Ekte valgomat

← Til oversikten (utsagn 5) Demokratisk åpenhet
Demokratisk åpenhet Utsagn 5

Stortinget og partiene bør gjøre det mulig for offentligheten å etterprøve hvordan hver enkelt sak om åpenhet og integritet ble behandlet og avgjort.

Hva handler dette om? Kan offentligheten se hvem som påvirker hvem, for hvem og med hvilke penger?

Øyeblikksbilde: hendelser til og med 2026-10-12

Kjeden for dette utsagnet

Fem trinn fra det et parti sier, til det som faktisk skjer. Trinn uten kilde står tomme med vilje. Kjeden viser hva vi har funnet, ikke at trinnene henger sammen.

  1. Løfte 3 kilder ApRMDG Partiet sier det i sitt eget program
  2. Forslag 10 kilder ApFrPHSVSpRMDGKrFV Noen la det fram
  3. Stemme Ingen kilde på dette trinnet Noen stemte
  4. Vedtak 1 kilde Noe ble bestemt
  5. Utfall Ingen kilde på dette trinnet Hva som fulgte

2 av fem trinn mangler kilde.

Partiene om dette utsagnet

Programpunkter som navngir dette utsagnet, ikke bare temaet. 3 av Demokratisk åpenhets programpunkter gjør det.

Arbeiderpartiet

  • Offentlig register over reelle eiere jobbe for å innføre et offentlig globalt register med informasjon om rettmessige eiere av selskaper, eiendommer og verdipapirer Økonomisk åpenhet for rettferdig fordeling (s. 173)

Miljøpartiet De Grønne

  • Åpent register over reelle eiere Etablere et åpent og løpende oppdatert aksjeeierregister med gratis tilgang for pressen og allmennheten, og kreve at alle reelle eiere med mer enn 10 prosent innflytelse får plikt til registrering. Kap. 4.8 Medier og offentlighet, s. 68

Rødt

  • Åpenhet om eierskap Samtidig må åpenhet om både offentlig og privat eierskap utvides. Kamp mot Forskjells-Norge (s. 4)
Hva partiene sier i dette temaet (29 programpunkter i Demokratisk åpenhet)

Punkter i samme tema som utsagnet, uten å navngi det konkrete spørsmålet. De sier hva partiet mener om feltet, ikke om dette utsagnet.

Arbeiderpartiet

  • Åpenhet om partifinansiering endre lovverket for å sikre større åpenhet om hvem som finansierer ulike partier Et sterkt demokrati (s. 11)
  • Kartlegge valgpåvirkning og digitale angrep styrke evnen både nasjonalt og lokalt til å oppdage forsøk på valgpåvirkning og forebygge digitale angrep før, under og etter valg Et sterkt demokrati (s. 11)
  • Makt- og demokratiutredning gjennomføre en makt- og demokratiutredning Et sterkt demokrati (s. 11)
  • Åpenhet om skatt og eierforhold ha mer åpenhet om skatt, selskapsstrukturer og eierforhold Økonomi – folk skal få bedre råd (s. 13)
  • Offentlighetsloven og meroffentlighet at offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet skal praktiseres i alle offentlige virksomheter Medier: grunnmuren for ytringsfrihet og demokrati (s. 141)

Fremskrittspartiet

  • Innsyn og meroffentlighet tilrettelegge for innsyn og at prinsippet om meroffentlighet følges, for å sikre befolkningens mulighet til å se forvaltningen i kortene og bidra til god og effektiv forvaltning Modernisering av offentlig sektor, s. 10
  • Digitale medvirkningsplattformer Det er nødvendig å utvikle digitale plattformer for medvirkning, slik at innbyggere kan gi tilbakemeldinger, delta i høringer og påvirke politiske beslutninger. Digitalisering, s. 108
  • Innsyn i barnevernet gi mulighet for politisk innsyn og kontroll med barnevernsfeltet Familiepolitikk / Barnevern, s. 125

