{ "schema_version": 1, "snapshot_date": "2026-10-12", "dataset": "kildetekst", "licence": "utdragene tilhører kildene sine; se source_url", "count": 316, "items": [ { "evidence_id": "ev-2020-09-24-skatt-store-arv-ssb-kontekst", "source_url": "https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/ulikheten-betydelig-storre-enn-statistikken-viser", "fetched_url": "https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/ulikheten-betydelig-storre-enn-statistikken-viser", "fetched_at": "2026-10-02", "document_sha256": "c9d04eb1d0350f39a5233e661104cfa66f03eaa4df139152ca42198277aed302", "document_bytes": 252679, "window_chars": 1175, "excerpt_chars": 256, "fragments": 1, "text": "ør mellom 4 og 7 prosent av bruttoinntekten til de 5 prosent rikeste personene, mens\n formuesskatten utgjør mellom 1 og 2 prosent av bruttoinntekten. Selv når vi inkluderer disse skattene, betaler likevel ikke\n de 1 prosent rikeste en større andel av bruttoinntekten i skatt enn store lønnstakergrupper med årsinntekter på mellom 450 000\n og 550 000 kroner, for eksempel lærere/lektorer og sykepleiere. I perioden 2004 – 2018 har de 1 prosent rikeste i gjennomsnitt\n betalt rundt 220 kroner i skatt per 1 000 kroner i inntekt, mens de 9 prosentene som er blant de 90 til 99 prosent rikeste,\n i gjennomsnitt betalte 330 kroner i skatt per 1 000 kroner i inntekt. Skattesystemet er med andre ord regressivt i toppen\n av inntektsfordelingen. Det understrekes av at topp 0,1 prosenten, det vil si de 3 700 rikeste, betalte mellom 90 og 170 kroner\n i skatt av hver tjent 1 000 kroner i perioden fra 2004 til 2018. For de fleste av årene utgjør selskapsinntekt over 90 prosent\n av bruttoinntekten til de 0,1 prosent rikeste, mens den varierer mellom 63 og 80 prosent et\n" }, { "evidence_id": "ev-2022-05-24-mdg-utflytterskatten-lempes-votering", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2021-2022/inns-202122-289s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2021-2022/inns-202122-289s/?all=true", "fetched_at": "2026-10-02", "document_sha256": "644e15fa9784ad9da6fadd895857d9b04bcf476f6e677601bafbeb1c9c8da414", "document_bytes": 117950, "window_chars": 1060, "excerpt_chars": 155, "fragments": 1, "text": "knyttet til urealiserte gevinster ved utflytting på ubestemt tid.\nNå inntreffer skatteplikten umiddelbart, med en mulighet til en\nsyvårig avdragsperiode dersom tilstrekkelig sikkerhet blir stilt. Disse medlemmer viser\ntil at Tysklands innstramming i reglene er et ledd i bekjempelsen\nav skatteunngåelse. Norge bør ta tilsvarende grep nå.\r\n \r\n \r\n På denne bakgrunn\nfremmer disse medlemmer følgende\nforslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget\nber regjeringen sørge for at skatteplikt for latente gevinster på\naksjer og tilsvarende eiendeler påløper umiddelbart ved flytting\nut av landet.»\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer støtter\nå stramme inn reglene for utflyttingsskatt. Disse medlemmer viser til statsrådens\nsvar på skriftlig spørsmål i Dokument nr. 15:1355 (2021–2022), der\ndet framkommer at flere titalls personer med nettoformue på over\n100 mill. kroner flyttet hjem til Norge i årene 2010–2018 etter\nå ha bodd minst fem år i utlandet. Tallene statsråden har innhentet\nfra Skatteetaten, gir ingen\n" }, { "evidence_id": "ev-2022-05-24-rodt-utflytterskatten-lempes-votering", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2021-2022/inns-202122-289s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2021-2022/inns-202122-289s/?all=true", "fetched_at": "2026-10-02", "document_sha256": "644e15fa9784ad9da6fadd895857d9b04bcf476f6e677601bafbeb1c9c8da414", "document_bytes": 117950, "window_chars": 1060, "excerpt_chars": 155, "fragments": 1, "text": "knyttet til urealiserte gevinster ved utflytting på ubestemt tid.\nNå inntreffer skatteplikten umiddelbart, med en mulighet til en\nsyvårig avdragsperiode dersom tilstrekkelig sikkerhet blir stilt. Disse medlemmer viser\ntil at Tysklands innstramming i reglene er et ledd i bekjempelsen\nav skatteunngåelse. Norge bør ta tilsvarende grep nå.\r\n \r\n \r\n På denne bakgrunn\nfremmer disse medlemmer følgende\nforslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget\nber regjeringen sørge for at skatteplikt for latente gevinster på\naksjer og tilsvarende eiendeler påløper umiddelbart ved flytting\nut av landet.»\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer støtter\nå stramme inn reglene for utflyttingsskatt. Disse medlemmer viser til statsrådens\nsvar på skriftlig spørsmål i Dokument nr. 15:1355 (2021–2022), der\ndet framkommer at flere titalls personer med nettoformue på over\n100 mill. kroner flyttet hjem til Norge i årene 2010–2018 etter\nå ha bodd minst fem år i utlandet. Tallene statsråden har innhentet\nfra Skatteetaten, gir ingen\n" }, { "evidence_id": "ev-2022-05-24-sv-utflytterskatten-lempes-votering", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2021-2022/inns-202122-289s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2021-2022/inns-202122-289s/?all=true", "fetched_at": "2026-10-02", "document_sha256": "644e15fa9784ad9da6fadd895857d9b04bcf476f6e677601bafbeb1c9c8da414", "document_bytes": 117950, "window_chars": 1060, "excerpt_chars": 155, "fragments": 1, "text": "knyttet til urealiserte gevinster ved utflytting på ubestemt tid.\nNå inntreffer skatteplikten umiddelbart, med en mulighet til en\nsyvårig avdragsperiode dersom tilstrekkelig sikkerhet blir stilt. Disse medlemmer viser\ntil at Tysklands innstramming i reglene er et ledd i bekjempelsen\nav skatteunngåelse. Norge bør ta tilsvarende grep nå.\r\n \r\n \r\n På denne bakgrunn\nfremmer disse medlemmer følgende\nforslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget\nber regjeringen sørge for at skatteplikt for latente gevinster på\naksjer og tilsvarende eiendeler påløper umiddelbart ved flytting\nut av landet.»\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer støtter\nå stramme inn reglene for utflyttingsskatt. Disse medlemmer viser til statsrådens\nsvar på skriftlig spørsmål i Dokument nr. 15:1355 (2021–2022), der\ndet framkommer at flere titalls personer med nettoformue på over\n100 mill. kroner flyttet hjem til Norge i årene 2010–2018 etter\nå ha bodd minst fem år i utlandet. Tallene statsråden har innhentet\nfra Skatteetaten, gir ingen\n" }, { "evidence_id": "ev-2022-12-13-ap-utflytterskatten-lempes-merknad", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-004l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-004l/?all=true", "fetched_at": "2026-10-02", "document_sha256": "a8fa1198497cea9b23a33c6c63b4423658603cdf56095572e0e1985b36e86ec2", "document_bytes": 647995, "window_chars": 1067, "excerpt_chars": 108, "fragments": 1, "text": "statsbudsjett,\nder det foreslås øke frikortgrensen til 90 000 kroner.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n 25.5 Utflyttingsskatt \r\n \r\n Komiteens flertall, medlemmene fra\nArbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt\nog Miljøpartiet De Grønne , viser til at det i budsjettforliket\ner foreslått at bestemmelsen som sier at utflyttingsskatt til Norge\nfor fysiske personer opphører etter fem år som bosatt i utlandet,\noppheves.\r\n \r\n \r\n Flertallet viser til at det\ner behov for å bedre sikre at verdier opptjent i Norge, faktisk\nskattlegges her.\r\n \r\n \r\n Flertallet viser til forslaget\nom å endre lovbestemmelsen om skatteplikt ved utflytting, stipulert\nunder lov 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt. De siste\nmånedene har en rekke formuende nordmenn med betydelige latente\naksjegevinster meldt utflytting til lavskatteland eller overført\naksjer med slike gevinster til familiemedlemmer bosatt utenfor Norge.\nFritaksmetoden og aksjonærmodellen e\n" }, { "evidence_id": "ev-2022-12-13-frp-utflytterskatten-lempes-merknad", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-004l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-004l/?all=true", "fetched_at": "2026-10-02", "document_sha256": "a8fa1198497cea9b23a33c6c63b4423658603cdf56095572e0e1985b36e86ec2", "document_bytes": 647995, "window_chars": 1158, "excerpt_chars": 269, "fragments": 1, "text": "ng. Disse medlemmer viser\nfor øvrig til forslag fremmet i Innst. 2 S (2022–2023).\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet viser til at uforutsigbarhet og økende\nskatter på næringsvirksomhet og eiere av disse har medvirket til\nutflytting fra Norge. Dette kan innenfor gjeldende lov ha spart\neiere for skatt, men også bedrifter fra ekstraordinær tapping av\nkapital for å dekke skatt på eieres hånd. Disse medlemmer viser til\nat denne foreslåtte endringen i skatteloven skjer uten betryggende utredning\nog høring og således fremstår som en forhastet symbolhandling på\nideologisk grunnlag. Disse medlemmer kan\nikke støtte endring av loven på et så ufullstendig grunnlag.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Rødt viser til at mange personer med svært høye formuer\nhar flyttet fra Norge det siste året. Dette betyr at Norge trolig\nhar gått glipp av betydelige skatteinntekter. Dette medlem mener at lovendringene\nsom gjelder skattytere som flytter fra landet kommer altfor sent,\nog stiller spørsmål ved hvorfor det har tatt så lang tid å foreslå\ndisse endringene med tanke på at problem\n" }, { "evidence_id": "ev-2022-12-13-mdg-utflytterskatten-lempes-merknad", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-004l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-004l/?all=true", "fetched_at": "2026-10-02", "document_sha256": "a8fa1198497cea9b23a33c6c63b4423658603cdf56095572e0e1985b36e86ec2", "document_bytes": 647995, "window_chars": 1067, "excerpt_chars": 108, "fragments": 1, "text": "statsbudsjett,\nder det foreslås øke frikortgrensen til 90 000 kroner.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n 25.5 Utflyttingsskatt \r\n \r\n Komiteens flertall, medlemmene fra\nArbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt\nog Miljøpartiet De Grønne , viser til at det i budsjettforliket\ner foreslått at bestemmelsen som sier at utflyttingsskatt til Norge\nfor fysiske personer opphører etter fem år som bosatt i utlandet,\noppheves.\r\n \r\n \r\n Flertallet viser til at det\ner behov for å bedre sikre at verdier opptjent i Norge, faktisk\nskattlegges her.\r\n \r\n \r\n Flertallet viser til forslaget\nom å endre lovbestemmelsen om skatteplikt ved utflytting, stipulert\nunder lov 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt. De siste\nmånedene har en rekke formuende nordmenn med betydelige latente\naksjegevinster meldt utflytting til lavskatteland eller overført\naksjer med slike gevinster til familiemedlemmer bosatt utenfor Norge.\nFritaksmetoden og aksjonærmodellen e\n" }, { "evidence_id": "ev-2022-12-13-sp-utflytterskatten-lempes-merknad", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-004l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-004l/?all=true", "fetched_at": "2026-10-02", "document_sha256": "a8fa1198497cea9b23a33c6c63b4423658603cdf56095572e0e1985b36e86ec2", "document_bytes": 647995, "window_chars": 1067, "excerpt_chars": 108, "fragments": 1, "text": "statsbudsjett,\nder det foreslås øke frikortgrensen til 90 000 kroner.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n 25.5 Utflyttingsskatt \r\n \r\n Komiteens flertall, medlemmene fra\nArbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt\nog Miljøpartiet De Grønne , viser til at det i budsjettforliket\ner foreslått at bestemmelsen som sier at utflyttingsskatt til Norge\nfor fysiske personer opphører etter fem år som bosatt i utlandet,\noppheves.\r\n \r\n \r\n Flertallet viser til at det\ner behov for å bedre sikre at verdier opptjent i Norge, faktisk\nskattlegges her.\r\n \r\n \r\n Flertallet viser til forslaget\nom å endre lovbestemmelsen om skatteplikt ved utflytting, stipulert\nunder lov 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt. De siste\nmånedene har en rekke formuende nordmenn med betydelige latente\naksjegevinster meldt utflytting til lavskatteland eller overført\naksjer med slike gevinster til familiemedlemmer bosatt utenfor Norge.\nFritaksmetoden og aksjonærmodellen e\n" }, { "evidence_id": "ev-2023-03-14-ap-informasjonspaavirkning-allerede-ivaretatt", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-231s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-231s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "63eac690a77beedb6e367bfa17d9b1d2ebd8bb661bf31302804159b451eb9621", "document_bytes": 189837, "window_chars": 1187, "excerpt_chars": 313, "fragments": 1, "text": "forstå sammensatte trusler og våre egne sårbarheter,\nsamt sikre god beslutningsstøtte til myndighetene. Dette er særlig\nviktig når skillet mellom stats- og samfunnssikkerhetsutfordringer\nblir utfordret. Disse\nmedlemmer viser til statsrådens svarbrev, hvor det fremgår\nat avdekking av slike trusler vil få betydning for rikets sikkerhet\npå flere av områdene som er behandlet i representantforslaget.