Ekte valgomat

← Til oversikten (utsagn 8) Norsk handlefrihet
Norsk handlefrihet Utsagn 8

Statnett bør ikke få en ny fullmakt til å redusere krafteksportkapasiteten når fyllingsgraden i vannmagasinene er lav.

Hva handler dette om? Beholder Norge reell beslutnings- og operasjonsevne?

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

  1. Løfte 1 kilde Ap Partiet sier det i sitt eget program
  2. Forslag Ingen kilde på dette trinnet Noen la det fram
  3. Stemme Ingen kilde på dette trinnet Noen stemte
  4. Vedtak 10 kilder ApFrPHSVSpRMDGKrFV Noe ble bestemt
  5. Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

3 av fem trinn mangler kilde.

Partiene om dette utsagnet

Programpunkter som navngir dette utsagnet, ikke bare temaet. 1 av Norsk handlefrihets programpunkter gjør det.

Arbeiderpartiet

  • Utenlandskabler som suveren beslutning Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter Et norsk kraftsystem (s. 116)
Hva partiene sier i dette temaet (36 programpunkter i Norsk handlefrihet)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

  • Forsvar sikrer handlefrihet Et sterkt forsvar skal ivareta Norges sikkerhet, trygghet og handlefrihet, våre interesser og våre verdier Et sterkere forsvar gjør Norge tryggere (s. 176)
  • Full nasjonal råderett over kraftressursene Det er avgjørende å sikre fortsatt full nasjonal råderett over kraftressursene og at disse kommer hele landet til gode Et norsk kraftsystem: Mer kraft (s. 117)
  • Skjult utenlandsk eierskap som sikkerhetsrisiko Skjult utenlandsk eierskap øker forskjellene i verden og kan utgjøre en alvorlig sikkerhetsrisiko Økonomisk åpenhet for rettferdig fordeling (s. 173)

Fremskrittspartiet

  • Demokratisk kontroll og suverenitet Det er likevel viktig å ivareta norsk demokratisk kontroll og ikke avgi suverenitet til å avgjøre viktige politiske spørsmål til andre land, organisasjoner, og internasjonale domstoler. Norge og verden, s. 13
  • Nei til EUs energimarkedspakke Norge skal si nei til avtaler som eksempelvis EUs fjerde energimarkedspakke som flytter kontroll over energiressursene ut av landet. Energi / Kraftutveksling, s. 90
  • Bruk av reservasjonsretten benytte reservasjonsretten for å hindre implementering av direktiver som svekker Norges interesser Norge og Europa, s. 16
  • Norsk selvråderett Vi skal samtidig alltid ivareta norske interesser og norsk selvråderett. Mer frihet, s. 5

Høyre

  • Kontroll med utenlandske direkteinvesteringer kontrollere utenlandske direkteinvesteringer, slik at ikke aktører som kan utgjøre en sikkerhetspolitisk risiko for Norge, gjennom investeringer kan utøve politisk press eller gjøre strategiske oppkjøp til skade for norsk sikkerhet «Utenriks, handel og samarbeid», s. 7
  • Meldeplikt for utenlandsk eierskap at meldeplikt for utenlandsk eierskap skal følge like strenge regler som i EU «Utenriks, handel og samarbeid», s. 7
  • Nasjonalt eierskap og kontroll Nasjonalt eierskap og kontroll over patenter, kunnskap og ressurser har en viktig beredskapsmessig betydning. «Verdiskapende næringsliv», s. 37

Kristelig Folkeparti

  • EØS og nasjonal selvbestemmelse Beholde dagens tilknytningsform til EU, og gjennom EØS-avtalen sikre et tett samarbeid Norge i verden: Samarbeid i Europa og våre nærområder, s. 75
  • Forsvar og politisk handlefrihet Forsvars- og sikkerhetspolitikken må sikre nasjonal selvstendighet og Norge i verden: Forsvar, s. 79
  • Norsk suverenitet på Svalbard Ivareta den norske suvereniteten på Svalbard. Norge i verden: Forsvar (nordområdene), s. 75