Høyre

  • Valgvern mot utenlandsk påvirkning sikre valg i Norge mot utenlandsk påvirkning ved å forsterke valgprosessene, samt styrke myndighetenes arbeid med å forebygge og avdekke mulige påvirkningsoperasjoner «Valg og demokrati», s. 98
  • KI-risiko i valg og demokratisk debatt etablere mekanismer for å håndtere risikoen kunstig intelligens medfører for gjennomføring av valg og demokratisk diskusjon «Valg og demokrati», s. 98

Kristelig Folkeparti

  • Åpenhet om maktutøvelse Arbeide for stor grad av åpenhet om maktutøvelse, både i forvaltningen og det politiske Et liberalt demokrati, s. 84
  • Åpen og opplyst offentlighet Legge til rette for en åpen og opplyst offentlighet og samfunnsdebatt. Et liberalt demokrati, s. 83

Miljøpartiet De Grønne

  • Lobbyregister Opprette et åpent tilgjengelig lobbyregister for Stortinget. Kap. 4.6 Demokrati, s. 65
  • Offentlighetsloven og sanksjoner Sikre at offentlighetsloven følges i større grad enn i dag, blant annet utrede nye sanksjoner for grove brudd på loven, og utrede å styrke merinnsynsbestemmelsen. Kap. 4.6 Demokrati, s. 65
  • Åpenhet om saksbehandling og stemmegivning Gjøre sakspapirer og stemmegivning fra både Stortinget, kommunestyrer og fylkesting mer oversiktlig for innbyggere, blant annet gjennom felles digitale løsninger som også er tilgjengelig i maskinlesbart format. Kap. 4.6 Demokrati, s. 65
  • Åpenhet om kandidaters gaver Sikre at kandidater til stortingsvalget må oppgi gaver/verdier de mottar på lik linje med partiene. Kap. 4.6 Demokrati, s. 65
  • Partifinansiering og donasjoner Sikre et levende og medlemsbasert partidemokrati ved at bare norske statsborgere kan donere penger til partier, at partiene får mva-fritak og at deler av den statlige partifinanseringen baseres på medlemstall i partiene. Kap. 4.6 Demokrati, s. 65
  • Desinformasjon fra fremmede makter Innføre en effektiv lovpålagt regulering av sosiale medier i Norge, for å motvirke hatprat, radikalisering og bevisst spredning av desinformasjon fra fremmede makter. Kap. 4.8 Medier og offentlighet, s. 68

Rødt

  • Folkestyre og åpenhet Forsvare, forsterke og fornye folkestyret med mer åpenhet og demokrati slik at det sikrer innsyn og gir vanlige folk mer kollektiv makt. Kamp mot Forskjells-Norge (s. 4)
  • Offentlighetsloven for velferdsaktører Kommersielle velferdsaktører som leverer tjenester til det offentlige må omfattes av offentlighetsloven, arkivloven og forvaltningsloven, slik at offentligheten, tillitsvalgte og pårørende kan ha fullt innsyn i hvordan ressursene brukes. Profittfri velferd (s. 13)
  • Demokratisk valgte ungdomsråd Etablere gode retningslinjer som sikrer at Ungdomsråd og Ungdommens fylkesråd blir demokratisk valgt, og at de får reell deltakelse og påvirkningskraft. Ungdom (s. 84)

Senterpartiet

  • Åpenhet i offentlige prosesser Sikre at offentlige prosesser er åpne og gir rom for innsyn. s. 10, kapitlet «Tillit til folk og lokalsamfunn», underkapittel «Avbyråkratisering og tillitsbasert styring»
  • Åpenhet i handelsforhandlinger Etterstrebe større åpenhet i handelsforhandlinger og bidra til at forhandlingsdokumenter i større grad offentliggjøres, for å legge til rette for en offentlig og demokratisk debatt. s. 134, kapitlet «Utenriks- og sikkerhetspolitikk», underkapittel «Internasjonal handel»
  • Offentlig ordskifte og sosiale medier Sosiale mediers rolle utfordrer en opplyst samfunnsdebatt. Senterpartiet vil ha en offentlig utredning som ser på hvordan vi kan få et bedre offentlig ordskifte. s. 90, kapitlet «Kultur, idrett og frivillighet», underkapittel «Medier og ytringsfrihet»