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer oppfatter på\nsamme måte som statsråden at representantenes forslag er saker med et\ninnhold som regjeringen vektlegger, og der det allerede er iverksatt\nsentrale prosesser. Disse\nmedlemmer mener derfor med bakgrunn i statsrådens svarbrev at\ninnholdet i forslagene i det alt vesentlige er ivaretatt.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser til at\netter at regjeringen tiltrådte høsten 2021, er det blitt gjort betydelige grep\nfor å styrke den sivile beredskapen. Bevilgningene til PST, politi\nog NSM er vesentlig styrket. Regjeringen har videre igangsatt et\narbeid med å revidere sikkerhetsloven, nettopp for å kunne beskytte\nnasjonale verdier og sikre nasjonal kontroll. Disse medlemmer viser videre\ntil Meld. St. 9\n" }, { "evidence_id": "ev-2023-03-14-frp-informasjonspaavirkning-kartlegging-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=91706\u0026dnid=1\u0026vt=20371", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=91706\u0026dnid=1\u0026vt=20371", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "6b6ddf0c65fdc77a97c16d2eda866316325e8c336dd838bc3a96720197ce58b1", "document_bytes": 68320, "window_chars": 1381, "excerpt_chars": 364, "fragments": 1, "text": "96. For historiske saker, se eget søk. Søk Lukk Søk Meny Søk Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk. Søk Lukk Du er her : Forsiden Saker og publikasjoner Finn saken Votering - Detaljer Del Facebook X/Twitter E-post Skriv ut Meld feil Gå til voteringsoversikten Det ble votert over: Mindretallsforslag: Forslag nr. 6 fra Høyre, Venstre \r \r Stortinget ber regjeringen umiddelbart igangsette en kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2023 og stortingsvalget i 2025. Kartleggingen skal blant annet fange opp forsøk på påvirkning av nordmenns virkelighetsoppfatning, verdier og tillit over tid.\r \r Gå til voteringsoversikten Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Om stortinget Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Kontakt oss Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Stortinget undervisning Stortingets mediearkiv Ordbok for Sto\n" }, { "evidence_id": "ev-2023-03-14-h-informasjonspaavirkning-kartlegging", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-231s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-231s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "63eac690a77beedb6e367bfa17d9b1d2ebd8bb661bf31302804159b451eb9621", "document_bytes": 189837, "window_chars": 1555, "excerpt_chars": 331, "fragments": 1, "text": "andre sammenlignbare land.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen\nså snart som mulig fremme forslag om å kriminalisere samarbeid med\nfremmed etterretningstjeneste om å utøve påvirkningsvirksomhet.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen\nsnarest sørge for at politiet og andre etater gis nødvendige hjemler\nfor effektivt å reagere mot ulovlig bruk av droner.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen\nsnarest revidere Norges dronestrategi.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen\numiddelbart igangsette en kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra\nutenlandske aktører i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget\ni 2023 og stortingsvalget i 2025. Kartleggingen skal blant annet\nfange opp forsøk på påvirkning av nordmenns virkelighetsoppfatning,\nverdier og tillit over tid.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen\nsikre klare ansvarsforhold i spørsmål om håndtering av informasjonspåvirkning,\nherunder ansvaret for å kartlegge og analysere informasjonsmiljøet\nløpende, på tvers av sektorer.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen\nsnarest gjennomføre nødvendige endringer i eksportkontrollforskriften, slik\nat man får mer målrettet kontroll av kunnskap med militære anvendelser\nsom overføres til ut\n" }, { "evidence_id": "ev-2023-03-14-krf-informasjonspaavirkning-kartlegging", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=91706\u0026dnid=1\u0026vt=20371", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=91706\u0026dnid=1\u0026vt=20371", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "6b6ddf0c65fdc77a97c16d2eda866316325e8c336dd838bc3a96720197ce58b1", "document_bytes": 68320, "window_chars": 1381, "excerpt_chars": 364, "fragments": 1, "text": "96. For historiske saker, se eget søk. Søk Lukk Søk Meny Søk Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk. Søk Lukk Du er her : Forsiden Saker og publikasjoner Finn saken Votering - Detaljer Del Facebook X/Twitter E-post Skriv ut Meld feil Gå til voteringsoversikten Det ble votert over: Mindretallsforslag: Forslag nr. 6 fra Høyre, Venstre \r \r Stortinget ber regjeringen umiddelbart igangsette en kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2023 og stortingsvalget i 2025. Kartleggingen skal blant annet fange opp forsøk på påvirkning av nordmenns virkelighetsoppfatning, verdier og tillit over tid.\r \r Gå til voteringsoversikten Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Om stortinget Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Kontakt oss Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Stortinget undervisning Stortingets mediearkiv Ordbok for Sto\n" }, { "evidence_id": "ev-2023-03-14-mdg-informasjonspaavirkning-kartlegging", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=91706\u0026dnid=1\u0026vt=20371", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=91706\u0026dnid=1\u0026vt=20371", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "6b6ddf0c65fdc77a97c16d2eda866316325e8c336dd838bc3a96720197ce58b1", "document_bytes": 68320, "window_chars": 1381, "excerpt_chars": 364, "fragments": 1, "text": "96. For historiske saker, se eget søk. Søk Lukk Søk Meny Søk Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk. Søk Lukk Du er her : Forsiden Saker og publikasjoner Finn saken Votering - Detaljer Del Facebook X/Twitter E-post Skriv ut Meld feil Gå til voteringsoversikten Det ble votert over: Mindretallsforslag: Forslag nr. 6 fra Høyre, Venstre \r \r Stortinget ber regjeringen umiddelbart igangsette en kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2023 og stortingsvalget i 2025. Kartleggingen skal blant annet fange opp forsøk på påvirkning av nordmenns virkelighetsoppfatning, verdier og tillit over tid.\r \r Gå til voteringsoversikten Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Om stortinget Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Kontakt oss Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Stortinget undervisning Stortingets mediearkiv Ordbok for Sto\n" }, { "evidence_id": "ev-2023-03-14-rodt-informasjonspaavirkning-kartlegging", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=91706\u0026dnid=1\u0026vt=20371", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=91706\u0026dnid=1\u0026vt=20371", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "6b6ddf0c65fdc77a97c16d2eda866316325e8c336dd838bc3a96720197ce58b1", "document_bytes": 68320, "window_chars": 1381, "excerpt_chars": 364, "fragments": 1, "text": "96. For historiske saker, se eget søk. Søk Lukk Søk Meny Søk Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk. Søk Lukk Du er her : Forsiden Saker og publikasjoner Finn saken Votering - Detaljer Del Facebook X/Twitter E-post Skriv ut Meld feil Gå til voteringsoversikten Det ble votert over: Mindretallsforslag: Forslag nr. 6 fra Høyre, Venstre \r \r Stortinget ber regjeringen umiddelbart igangsette en kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra utenlandske aktører i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget i 2023 og stortingsvalget i 2025. Kartleggingen skal blant annet fange opp forsøk på påvirkning av nordmenns virkelighetsoppfatning, verdier og tillit over tid.\r \r Gå til voteringsoversikten Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Om stortinget Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Kontakt oss Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Stortinget undervisning Stortingets mediearkiv Ordbok for Sto\n" }, { "evidence_id": "ev-2023-03-14-sp-informasjonspaavirkning-allerede-ivaretatt", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-231s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-231s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "63eac690a77beedb6e367bfa17d9b1d2ebd8bb661bf31302804159b451eb9621", "document_bytes": 189837, "window_chars": 1187, "excerpt_chars": 313, "fragments": 1, "text": "forstå sammensatte trusler og våre egne sårbarheter,\nsamt sikre god beslutningsstøtte til myndighetene. Dette er særlig\nviktig når skillet mellom stats- og samfunnssikkerhetsutfordringer\nblir utfordret. Disse\nmedlemmer viser til statsrådens svarbrev, hvor det fremgår\nat avdekking av slike trusler vil få betydning for rikets sikkerhet\npå flere av områdene som er behandlet i representantforslaget.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer oppfatter på\nsamme måte som statsråden at representantenes forslag er saker med et\ninnhold som regjeringen vektlegger, og der det allerede er iverksatt\nsentrale prosesser. Disse\nmedlemmer mener derfor med bakgrunn i statsrådens svarbrev at\ninnholdet i forslagene i det alt vesentlige er ivaretatt.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser til at\netter at regjeringen tiltrådte høsten 2021, er det blitt gjort betydelige grep\nfor å styrke den sivile beredskapen. Bevilgningene til PST, politi\nog NSM er vesentlig styrket. Regjeringen har videre igangsatt et\narbeid med å revidere sikkerhetsloven, nettopp for å kunne beskytte\nnasjonale verdier og sikre nasjonal kontroll. Disse medlemmer viser videre\ntil Meld. St. 9\n" }, { "evidence_id": "ev-2023-03-14-sv-informasjonspaavirkning-overvaakningsbekymring", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-231s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-231s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "63eac690a77beedb6e367bfa17d9b1d2ebd8bb661bf31302804159b451eb9621", "document_bytes": 189837, "window_chars": 1366, "excerpt_chars": 456, "fragments": 1, "text": "en nødvendig øvelse for å kunne måle eventuell\npåvirkning i form av avvik fra det normerte.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer støtter de\nto forslagene om klare ansvarsforhold for håndtering av informasjonspåvirkning. Disse medlemmer mener\nforslaget om nødvendige endringer i eksportkontrollforskriften fremstår\nsom et fornuftig forslag i lys av den nye sikkerhetssituasjonen\ni Europa, og støtter også dette forslaget.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Sosialistisk Venstreparti deler forslagsstillernes bekymring\nrundt informasjons- og valgpåvirkning. Frie valg er grunnsteinen\ni demokratiet. At det finnes tillit i samfunnet til at valg gjennomføres\nuten påvirkning utenfra, er viktig. Dette medlem er likevel bekymret\nfor at forslag nummer syv vil kunne føre til overvåkning av også nasjonal\nvalgdeltakelse, og at forslaget da vil ha uheldige konsekvenser\nmed overvåkning av frie valg.\r\n \r\n \r\n Dette medlem ønsker å minne\nom Cambridge Analytica-skandalen som ble avslørt i 2018, om innsamling\nav data fra Facebook-aktiviteten til millioner av brukere, som ble\nsolgt videre til blant annet Donald Trump sin valgkampstab. Informasjonen\nble brukt til å lage algoritmer som målrettet politisk reklame mot amerikanske\nvelgere. Dette\nmedlem påpeker at det er en kompleksitet i den digitale hverdage\n" }, { "evidence_id": "ev-2023-03-14-utenlandsk-paavirkning-kontekst", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-231s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-231s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "63eac690a77beedb6e367bfa17d9b1d2ebd8bb661bf31302804159b451eb9621", "document_bytes": 189837, "window_chars": 1555, "excerpt_chars": 331, "fragments": 1, "text": "andre sammenlignbare land.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen\nså snart som mulig fremme forslag om å kriminalisere samarbeid med\nfremmed etterretningstjeneste om å utøve påvirkningsvirksomhet.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen\nsnarest sørge for at politiet og andre etater gis nødvendige hjemler\nfor effektivt å reagere mot ulovlig bruk av droner.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen\nsnarest revidere Norges dronestrategi.