Utsagn 6: Statlig kontroll over kjernekraft

Norsk handlefrihet Utsagn 6

Eventuell kjernekraftutbygging i Norge bør skje under fullt statlig eierskap og kontroll.

Hva handler dette om? Beholder Norge reell beslutnings- og operasjonsevne?

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

Løfte 1 kilde KrF Partiet sier det i sitt eget program
Forslag 4 kilder FrPHRV Noen la det fram
Stemme 3 kilder ApSpMDG Noen stemte
Vedtak 2 kilder Noe ble bestemt
Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

Ett trinn mangler kilde.

Partiene om dette utsagnet

Programpunkter som navngir dette utsagnet, ikke bare temaet. 1 av Norsk handlefrihets programpunkter gjør det.

Kristelig Folkeparti

Nasjonalt eierskap til kjernekraft Være positiv til at private aktører etablerer kjernekraft, men sikre at nasjonalt eierskap Forvalteransvaret tatt på alvor: Energi, s. 46

Hva partiene sier i dette temaet (37 programpunkter i Norsk handlefrihet)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

Forsvar sikrer handlefrihet Et sterkt forsvar skal ivareta Norges sikkerhet, trygghet og handlefrihet, våre interesser og våre verdier Et sterkere forsvar gjør Norge tryggere (s. 176)
Utenlandskabler som suveren beslutning Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter Et norsk kraftsystem (s. 116)
Full nasjonal råderett over kraftressursene Det er avgjørende å sikre fortsatt full nasjonal råderett over kraftressursene og at disse kommer hele landet til gode Et norsk kraftsystem: Mer kraft (s. 117)
Skjult utenlandsk eierskap som sikkerhetsrisiko Skjult utenlandsk eierskap øker forskjellene i verden og kan utgjøre en alvorlig sikkerhetsrisiko Økonomisk åpenhet for rettferdig fordeling (s. 173)

Fremskrittspartiet

Demokratisk kontroll og suverenitet Det er likevel viktig å ivareta norsk demokratisk kontroll og ikke avgi suverenitet til å avgjøre viktige politiske spørsmål til andre land, organisasjoner, og internasjonale domstoler. Norge og verden, s. 13
Nei til EUs energimarkedspakke Norge skal si nei til avtaler som eksempelvis EUs fjerde energimarkedspakke som flytter kontroll over energiressursene ut av landet. Energi / Kraftutveksling, s. 90
Bruk av reservasjonsretten benytte reservasjonsretten for å hindre implementering av direktiver som svekker Norges interesser Norge og Europa, s. 16
Norsk selvråderett Vi skal samtidig alltid ivareta norske interesser og norsk selvråderett. Mer frihet, s. 5

Høyre

Kontroll med utenlandske direkteinvesteringer kontrollere utenlandske direkteinvesteringer, slik at ikke aktører som kan utgjøre en sikkerhetspolitisk risiko for Norge, gjennom investeringer kan utøve politisk press eller gjøre strategiske oppkjøp til skade for norsk sikkerhet «Utenriks, handel og samarbeid», s. 7
Meldeplikt for utenlandsk eierskap at meldeplikt for utenlandsk eierskap skal følge like strenge regler som i EU «Utenriks, handel og samarbeid», s. 7
Nasjonalt eierskap og kontroll Nasjonalt eierskap og kontroll over patenter, kunnskap og ressurser har en viktig beredskapsmessig betydning. «Verdiskapende næringsliv», s. 37

Kristelig Folkeparti

EØS og nasjonal selvbestemmelse Beholde dagens tilknytningsform til EU, og gjennom EØS-avtalen sikre et tett samarbeid Norge i verden: Samarbeid i Europa og våre nærområder, s. 75
Forsvar og politisk handlefrihet Forsvars- og sikkerhetspolitikken må sikre nasjonal selvstendighet og Norge i verden: Forsvar, s. 79
Norsk suverenitet på Svalbard Ivareta den norske suvereniteten på Svalbard. Norge i verden: Forsvar (nordområdene), s. 75