Miljøpartiet De Grønne

  • Norsk EU-medlemskap Gå inn for nye forhandlinger med EU med sikte på norsk EU-medlemskap, der avtalen må godkjennes ved folkeavstemning. Kap. 7.6 Europapolitikk, s. 107
  • EØS-avtalen Frem til dette vil vi bevare EØS-avtalen og ta igjen etterslepet på gjennomføring av EØS-relevante rettsakter. Kap. 7.6 Europapolitikk, s. 107
  • EUs energipakke i norsk rett Arbeide for at EUs ren energi-pakke (Clean Energy Package) blir implementert i norsk rett i sin helhet. Kap. 7.6 Europapolitikk, s. 107
  • Europeisk kraftmarked og sjøkabler Sikre at Norges energiressurser inngår i et mangfoldig og desentralisert felles kraftmarked med resten av Europa og bidrar til å erstatte fossil med fornybar energi, blant annet med å videreføre sjøkabler til våre naboland. Kap. 7.6 Europapolitikk, s. 107
  • Nasjonalt eierskap til kritisk infrastruktur Prioritere nasjonalt eierskap til kritisk infrastruktur. Kap. 7.1 Beredskap, s. 101
  • Norsk eller europeisk eierskap til datasentre Jobbe for at datasentre som etableres i Norge sikres norsk eller europeisk eierskap, at strømforsyningen til disse baseres på fornybar energi og at overskuddsvarme gjenbrukes. Kap. 3.2 Næringspolitikk for sirkulærøkonomi, s. 46
  • Oppsigelsesrett i baseringsavtaler Norge skal alltid ha en utvetydig rett til oppsigelse av slike avtaler. Kap. 7.4 Forsvar, s. 105

Rødt

  • EØS-avtalen sies opp At EØS-avtalen sies opp og erstattes med en handelsavtale. Et organisert arbeidsliv (s. 11)
  • Reservasjonsretten mot EU-direktiver Før dette skjer, må reservasjonsretten i avtalen benyttes overfor EU-direktiver som svekker fagbevegelsen og faglige rettigheter. Et organisert arbeidsliv (s. 11)
  • Nasjonalt forsvar, ikke stormaktskriger Norge må slutte å delta i stormaktenes folkerettsstridige kriger, og heller bygge opp et sterkt, nasjonalt forsvar. Mot imperialisme og krig (s. 86)
  • Forsvarsallianse uten stormaktsstyring Rødts mål er en forsvarsallianse som styrker vår nasjonale sikkerhet og selvstendighet, og ikke styres av stormaktsinteresser. Mot imperialisme og krig (s. 86)

Senterpartiet

  • Suverenitet overfor EU Senterpartiet mener Norge ikke må avgi suverenitet til EU. s. 136, kapitlet «Utenriks- og sikkerhetspolitikk», underkapittel «EU/EØS»
  • Nei til EUs fjerde energimarkedspakke For å hindre ytterligere avgivelse av norsk suverenitet over norsk energipolitikk, sier Senterpartiet nei til EU sin fjerde energimarkedspakke. s. 40, kapitlet «Energi: Nasjonal kontroll over krafta vår», underkapittel «Nei til EU sin fjerde energimarkedspakke»
  • Erstatte EØS-avtalen Erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU, etter reforhandlinger. s. 136, kapitlet «Utenriks- og sikkerhetspolitikk», underkapittel «EU/EØS»
  • Melde Norge ut av ACER Starte arbeidet med å melde Norge ut av EUs energibyrå ACER. s. 41, kapitlet «Energi: Nasjonal kontroll over krafta vår», underkapittel «Nei til EU sin fjerde energimarkedspakke»