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen\numiddelbart igangsette en kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra\nutenlandske aktører i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget\ni 2023 og stortingsvalget i 2025. Kartleggingen skal blant annet\nfange opp forsøk på påvirkning av nordmenns virkelighetsoppfatning,\nverdier og tillit over tid.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen\nsikre klare ansvarsforhold i spørsmål om håndtering av informasjonspåvirkning,\nherunder ansvaret for å kartlegge og analysere informasjonsmiljøet\nløpende, på tvers av sektorer.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen\nsnarest gjennomføre nødvendige endringer i eksportkontrollforskriften, slik\nat man får mer målrettet kontroll av kunnskap med militære anvendelser\nsom overføres til ut\n" }, { "evidence_id": "ev-2023-03-14-v-informasjonspaavirkning-kartlegging", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-231s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2022-2023/inns-202223-231s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "63eac690a77beedb6e367bfa17d9b1d2ebd8bb661bf31302804159b451eb9621", "document_bytes": 189837, "window_chars": 1428, "excerpt_chars": 204, "fragments": 1, "text": "andre sammenlignbare land.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen\nså snart som mulig fremme forslag om å kriminalisere samarbeid med\nfremmed etterretningstjeneste om å utøve påvirkningsvirksomhet.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen\nsnarest sørge for at politiet og andre etater gis nødvendige hjemler\nfor effektivt å reagere mot ulovlig bruk av droner.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen\nsnarest revidere Norges dronestrategi.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen\numiddelbart igangsette en kartlegging av uønsket informasjonspåvirkning fra\nutenlandske aktører i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget\ni 2023 og stortingsvalget i 2025. Kartleggingen skal blant annet\nfange opp forsøk på påvirkning av nordmenns virkelighetsoppfatning,\nverdier og tillit over tid.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen\nsikre klare ansvarsforhold i spørsmål om håndtering av informasjonspåvirkning,\nherunder ansvaret for å kartlegge og analysere informasjonsmiljøet\nløpende, på tvers av sektorer.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen\nsnarest gjennomføre nødvendige endringer\n" }, { "evidence_id": "ev-2024-06-12-ap-skatt-store-arv-plenum", "source_url": "https://data.stortinget.no/eksport/publikasjon?publikasjonid=refs-202324-06-12", "fetched_url": "https://data.stortinget.no/eksport/publikasjon?publikasjonid=refs-202324-06-12", "fetched_at": "2026-10-02", "document_sha256": "65c49b799f0ebb9b59032621bfb55e108f2a1b700467eae1b3a7c09443e67869", "document_bytes": 326444, "window_chars": 957, "excerpt_chars": 130, "fragments": 1, "text": "m grunnrentebeskatning,\r\nog hvordan vår formuesbeskatning er. Norge har fått en mye mer aktiv rolle\r\ni global beskatning fordi Norge har modeller for beskatning av store,\r\nrike naturressurser som kommer fellesskapet til gode, og også har\r\nformuesbeskatning. Så Norge gjør veldig mye og er helt ledende også\r\ninternasjonalt, og det er kjempeviktig. \r\n Det er veldig mange forskjellige ting i dette\r\nforslaget. Blant annet er det et forslag om å gjeninnføre arveskatt.\r\nSenterpartiet og Arbeiderpartiet har sagt at det ønsker vi ikke\r\nå gjøre. Vi ønsker andre typer grep for omfordeling. Vi mener det\r\nkommer til å skape veldig mye uro hvis man skal gjeninnføre en arveskatt.\r\nDet var ganske lite proveny på arveskatten da Høyre og Fremskrittspartiet\r\ntok den bort. Den gav lite penger inn, men den skapte veldig mye\r\nstøy. Mange som ikke var i arveskattposisjon i det hele tatt, var\r\nredd for at de skulle få det på hytta si eller på huset sitt e\n" }, { "evidence_id": "ev-2024-06-12-krf-skatt-store-arv-merknad", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-410s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-410s/?all=true", "fetched_at": "2026-10-02", "document_sha256": "41e4c1035e089e99309ef6c521b2382a8cdb49f282e917b71fa5e66a92688c1e", "document_bytes": 206007, "window_chars": 959, "excerpt_chars": 115, "fragments": 1, "text": "fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser\ntil at regjeringen Solberg fjernet arveavgiften i 2014, og at det\ni dag ikke er realisasjonsbeskatning av arv og gaver. Det betyr\nsamtidig at det er regler for skattemessig kontinuitet ved arv-\nog gaveoverføringer, og at eventuell gevinst i sin helhet vil komme\ntil beskatning når eiendelen realiseres av arv- eller gavemottaker. Disse medlemmer mener det er riktig å\nvidereføre dette prinsippet og at skattlegging skjer ved endelig\nrealisasjon.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne peker\npå at departementet bør vurdere praksisen rundt fremføring av underskudd.\nI dag er det sånn at dersom et selskap går med underskudd, kan underskuddet\nfremføres til fradrag i senere års inntekter, helt uten tidsbegrensning. Disse medlemmer viser til at tidligere\nvar adgangen til utsettelse begrenset til 10 år,\n" }, { "evidence_id": "ev-2024-06-12-sp-skatt-store-arv-plenum", "source_url": "https://data.stortinget.no/eksport/publikasjon?publikasjonid=refs-202324-06-12", "fetched_url": "https://data.stortinget.no/eksport/publikasjon?publikasjonid=refs-202324-06-12", "fetched_at": "2026-10-02", "document_sha256": "65c49b799f0ebb9b59032621bfb55e108f2a1b700467eae1b3a7c09443e67869", "document_bytes": 326444, "window_chars": 957, "excerpt_chars": 130, "fragments": 1, "text": "m grunnrentebeskatning,\r\nog hvordan vår formuesbeskatning er. Norge har fått en mye mer aktiv rolle\r\ni global beskatning fordi Norge har modeller for beskatning av store,\r\nrike naturressurser som kommer fellesskapet til gode, og også har\r\nformuesbeskatning. Så Norge gjør veldig mye og er helt ledende også\r\ninternasjonalt, og det er kjempeviktig. \r\n Det er veldig mange forskjellige ting i dette\r\nforslaget. Blant annet er det et forslag om å gjeninnføre arveskatt.\r\nSenterpartiet og Arbeiderpartiet har sagt at det ønsker vi ikke\r\nå gjøre. Vi ønsker andre typer grep for omfordeling. Vi mener det\r\nkommer til å skape veldig mye uro hvis man skal gjeninnføre en arveskatt.\r\nDet var ganske lite proveny på arveskatten da Høyre og Fremskrittspartiet\r\ntok den bort. Den gav lite penger inn, men den skapte veldig mye\r\nstøy. Mange som ikke var i arveskattposisjon i det hele tatt, var\r\nredd for at de skulle få det på hytta si eller på huset sitt e\n" }, { "evidence_id": "ev-2024-06-12-v-skatt-store-arv-merknad", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-410s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-410s/?all=true", "fetched_at": "2026-10-02", "document_sha256": "41e4c1035e089e99309ef6c521b2382a8cdb49f282e917b71fa5e66a92688c1e", "document_bytes": 206007, "window_chars": 959, "excerpt_chars": 115, "fragments": 1, "text": "fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti viser\ntil at regjeringen Solberg fjernet arveavgiften i 2014, og at det\ni dag ikke er realisasjonsbeskatning av arv og gaver. Det betyr\nsamtidig at det er regler for skattemessig kontinuitet ved arv-\nog gaveoverføringer, og at eventuell gevinst i sin helhet vil komme\ntil beskatning når eiendelen realiseres av arv- eller gavemottaker. Disse medlemmer mener det er riktig å\nvidereføre dette prinsippet og at skattlegging skjer ved endelig\nrealisasjon.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne peker\npå at departementet bør vurdere praksisen rundt fremføring av underskudd.\nI dag er det sånn at dersom et selskap går med underskudd, kan underskuddet\nfremføres til fradrag i senere års inntekter, helt uten tidsbegrensning. Disse medlemmer viser til at tidligere\nvar adgangen til utsettelse begrenset til 10 år,\n" }, { "evidence_id": "ev-2024-ap-meterskillet-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-264s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-264s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "aeb2139d52cb5a693009015dab6a6a21b5c743ffc6f038e931d58b56a30add9a", "document_bytes": 586014, "window_chars": 959, "excerpt_chars": 117, "fragments": 1, "text": "n bidra til å sikre en optimal og bærekraftig\nutnyttelse av fiskebestander etter de stedlige forholdene i nærområdene.\nFriere fartøyutforming kan gi bedre sjøegenskaper, lavere drivstofforbruk,\nbedre komfort for mannskapet, bedre plass for håndtering av fangst/\nbiprodukter, og vil kunne gi plass til dagens og ikke minst morgendagens\ntekniske løsninger for alternative energikilder. Disse\nmedlemmer gir sin tilslutning til å videreføre gruppeinndelingen\nav kvotegrunnlaget i kystfiskeflåten basert på hjemmelslengde.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener fri fartøyutforming over\nlang tid har utfordret målene om en differensiert flåte og spredt\nmottaksstruktur. Fri fartøyutforming kombinert med strukturkvoteordning\nhar bidratt til en utvikling av svært store kystfartøy, i mange\ntilfeller langt større enn havflåtens fartøy. Dette utfordrer skillene\nmellom hav og kyst, og oppfyller i l\n" }, { "evidence_id": "ev-2024-frp-meterskillet-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-264s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-264s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "aeb2139d52cb5a693009015dab6a6a21b5c743ffc6f038e931d58b56a30add9a", "document_bytes": 586014, "window_chars": 1105, "excerpt_chars": 185, "fragments": 1, "text": "et for fiskerne\nvektlegges, og viser i den forbindelse til nullvisjonen om omkomne\ni fiskeriene.\r\n \r\n \r\n Komiteens\nflertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet,\nFremskrittspartiet og Venstre , fremmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen gjeninnføre\nhjemmelslengde som gruppeinndeling av kvotegrunnlaget i kystfiskeflåten.»\r\n \r\n \r\n Komiteens\nmedlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at lengde på fartøy\nhar lite å si for hvilken fangstkapasitet et fartøy innehar, og\nen valgfri fartøyutforming kan bidra til å sikre en optimal og bærekraftig\nutnyttelse av fiskebestander etter de stedlige forholdene i nærområdene.\nFriere fartøyutforming kan gi bedre sjøegenskaper, lavere drivstofforbruk,\nbedre komfort for mannskapet, bedre plass for håndtering av fangst/\nbiprodukter, og vil kunne gi plass til dagens og ikke minst morgendagens\ntekniske løsninger for alternative energikilder. Disse\nmedlemmer gir sin tilslutning til å videreføre gruppeinndelingen\nav kvotegrunnlaget\n" }, { "evidence_id": "ev-2024-frp-mineralselskap-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-388s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-388s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "3458e57b03d2cfab7d84bb0c5b7f8630a7a65ebfd5ea82a73a0c1f69461f0614", "document_bytes": 217832, "window_chars": 1135, "excerpt_chars": 227, "fragments": 1, "text": "knologi.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\nvidere til den geopolitiske situasjonen, der store deler av mineralutvinningen skjer\ni Kina og Afrika, mens Europa er avhengig av import av flere kritiske\nmineraler. Disse medlemmer mener det\ner nødvendig med en egenproduksjon av mineraler for å unngå at mineraler\nkan benyttes som et handelspolitisk pressmiddel.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil Innst. 74 S (2023–2024), der Fremskrittspartiet blant annet\nfremmet forslag om å etablere et statlig kapitalfond for mineralnæringen,\netter finsk modell. Disse medlemmer mener\nøkt tilgang til kapital er nødvendig for at mineralnæringen kan\nha videre vekst, og imøtekomme det stadig økende behovet for mineraler.\nMarkedet for å kapitalisere opp aktuelle mineralprosjekt i Norge\ner krevende, og et statlig investeringsfond vil bidra til å få fart\npå mineralnæringen i Norge. Dette vil bidra til at mineralfunn utvikles\ntil industrielle prosjekter\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\nvidere til at det er utfordrende for nye aktører å starte mineralutvinning\ni Norge med m\n" }, { "evidence_id": "ev-2024-mdg-etterprovbarhet-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2023-2024/dok8-202324-001s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2023-2024/dok8-202324-001s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "b085720e49815396f831df256d66422e8661e88ceab74cd84ea9719e503c698c", "document_bytes": 98368, "window_chars": 1240, "excerpt_chars": 275, "fragments": 1, "text": "dag. Forslagsstillerne viser til uttalelse fra jusprofessor Karl\nHarald Søvig ved Universitetet i Bergen:\r\n \r\n \r\n \r\n «Når vi har hatt desse sakene, kan det\nvere grunn til å seie at dette må stå som lov og reglar. Då får\ndet konsekvensar om ein bryt desse. Dersom ein bryt reglar i ei handbok,\nhar ein berre brote nokre retningslinjer. Det er ikkje bindande.»