Miljøpartiet De Grønne

Norsk EU-medlemskap Gå inn for nye forhandlinger med EU med sikte på norsk EU-medlemskap, der avtalen må godkjennes ved folkeavstemning. Kap. 7.6 Europapolitikk, s. 107
EØS-avtalen Frem til dette vil vi bevare EØS-avtalen og ta igjen etterslepet på gjennomføring av EØS-relevante rettsakter. Kap. 7.6 Europapolitikk, s. 107
EUs energipakke i norsk rett Arbeide for at EUs ren energi-pakke (Clean Energy Package) blir implementert i norsk rett i sin helhet. Kap. 7.6 Europapolitikk, s. 107
Europeisk kraftmarked og sjøkabler Sikre at Norges energiressurser inngår i et mangfoldig og desentralisert felles kraftmarked med resten av Europa og bidrar til å erstatte fossil med fornybar energi, blant annet med å videreføre sjøkabler til våre naboland. Kap. 7.6 Europapolitikk, s. 107
Nasjonalt eierskap til kritisk infrastruktur Prioritere nasjonalt eierskap til kritisk infrastruktur. Kap. 7.1 Beredskap, s. 101
Norsk eller europeisk eierskap til datasentre Jobbe for at datasentre som etableres i Norge sikres norsk eller europeisk eierskap, at strømforsyningen til disse baseres på fornybar energi og at overskuddsvarme gjenbrukes. Kap. 3.2 Næringspolitikk for sirkulærøkonomi, s. 46
Oppsigelsesrett i baseringsavtaler Norge skal alltid ha en utvetydig rett til oppsigelse av slike avtaler. Kap. 7.4 Forsvar, s. 105

Rødt

EØS-avtalen sies opp At EØS-avtalen sies opp og erstattes med en handelsavtale. Et organisert arbeidsliv (s. 11)
Reservasjonsretten mot EU-direktiver Før dette skjer, må reservasjonsretten i avtalen benyttes overfor EU-direktiver som svekker fagbevegelsen og faglige rettigheter. Et organisert arbeidsliv (s. 11)
Nasjonalt forsvar, ikke stormaktskriger Norge må slutte å delta i stormaktenes folkerettsstridige kriger, og heller bygge opp et sterkt, nasjonalt forsvar. Mot imperialisme og krig (s. 86)
Forsvarsallianse uten stormaktsstyring Rødts mål er en forsvarsallianse som styrker vår nasjonale sikkerhet og selvstendighet, og ikke styres av stormaktsinteresser. Mot imperialisme og krig (s. 86)

Senterpartiet

Suverenitet overfor EU Senterpartiet mener Norge ikke må avgi suverenitet til EU. s. 136, kapitlet «Utenriks- og sikkerhetspolitikk», underkapittel «EU/EØS»
Nei til EUs fjerde energimarkedspakke For å hindre ytterligere avgivelse av norsk suverenitet over norsk energipolitikk, sier Senterpartiet nei til EU sin fjerde energimarkedspakke. s. 40, kapitlet «Energi: Nasjonal kontroll over krafta vår», underkapittel «Nei til EU sin fjerde energimarkedspakke»
Erstatte EØS-avtalen Erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU, etter reforhandlinger. s. 136, kapitlet «Utenriks- og sikkerhetspolitikk», underkapittel «EU/EØS»
Melde Norge ut av ACER Starte arbeidet med å melde Norge ut av EUs energibyrå ACER. s. 41, kapitlet «Energi: Nasjonal kontroll over krafta vår», underkapittel «Nei til EU sin fjerde energimarkedspakke»

Sosialistisk Venstreparti

EØS-handlingsrom og reservasjonsrett bruke handlingsrommet og reservasjonsretten i EØS Kap. 2.14 Demokrati, «Utvide demokratiet», s. 84–85
EU-medlemskap og suverenitet si nei til norsk EU medlemskap og arbeide for en samarbeidsform med EU som ikke avgir suverenitet slik EØS gjør. Kap. 2.14 Demokrati, «Utvide demokratiet», s. 84–85
Energiunionen og energibyrået ACER si nei til EUs fjerde energimarkedspakke og fornybardirektivet, og melde Norge ut av EUs energiunion og energibyrået ACER. Kap. 1.6 Kraft på folkets og miljøets premisser, s. 13–14
Nasjonal råderett og utenlandske baser ha full nasjonal råderett på norsk jord og avvikle utenlandske baser Kap. 2.16 Forsvar og beredskap, s. 92–93