Sosialistisk Venstreparti

  • Mediemangfold og redaktørstyrte medier sikre folks tilgang til informasjon. Vi vil styrke mediemangfoldet og styrke redaktørstyrte medier gjennom å øke mediestøtten og gjøre momsfritak plattformnøytralt. Kap. 2.14 Demokrati, «Offentlighet», s. 84–85
  • Regulering av sosiale medier og teknologiselskaper innføre langt tøffere regulering av sosiale medier, støtte internasjonalt arbeid for oppsplitting av de store teknologiselskapene Kap. 2.14 Demokrati, «Offentlighet», s. 84–85

Venstre

  • Lobbyregister Innføre et lobbyregister etter modell fra EU-institusjonene (EU Transparency Register), for å sikre åpenhet rundt politisk påvirkning. Kapittel 9 Demokrati og teknologi
  • Sanksjoner mot brudd på offentleglova Innføre sanksjonsmuligheter for brudd på offentleglova. Kapittel 9 Demokrati og teknologi
  • Desinformasjon og algoritmer Følge nøye med på spredning, og ta nødvendige tiltak både nasjonalt, sammen med EU, og internasjonalt for å motvirke storskala spredning av desinformasjon, spesielt gjennom algoritmer og sosiale medier. Kapittel 9 Demokrati og teknologi

Hva har faktisk skjedd?

Vedtak og handlinger

Dette har Stortinget, regjeringen eller andre institusjoner gjort. Det er ikke ett partis syn, men bakgrunnen du bør lese resten av kildene mot.

Hva er dokumentert?

Innst. 140 S (2023–2024); data.stortinget.no sakid=96869, votering_id 22102

■ FAKTA APrimærkilde representantforslag 2024-01-01 · Kontroll- og konstitusjonskomiteen / Stortinget i plenum

Hva skjedde?

Innst. 140 S (2023-2024), om Rødts (Marie Sneve Martinussen, Seher Aydar) Dok. 8:1 S om å styrke habilitetsreglene og gjenreise tillit til demokratiet. Bakgrunnen: kontroll- og konstitusjonskomiteens egne undersøkelser avdekket manglende felles praksis og manglende samlet oversikt over departementenes habilitetspraksis. MDG tok opp et av forslagene som egen mindretallsforslag i komitébehandlingen.

Hvordan er dette tolket?

Denne saken fylte et tidligere HULL i evidensdatabasen: utsagn-05 hadde 0 av 9 partier dokumentert helt til nå. Forslaget adresserer nøyaktig utsagnets kjerne — at offentligheten (her: Stortinget selv, som representerer offentligheten) skal kunne ETTERPRØVE (overprøve) hvordan en åpenhets-/integritetssak (statsråders egen habilitetsvurdering) faktisk ble avgjort, i stedet for å basere seg på statsrådens egen, uovervåkede vurdering. Merk: originalforslaget kom fra Rødt (Dok. 8:1 S), men ble tatt opp som eget mindretallsforslag av MDG i selve komitébehandlingen — en vanlig prosedyre der komiteen "adopterer" enkeltpunkter fra et Dok. 8-forslag som separate, avstemningsklare forslag.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Forslag 3 (fremmet av MDG i komitébehandlingen): "Stortinget ber regjeringen utrede og vurdere sine muligheter til å sanksjonere mot brudd på habilitetsreglene og overprøve statsråders habilitetsvurderinger." Dette er en direkte etterprøvbarhets- mekanisme: i dag vurderer statsråder ofte sin egen habilitet, uten ekstern overprøving. Votering_id 22102 (sakid 96869): 7 for (MDG 2, Rødt 4, uavhengig 1), 93 mot (Ap 29, FrP 13, Høyre 21, KrF 1, SV 8, Sp 17, Venstre 4).

Status forslag_avvist · Tillit dokumentert

Innst. 140 S (2023–2024); data.stortinget.no sakid=96869, votering_id 22102 · ↗ Åpne originalkilden

Hva er dokumentert?