\r\n \r\n \r\n (NRK 18. september 2023)\r\n \r\n \r\n \r\n Forslagsstillerne viser at kontroll- og konstitusjonskomiteens\nundersøkelser raskt avdekket manglende felles praksis for departementene\nnår det kommer til habilitetsregelverket, enkelttilfeller av at\ndepartementenes rutiner ikke ble fulgt opp, og manglende samlet\noversikt over departementenes praksis. Større grad av felles rutiner\nog kontroll, hvor Statsministerens kontor eller en annen instans\ngis et overordnet ansvar, vil ansvarliggjøre hele regjeringen og\nsikre best mulige ordninger, uten at det trenger å gå på bekostning\nav det enkelte departements særegenheter.\r\n \r\n \r\n Forslagsstillerne viser til forvaltningslovutvalgets utredning\nNOU 2019:5 Ny forvaltningslov – Lov om saksbehandlingen i offentl\n" }, { "evidence_id": "ev-2024-rodt-mineralselskap-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-388s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-388s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "3458e57b03d2cfab7d84bb0c5b7f8630a7a65ebfd5ea82a73a0c1f69461f0614", "document_bytes": 217832, "window_chars": 2148, "excerpt_chars": 307, "fragments": 2, "text": "varet ligge hos staten og ikke hos\nprivate aktører. Slike store beslutninger har konsekvenser for livene\ntil tusenvis av mennesker, og overordnede politiske målsettinger\nsom jordvern må ligge til grunn i disse vurderingene. Disse medlemmer setter dermed spørsmålstegn\nved hvorvidt private utenlandske aktører kan opprettholde interesser\nutenom profitt og egeninteressen.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at prosjektet styres av selskapet Norge Mining, som til tross\nfor navnet er et utenlandskeid selskap der grunnlegger og storaksjonær er\nav sveitsisk opphav. Disse medlemmer påpeker at\nargumenter for mineralsuverenitet ikke bare kan gjelde det sikkerhetspolitiske\nhensynet opp mot Kina, men like sterkt burde gjelde for andre nasjoner\nog private aktører.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer vil\npåpeke at når et privat selskap drifter denne virksomheten, står\ningenting i veien for eierskifte, som kan føre til at eierskapet\nkan havne utenfor nasjonal kontroll.\r\n \r\n \r\n Disse medlemme […] påpeker at\nargumenter for mineralsuverenitet ikke bare kan gjelde det sikkerhetspolitiske\nhensynet opp mot Kina, men like sterkt burde gjelde for andre nasjoner\nog private aktører.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer vil\npåpeke at når et privat selskap drifter denne virksomheten, står\ningenting i veien for eierskifte, som kan føre til at eierskapet\nkan havne utenfor nasjonal kontroll.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\nogså til Fensfeltet, som er enda et eksempel på et mineralutvinningsprosjekt\nav stor nok betydning til at staten burde ha eierskap og drift av\nvirksomheten slik at det tjener felleskapet best mulig både økonomisk\nog sikkerhetspolitisk.\r\n \r\n \r\n På denne bakgrunn fremmer disse\nmedlemmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen opprette\net statlig mineralselskap som kan drive letevirksomhet og utvinne strategisk\nviktige mineralforekomster på en økologisk bærekraftig måte, som\nsikrer minst mulig tap av matjord og natur, og som sikrer fellesskapet\ninntekter\n" }, { "evidence_id": "ev-2024-sv-meterskillet-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-264s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-264s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "aeb2139d52cb5a693009015dab6a6a21b5c743ffc6f038e931d58b56a30add9a", "document_bytes": 586014, "window_chars": 1241, "excerpt_chars": 279, "fragments": 1, "text": "plass til dagens og ikke minst morgendagens\ntekniske løsninger for alternative energikilder. Disse\nmedlemmer gir sin tilslutning til å videreføre gruppeinndelingen\nav kvotegrunnlaget i kystfiskeflåten basert på hjemmelslengde.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener fri fartøyutforming over\nlang tid har utfordret målene om en differensiert flåte og spredt\nmottaksstruktur. Fri fartøyutforming kombinert med strukturkvoteordning\nhar bidratt til en utvikling av svært store kystfartøy, i mange\ntilfeller langt større enn havflåtens fartøy. Dette utfordrer skillene\nmellom hav og kyst, og oppfyller i liten grad den opprinnelige intensjonen\nmed havdeling.\r\n \r\n \r\n På denne bakgrunn fremmer disse\nmedlemmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen gjeninnføre\nmeterskillet mellom kyst- og havfiskeflåte hvor faktisk lengde på 28\nmeter er utgangspunktet, og komme tilbake til Stortinget med konkretisering\nav konsekvenser for blant annet kvoterettigheter og havdeling.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil\nund\n" }, { "evidence_id": "ev-2024-sv-mineralselskap-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-388s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2023-2024/inns-202324-388s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "3458e57b03d2cfab7d84bb0c5b7f8630a7a65ebfd5ea82a73a0c1f69461f0614", "document_bytes": 217832, "window_chars": 1872, "excerpt_chars": 172, "fragments": 2, "text": "rtinget ber regjeringen om sikre\nat Enova og annet relevant virkemiddelapparat innrettes slik at\nde også finansierer mineralutvinningsprosjekter som en norsk fremtidsnæring.»\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer berømmer\nforslagsstillerne for å ha åpnet øynene for en satsing på mineralnæringen,\nslik Fremskrittspartiet har påpekt og jobbet for i lang tid.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener Norges mineralforekomster\nburde sees på samme måte som man forholdt seg til funnet av oljen\ntilbake på 1960-tallet. Verdiene er så store at det kan føre til\nenorme naturbeslag og andre negative virkninger på folk og næring.\nDerfor må det ligge etiske, økologiske og faglige vurderinger til\ngrunn, som samtidig sikrer at forvaltningen tjener det norske folk,\nog ivaretar sikkerheten. Etterspørselen etter strategiske mineraler\nøker hvert år, og det er tydelige politiske mål i Vesten for å redusere\navhengigheten av […] kologiske og faglige vurderinger til\ngrunn, som samtidig sikrer at forvaltningen tjener det norske folk,\nog ivaretar sikkerheten. Etterspørselen etter strategiske mineraler\nøker hvert år, og det er tydelige politiske mål i Vesten for å redusere\navhengigheten av Kina. Samtidig bringer økt etterspørsel med seg\nstore verdier som fort kan falle utenfor råderetten til det norske\nfolk, til tross for at naturen og naturforekomstene tilhører felleskapet.\nAndre nasjoner og overnasjonale organer som EU, har alle stor egeninteresse\ni å ha tilgang på, og helst kontroll over disse forekomstene. Dette\ngjelder også private aktører.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil Rogaland hvor det var hevdet å være funn anslått til en total\nmengde av 70 milliarder tonn fosfor, og at dette er verdens største forekomst.\nResultatene fra en omfattende prøveboring viser at dette\n" }, { "evidence_id": "ev-2024-sv-skolemat-ntb-sitat", "source_url": "https://www.nationen.no/elever-skal-fa-gratis-skolemat-fra-2026/s/5-148-646691", "fetched_url": "https://www.nationen.no/elever-skal-fa-gratis-skolemat-fra-2026/s/5-148-646691", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "2410ee552c8496099405dd197ef2b050230838ad02d86d06eda86ac0b06f0f48", "document_bytes": 221697, "window_chars": 2290, "excerpt_chars": 218, "fragments": 2, "text": "datert: 28.11.24 19:54 Publisert: 28.11.24 14:35 \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n Del \n \n \n\n \n \n \n \n \n \n \n \n \n Kopier \n \n \n\n \n Artikkelen er over 1 år gammel \n \n \n \n \n \n \n \n \n Elever i grunnskolen skal snart få et sunt og enkelt måltid hver dag. Stortinget vedtok torsdag at en plan for gratis skolemat skal på plass i 2026.\n \n \n \n \n \n \n\n \n \n \n \n \n\n \n \n \n \n\n \n \n \n SV, Ap, Senterpartiet, MDG og Rødt sikret flertall for forslaget. Gratis skolemat har vært en av SVs hjertesaker i en årrekke, og de feirer nå gjennomslaget. – Endelig er skolemat på vei! sier utdanningspolitisk talsperson Grete Wold (SV). Ber om fortgang Regjeringen får med dette beskjed om å legge fram en plan for å innføre et daglig sunt og enkelt skolemåltid for alle elever i grunnskolen. Statsbudsjettet for 2026 skal ha en opptrappingsplan for hvordan det skal skje. Forslaget inngikk i behandlingen av stortingsmeldingen «En mer praktisk skole» om ungdomsskolen og de eldste ba […] ete Wold (SV). Ber om fortgang Regjeringen får med dette beskjed om å legge fram en plan for å innføre et daglig sunt og enkelt skolemåltid for alle elever i grunnskolen. Statsbudsjettet for 2026 skal ha en opptrappingsplan for hvordan det skal skje. Forslaget inngikk i behandlingen av stortingsmeldingen «En mer praktisk skole» om ungdomsskolen og de eldste barna på barneskolen – 5. -10. trinn. – Nå håper jeg at utdanningsministeren kjenner sin besøkelsestid og får fortgang i dette, så vi omsider kan følge de aller, aller fleste andre vestlige land og sørge for at barn får mat, sier Wold. – SV feirer for tidlig – Vi har ambisjoner om å få på plass sunn og gratis skolemat, men her er dessverre SV for tidlig ute og feirer. Vedtaket reder grunnen for en plan, men det avklarer ikke finansiering og gjennomføring, sier Marit Knutsdatter Strand, utdanningspolitisk talsperson for Senterpartiet. Elise Waagen, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, understreker at de\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-04-10-ap-acer-forsvarer-integrering", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-196s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-196s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "0eae6a76d8efdb348681dde2973bb11a7a585e28f131168f2bf6f0c609c5002c", "document_bytes": 165815, "window_chars": 3080, "excerpt_chars": 538, "fragments": 3, "text": "e, ikke som medlem, men\nsom deltager med talerett. RME deltar i flere grupper og komiteer\nsom diskuterer den videre utviklingen av EUs energimarked. Deltagelse\ni ACER gir oss informasjonstilgang og innflytelse. Norge har lang\nerfaring og stor kompetanse på området, og norske innspill blir\ni stor grad hensyntatt i ACER-arbeidet. Disse\nmedlemmer mener derfor at forslagene svekker norske interesser.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet og Venstre mener nasjonal kontroll over energiressursene\nhar vært avgjørende for utvikling og vekst i alle deler av landet,\nog at det er viktig at Norges naturgitte ressurser også i fremtiden\nskal kunne være en konkurransefordel for norsk industri, samt bidra\ntil rimelig strøm for folk i Norge. Disse\nmedlemmer understreker at Norges samarbeid med EU gjennom\nEØS-avtalen ikke er til hinder for dette, og at innlemmelsen av\nEUs tredje energimarkedspakke, som ble vedtatt av Stortinget 22. mars\n2018, verken har innskrenket […] medlemmer mener derfor at forslagene svekker norske interesser.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet og Venstre mener nasjonal kontroll over energiressursene\nhar vært avgjørende for utvikling og vekst i alle deler av landet,\nog at det er viktig at Norges naturgitte ressurser også i fremtiden\nskal kunne være en konkurransefordel for norsk industri, samt bidra\ntil rimelig strøm for folk i Norge. Disse\nmedlemmer understreker at Norges samarbeid med EU gjennom\nEØS-avtalen ikke er til hinder for dette, og at innlemmelsen av\nEUs tredje energimarkedspakke, som ble vedtatt av Stortinget 22. mars\n2018, verken har innskrenket Norges mulighet til å styre kraftpolitikken\ntil beste for husholdninger og industri i Norge, eller har svekket\nden nasjonale og den folkevalgte kontrollen over norsk kraftpolitikk.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet viser til at i en situasjon med stor ustabilitet\ni de europeiske kraftmarkedene vil imidlertid ikke regjering […] i alle deler av landet,\nog at det er viktig at Norges naturgitte ressurser også i fremtiden\nskal kunne være en konkurransefordel for norsk industri, samt bidra\ntil rimelig strøm for folk i Norge. Disse\nmedlemmer understreker at Norges samarbeid med EU gjennom\nEØS-avtalen ikke er til hinder for dette, og at innlemmelsen av\nEUs tredje energimarkedspakke, som ble vedtatt av Stortinget 22. mars\n2018, verken har innskrenket Norges mulighet til å styre kraftpolitikken\ntil beste for husholdninger og industri i Norge, eller har svekket\nden nasjonale og den folkevalgte kontrollen over norsk kraftpolitikk.