Venstre

Redusere avhengighet av autoritære regimer Samarbeide med EU for å redusere avhengigheten av Kina, Russland og andre autoritære regimer innen kritiske råvarer og strategisk infrastruktur. Kapittel 10 Utenriks og forsvar
Norsk EU-medlemskap At Norge skal melde seg inn i EU, og at vi derfor raskest mulig må starte forberedende arbeid inn mot en folkeavstemning. Kapittel 10 Utenriks og forsvar
Ingen bilateral handelsavtale med Kina At Norge ikke skal inngå en bilateral handelsavtale med Kina, skrote normaliseringsavtalen og samarbeide tettere med Taiwan. Kapittel 10 Utenriks og forsvar
Nasjonalt handlingsrom for nøkkelteknologier Gjennomgå regelverk og byråkrati for å fjerne unødvendige barrierer for forskning og bruk av nøkkelteknologier til samfunnsnyttige formål innenfor nasjonalt handlingsrom. Kapittel 9 Demokrati og teknologi

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

NOU 2026: 4 Kjernekraft i Norge? (referert i statsrådens brev til energi- og miljøkomiteen, 13. april 2026, vedlagt Innst. 278 S)

■ FAKTA APrimærkilde utredning 2026-04-08 · Det regjeringsoppnevnte kjernekraftutvalget

Hva skjedde?

Kjernekraftutvalget leverte sin utredning og anbefalte ingen større prosess for kjernekraft nå.

Hvordan er dette tolket?

Institusjonell kontekst, ikke en partiposisjon. Henvisningen til NOU 2026:4 og statsrådens vurdering er hentet fra Terje Aaslands brev av 13. april 2026 til energi- og miljøkomiteen, trykt som vedlegg til Innst. 278 S (2025-2026) — hele brevet er lest i fulltekst (PDF), ikke bare sammendraget. Statsråden anbefaler at forslagene i Dokument 8:191 S ikke vedtas, med henvisning til at spørsmålet allerede er sendt på bred offentlig høring.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Leverte NOU 2026: 4 "Kjernekraft i Norge? Fordeler, ulemper og forutsetninger" — cirka 500 sider. Utvalget anbefaler at det ikke igangsettes en større prosess for introduksjon av kjernekraft i Norge nå, og at en eventuell fremtidig beslutning må bygge på IAEAs milepælstilnærming og norske demokratiske prosesser. Energidepartementet sendte rapporten på offentlig høring med seks måneders frist.

Status mottatt · Tillit dokumentert

NOU 2026: 4 Kjernekraft i Norge? (referert i statsrådens brev til energi- og miljøkomiteen, 13. april 2026, vedlagt Innst. 278 S) · ↗ Åpne originalkilden

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025–2026), Komiteens tilråding

■ FAKTA APrimærkilde vedtak 2026-05-26 · Stortinget (energi- og miljøkomiteens tilråding, vedtatt i plenum)

Hva skjedde?

Stortinget vedtok å be regjeringen legge frem en stortingsmelding om kjernekraft — ingen av de 32 mer konkrete forslagene ble vedtatt.

Hvordan er dette tolket?

Institusjonell kontekst, ikke en partiposisjon — den vedtatte tilrådingen ber bare om at regjeringen "legger frem en stortingsmelding", ikke om noen konkret handling. Dette er en svakere, mer avventende beslutning enn de 32 forslagene som falt — se hvert partis egen posisjonsfil for hvorfor et parti kan ha stemt mot denne tilrådingen selv om partiet ellers er positivt til kjernekraft (FrP), og hvorfor et parti kan ha stemt for den uten at det betyr full støtte til kommersiell kjernekraft (Ap/Sp/MDG/SV/Rødt, se hver fils context_note). Full innstillingstekst lest i PDF (6 sider), ikke bare sammendrag.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

"Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak: Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om kjernekraft."

Komiteens tilråding — fremmet av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre — ble vedtatt. Samtlige 32 løse forslag om konkrete lov- og regelverksendringer, statlig/privat ansvarsfordeling, kjernekraftfond, eierskapsform mv. (fremmet av representantene selv, FrP, Høyre, Venstre, SV, Rødt i ulike kombinasjoner) falt.