Sosialistisk Venstreparti

  • EØS-handlingsrom og reservasjonsrett bruke handlingsrommet og reservasjonsretten i EØS Kap. 2.14 Demokrati, «Utvide demokratiet», s. 84–85
  • EU-medlemskap og suverenitet si nei til norsk EU medlemskap og arbeide for en samarbeidsform med EU som ikke avgir suverenitet slik EØS gjør. Kap. 2.14 Demokrati, «Utvide demokratiet», s. 84–85
  • Energiunionen og energibyrået ACER si nei til EUs fjerde energimarkedspakke og fornybardirektivet, og melde Norge ut av EUs energiunion og energibyrået ACER. Kap. 1.6 Kraft på folkets og miljøets premisser, s. 13–14
  • Nasjonal råderett og utenlandske baser ha full nasjonal råderett på norsk jord og avvikle utenlandske baser Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, s. 92–93

Venstre

  • Redusere avhengighet av autoritære regimer Samarbeide med EU for å redusere avhengigheten av Kina, Russland og andre autoritære regimer innen kritiske råvarer og strategisk infrastruktur. Kapittel 10 Utenriks og forsvar
  • Norsk EU-medlemskap At Norge skal melde seg inn i EU, og at vi derfor raskest mulig må starte forberedende arbeid inn mot en folkeavstemning. Kapittel 10 Utenriks og forsvar
  • Ingen bilateral handelsavtale med Kina At Norge ikke skal inngå en bilateral handelsavtale med Kina, skrote normaliseringsavtalen og samarbeide tettere med Taiwan. Kapittel 10 Utenriks og forsvar
  • Nasjonalt handlingsrom for nøkkelteknologier Gjennomgå regelverk og byråkrati for å fjerne unødvendige barrierer for forskning og bruk av nøkkelteknologier til samfunnsnyttige formål innenfor nasjonalt handlingsrom. Kapittel 9 Demokrati og teknologi

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Innst. 374 S (2025–2026); data.stortinget.no sakid=200210, votering_id 28137

■ FAKTA APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Energi- og miljøkomiteen / Stortinget i plenum

Hva skjedde?

Innst. 374 S (2025-2026), om Dokument 8:235 S fra Rødt (Sofie Marhaug m.fl.) om kontroll over krafteksporten. Komiteens flertall (Ap, Høyre, MDG, Venstre) avviste forslaget om Statnett-fullmakt til eksportbegrensning og reforhandling av kabelavtalene. Forslag 1-3 ble votert samlet som én sak.

Hvordan er dette tolket?

En reell venstre-høyre-koalisjon: FrP (nesten samlet, 28 av 29 fremmøtte), SV, Senterpartiet og Rødt sto sammen mot flertallet av Ap, Høyre, MDG og Venstre — begge blokkene krysser den vanlige sosialistisk/borgerlig-aksen. KrF, som ikke sitter i energi- og miljøkomiteen og ikke er medforslagsstiller, stemte for hele paketten (alle 4 fremmøtte). Se utsagn-09 for et beslektet forslag (Skagerrak 1/2) fra samme sak der SV IKKE er medforslagsstiller og stemmer motsatt — et tegn på at koalisjonen er saksspesifikk, ikke en fast blokk.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Forslag 1-3 (FrP, SV, Sp og Rødt): "Stortinget ber regjeringen innføre en styringsmekanisme hvor Statnett må vurdere og har fullmakt til å redusere kapasiteten for krafteksport når fyllingsgraden er under mediannivå i de viktigste vannmagasinene i Norge... [og] starte reforhandling av avtalene om kraftkabler til Tyskland og Storbritannia for å regulere kraftflyten og redusere prissmitten... [og] sørge for at hybridkabler ikke tillates ved utbygging av havvind." Votering_id 28137 (sakid 200210): 47 for (FrP 28, SV 5, Sp 5, Rødt 5, KrF 4), 54 mot (Ap 32, Høyre 14, MDG 5, Venstre 2, FrP 1). Komiteens tilråding, votering_id 28138: hele Dok. 8:235 S "vedtas ikke" (57 for tilrådingen, 44 mot; vedtatt).