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet viser til at i en situasjon med stor ustabilitet\ni de europeiske kraftmarkedene vil imidlertid ikke regjeringen innføre\nmarkedsregelverket i Ren energi-pakken. Det er en situasjon med\nhøye og ustabile kraftpriser i Europa, blant annet med bakgrunn\ni bortfallet av russiske energiforsyninger. Kraftsystemene i Europa\nhar også gjennomgått store endringer med n\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-04-10-frp-acer-moderat-begrensning", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-196s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-196s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "0eae6a76d8efdb348681dde2973bb11a7a585e28f131168f2bf6f0c609c5002c", "document_bytes": 165815, "window_chars": 1302, "excerpt_chars": 332, "fragments": 1, "text": "uverenitet i energispørsmål\nog for å styrke nasjonal kontroll over naturressursene og kraften\nsom produseres basert på dem.\r\n \r\n \r\n På denne bakgrunn fremmer disse\nmedlemmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen\nlegge til grunn at rettsaktene i EUs fjerde energimarkedspakke ikke\nskal innlemmes i norsk rett.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen starte\narbeidet med å melde Norge ut av EUs energibyrå ACER.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Senterpartiet og Fremskrittspartiet deler bekymringen\ntil forslagsstillerne angående fjerde energimarkedspakke. Den europeiske\nkonkurransekraften har over lengre tid blitt svekket som følge av\nEUs politikk. Disse medlemmer mener\ndette har en direkte sammenheng med den stadig økende reguleringsgraden\ni EU. Samtidig er det en usikker sikkerhetspolitisk tid der samhandling\nmed Europa er viktig, men ikke på bekostning av norsk konkurransekraft\nog autonomi.\r\n \r\n \r\n Samtidig blir reglene for implementerte direktiver og\nforordninger stadig strengere ved hver revisjon. Disse\nmedlemmer peker på EUs nyeste versjon av fjerde energimarkedspakke,\nvedtatt i 2024, som et skremmende eksempel som kan vise seg svært\ninngr\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-04-10-h-acer-forsvarer-integrering", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-196s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-196s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "0eae6a76d8efdb348681dde2973bb11a7a585e28f131168f2bf6f0c609c5002c", "document_bytes": 165815, "window_chars": 1250, "excerpt_chars": 381, "fragments": 1, "text": "rtall,\nmedlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og Miljøpartiet De\nGrønne , viser til markeds- og forbruker-delen av fjerde energimarkedspakke,\nsom i tillegg til risikoberedskapsforordningen består av elmarkedsdirektivet,\nelektrisitetsforordningen og ACER-forordningen. Også disse EU-reglene\ner EØS-relevante, og regjeringen har slått fast at det ikke skal\nlegges ned et såkalt veto mot disse.\r\n \r\n \r\n Dette flertallet påpeker\nvidere at Høyesterett har gjort en grundig vurdering av myndighetsoverføringen\nsom fant sted i forbindelse med innlemmelsen av tredje energimarkedspakke\ni EØS-avtalen, og fastslår blant annet at ACER/ESA ikke kan bestemme\nom det skal bygges nye utenlandskabler, eller forby restriksjoner\npå eksport av kraft. Heller ikke strømpriser kan ACER/ESA fastsette.\nStrømprisene er en funksjon av en rekke forhold, som overføringskapasitet,\nværforhold og prisen på annen energi.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti\nog Rødt er bekymret for at innlemmelse av enkelte rettsakter,\neller hele pakken, tilrettelegger for ytterligere rettsakter som\ngir økt markedsintegrering inn i et dysfunksjonelt europeisk energisystem\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-04-10-krf-acer-flertallsstemme", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-196s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-196s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "0eae6a76d8efdb348681dde2973bb11a7a585e28f131168f2bf6f0c609c5002c", "document_bytes": 165815, "window_chars": 1565, "excerpt_chars": 159, "fragments": 1, "text": "t og vurdere suverenitetsavståelsen i lys av den samlede integreringen\ni EUs energipolitikk.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Forslag 5\r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen sette i gang arbeidet\nmed å reversere endringene i intern lovgivning som følge av vedtaket\nom å innlemme rettsaktene i EUs tredje energimarkedspakke samt medfølgende\nkommisjonsforordninger i EØS-avtalen og å trekke Norge ut av EUs energibyrå\n(ACER).\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Komiteens tilråding\r\n \r\n \r\n Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i\nkomiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre,\nMiljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.\r\n \r\n \r\n \r\n Komiteen har\nfor øvrig ingen merknader, viser til representantforslagene og rår\nStortinget til å gjøre følgende\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n vedtak:\r\n \r\n \r\n \r\n I\r\n \r\n \r\n Dokument 8:58 S (2024–2025) – Representantforslag\nfra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Gro-Anita Mykjåland\nog Aleksander Øren Heen om nei til EUs fjerde energimarkedspakke\n– vedtas ikke\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n II\r\n \r\n \r\n Dokument 8:75 S (2024–2025) – Representantforslag\nfra stortingsrepresentantene S\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-04-10-mdg-acer-dypere-integrering", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-196s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-196s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "0eae6a76d8efdb348681dde2973bb11a7a585e28f131168f2bf6f0c609c5002c", "document_bytes": 165815, "window_chars": 2428, "excerpt_chars": 656, "fragments": 2, "text": "gene i sammenheng. Direktivenes samlede overføring av makt\ntil EU og utvidelsen av EØS-avtalens virkeområde må ses i sammenheng\nmed den gradvise innføringen av EUs rettsakter på energiområdet.\nSelv om hver enkelt rettsakt ikke utgjør en stor avståelse av suverenitet\ntil overnasjonale organer, bidrar rettsaktene mye til dette samlet.\nDette bør være en del av myndighetenes vurdering av rettsaktene.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er\navgjørende for Norges klima- og energipolitikk at hele «Ren energi-pakken»\nfra 2018/2019, inkludert de reviderte versjonene av rettsaktene,\ninnlemmes i EØS-avtalen og implementeres så raskt som mulig. Disse medlemmer viser til at en fortsatt\ntrenering av implementeringen vil medføre at Norge går glipp av\nviktige støtteordninger, forutsigbare rammevilkår for næringslivet\nog styrkede forbrukerrettigheter.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at pakken blant annet består av styringsforordningen, som samordner energi-\nog klimapolitikken, både nasjonalt og i sammenheng med EUs mål og\nParisavtalen. Forordning […] ikk. Blant annet vil risikoberedskapsforordningen\nstyrke forsyningssikkerheten gjennom sterkere beredskapssamarbeid\nmed EU om forebygging og håndtering av kriser i kraftmarkedet. Elmarkedsdirektivet\nog -forordningen inneholder på sin side styrkede forbrukerrettigheter\nog bedre ressursutnyttelse av kraftmarkedet, mens Acer-forordningen\nsikrer en enhetlig og transparent regulering av kraftmarkedet.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer er\nav den klare oppfatning at det både i et miljøpolitisk, energipolitisk\nog sikkerhetspolitisk perspektiv vil være en fordel for Norge å knytte\nseg tettere til det europeiske energisystemet. Å nedlegge veto mot\nEUs «Ren energi-pakke», og å melde Norge ut av ACER, er det diametralt\nmotsatte av den energi- og klimapolitikken Norge og Europa trenger\nnå.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil energi- og miljøkomiteens behandling av Dokument 8:59 S (2024–2025) og\nDokument 8:63 S (2024–2025), der disse medlemmer blant\nannet foreslo å be regjeringen legge fram alle direktiver og forordninger\ni «Ren energi-pakken» for Stortinget.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Rødt viser til en mer omfattende gjennomgang av konsekvensene\nav EUs fjerde energimarkedspakke i Rødts merknader\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-04-10-rodt-acer-begrensning", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-196s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-196s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "0eae6a76d8efdb348681dde2973bb11a7a585e28f131168f2bf6f0c609c5002c", "document_bytes": 165815, "window_chars": 2966, "excerpt_chars": 431, "fragments": 3, "text": "reker\nat nasjonal kontroll over bruken av egne naturressurser, både gjennom\neierskap og gjennom regulering, har gjort Norge til et av de beste\nlandene å bo i. Det har lagt grunnlag for et samfunn med høy grad\nav tillit og stor grad av likhet. Framsynte politiske grep har tidligere\nsikret landet råderett over vannkraften og petroleumsressursene. Disse medlemmer mener at denne tradisjonen\ner truet. Suverenitetsavståelsen som ble vedtatt i 2018, gjorde Norge\nlangt på vei til en del av EUs energiunion, hvor målet er fri flyt\nav strøm og likest mulig strømpriser.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\ndenne utviklingen har forandret Norge. Prisen på elektrisitet har\ntidligere vært betydelig lavere enn i andre land i Norges nærhet. Økt\nprissmitte, som vi har fått med stadig flere utenlandskabler og\nøkt eksportkapasitet, svekker norsk industri, fører til tapte arbeidsplasser\nog blir dyrt for husholdningene. Innlemmelsen i EUs energiunion\nbidrar til at denne politiske kurse […] er mener\ndenne utviklingen har forandret Norge. Prisen på elektrisitet har\ntidligere vært betydelig lavere enn i andre land i Norges nærhet. Økt\nprissmitte, som vi har fått med stadig flere utenlandskabler og\nøkt eksportkapasitet, svekker norsk industri, fører til tapte arbeidsplasser\nog blir dyrt for husholdningene. Innlemmelsen i EUs energiunion\nbidrar til at denne politiske kursen ligger fast. Disse\nmedlemmer mener at avståelsen av politisk handlefrihet i kraftpolitikken\ner et demokratisk problem som må reverseres.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at med fjerde energimarkedspakke kommer det store oppdateringer\nav reglene om elektrisitetsmarkedet i form av nye regler om nettverkskoder\nog en rekke andre tiltak for å bedre kraftflyten samt økte krav\ntil beredskap, hvor markedsstyring er hovedregelen. ACER får utvidet\nmyndighet, blant annet knyttet til godkjenning av vilkår og metoder\nog håndheving av elektrisitetsfo […] medlemmer mener at avståelsen av politisk handlefrihet i kraftpolitikken\ner et demokratisk problem som må reverseres.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at med fjerde energimarkedspakke kommer det store oppdateringer\nav reglene om elektrisitetsmarkedet i form av nye regler om nettverkskoder\nog en rekke andre tiltak for å bedre kraftflyten samt økte krav\ntil beredskap, hvor markedsstyring er hovedregelen. ACER får utvidet\nmyndighet, blant annet knyttet til godkjenning av vilkår og metoder\nog håndheving av elektrisitetsforordningen. ACER kan også fatte\nvedtak om flere forhold som påvirker handel over landegrensene,\nderiblant inndelingen av prisområder.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at fjerde energimarkedspakke også vil legge strengere begrensninger\npå markedsinngrep, blant annet ved at det fastsettes juridisk at\nmarkedet som et minimum skal ha tilgang til 70 pst. av kabelkapasiteten,\nog ved at regulering av strømprisen forbys.\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-04-10-sp-acer-begrensning", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-196s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-196s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "0eae6a76d8efdb348681dde2973bb11a7a585e28f131168f2bf6f0c609c5002c", "document_bytes": 165815, "window_chars": 2214, "excerpt_chars": 473, "fragments": 2, "text": "e anledninger om at Norge raskt slutter\nseg til inngripende rettsakter. Disse medlemmer understreker\nat norsk energipolitikk må utformes i nasjonale demokratiske prosesser,\nog at den ikke skal overstyres fra Brussel. Norge må derfor ta en\naktiv rolle i å tilpasse EUs EØS-relevante rettsakter til norske\ninteresser og forhold, bruke handlingsrommet i EØS-avtalen, og om\nnødvendig benytte vetoretten.