Status vedtatt · Tillit dokumentert

Innst. 278 S (2025–2026), Komiteens tilråding · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

7 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓
FrP	STERKT MOT	−2 (sterkt mot)	Grunnlag ↓
H	STERKT MOT	−2 (sterkt mot)	Grunnlag ↓
MDG	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓
R	STERKT FOR	+2 (sterkt for)	Grunnlag ↓
Sp	FOR	+1 (for)	Grunnlag ↓
V	STERKT MOT	−2 (sterkt mot)	Grunnlag ↓

2 partier er ikke vurdert ennå

KrF	Ikke vurdert ennå
SV	Ikke vurdert ennå

Arbeiderpartiet (Ap)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Moderat (2 kilder, styrken bygger på 1 med posisjon)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025–2026), fellesmerknad Ap/Sp/Rødt/MDG

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde komitemerknad 2026-05-26 · Arbeiderpartiet (Anne Hagenborg, Mani Hussaini, Linda Monsen Merkesdal, Torbjørn Vereide, Solveig Vik, energi- og miljøkomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Ap (med Sp, Rødt, MDG) pekte på at kjernekraft i Europa i hovedsak er bygget ut med vesentlig statlig involvering.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1, ikke +2 som Rødt: denne merknaden peker på den europeiske normen (statlig involvering er vanlig) som et bekymringspunkt mot den private/kommersielle modellen — det er IKKE det samme som Rødts eksplisitte, konkrete krav ("under fullt statlig eierskap, kontroll og styring", forslag 30–31). Ap har ikke fremmet noe eget forslag som krever statlig eierskap for Norge. Kodingen reflekterer en reell, men svakere skepsis til den private modellen enn Rødts — styrken på posisjonen skal reflektere forpliktelsesgraden i teksten, ikke bare fortegnet, samme prinsipp som brukt for MDG/Rødt på utsagn-01. Merk: Ap stemte mot Rødts forslag 30-32 i samme sak, som ble votert samlet (fil 701). Forslag 30 er nesten ordrett dette utsagnet. Posisjonen her er kodet fra merknaden, ikke fra voteringen. Se fil 701 for hvorfor voteringen alene ikke er kodet.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg at forslag om privat og kommersielt lønnsom kjernekraft ikke avklarer hvilke kostnader og ansvar staten i realiteten vil sitte igjen med. Disse medlemmer vil påpeke at en slik kjernekraftmodell står i sterk kontrast til den europeiske erfaringen, hvor kjernekraft i all hovedsak er bygget ut med vesentlig statlig involvering, statlige garantier eller offentlig eierskap. Det er nødvendig å gå grundig inn i hvilken risiko og hvilke kostnader som realistisk sett kan bæres av private, og hvilken kostnad staten sitter igjen med."

Ap, Sp, Rødt og MDG skriver i fellesmerknad at forslag om privat og kommersielt lønnsom kjernekraft ikke klargjør hvilke kostnader og ansvar staten faktisk vil bli sittende med, og viser til at kjernekraft i Europa i hovedsak er bygget ut med statlig involvering, statlige garantier eller offentlig eierskap.

Status uttalt · Tillit dokumentert

Innst. 278 S (2025–2026), fellesmerknad Ap/Sp/Rødt/MDG · ↗ Åpne originalkilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025–2026), forslag 30–32; votering_id 27715

■ FAKTA APrimærkilde voteringsspor 2026-05-26 · Arbeiderpartiet (stortingsgruppen)

Hva skjedde?

Ap stemte mot Rødts forslag om at kjernekraft i Norge skal skje under fullt statlig eierskap, kontroll og styring.

Hvordan er dette tolket?

Ikke kodet (position: null med vilje). Forslag 30 er nesten ordrett utsagnet, men voteringen gjaldt forslag 30, 31 (hjemfallsrett) og 32 (IAEA) samlet. Utsagnet er også betinget («eventuell utbygging»). En stemme mot kan derfor bety mot statlig eierskap, mot ett av de andre forslagene, eller mot kjernekraft i det hele tatt. Vist her så den som leser posisjonen fra merknaden (fil 29), også ser hvordan partiet stemte. Funnet i revisjonen 2026-10-02.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

«Stortinget ber regjeringen sikre at utvikling og eventuell etablering av kjernekraft i Norge skjer under fullt statlig eierskap, kontroll og styring, av hensyn til nasjonal sikkerhet, beredskap og den langsiktige forvaltningen av kritisk infrastruktur og radioaktivt materiale.»