Status forslag_avvist · Tillit dokumentert

Innst. 374 S (2025–2026); data.stortinget.no sakid=200210, votering_id 28137 · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
FrP STERKT MOT −2 (sterkt mot) Grunnlag ↓
H STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
KrF MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
MDG STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
R STERKT MOT −2 (sterkt mot) Grunnlag ↓
Sp STERKT MOT −2 (sterkt mot) Grunnlag ↓
SV STERKT MOT −2 (sterkt mot) Grunnlag ↓
V STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓

Arbeiderpartiet (Ap)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Arbeiderpartiet (energi- og miljøkomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Ap er del av flertallet (med Høyre, MDG, Venstre) som avviste forslaget, og har en egen tilleggsmerknad (med MDG og Venstre) om at styringsmekanismen fra 2024 allerede er tilstrekkelig.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2: dette er nøyaktig Aps egen argumentasjon, gjengitt som det snudde utsagnet nå hevder — en spesifikk, todelt begrunnelse (flertallets generelle "bygg mer kraft og nett"-argument, pluss en mer detaljert Ap/MDG/Venstre-merknad om at den eksisterende 2024- mekanismen allerede løser problemet). Ap mener forslaget ikke bare er unødvendig, men at det å stoppe eksport "sannsynligvis også vil redusere vår egen tilgang på import" — et argument om at eksportbegrensning kan svekke forsyningssikkerheten i motsatt retning. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 til nøyaktig denne argumentasjonen slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -2 til +2.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Det viktigste Stortinget og regjeringen kan bidra med for å sikre innbyggere og næringsliv lave og stabile strømpriser samtidig som forsyningssikkerheten ivaretas, er å legge til rette for at det bygges ut mer kraft og nett. [...] Styringsmekanismen gir myndighetene bedre kontroll med forsyningssikkerheten, samtidig som man ivaretar den viktige fleksibiliteten i kraftsystemet vårt.

Votering_id 28137, Ap 32 mot, 0 for. Fra flertallets merknad: "Det viktigste Stortinget og regjeringen kan bidra med for å sikre innbyggere og næringsliv lave og stabile strømpriser samtidig som forsyningssikkerheten ivaretas, er å legge til rette for at det bygges ut mer kraft og nett." Og fra Ap/MDG/Venstres tilleggsmerknad: "Styringsmekanismen gir myndighetene bedre kontroll med forsyningssikkerheten, samtidig som man ivaretar den viktige fleksibiliteten i kraftsystemet vårt."

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137 · ↗ Åpne originalkilden

Fremskrittspartiet (FrP)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Fremskrittspartiet (energi- og miljøkomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

FrP er medforslagsstiller med sin egen, distinkte begrunnelse (prissmitte fra utenlandskablene). 28 av 29 fremmøtte stemte for, 1 stemte mot.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt uenig i at dagens styring er god nok): FrP medforslagsstiller med egen, detaljert begrunnelse om prissmitte fra North Sea Link/NordLink, som direkte motsier det snudde utsagnets premiss om at dagens ordning holder. Ett avvikende FrP-medlem (1 av 29 fremmøtte stemte mot) er ikke navngitt i innstillingen — verdt å følge opp ved en senere referatgjennomgang. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 til flertallets (Ap/H/MDG/V) forsvar av status quo, slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +2 til -2.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Etter disse medlemmers syn er det en svakhet ved dagens modell at eksportkapasiteten i liten grad justeres dynamisk i takt med den faktiske forsyningssituasjonen. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å etablere en tydelig operativ styringsmekanisme hvor Statnett pålegges å vurdere og gis fullmakt til å redusere eksportkapasiteten når fyllingsgraden i sentrale vannmagasiner er under historisk mediannivå.