Voteringsoversikt 21.04.2026

■ FAKTA APrimærkilde vedtak 2026-04-21 · Stortinget (plenumsvedtak)

Hva skjedde?

Stortinget vedtok å be om utredning av et lobbyregister.

Hvordan er dette tolket?

Institusjonelt vedtak, ikke en partiposisjon. Tagget sekundært på utsagn-05 (etterprøvbarhet) fordi vedtaket selv er et eksempel på at systemet forplikter seg til å undersøke seg selv.

Hva dette ikke sier kilden koder ingen posisjon på selve utsagnet.

Originalkilden og begrunnelsen

Vedtok å be presidentskapet sørge for utredning av behovet for og mulig utforming av et lobbyregister.

Status vedtatt · Tillit dokumentert

Voteringsoversikt 21.04.2026 · ↗ Åpne originalkilden

Partienes dokumenterte posisjoner

9 av 9 partier har en posisjon med kilde.

Ap MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
FrP MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
H MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
KrF MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
MDG STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
R STERKT FOR +2 (sterkt for) Grunnlag ↓
Sp MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
SV MOT −1 (mot) Grunnlag ↓
V MOT −1 (mot) Grunnlag ↓

Arbeiderpartiet (Ap)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 140 S (2023–2024); votering_id 22102

? UKLART APrimærkilde representantforslag 2024-01-01 · Arbeiderpartiet −1 (mot)

Hva skjedde?

Ap stemte mot forslag 3, uten en egen dokumentert merknad om eksternt overprøvingsansvar for statsråders habilitetsvurderinger spesifikt.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1: Ap er regjeringsparti og stemte mot en ekstern overprøvingsmekanisme for regjeringens egne habilitetsvurderinger — ingen egen merknad forklarer hvorfor.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 22102, Ap 29 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 140 S (2023–2024); votering_id 22102 · ↗ Åpne originalkilden

Fremskrittspartiet (FrP)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 140 S (2023–2024); votering_id 22102

? UKLART APrimærkilde representantforslag 2024-01-01 · Fremskrittspartiet −1 (mot)

Hva skjedde?

FrP stemte mot forslag 3, uten en egen dokumentert merknad om dette spesifikt.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1: ingen egen FrP-merknad om dette forslaget finnes.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 22102, FrP 13 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 140 S (2023–2024); votering_id 22102 · ↗ Åpne originalkilden

Høyre (H)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 140 S (2023–2024); votering_id 22102

? UKLART APrimærkilde representantforslag 2024-01-01 · Høyre −1 (mot)

Hva skjedde?

Høyre stemte mot forslag 3, uten en egen dokumentert merknad om dette spesifikt.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1: ingen egen Høyre-merknad om dette forslaget finnes.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 22102, Høyre 21 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 140 S (2023–2024); votering_id 22102 · ↗ Åpne originalkilden

Kristelig Folkeparti (KrF)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 140 S (2023–2024); votering_id 22102

? UKLART APrimærkilde representantforslag 2024-01-01 · Kristelig Folkeparti −1 (mot)

Hva skjedde?

KrF stemte mot forslag 3 (kun 1 av 3 representanter fremmøtt i denne perioden av valgperioden), uten en egen dokumentert merknad.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1: ingen egen KrF-merknad om dette forslaget finnes. KrF hadde kun 3 stortingsmandater i denne valgperioden (2021-2025), derav det lave fremmøtetallet.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 22102, KrF 1 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 140 S (2023–2024); votering_id 22102 · ↗ Åpne originalkilden

Miljøpartiet De Grønne (MDG)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 140 S (2023–2024); votering_id 22102

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde representantforslag 2024-01-01 · Miljøpartiet De Grønne +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

MDG fremmet forslag 3 som eget mindretallsforslag i komitébehandlingen, opprinnelig fra Rødts Dok. 8:1 S. Alle 2 fremmøtte stemte for.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2: MDG fremmet dette som eget forslag i komiteen, med en direkte etterprøvbarhets-begrunnelse (mangel på ekstern kontroll over departementenes egne habilitetsvurderinger).