Rødts forslag 30, 31 og 32 i Innst. 278 S (2025–2026) ble votert samlet (votering_id 27715). Alle 31 representanter fra Ap som stemte, stemte mot. Bare Rødt stemte for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 278 S (2025–2026), forslag 30–32; votering_id 27715 · ↗ Åpne originalkilden

Fremskrittspartiet (FrP)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Dokument 8:191 S (2025–2026), forslag 2 og 5; Innst. 278 S, voteringsresultat votering_id 27723

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde representantforslag 2026-05-26 · Fremskrittspartiet (Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen, Rikard Spets) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

FrP fremmet Dokument 8:191 S for å legge til rette for kommersiell, ikke statlig, kjernekraft.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2, ikke uklart eller positivt, selv om FrP stemte MOT komiteens endelige tilråding — dette er nøyaktig den fellen forskningsnotatene advarer mot (se docs/research-notes/dimension-2-3-leads.md): en ren voteringstall-lesning ville sett "FrP stemte mot" og trukket feil konklusjon. Den faktiske grunnen FrP stemte mot: tilrådingen ("legg frem en stortingsmelding") var svakere enn FrPs egne 13 forslag, som alle falt. FrPs EGEN tekst (forslag 2, 5) ber uttrykkelig om "kommersiell kjernekraftproduksjon" og at private aktører skal forsyne industri direkte — et eksplisitt kommersielt/privat rammeverk, som er det nøyaktige motstykket til utsagnets "fullt statlig eierskap og kontroll". Kodingen bygger på FrPs egen forslagstekst, ikke på voteringen mot tilrådingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige endringer i atomenergiloven, energiloven og strålevernloven, slik at regelverket legger til rette for etablering og drift av kommersiell kjernekraftproduksjon i Norge. […] Stortinget ber regjeringen avvikle konsesjonsplikt og tilknytningsplikt for kjernekraft til kraftnettet, slik at kjernekraftverk kan forsyne kraftkrevende industri, som for eksempel datasentre og industriklynger, direkte med langsiktige kontrakter.

FrP fremmet selv Dokument 8:191 S (2025–2026) med 13 forslag om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge. Forslag 2 og 5 ber eksplisitt om regelverk og konsesjonslettelser for KOMMERSIELL kjernekraftproduksjon og private aktørers direkte forsyning av kraftkrevende industri — det motsatte av statlig eierskap. FrP stemte mot komiteens endelige tilråding (kun "legg frem en stortingsmelding") fordi den var langt svakere enn FrPs egne 13 forslag, som alle falt — se metoden for hvorfor "stemte mot tilrådingen" her betyr "ville lenger", ikke "er mot kjernekraft".

Status forkastet · Tillit dokumentert

Dokument 8:191 S (2025–2026), forslag 2 og 5; Innst. 278 S, voteringsresultat votering_id 27723 · ↗ Åpne originalkilden

Høyre (H)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Moderat (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025–2026), forslag 27 og Høyre/Venstres fellesmerknad

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde representantforslag 2026-05-26 · Høyre (Kari Sofie Bjørnsen, Aleksander Stokkebø, energi- og miljøkomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Høyre (med Venstre) vil åpne for kjernekraft kun privatfinansiert, og avviser eksplisitt statlig eierskap.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2: Høyres eget forslag krever privat finansiering ("dersom private aktører selv finansierer"), og fellesmerknaden med Venstre sier eksplisitt "det er ikke aktuelt med ... eierskap" — en direkte, ordrett avvisning av utsagnets "fullt statlig eierskap og kontroll", ikke en analytisk tolkning. Høyre er for kjernekraft i seg selv (positivt, betinget), men eksplisitt MOT statlig eierskapsmodellen utsagnet spør om — to atskilte spørsmål, se /metode for hvorfor disse ikke slås sammen. Høyre stemte for komiteens tilråding (kun "legg frem en stortingsmelding"), som ikke tar stilling til eierskapsform og derfor ikke motsier denne kodingen.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

disse medlemmer på sikt ønsker å tilrettelegge for at private kan finansiere og bygge ut kjernekraft i Norge, med tre tydelige forbehold: Muligheten for kjernekraft i fremtiden må ikke bli en sovepute mot å bygge ut mer fornybar kraft og nett i dag, hvor tempoet må betydelig opp. Det er ikke aktuelt med statlige subsidier eller eierskap. Det skal ikke kompromisses på sikkerhet. […] Stortinget ber regjeringen legge til rette for utbygging av kjernekraft i Norge, dersom private aktører selv finansierer utbygging, drift og dekommisjonering.

Høyre fremmer eget forslag (nr. 27) om å legge til rette for kjernekraftutbygging BETINGET av at private aktører selv finansierer utbygging, drift og dekommisjonering. I fellesmerknad med Venstre setter partiet tre uttrykkelige vilkår for kjernekraft, hvorav ett direkte avviser statlig eierskap.