Votering_id 28137, FrP 28 for, 1 mot. Fra FrPs egen merknad: "Etter disse medlemmers syn er det en svakhet ved dagens modell at eksportkapasiteten i liten grad justeres dynamisk i takt med den faktiske forsyningssituasjonen. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å etablere en tydelig operativ styringsmekanisme hvor Statnett pålegges å vurdere og gis fullmakt til å redusere eksportkapasiteten når fyllingsgraden i sentrale vannmagasiner er under historisk mediannivå."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137 · ↗ Åpne originalkilden

Høyre (H)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Høyre (energi- og miljøkomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Høyre er del av flertallet som avviste forslaget, med et eksplisitt argument om at Norge allerede HAR nasjonal kontroll gjennom eksisterende lovverk — direkte relevant for dimensjonens primærspørsmål.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2: Høyre bruker et eksplisitt "vi har allerede kontroll"- argument som direkte adresserer dimensjonens spørsmål (beholder Norge reell beslutningsevne?) — partiets svar er "ja, allerede, via eksisterende lovverk", nøyaktig det snudde utsagnet hevder. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 til denne argumentasjonen slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -2 til +2.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Norge har kontroll over kraftpolitikken. Alle beslutninger om avtaleverk, tilknytning eller utbygging er tillagt demokratisk kontroll, også gjennom energiloven og plan- og bygningsloven.

Votering_id 28137, Høyre 14 mot, 0 for. Fra flertallets merknad: "Flertallet understreker også at Norge har kontroll over kraftpolitikken. Alle beslutninger om avtaleverk, tilknytning eller utbygging er tillagt demokratisk kontroll, også gjennom energiloven og plan- og bygningsloven."

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137 · ↗ Åpne originalkilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137

? UKLART APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Kristelig Folkeparti −1 (mot)

Hva skjedde?

KrF sitter ikke i energi- og miljøkomiteen og er ikke medforslagsstiller, men alle 4 fremmøtte representanter stemte for.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1 (ikke -2): KrF stemte for det opprinnelige forslaget uten egen skriftlig begrunnelse i innstillingen — eneste parti utenfor komiteen som støttet det, og dermed uenig i det snudde utsagnets premiss om at dagens styring er god nok, men uten en egen tekst som forklarer hvor sterkt. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +1 til -1.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 28137, KrF 4 for, 0 mot.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137 · ↗ Åpne originalkilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Miljøpartiet De Grønne (energi- og miljøkomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

MDG er del av flertallet, med en egen tilleggsmerknad (sammen med Venstre) om at kraftutveksling er et nødvendig sikkerhetsnett for forsyningssikkerheten, ikke en trussel mot den.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2: MDG inverterer forslagsstillernes premiss — kablene er ikke en trussel mot norsk kontroll, men et sikkerhetsverktøy for forsyningssikkerheten selv, nøyaktig det snudde utsagnet hevder. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -2 til +2. Verdt å merke: MDG stemte MOT dette krafteksport-forslaget (Norsk handlefrihet-dimensjonen), men er medforslagsstiller på FLERE digitalsuverenitet-forslag i Innst. 225 S (samme rolle som avviker, forskjellig retning avhengig av saksfelt).

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Utenlandskabler fungerer som et nødvendig sikkerhetsnett som styrker forsyningssikkerheten, og at ensidige begrensninger i eksportkapasiteten vil kunne svekke Norges mulighet til å importere kraft i perioder med lav produksjon.

Votering_id 28137, MDG 5 mot, 0 for. Fra MDG/Venstres tilleggsmerknad: "Utenlandskabler fungerer som et nødvendig sikkerhetsnett som styrker forsyningssikkerheten, og ensidige begrensninger i eksportkapasiteten vil kunne svekke Norges mulighet til å importere kraft i perioder med lav produksjon."

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137 · ↗ Åpne originalkilden

Rødt (R)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Rødt (energi- og miljøkomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Rødt er opprinnelig forslagsstiller til hele Dok. 8:235 S (Sofie Marhaug m.fl.), og medforslagsstiller på forslag 1-3. Alle 5 fremmøtte stemte for.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt uenig i at dagens styring er god nok): Rødt er sakens opprinnelige forslagsstiller (Sofie Marhaug er saksordfører for forslaget), med den mest juridisk spesifikke begrunnelsen av alle partiene (EØS art. 112) — det motsatte av det snudde utsagnets premiss. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +2 til -2.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Disse medlemmer viser til EØS-avtalen artikkel 112, som åpner for tiltak dersom alvorlige økonomiske, sosiale eller miljømessige problemer oppstår. Med de siste årenes ustabile forsyningssituasjon og gjennomgående lave fyllingsgrader mener disse medlemmer at Norge bør kunne bremse krafteksporten.

