering_id 22561 (sakid 97159): 14 for (Rødt 4, SV 8, Sp 1), 87 mot (Ap 29, FrP 13, Høyre 21, KrF 2, MDG 2, Sp 16, Venstre 4).

Status forslag_avvist · Tillit dokumentert

Innst. 264 S (2023–2024); data.stortinget.no sakid=97159, votering_id 22561 · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap FOR +1 (for) Grunnlag ↓
FrP STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
H FOR +1 (for) Grunnlag ↓
KrF FOR +1 (for) Grunnlag ↓
MDG FOR +1 (for) Grunnlag ↓
R STERKT MOT −2 (sterkt mot) Grunnlag ↓
Sp FOR +1 (for) Grunnlag ↓
SV STERKT MOT −2 (sterkt mot) Grunnlag ↓
V FOR +1 (for) Grunnlag ↓

Arbeiderpartiet (Ap)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 264 S (2023–2024); votering_id 22561

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2024-05-23 · Arbeiderpartiet (næringskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Ap er del av flertallet (med Høyre, Sp, FrP, Venstre) som i stedet fremmet en alternativ avgrensning basert på hjemmelslengde.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1 (ikke +2): dette er nøyaktig Aps egen posisjon, gjengitt som det snudde utsagnet nå hevder — Ap fremmer sin egen versjon (hjemmelslengde) fremfor SV/Rødts strengere 28-meter-grense. +1 ikke +2 fordi Ap ikke avviser prinsippet om en gruppeinndeling som sådan, bare den SPESIFIKKE, strengere grensen — en "vi vil ha en avgrensning, bare en annen"-nyanse. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Gir sin tilslutning til å videreføre gruppeinndelingen av kvotegrunnlaget i kystfiskeflåten basert på hjemmelslengde.

Votering_id 22561, Ap 29 mot, 0 for. Fra flertallets egen forslagstekst: "Stortinget ber regjeringen gjeninnføre hjemmelslengde som gruppeinndeling av kvotegrunnlaget i kystfiskeflåten." Flertallet "gir sin tilslutning til å videreføre gruppeinndelingen av kvotegrunnlaget i kystfiskeflåten basert på hjemmelslengde" — en mindre streng avgrensning enn SV/Rødts 28-meter-forslag.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 264 S (2023–2024); votering_id 22561 · ↗ Åpne originalkilden

Fremskrittspartiet (FrP)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 264 S (2023–2024); votering_id 22561

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2024-05-23 · Fremskrittspartiet (næringskomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

FrP stemte mot, med en egen merknad som argumenterer for FRI fartøyutforming (motsatt av et meterskille), av effektivitets- og miljøhensyn.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2: FrP har den mest direkte og prinsipielle argumentasjonen i saken — et rent teknisk/effektivitetsargument mot ethvert lengdebasert skille, ikke bare mot SV/Rødts konkrete 28-meter-grense, som gjør FrP til det partiet som er MEST enig i at man ikke trenger et strengere meterskille (partiets eget ideal går faktisk lenger enn bare å beholde hjemmelslengde — FrP vil ha valgfri fartøyutforming). Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -2 til +2.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Lengde på fartøy har lite å si for hvilken fangstkapasitet et fartøy innehar, og en valgfri fartøyutforming kan bidra til å sikre en optimal og bærekraftig utnyttelse av fiskebestander.

Votering_id 22561, FrP 13 mot, 0 for. Fra FrPs merknad: "Lengde på fartøy har lite å si for hvilken fangstkapasitet et fartøy innehar, og en valgfri fartøyutforming kan bidra til å sikre en optimal og bærekraftig utnyttelse av fiskebestander etter de stedlige forholdene i nærområdene. Friere fartøyutforming kan gi bedre sjøegenskaper, lavere drivstofforbruk, bedre komfort for mannskapet."

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 264 S (2023–2024); votering_id 22561 · ↗ Åpne originalkilden

Høyre (H)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 264 S (2023–2024); votering_id 22561

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2024-05-23 · Høyre +1 (for)

Hva skjedde?

Høyre er del av flertallet (med Ap, Sp, FrP, Venstre) bak den alternative hjemmelslengde-avgrensningen.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1: samme flertallslinje som Ap — en alternativ, mindre streng avgrensning (hjemmelslengde), nøyaktig det snudde utsagnet hevder, ikke en prinsipiell avvisning av avgrensning som sådan (derfor +1 ikke +2). Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 22561, Høyre 21 mot, 0 for. Samme flertallsmerknad som evidence/416 (hjemmelslengde, ikke 28-meter meterskille).

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 264 S (2023–2024); votering_id 22561 · ↗ Åpne originalkilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 264 S (2023–2024); votering_id 22561

? UKLART APrimærkilde innstilling 2024-05-23 · Kristelig Folkeparti +1 (for)

Hva skjedde?