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\ndet er avgjørende å ivareta norsk politisk styring i forvaltningen\nav våre naturressurser og tilhørende markeder. Det er en viktig forutsetning\nfor å utvikle lønnsomme arbeidsplasser og industri, samt sikre verdiskaping\nog langsiktig forvaltning i tråd med norske interesser. Dagens energi-\nog konkurransesituasjon i Europa, blant annet belyst av Draghi-rapporten\nom europeisk konkurransekraft (9. september 2024), er en påminnelse\nom hvor viktig forutsigbar og trygg tilgang til rimelig energi er\nfor et land.\r\n \r\n \r\n D […] edlemmer viser\ntil at EUs fjerde energimarkedspakke utvider reglene om et felles\nkraftmarked i EU. Dersom Norge vedtar denne pakken, vil Norge bli fullt\nut integrert i EUs felles kraftmarked. Disse\nmedlemmer mener at resultatet blir mindre politisk kontroll\nsom videre vil begrense muligheten til å bruke politiske virkemidler\nfor å redusere problemer med høyere og mer ustabile strømpriser\ni Norge. Gjennom EUs fjerde energimarkedspakke gis EUs energibyrå,\nACER, økt myndighet til å fatte vedtak om forhold som påvirker krafthandel\nover landegrensene, noe som svekker den politiske styringen i kraftpolitikken.\r\n \r\n \r\n På denne bakgrunn mener disse\nmedlemmer at Norge må si nei til EUs fjerde energimarkedspakke\nog EUs energibyrå, ACER. Disse medlemmer viser\ntil Innst. 277 S (2022–2023) og Innst. 368 S (2023–2024), hvor forslag\nom fjerde energimarkedspakke ble behandlet. Under behandlingen ga disse medlemmer uttrykk for at de kommer\ntil å fortsette arbeidet for å bevare norsk suverenitet i energispørsmål\nog for å styrke nasjonal kontroll over naturressursene og kraften\nsom produseres basert på dem.\r\n \r\n \r\n På denne bakgrunn fremmer dis\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-04-10-sv-acer-begrensning", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-196s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-196s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "0eae6a76d8efdb348681dde2973bb11a7a585e28f131168f2bf6f0c609c5002c", "document_bytes": 165815, "window_chars": 2240, "excerpt_chars": 435, "fragments": 2, "text": "sikkerhetspolitisk tid der samhandling\nmed Europa er viktig, men ikke på bekostning av norsk konkurransekraft\nog autonomi.\r\n \r\n \r\n Samtidig blir reglene for implementerte direktiver og\nforordninger stadig strengere ved hver revisjon. Disse\nmedlemmer peker på EUs nyeste versjon av fjerde energimarkedspakke,\nvedtatt i 2024, som et skremmende eksempel som kan vise seg svært\ninngripende i det norske samfunn.\r\n \r\n \r\n Komiteens\nmedlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt vil\npåpeke at det ikke er tilstrekkelig å se på hva som står i de enkelte\ndirektivene, men at man må vurdere konsekvensene av å innlemme stadig\nflere områder i EØS-avtalen, for eksempel konsesjonsprosesser for\nelektriske anlegg som i fornybardirektivet.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer fremmer\nfølgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen\nlegge ned veto mot at EUs fjerde energimarkedspakke (Ren energi-pakken) innlemmes\ni EØS-avtalen, og meddele dette i EØS-komiteen i tråd med EØS-avtalen\nartikkel 102.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen vurdere\ndirektivene og forordningene i EUs fjerde en […] rs 2018 vedtok å innlemme rettsaktene som inngår\ni den tredje energimarkedspakken til EU, i EØS-avtalen, og sluttet\nNorge til EUs energibyrå ACER (Innst. 178 S (2017–2018), jf. Prop.\n4 S (2017–2018)). Norge ble tettere knyttet til det europeiske kraftsystemet,\nog overvåkingsorganet EFTA Surveillance Authority (ESA) har nå myndighet\ntil å fatte vedtak om landets etterlevelse av en rekke regelverk. Disse medlemmer viser til at ACER, gjennom\nESA og Reguleringsmyndigheten for energi (RME), blant annet kan\ntreffe vedtak om kostnadsfordeling og strømflyten i mellomlandsforbindelsene.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer understreker\nat flere kommisjonsforordninger, som Norge er blitt tilsluttet siden vedtaket\nav tredje energimarkedspakke, sammen med EØS-avtalens hovedregler,\ni realiteten innskrenker det politiske handlingsrommet for å styre\nnorsk kraftpolitikk i tråd med interessene til norske forbrukere\nog norsk industri. Håndhevings- og vedtaksmyndighet over landets\nenergisektor har gjennom di\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-04-10-v-acer-dypere-integrering", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-196s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-196s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "0eae6a76d8efdb348681dde2973bb11a7a585e28f131168f2bf6f0c609c5002c", "document_bytes": 165815, "window_chars": 1357, "excerpt_chars": 486, "fragments": 1, "text": "gene i sammenheng. Direktivenes samlede overføring av makt\ntil EU og utvidelsen av EØS-avtalens virkeområde må ses i sammenheng\nmed den gradvise innføringen av EUs rettsakter på energiområdet.\nSelv om hver enkelt rettsakt ikke utgjør en stor avståelse av suverenitet\ntil overnasjonale organer, bidrar rettsaktene mye til dette samlet.\nDette bør være en del av myndighetenes vurdering av rettsaktene.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at det er\navgjørende for Norges klima- og energipolitikk at hele «Ren energi-pakken»\nfra 2018/2019, inkludert de reviderte versjonene av rettsaktene,\ninnlemmes i EØS-avtalen og implementeres så raskt som mulig. Disse medlemmer viser til at en fortsatt\ntrenering av implementeringen vil medføre at Norge går glipp av\nviktige støtteordninger, forutsigbare rammevilkår for næringslivet\nog styrkede forbrukerrettigheter.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at pakken blant annet består av styringsforordningen, som samordner energi-\nog klimapolitikken, både nasjonalt og i sammenheng med EUs mål og\nParisavtalen. Forordningen stiller krav om utarbeidelse av nasjonale\nenergi- og klimaplaner (NECPs), som oppdateres regelmessig og legger\ngrunnlaget for helhetlig planlegging og oppfølging. Disse medlemmer viser i denne sammenheng\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-04-ap-tannhelse-universell-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-458l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-458l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "f0b2e813350408dda6506831df490856105dfc9729b74085348e865ded16dc81", "document_bytes": 324172, "window_chars": 1254, "excerpt_chars": 267, "fragments": 1, "text": "nde ventetidene som man ser under regjeringen Støre. Disse medlemmer mener at prioriteringene\ni tannhelsetjenesten i nærmeste fremtid bør være å styrke TOO-ordningen\n(tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og\npersoner med sterk odontofobi)) og forebygge dårlig tannhelse hos eldre\nog mennesker som sliter med psykisk helse og rus.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer fra\nArbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker en gradvis utvidelse\nav den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den\nmed andre helsetjenester. Dette er bl.a. fordi sosiale helseforskjeller\ner særlig tydelig innen tann- og munnhelse.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer ønsker\nå fremheve at partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk\nVenstreparti i et godt samarbeid har styrket tannhelsefeltet betydelig\ni denne stortingsperioden. Tannhelsesatsingen er økt med nær 1,5\nmrd. kroner, som er et historisk løft for befolkningens tann- og\nmunnhelse.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer vil\nvidere vise til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk\nVenstre\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-04-h-tannhelse-universell-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-458l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-458l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "f0b2e813350408dda6506831df490856105dfc9729b74085348e865ded16dc81", "document_bytes": 324172, "window_chars": 2108, "excerpt_chars": 382, "fragments": 2, "text": "ra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser\ntil at det er ulike tolkninger av uttrykket «nødvendig tannhelsetjeneste»,\nog at det i forhandlinger mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet\nog Sosialistisk Venstreparti høsten 2024 ble enighet om at dette\nbegrepet nå skal utredes. Som en følge av det har Helsedirektoratet\nfått i oppdrag i tildelingsbrevet for 2025 å utrede dette.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre støtter ikke en lovfesting av rett til tannhelsetjenester\nfor unge voksne i alderen 25 til 28 år. Disse\nmedlemmer vil føre en tannhelsepolitikk for de som trenger\ndet mest, og som har størst behov, og mener at lovfestingen regjeringen\nvil gjøre for denne gruppen, er feil prioritering. Disse\nmedlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2025.\nHer omprioriterte Høyre 420 mill. kroner fra rabatterte tannhelsetilbud\ntil unge voksne i alderen 21 til 24 år over til å styrke sykehusøkonomien for\nå få ned de økende ventetidene som man ser under regjeringen Støre […] verdig tilgang handler også om tilgang for personer,\nuavhengig av geografi, og at en helhetlig stortingsmelding må fremme\ntiltak for å sikre tilgjengelige tannhelsetjenester i hele landet.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre er opptatt av gode tannhelsetjenester og gode offentlige\nstøtteordninger for sårbare grupper, og vil føre en tannhelsepolitikk\nfor de som trenger det mest, og som har størst behov. Disse medlemmer mener tannhelsetjenesten\ni Norge fungerer godt. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser\nat nesten 80 pst. av den norske befolkningen har god tannhelse. Disse medlemmer mener prioriteringene\ni tannhelsetjenesten i nærmeste fremtid bør være å styrke og bedre\nTOO-ordningen (tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte\nog personer med sterk odontofobi), forebygge dårlig tannhelse hos\neldre og hos mennesker som sliter med psykisk uhelse og rus.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\nden offentlige tannhelsetjenesten må være i stand til å ivareta\nde l\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-04-rodt-tannhelse-universell-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-458l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-458l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "f0b2e813350408dda6506831df490856105dfc9729b74085348e865ded16dc81", "document_bytes": 324172, "window_chars": 2001, "excerpt_chars": 278, "fragments": 2, "text": "rgrepsutsatte\nog personer med sterk odontofobi), forebygge dårlig tannhelse hos\neldre og hos mennesker som sliter med psykisk uhelse og rus.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\nden offentlige tannhelsetjenesten må være i stand til å ivareta\nde lovpålagte oppgavene den har, og at et godt samarbeid mellom\noffentlig og privat tannhelsetjeneste er viktig for å sikre hele\nbefolkningens behov for tannhelsetjenester.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener\ndet er behov for en ordentlig tannhelsereform som sikrer at det\nikke koster mer å gå til tannlegen enn til fastlegen. Tennene er\nen del av kroppen vår og må også behandles som det. På samme måte\nsom at munnhelse kan påvirke den generelle helsen, kan også den\ngenerelle helsen påvirke munnhelsen. Dårlig tannhelse kan føre til\nverre og flere sykdommer og plager som gjør den generelle helsetilstanden\nverre. Blant disse er økt risiko for både diabetes, demens og hjerte-\nog karsykdommer, og dårlig tannhelse kan i til […] se medlemmer påpeker\nat de økonomiske forskjellene i samfunnet vårt også kommer til uttrykk\ni helsen vår. Tall fra Tannhelseutvalget, med Trøndelag som eksempel,\nviser at blant folk med lite inntekt og utdanning er andelen med\ndårlig tannhelse på 35 pst., over fem ganger så høy som blant de\nmed mye inntekt og utdanning. I 2024 oppga hele 329 000 personer\nat de ikke har råd til å gå til tannlegen. Disse\nmedlemmer mener at en tannhelsereform skal gjelde hele befolkningen.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet, Pensjonistforbundet\nog LO alle er for en universell tannhelseordning og støtter egenandelsordning\nfor tannhelse i sine innspill til den skriftlige høringen til NOU\n2024:18 En universell tannhelsetjeneste. Disse\nmedlemmer viser videre til at tannhelseutvalget blant annet\nanbefaler at nødvendig tannregulering gjøres gratis for bar\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-04-sp-tannhelse-universell-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-458l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-458l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "f0b2e813350408dda6506831df490856105dfc9729b74085348e865ded16dc81", "document_bytes": 324172, "window_chars": 1163, "excerpt_chars": 177, "fragments": 1, "text": "nde ventetidene som man ser under regjeringen Støre. Disse medlemmer mener at prioriteringene\ni tannhelsetjenesten i nærmeste fremtid bør være å styrke TOO-ordningen\n(tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og\npersoner med sterk odontofobi)) og forebygge dårlig tannhelse hos eldre\nog mennesker som sliter med psykisk helse og rus.