Votering_id 28137, Rødt 5 for, 0 mot. Fra den delte SV/Sp/Rødt- merknaden, med henvisning til EØS-avtalen: "Disse medlemmer viser til EØS-avtalen artikkel 112, som åpner for tiltak dersom alvorlige økonomiske, sosiale eller miljømessige problemer oppstår. Med de siste årenes ustabile forsyningssituasjon og gjennomgående lave fyllingsgrader mener disse medlemmer at Norge bør kunne bremse krafteksporten."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137 · ↗ Åpne originalkilden

Senterpartiet (Sp)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Senterpartiet (energi- og miljøkomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Sp er medforslagsstiller sammen med SV og Rødt, med en tilleggs- begrunnelse om å "få tilbake kontrollen over kraften". Alle 5 fremmøtte stemte for.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt uenig i at dagens styring er god nok): Sp medforslagsstiller med en eksplisitt "kontroll over kraften"- begrunnelse — direkte relevant for dimensjonen Norsk handlefrihet, og det motsatte av det snudde utsagnets premiss. Sp holder samme linje på utsagn-09 (Skagerrak), i motsetning til SV. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +2 til -2.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Det trengs strukturelle grep for å få tilbake kontrollen over kraften og gjenvinne konkurransefortrinnet med billig, fornybar kraft.

Votering_id 28137, Sp 5 for, 0 mot. Fra Sp/Rødts tilleggsmerknad: "Det trengs strukturelle grep for å få tilbake kontrollen over kraften og gjenvinne konkurransefortrinnet med billig, fornybar kraft."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137 · ↗ Åpne originalkilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Sosialistisk Venstreparti (energi- og miljøkomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

SV er medforslagsstiller sammen med Sp og Rødt, med en delt begrunnelse om rekordstort kraftoverskudd og historisk høye priser. Alle 5 fremmøtte stemte for.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 (sterkt uenig i at dagens styring er god nok): SV medforslagsstiller på forslag 1-3 (denne saken), men IKKE på forslag 4 (Skagerrak-utredningen, utsagn-09) — se evidence/271 der SV stemmer mot det forslaget. En reell, dokumenterbar nyanse innad i venstre-høyre- koalisjonen på denne saken, ikke bare tilfeldig fravær. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra +2 til -2.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Norge har et rekordstort kraftoverskudd som har vokst de siste årene. Nettoeksporten av strøm fra Norge var 22,8 TWh i 2025, som er det høyeste som er registrert.

Votering_id 28137, SV 5 for, 0 mot. Fra den delte SV/Sp/Rødt- merknaden: "Norge har et rekordstort kraftoverskudd som har vokst de siste årene. Nettoeksporten av strøm fra Norge var 22,8 TWh i 2025, som er det høyeste som er registrert."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137 · ↗ Åpne originalkilden

Venstre (V)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde innstilling 2026-05-26 · Venstre (energi- og miljøkomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Venstre er del av flertallet, medforfatter av samme tilleggsmerknad som MDG om kraftutveksling som sikkerhetsnett.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2: samme delte merknad som MDG (evidence/269), nøyaktig det snudde utsagnet hevder. Eneste forslag i denne saken der Venstre stemmer sammen med MDG mot en FrP/SV/Sp/Rødt-koalisjon. Utsagnet ble snudd 2026-09-27 slik at ikke alle utsagn peker samme vei, og posisjonen er speilvendt fra -2 til +2.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 28137, Venstre 2 mot, 0 for. Delt merknad med MDG (se evidence/269): kraftutveksling reduserer behovet for ny reservekapasitet og gir inntekter fra offentlig eid fornybar kraft "som kommer fellesskapet til gode".

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 374 S (2025–2026); votering_id 28137 · ↗ Åpne originalkilden