KrF stemte mot, uten en egen dokumentert merknad om dette spesifikt.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1: ingen egen KrF-merknad om dette forslaget finnes, kun stemmen mot 28-meter-grensen, i tråd med det snudde utsagnets premiss. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 22561, KrF 2 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 264 S (2023–2024); votering_id 22561 · ↗ Åpne originalkilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 264 S (2023–2024); votering_id 22561

? UKLART APrimærkilde innstilling 2024-05-23 · Miljøpartiet De Grønne +1 (for)

Hva skjedde?

MDG stemte mot, uten en egen dokumentert merknad om dette spesifikt — bemerkelsesverdig ettersom MDG er medforslagsstiller på flere andre SV/Rødt-forslag i samme sak (forslag 1-3, 4-14, 16).

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1: MDG er IKKE medforslagsstiller på nettopp dette forslaget (kun SV og Rødt), til forskjell fra flere andre forslag i samme sak — en dokumentert grense for MDGs samarbeid med SV/Rødt i denne saken, og MDGs stemme mot 28-meter-grensen er i tråd med det snudde utsagnets premiss. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 22561, MDG 2 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 264 S (2023–2024); votering_id 22561 · ↗ Åpne originalkilden

Rødt (R)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 264 S (2023–2024); votering_id 22561

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2024-05-23 · Rødt −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Rødt er medforslagsstiller sammen med SV. Alle 4 fremmøtte stemte for.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt uenig i at hjemmelslengde er godt nok): Rødt medforslagsstiller, samme begrunnelse som SV, det motsatte av det snudde utsagnets premiss. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +2 til -2.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 22561, Rødt 4 for, 0 mot. Samme delte SV/Rødt-merknad som evidence/412.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 264 S (2023–2024); votering_id 22561 · ↗ Åpne originalkilden

Senterpartiet (Sp)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 264 S (2023–2024); votering_id 22561

? UKLART APrimærkilde innstilling 2024-05-23 · Senterpartiet (næringskomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Sp splittet internt: 1 av 17 fremmøtte stemte for, 16 stemte mot. Sp er del av flertallet som i stedet fremmet en alternativ, hjemmelslengde-basert avgrensning.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1 (majoritetsstemme: 16 mot forslaget om 28-meter-grense, 1 for), ikke +2: dette er en ekte, dokumentert intern Sp-splitt. Partiets flertall er med i komiteens flertallsforslag (hjemmelslengde-basert avgrensning), nøyaktig det snudde utsagnet hevder — men ett medlem gikk lenger og støttet SV/Rødts strengere 28-meter-grense i stedet. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 22561, Sp 1 for, 16 mot.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving svakt_dokumentert

Innst. 264 S (2023–2024); votering_id 22561 · ↗ Åpne originalkilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 264 S (2023–2024); votering_id 22561

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2024-05-23 · Sosialistisk Venstreparti (næringskomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

SV er medforslagsstiller sammen med Rødt. Alle 8 fremmøtte stemte for.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt uenig i at hjemmelslengde er godt nok): SV medforslagsstiller med et presist argument om at fri fartøyutforming har latt store kystfartøy vokse forbi havflåten i størrelse — direkte relevant for "hvem kontrollerer ressursene"-spørsmålet (store vs. små aktørers tilgang til fiskekvoter), og det motsatte av det snudde utsagnets premiss. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +2 til -2.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Fri fartøyutforming kombinert med strukturkvoteordning har bidratt til en utvikling av svært store kystfartøy, i mange tilfeller langt større enn havflåtens fartøy. Dette utfordrer skillene mellom hav og kyst, og oppfyller i liten grad den opprinnelige intensjonen med havdeling.

Votering_id 22561, SV 8 for, 0 mot. Fra SV/Rødts merknad: "Fri fartøyutforming over lang tid har utfordret målene om en differensiert flåte og spredt mottaksstruktur. Fri fartøyutforming kombinert med strukturkvoteordning har bidratt til en utvikling av svært store kystfartøy, i mange tilfeller langt større enn havflåtens fartøy. Dette utfordrer skillene mellom hav og kyst, og oppfyller i liten grad den opprinnelige intensjonen med havdeling."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 264 S (2023–2024); votering_id 22561 · ↗ Åpne originalkilden

Venstre (V)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 264 S (2023–2024); votering_id 22561

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2024-05-23 · Venstre +1 (for)

Hva skjedde?

Venstre er del av flertallet (med Ap, Høyre, Sp, FrP) bak den alternative hjemmelslengde-avgrensningen.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1: samme flertallslinje som Ap/Høyre, nøyaktig det snudde utsagnet hevder. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -1 til +1.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 22561, Venstre 4 mot, 0 for. Samme flertallsmerknad som evidence/416-417.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 264 S (2023–2024); votering_id 22561 · ↗ Åpne originalkilden