Status forkastet · Tillit dokumentert

Innst. 278 S (2025–2026), forslag 27 og Høyre/Venstres fellesmerknad · ↗ Åpne originalkilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Moderat (2 kilder, styrken bygger på 1 med posisjon)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025–2026), fellesmerknad Ap/Sp/Rødt/MDG

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde komitemerknad 2026-05-26 · Miljøpartiet De Grønne (Frøya Skjold Sjursæther, energi- og miljøkomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

MDG (med Ap, Sp, Rødt) pekte på at kjernekraft i Europa i hovedsak er bygget ut med vesentlig statlig involvering.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1, samme grunn som Ap og Sp (se de filenes context_note): en reell, gjentatt skepsis til den private/kommersielle modellen (MDG er medforfatter av tre separate merknader som alle trekker i denne retningen), men ikke et eksplisitt krav om statlig eierskap slik Rødts egne forslag 30-31 er. MDGs andre to fellesmerknader (kostnadskrevende myndighetsoppskalering; fornybar må løse kraftbehovet før kjernekraft kan bidra fra 2040-tallet) er ikke sitert her fordi de argumenterer om TIDSPUNKT og KOSTNAD, ikke om eierskapsform — de er relevante for en fremtidig egen "bør Norge satse på kjernekraft nå"-utsagn, ikke for dette utsagnets eierskapsspørsmål spesifikt. Merk: MDG stemte mot Rødts forslag 30-32 i samme sak, som ble votert samlet (fil 703). Forslag 30 er nesten ordrett dette utsagnet. Posisjonen her er kodet fra merknaden, ikke fra voteringen. Se fil 703 for hvorfor voteringen alene ikke er kodet.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg at forslag om privat og kommersielt lønnsom kjernekraft ikke avklarer hvilke kostnader og ansvar staten i realiteten vil sitte igjen med. Disse medlemmer vil påpeke at en slik kjernekraftmodell står i sterk kontrast til den europeiske erfaringen, hvor kjernekraft i all hovedsak er bygget ut med vesentlig statlig involvering, statlige garantier eller offentlig eierskap."

MDG, Ap, Sp og Rødt skriver i fellesmerknad at forslag om privat og kommersielt lønnsom kjernekraft ikke klargjør hvilke kostnader og ansvar staten faktisk vil bli sittende med, og viser til at kjernekraft i Europa i hovedsak er bygget ut med statlig involvering. MDG står også bak to andre fellesmerknader (med Ap+Rødt om kostnadskrevende myndighetsoppskalering, og med Ap+Sp om at fornybar må løse kraftbehovet før 2040-tallet).

Status uttalt · Tillit dokumentert

Innst. 278 S (2025–2026), fellesmerknad Ap/Sp/Rødt/MDG · ↗ Åpne originalkilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025–2026), forslag 30–32; votering_id 27715

■ FAKTA APrimærkilde voteringsspor 2026-05-26 · Miljøpartiet De Grønne (stortingsgruppen)

Hva skjedde?

MDG stemte mot Rødts forslag om at kjernekraft i Norge skal skje under fullt statlig eierskap, kontroll og styring.

Hvordan er dette tolket?

Ikke kodet (position: null med vilje). Forslag 30 er nesten ordrett utsagnet, men voteringen gjaldt forslag 30, 31 (hjemfallsrett) og 32 (IAEA) samlet. Utsagnet er også betinget («eventuell utbygging»). En stemme mot kan derfor bety mot statlig eierskap, mot ett av de andre forslagene, eller mot kjernekraft i det hele tatt. Vist her så den som leser posisjonen fra merknaden (fil 31), også ser hvordan partiet stemte. Funnet i revisjonen 2026-10-02.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

«Stortinget ber regjeringen sikre at utvikling og eventuell etablering av kjernekraft i Norge skjer under fullt statlig eierskap, kontroll og styring, av hensyn til nasjonal sikkerhet, beredskap og den langsiktige forvaltningen av kritisk infrastruktur og radioaktivt materiale.»