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer fra\nArbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker en gradvis utvidelse\nav den offentlige tannhelsetjenesten med mål om å likestille den\nmed andre helsetjenester. Dette er bl.a. fordi sosiale helseforskjeller\ner særlig tydelig innen tann- og munnhelse.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer ønsker\nå fremheve at partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk\nVenstreparti i et godt samarbeid har styrket tannhelsefeltet betydelig\ni denne stortingsperioden. Tannhelsesatsingen er økt med nær 1,5\nmrd. kroner, som er et historisk løft for befolkningens tann- og\nmunnhelse.\r\n \r\n \r\n Dis\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-04-sv-tannhelse-universell-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-458l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-458l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "f0b2e813350408dda6506831df490856105dfc9729b74085348e865ded16dc81", "document_bytes": 324172, "window_chars": 2779, "excerpt_chars": 260, "fragments": 3, "text": "må være i stand til å ivareta\nde lovpålagte oppgavene den har, og at et godt samarbeid mellom\noffentlig og privat tannhelsetjeneste er viktig for å sikre hele\nbefolkningens behov for tannhelsetjenester.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener\ndet er behov for en ordentlig tannhelsereform som sikrer at det\nikke koster mer å gå til tannlegen enn til fastlegen. Tennene er\nen del av kroppen vår og må også behandles som det. På samme måte\nsom at munnhelse kan påvirke den generelle helsen, kan også den\ngenerelle helsen påvirke munnhelsen. Dårlig tannhelse kan føre til\nverre og flere sykdommer og plager som gjør den generelle helsetilstanden\nverre. Blant disse er økt risiko for både diabetes, demens og hjerte-\nog karsykdommer, og dårlig tannhelse kan i tillegg føre til underernæring\nog sosial isolasjon. I de verste ti […] n, kan også den\ngenerelle helsen påvirke munnhelsen. Dårlig tannhelse kan føre til\nverre og flere sykdommer og plager som gjør den generelle helsetilstanden\nverre. Blant disse er økt risiko for både diabetes, demens og hjerte-\nog karsykdommer, og dårlig tannhelse kan i tillegg føre til underernæring\nog sosial isolasjon. I de verste tilfellene kan det føre til livstruende\ninfeksjoner og sykdommer. Tennene er ikke isolerte fra resten av\nkroppen, og tannhelse må derfor likestilles med andre helsetjenester.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer påpeker\nat de økonomiske forskjellene i samfunnet vårt også kommer til uttrykk\ni helsen vår. Tall fra Tannhelseutvalget, med Trøndelag som eksempel,\nviser at blant folk med lite inntekt og utdanning er andelen med\ndårlig tannhelse på 35 pst., over fem ganger så høy som blant de\nmed mye inntekt og utdanning. I 2024 oppga hele 329 000 personer\nat de ikke har råd til å gå til tannle […] se medlemmer påpeker\nat de økonomiske forskjellene i samfunnet vårt også kommer til uttrykk\ni helsen vår. Tall fra Tannhelseutvalget, med Trøndelag som eksempel,\nviser at blant folk med lite inntekt og utdanning er andelen med\ndårlig tannhelse på 35 pst., over fem ganger så høy som blant de\nmed mye inntekt og utdanning. I 2024 oppga hele 329 000 personer\nat de ikke har råd til å gå til tannlegen. Disse\nmedlemmer mener at en tannhelsereform skal gjelde hele befolkningen.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet, Pensjonistforbundet\nog LO alle er for en universell tannhelseordning og støtter egenandelsordning\nfor tannhelse i sine innspill til den skriftlige høringen til NOU\n2024:18 En universell tannhelsetjeneste. Disse\nmedlemmer viser videre til at tannhelseutvalget blant annet\nanbefaler at nødvendig tannregulering gjøres gratis for bar\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-05-ap-stroemprismakspris-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-535l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-535l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "b59319eaf55c9d66f92ae0610859519383049293b5c4703e044c73e27f886fb0", "document_bytes": 540440, "window_chars": 1016, "excerpt_chars": 176, "fragments": 1, "text": "amtidig som vi har hatt det høyeste prisnivået historisk. Prisen\ni de ulike prisområdene følger ikke skrivebordsteoriene. Prisområde\nNO2, som har et svært høyt kraftoverskudd, har hatt de høyeste prisene.\nPrisområdet NO1, med kraftunderskudd, har hatt lavere priser enn\nNO2. Prisområde NO3, i Midt-Norge, har hatt lavere priser enn NO5\npå Vestlandet, selv om kraftbalansen er dårligere i Midt-Norge.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet og Rødt viser til LOs høringssvar, som\npåpeker at strømprisen med nettleie og avgifter vil bli rundt 127\nøre med regjeringens forslag. Som de skriver, er det ingen grunn\ntil å tro at det vil føre til sløsing i de brede lag av befolkningen.\nPrisen på 127 øre samlet er også høyere enn prisen før strømpriskrisen,\nhvor de fleste betalte ca. 100 øre totalt per kWh. Som LO skriver,\ner det heller ikke alle former for kutt i husholdningenes strømforbruk\nsom er bra. Det kan gå på livskvaliteten løs. Disse\nmedlemmer viser også til Huseie\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-05-frp-stroemprismakspris-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-535l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-535l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "b59319eaf55c9d66f92ae0610859519383049293b5c4703e044c73e27f886fb0", "document_bytes": 540440, "window_chars": 1317, "excerpt_chars": 358, "fragments": 1, "text": "anseprisen i forskrift.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet mener at en styrking av dagens strømstøtteordning\nvil være en bedre løsning enn Norgespris. På denne bakgrunn fremmes\nfølgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen\nfremme forslag om å innføre en strømstøtte på 100 pst. over 50 øre/kWh\ninkl. mva. for husholdninger og fritidsboliger med en begrensning\npå 5 000 kWh i måneden totalt.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Rødt viser til at både Fremskrittspartiet og Kristelig\nFolkeparti foreslår en slags makspris, som er en forsterket strømstøtte,\ntil husholdningene. Fremskrittspartiet har tidligere tatt til orde\nfor en makspris som også gjelder næringslivet og industrien, men dette medlem registrerer at partiet tilsynelatende\nhar gått vekk fra dette. Dette er en form for strømstøtte hvor staten\ndekker alt over et visst beløp. Kraftselskapene får fortsatt betalt\ndet samme som uten noen slik ordning, og på sett og vis blir det\nen subsidie til kraftselskapene som tillater at de tar seg veldig godt\nbetalt. Det er en ordning som er politisk ustabil og gjør alle til\nklienter av staten.\r\n \r\n \r\n Kraftselskapenes skyhøye inntjening på å selge kraft\nsom er ri\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-05-h-stroemprismakspris-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-535l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-535l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "b59319eaf55c9d66f92ae0610859519383049293b5c4703e044c73e27f886fb0", "document_bytes": 540440, "window_chars": 1124, "excerpt_chars": 255, "fragments": 1, "text": "bære skjulte skatteøkninger,\ngi økte kostnader for forbrukere og næringslivet og virke mot andre\nmål i klima- og energipolitikken.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre og Venstre viser til at Høyre og Venstre har fremmet egne\nforslag som vil sikre at folk som ønsker det, skal kunne kjøpe strøm\ntil fastpris, og at folk skal få tilbake penger på strømregningen\nnår staten tjener ekstra på høye strømpriser.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer foretrekker\nvelregulerte, men markedsbaserte løsninger. Det gir oftest bedre\ntjenester og mer effektiv ressursbruk for skattebetalerne og samfunnet\nsom helhet. Disse medlemmer mener overordnet\nat kraftmarkedet fungerer godt og effektivt. Samtidig vil det nordiske\nog europeiske energisystemet de nærmeste årene preges av utfasingen\nav russisk gass og en omstilling til mer fornybar kraft som ikke\nfølges raskt nok opp med mer nett, energilagringsløsninger og ny\nproduksjon. Problemet tiltakene bør forsøke å løse, er fordelingsvirkningen\nmellom statlige inntekter og private kostnader i perioder med høye\nstrømpriser og et kraftsystem m\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-05-krf-stroemprismakspris-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-535l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-535l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "b59319eaf55c9d66f92ae0610859519383049293b5c4703e044c73e27f886fb0", "document_bytes": 540440, "window_chars": 1087, "excerpt_chars": 184, "fragments": 1, "text": "rittspartiet og Kristelig Folkeparti finner det\nkritikkverdig at regjeringen har brukt tre og et halvt år, med vedvarende\nuro rundt strømprisen, og først nå fremmer forslaget om Norgespris.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti\nved gjentatte anledninger har fremmet forslag om en støtteordning\nder staten kompenserer 100 pst. av strømprisen over 50 øre per kWt. Dette medlem mener en slik modell vil være\nmer hensiktsmessig og treffsikker enn den foreslåtte Norgesprisen.\nEn slik strømstøttemodell vil fortsatt gi insentiv til å flytte\nforbruk, som lading av elbil, bort fra forbrukstopper, samtidig\nsom husholdningene vil kunne dra nytte av lavere strømpriser i perioder\nmed lavere etterspørsel, slik som om sommeren.\r\n \r\n \r\n Dette medlem fremmer\nderfor følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen\nlegge frem et forslag om en nasjonal strømstøtteordning der husholdninger\nog fritidsboliger kompenseres fullt ut for strømpriser over 50 øre\nper kWt.»\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-05-mdg-stroemprismakspris-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-535l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-535l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "b59319eaf55c9d66f92ae0610859519383049293b5c4703e044c73e27f886fb0", "document_bytes": 540440, "window_chars": 1178, "excerpt_chars": 309, "fragments": 1, "text": "urdering. Ordningen vil mest sannsynlig presse markedsprisen\npå strøm opp, noe som vil ramme næringsliv og offentlig sektor,\nherunder skoler, barnehager og breddeidrettsanlegg. Norgespris svekker\nincentivene til å redusere strømforbruket kraftig og fjerner stimulansen\ntil å fordele strømforbruket ut over døgnet (for eksempel ved å\nlade elbilen om natten når belastningen på strømnettet er mindre).\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Miljøpartiet De Grønne registrerer videre at fordelingseffekten\nav Norgespris er svært problematisk. Enhver strømstøtte som følger\nforbruk, enten det er makspris, Norgespris eller dagens strømstøtte,\nvil favorisere folk med god økonomi, siden strømforbruk korrelerer\nsterkt med inntekt. Siden Norgespris også inkluderer fritidsboliger, blir\nfordelingseffekten enda verre enn med dagens strømstøtte.\r\n \r\n \r\n Dette medlem viser\ntil at regjeringens uttalte mål med Norgespris er «å gi trygghet\nog skape forutsigbarhet for folks strømutgifter». Hvis det virkelig\nvar hensikten, finner dette medlem det\nmerkelig at regjeringen ikke har klart å utvikle en modell som er\nmer omfordelende – for eksemp\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-05-r-stroemprismakspris-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-535l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-535l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "b59319eaf55c9d66f92ae0610859519383049293b5c4703e044c73e27f886fb0", "document_bytes": 540440, "window_chars": 2014, "excerpt_chars": 296, "fragments": 2, "text": "registrerer at partiet tilsynelatende\nhar gått vekk fra dette. Dette er en form for strømstøtte hvor staten\ndekker alt over et visst beløp. Kraftselskapene får fortsatt betalt\ndet samme som uten noen slik ordning, og på sett og vis blir det\nen subsidie til kraftselskapene som tillater at de tar seg veldig godt\nbetalt. Det er en ordning som er politisk ustabil og gjør alle til\nklienter av staten.