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen
Kontroll- og konstitusjonskomiteens undersøkelser raskt avdekket manglende felles praksis for departementene når det kommer til habilitetsregelverket, enkelttilfeller av at departementenes rutiner ikke ble fulgt opp, og manglende samlet oversikt over departementenes praksis.

Votering_id 22102, MDG 2 for, 0 mot. Fra bakgrunnen forslaget bygger på: "Kontroll- og konstitusjonskomiteens undersøkelser raskt avdekket manglende felles praksis for departementene når det kommer til habilitetsregelverket [...] og manglende samlet oversikt over departementenes praksis."

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 140 S (2023–2024); votering_id 22102 · ↗ Åpne originalkilden

Rødt (R)

STERKT FOR +2 (sterkt for)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 140 S (2023–2024); votering_id 22102

❝ PARTIETS BEGRUNNELSE APrimærkilde representantforslag 2024-01-01 · Rødt (Marie Sneve Martinussen, Seher Aydar) +2 (sterkt for)

Hva skjedde?

Rødt er den opprinnelige forslagsstilleren til hele Dok. 8:1 S (2023-2024). Alle 4 fremmøtte stemte for forslag 3 i komitébehandlingen.

Hvordan er dette tolket?

Kodet +2: Rødt er sakens opprinnelige, eneste forslagsstiller til hele Dok. 8:1 S — den mest direkte forbindelsen til utsagnets etterprøvbarhets-krav av alle partiene.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 22102, Rødt 4 for, 0 mot. Rødts eget Dok. 8:1 S er opprinnelsen til forslag 3 om å sanksjonere habilitetsbrudd og overprøve statsråders egne habilitetsvurderinger.

Status forslag_avvist_stemte_for · Tillit dokumentert

Innst. 140 S (2023–2024); votering_id 22102 · ↗ Åpne originalkilden

Senterpartiet (Sp)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 140 S (2023–2024); votering_id 22102

? UKLART APrimærkilde representantforslag 2024-01-01 · Senterpartiet −1 (mot)

Hva skjedde?

Sp stemte mot forslag 3, uten en egen dokumentert merknad om dette spesifikt.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1: Sp er regjeringsparti sammen med Ap og stemte mot en ekstern overprøvingsmekanisme for regjeringens egne habilitetsvurderinger — ingen egen merknad forklarer hvorfor.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 22102, Sp 17 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 140 S (2023–2024); votering_id 22102 · ↗ Åpne originalkilden

Sosialistisk Venstreparti (SV)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 140 S (2023–2024); votering_id 22102

? UKLART APrimærkilde representantforslag 2024-01-01 · Sosialistisk Venstreparti −1 (mot)

Hva skjedde?

SV stemte mot forslag 3, uten en egen dokumentert merknad om dette spesifikt — bemerkelsesverdig ettersom SV generelt er en pådriver for åpenhet og etterprøvbarhet i andre saker (se statement 1, lobbyregister).

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1: ingen egen SV-merknad om dette forslaget finnes — et overraskende MOT-tilfelle gitt SVs generelle åpenhets-profil, uten dokumentert forklaring.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 22102, SV 8 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 140 S (2023–2024); votering_id 22102 · ↗ Åpne originalkilden

Venstre (V)

MOT −1 (mot)

Dokumentasjon

Sterk (1 kilde)

Historikk

Ikke nok data til å vurdere utvikling over tid

Hva er dokumentert?

Innst. 140 S (2023–2024); votering_id 22102

? UKLART APrimærkilde representantforslag 2024-01-01 · Venstre −1 (mot)

Hva skjedde?

Venstre stemte mot forslag 3, uten en egen dokumentert merknad om dette spesifikt.

Hvordan er dette tolket?

Kodet -1: ingen egen Venstre-merknad om dette forslaget finnes.

Hva dette ikke sier ett dokument på én dato. Det sier ikke om standpunktet står seg over tid.

Originalkilden og begrunnelsen

Votering_id 22102, Venstre 4 mot, 0 for.

Status forslag_avvist_stemte_mot · Tillit dokumentert · Tilskriving ukjent

Innst. 140 S (2023–2024); votering_id 22102 · ↗ Åpne originalkilden