Rødts forslag 30, 31 og 32 i Innst. 278 S (2025–2026) ble votert samlet (votering_id 27715). Alle 5 representanter fra MDG som stemte, stemte mot. Bare Rødt stemte for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 278 S (2025–2026), forslag 30–32; votering_id 27715 · ↗ Åpne originalkilden

Rødt (R)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025–2026), forslag 30–31

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde representantforslag 2026-05-26 · Rødt (Ole Herman Sveian, energi- og miljøkomiteen) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Rødt fremmet forslag om fullt statlig eierskap og hjemfallsrett som forutsetning for kjernekraft.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2: dette er den eksplisitte, konkrete formuleringen "fullt statlig eierskap, kontroll og styring" — direkte match til utsagnets ordlyd, ikke en analytisk tolkning. Begge forslag falt (mindretall); komiteens vedtatte tilråding (se institusjonell kontekst) ba bare om en stortingsmelding, uten å ta stilling til eierskapsform. Full innstillingstekst lest i PDF før kodingen — ikke bare voteringstall, som ville skjult at Rødt både er positiv til kjernekraft og krever statlig eierskap, to atskilte standpunkt som en votering alene ikke kunne avdekket.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Dette medlem er positivt til kjernekraft fordi dette er en arealeffektiv og relativt klimavennlig energikilde sammenlignet med mange alternativer. Dette medlem mener at en grunnleggende forutsetning for utvikling og eventuell etablering av kjernekraft i Norge må være under full statlig kontroll og styring. […] Stortinget ber regjeringen sikre at utvikling og eventuell etablering av kjernekraft i Norge skjer under fullt statlig eierskap, kontroll og styring, av hensyn til nasjonal sikkerhet, beredskap og den langsiktige forvaltningen av kritisk infrastruktur og radioaktivt materiale. Forslag 31 Stortinget ber regjeringen sikre at eventuell utvikling og etablering av kjernekraft i Norge skjer i tråd med prinsippet om hjemfallsrett, slik at eierskap over kjernekraftanlegg og tilhørende infrastruktur forblir under fellesskapets kontroll.

Rødts eget komitémedlem er positivt til kjernekraft i prinsippet (som arealeffektiv, relativt klimavennlig energikilde), men fremmer to egne forslag (nr. 30 og 31) som gjør fullt statlig eierskap og hjemfallsrett til en absolutt forutsetning for enhver etablering.

Status forkastet · Tillit dokumentert

Innst. 278 S (2025–2026), forslag 30–31 · ↗ Åpne originalkilden

Senterpartiet (Sp)

FOR +1 (for)

Dokumentasjon

Moderat (2 kilder, styrken bygger på 1 med posisjon)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025–2026), fellesmerknad Ap/Sp/Rødt/MDG og Sps egen merknad

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde komitemerknad 2026-05-26 · Senterpartiet (Ole Herman Sveian, energi- og miljøkomiteen) +1 (for)

Hva skjedde?

Sp (med Ap, Rødt, MDG) pekte på at kjernekraft i Europa i hovedsak er bygget ut med vesentlig statlig involvering.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +1, samme grunn som Ap (se den filens context_note): peker på behovet for å klargjøre stat/privat-ansvarsfordeling og på den europeiske normen for statlig involvering, men fremmer ikke selv et konkret krav om fullt statlig eierskap slik Rødt gjør. Sps egen separate merknad er praktisk/utredende i tonen (hva en stortingsmelding bør dekke), ikke en eksplisitt stillingtagen for eller mot statlig eierskap — den trekker kodingen verken opp eller ned, men bekrefter at Sp ønsker spørsmålet om ansvarsfordeling reelt utredet, ikke avklart på forhånd i noen retning. Merk: Sp stemte mot Rødts forslag 30-32 i samme sak, som ble votert samlet (fil 702). Forslag 30 er nesten ordrett dette utsagnet. Posisjonen her er kodet fra merknaden, ikke fra voteringen. Se fil 702 for hvorfor voteringen alene ikke er kodet.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker seg at forslag om privat og kommersielt lønnsom kjernekraft ikke avklarer hvilke kostnader og ansvar staten i realiteten vil sitte igjen med. Disse medlemmer vil påpeke at en slik kjernekraftmodell står i sterk kontrast til den europeiske erfaringen, hvor kjernekraft i all hovedsak er bygget ut med vesentlig statlig involvering, statlige garantier eller offentlig eierskap. […] Komiteens medlem fra Senterpartiet mener en ny stortingsmelding om kjernekraft blant annet må dekke følgende tematikk: Kostnader og finansiering, herunder ansvarsfordeling mellom stat og privat, og tidslinjer for gjennomføring. Kartlegging av behovet for statlig forvaltningskostnad og subsidier, og potensialet for kommersiell drift.

Sp, Ap, Rødt og MDG skriver i fellesmerknad at forslag om privat og kommersielt lønnsom kjernekraft ikke klargjør hvilke kostnader og ansvar staten faktisk vil bli sittende med, og viser til at kjernekraft i Europa i hovedsak er bygget ut med statlig involvering. Sp har dessuten en egen, separat merknad om hva en fremtidig stortingsmelding om kjernekraft bør dekke, inkludert ansvarsfordeling mellom stat og privat.

Status uttalt · Tillit dokumentert

Innst. 278 S (2025–2026), fellesmerknad Ap/Sp/Rødt/MDG og Sps egen merknad · ↗ Åpne originalkilden

Alle kildene (2)

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025–2026), forslag 30–32; votering_id 27715

■ FAKTA APrimærkilde voteringsspor 2026-05-26 · Senterpartiet (stortingsgruppen)

Hva skjedde?

Sp stemte mot Rødts forslag om at kjernekraft i Norge skal skje under fullt statlig eierskap, kontroll og styring.

Hvordan er dette tolket?

Ikke kodet (position: null med vilje). Forslag 30 er nesten ordrett utsagnet, men voteringen gjaldt forslag 30, 31 (hjemfallsrett) og 32 (IAEA) samlet. Utsagnet er også betinget («eventuell utbygging»). En stemme mot kan derfor bety mot statlig eierskap, mot ett av de andre forslagene, eller mot kjernekraft i det hele tatt. Vist her så den som leser posisjonen fra merknaden (fil 30), også ser hvordan partiet stemte. Funnet i revisjonen 2026-10-02.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

«Stortinget ber regjeringen sikre at utvikling og eventuell etablering av kjernekraft i Norge skjer under fullt statlig eierskap, kontroll og styring, av hensyn til nasjonal sikkerhet, beredskap og den langsiktige forvaltningen av kritisk infrastruktur og radioaktivt materiale.»

Rødts forslag 30, 31 og 32 i Innst. 278 S (2025–2026) ble votert samlet (votering_id 27715). Alle 5 representanter fra Sp som stemte, stemte mot. Bare Rødt stemte for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert

Innst. 278 S (2025–2026), forslag 30–32; votering_id 27715 · ↗ Åpne originalkilden

Venstre (V)

STERKT MOT −2 (sterkt mot)

Dokumentasjon

Moderat (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 278 S (2025–2026), forslag 17 og Høyre/Venstres fellesmerknad

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde representantforslag 2026-05-26 · Venstre (Grunde Almeland, energi- og miljøkomiteen) −2 (sterkt mot)

Hva skjedde?

Venstre (med Høyre) vil åpne for kjernekraft kun privatfinansiert, og avviser eksplisitt statlig eierskap.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -2 av samme grunn som Høyre (se den filens context_note): fellesmerknaden er delt, og forslag 17 bruker samme "kommersiell kjernekraftproduksjon"-ordlyd som FrPs eget forslag 2. Venstre stemte for komiteens tilråding (kun "legg frem en stortingsmelding"), som ikke motsier denne kodingen fordi tilrådingen ikke tar stilling til eierskapsform.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

disse medlemmer på sikt ønsker å tilrettelegge for at private kan finansiere og bygge ut kjernekraft i Norge, med tre tydelige forbehold: Muligheten for kjernekraft i fremtiden må ikke bli en sovepute mot å bygge ut mer fornybar kraft og nett i dag, hvor tempoet må betydelig opp. Det er ikke aktuelt med statlige subsidier eller eierskap. Det skal ikke kompromisses på sikkerhet. […] Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige endringer i relevant lovverk, som atomenergiloven, energiloven, strålevernloven og aktuelle forskrifter, slik at regelverket legger til rette for etablering og drift av kommersiell kjernekraftproduksjon i Norge.

Venstre står bak samme fellesmerknad med Høyre og de samme tre vilkårene for kjernekraft (ikke en sovepute for fornybar utbygging, ingen statlige subsidier eller eierskap, ingen kompromiss på sikkerhet), samt felles forslag 17–19 om regelverksendringer og organisering, alle betinget av privat finansiering.

Status forkastet · Tillit dokumentert

Innst. 278 S (2025–2026), forslag 17 og Høyre/Venstres fellesmerknad · ↗ Åpne originalkilden