\r\n \r\n \r\n Kraftselskapenes skyhøye inntjening på å selge kraft\nsom er rimelig å produsere til norske husholdninger og bedrifter,\nhar de brukt til imperiebygging. Dette medlem mener\nat dette er lett å observere: Antall ansatte har skutt i været,\nEuropower rapporterte nylig at de fire største kraftselskapene i\nNorge har økt antall ansatte med 37 pst., tilsvarende 5 500 årsverk,\ni årene med strømpriskrise. Det foretas store investeringer i datasentre,\ntelekom og batterifabrikker. Det gjøres risikable investeringer\ni havvind og andre kraftformer både i Norge […] satte har skutt i været,\nEuropower rapporterte nylig at de fire største kraftselskapene i\nNorge har økt antall ansatte med 37 pst., tilsvarende 5 500 årsverk,\ni årene med strømpriskrise. Det foretas store investeringer i datasentre,\ntelekom og batterifabrikker. Det gjøres risikable investeringer\ni havvind og andre kraftformer både i Norge og utlandet, og kraftbransjen\nhar generøse bonusordninger. Dette medlem mener\nat det er denne utviklingen som velsignes ved å kun innføre «strømstøtte» som\nbeskytter kraftselskapenes høye priser.\r\n \r\n \r\n Dette medlem viser\ntil at Rødt, i gjentatte representantforslag, har foreslått kraftfulle\ntiltak for lavere strømpriser, som regjeringen har gått mot. Strømpriskrisen,\nsom ikke skyldes mangel på kraft i Norge, har satt et stort preg\npå denne stortingsperioden.\r\n \r\n \r\n Dette medlem viser\ntil at representanter fra Rødt dagen etter åpningen av det 166.\nstorting den 11. oktober 2021 fremmet Representantfors\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-05-sv-stroemprismakspris-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-535l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-535l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "b59319eaf55c9d66f92ae0610859519383049293b5c4703e044c73e27f886fb0", "document_bytes": 540440, "window_chars": 2876, "excerpt_chars": 245, "fragments": 3, "text": "i Stortinget\nhvor alle uklarheter avklares.\r\n \r\n \r\n På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet\nog Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Prop. 148 L (2024–2025)\nsendes tilbake til regjeringen for grundigere bearbeidelse.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen\nsørge for tilstrekkelig saksbehandlingstid av regjeringens proposisjoner\nog slik sikre forsvarlig saksbehandling på Stortinget.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Sosialistisk Venstreparti mener målet er å ta krafta tilbake\ntil demokratisk kontroll. Fornybar kraft skal være et fellesgode og\nen strategisk ressurs for å bygge samfunn og industri, ikke en markedsvare\nsom selges til høystbydende og gir superprofitt til børsmeklere\nog unyttige strømsalgselskaper. Staten må ta mye større kontroll\nover strømmarkedet. Det er på tide å få bukt med jungelen av strømselskaper.\nDet bør derfor opprettes et statlig foretak for kjøp og salg av\nstrøm. Fore […] eringens proposisjoner\nog slik sikre forsvarlig saksbehandling på Stortinget.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Sosialistisk Venstreparti mener målet er å ta krafta tilbake\ntil demokratisk kontroll. Fornybar kraft skal være et fellesgode og\nen strategisk ressurs for å bygge samfunn og industri, ikke en markedsvare\nsom selges til høystbydende og gir superprofitt til børsmeklere\nog unyttige strømsalgselskaper. Staten må ta mye større kontroll\nover strømmarkedet. Det er på tide å få bukt med jungelen av strømselskaper.\nDet bør derfor opprettes et statlig foretak for kjøp og salg av\nstrøm. Foretaket skal ha anledning til å kjøpe strøm direkte fra\nprodusenter og spotmarkedet og tilby langsiktige og forutsigbare\navtaler til husholdningene, industrien og øvrig næringsliv til en\nrimelig pris over hele landet. Dette foretaket skal erstatte dagens\nstrømsalgsels […] sk Venstreparti mener målet er å ta krafta tilbake\ntil demokratisk kontroll. Fornybar kraft skal være et fellesgode og\nen strategisk ressurs for å bygge samfunn og industri, ikke en markedsvare\nsom selges til høystbydende og gir superprofitt til børsmeklere\nog unyttige strømsalgselskaper. Staten må ta mye større kontroll\nover strømmarkedet. Det er på tide å få bukt med jungelen av strømselskaper.\nDet bør derfor opprettes et statlig foretak for kjøp og salg av\nstrøm. Foretaket skal ha anledning til å kjøpe strøm direkte fra\nprodusenter og spotmarkedet og tilby langsiktige og forutsigbare\navtaler til husholdningene, industrien og øvrig næringsliv til en\nrimelig pris over hele landet. Dette foretaket skal erstatte dagens\nstrømsalgselskaper.\r\n \r\n \r\n Dette medlem fremmer\nfølgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen\nopprette et statlig foretak for kjøp og salg av strøm.\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-05-v-stroemprismakspris-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-535l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-535l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "b59319eaf55c9d66f92ae0610859519383049293b5c4703e044c73e27f886fb0", "document_bytes": 540440, "window_chars": 1085, "excerpt_chars": 181, "fragments": 1, "text": "gjør det lettere\nå tilby gode fastprisavtaler på strøm til privatkunder og mindre\nbedrifter, herunder ved å la kraftprodusenter skatte basert på markedsmessig\nfastpris og gjøre nødvendige endringer i annen regulering.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen\nlegge frem forslag om en ordning kalt kabelkompensasjon, der mer\nav flaskehalsinntektene benyttes til å redusere nettleien i områder med\nhøy strømpris.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Venstre støtter en ordning med folkeutbytte, og understreker\nat utbetalingen til privatkunder bør være uavhengig av strømforbruk\nog utbetales som en flat sum.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser videre\ntil statsrådens svar på spørsmål fra komiteen den 30. mai og 2. juni\n2025. Disse medlemmer viser også til\nsvar på spørsmål i forbindelse med revidert statsbudsjett. Disse medlemmer mener at svarene for\ndet første viser at forslaget om Norgespris er dårlig utredet og\nlite faglig forankret, og for det andre ikke klarer å\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-13-ap-partiloven-anonyme-bidrag", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-528l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-528l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "21e50bf550d6fe4318e0f309b7203d70833f4d4b3cd98db313293e5f5a4ce450", "document_bytes": 199896, "window_chars": 3540, "excerpt_chars": 723, "fragments": 2, "text": "tørrelsen på bidragene hvis bidraget\ner over de fastsatte beløpsgrensene i partiloven.\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall,\nmedlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti\nog Rødt , registrerer at de aller fleste høringsinstansene\nstøtter forslaget til lovendringer, og at lovforslaget følger opp\nanmodningsvedtak fattet av Stortinget 5. oktober 2023, jf. anmodningsvedtak\nnr. 1 (2023–2024).\r\n \r\n \r\n Flertallet viser\ntil at lovendringene skal bidra til større åpenhet om finansieringen\nav politiske partier og dermed opprettholde tilliten til partiene\nog de politiske institusjonene. Flertallet viser\ntil at de foreslåtte endringene tetter et smutthull i loven, slik\ndette er beskrevet av Partilovnemnda i brev til Kommunal- og distriktsdepartementet\n18. desember 2023.\r\n \r\n \r\n Flertallet vil understreke\nat åpenhet om finansiering av de politiske partiene er avgjørende\nfor å sikre tilliten til de politiske partiene og gjennomføringen\nav frie, hemmelige valg. Det er avgjørende i et demokrati.\r\n \r\n \r\n Flertallet viser\ntil at det finnes eksempler på at det er blitt gitt til dels store\nbidrag fra foreninger, aksjonsgrupper mv., som har støtte til ett\neller flere bestemte politiske […] sialistisk\nVenstreparti og Rødt.\r\n \r\n \r\n \r\n Komiteen har\nfor øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget\ntil å gjøre følgende\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n vedtak til lov\r\n \r\n \r\n \r\n om endringer i partiloven (innberetning\nog offentliggjøring av bidrag fra bakenforliggende givere)\r\n \r\n \r\n \r\n I\r\n \r\n \r\n I lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold\nvedrørende de politiske partiene gjøres følgende endringer:\r\n \r\n \r\n \r\n § 17 a første og andre ledd skal lyde:\r\n \r\n \r\n (1) Politiske partier og partiledd kan ikke\nmotta bidrag fra \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n a . \tgivere\nsom er ukjente for partiet (anonyme\nbidrag)\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n b . \tjuridiske\npersoner som har som formål eller vesentlig del av sin virksomhet\nå støtte politiske partier eller partiledd økonomisk \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n c. \tprivatpersoner som har mottatt\nbidrag fra andre for å gi disse til politiske partier eller partiledd. \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Bidrag som nevnt i bokstav b og c\ni leddet her kan likevel mottas dersom partiet eller partileddet\nhar mottatt dokumentasjon på hvem giveren har mottatt bidrag fra\ni forrige kalenderår og i inneværende kalenderår frem til tidspunktet\nbidraget til partiet eller partileddet ble gitt, og på størrelsen\npå bidragene. \r\n \r\n \r\n (2) Politiske partier og partiledd kan heller ikke motta\nbidrag fra\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n a. \trettssubjekte\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-13-frp-partiloven-anonyme-bidrag", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-528l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-528l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "21e50bf550d6fe4318e0f309b7203d70833f4d4b3cd98db313293e5f5a4ce450", "document_bytes": 199896, "window_chars": 2739, "excerpt_chars": 473, "fragments": 2, "text": "ed særlig hensyn til påpekte utfordringer rundt indirekte partistøtte\ngjennom andre organisasjoner, partistøtte i form av annonser og\nkampanjer betalt av andre, støtte til kandidater fremfor direkte\ntil partier, finansiering av uregistrerte partier og lister samt folkevalgte\ngrupper, finansiering av politiske påvirkningskampanjer utenom partiene\nog politisk meningsdannelse gjennom sosiale medier.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen ikke synes\nå ville foreta en helhetlig gjennomgang av partiloven som tar for seg\nalle aktuelle forhold. Det synes å være mest fokus på å begrense\nde politiske partienes mulighet til å motta bidrag fra andre organisasjoner\nenn de Arbeiderpartiet får støtte fra, samt foreta noen tekniske\njusteringer. Det innebærer at flere utfordringer med gjeldende lov\nfremdeles er uløst i regjeringens forslag til ny lov.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\nat det bør foretas en helhetlig gjennomgang av partiloven, herunder\nregelverket for finansiering av politiske partier. Som del av en slik\ngjennomgang burde man også vurdere hvordan relasjoner mellom partier\nog personer, bedrifter og organisasjoner skal forstås og regu […] dere\nbehovet for å innføre et forbud mot å bruke gaver før de er innrapportert,\nsom del av den helhetlige gjennomgangen av partiloven og tilhørende\nregelverk, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Komiteens tilråding\r\n \r\n \r\n Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité, med\nunntak av I § 17 a første og andre ledd, § 17 a femte ledd andre\npunktum, § 20 femte ledd og § 20 nytt syvende ledd, som fremmes\nav medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk\nVenstreparti og Rødt.\r\n \r\n \r\n \r\n Komiteen har\nfor øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget\ntil å gjøre følgende\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n vedtak til lov\r\n \r\n \r\n \r\n om endringer i partiloven (innberetning\nog offentliggjøring av bidrag fra bakenforliggende givere)\r\n \r\n \r\n \r\n I\r\n \r\n \r\n I lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold\nvedrørende de politiske partiene gjøres følgende endringer:\r\n \r\n \r\n \r\n § 17 a første og andre ledd skal lyde:\r\n \r\n \r\n (1) Politiske partier og partiledd\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-13-h-partiloven-anonyme-bidrag", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-528l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-528l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "21e50bf550d6fe4318e0f309b7203d70833f4d4b3cd98db313293e5f5a4ce450", "document_bytes": 199896, "window_chars": 2272, "excerpt_chars": 460, "fragments": 2, "text": "rag fra foreninger, aksjonsgrupper mv., som har støtte til ett\neller flere bestemte politiske partier som sitt viktigste eller\neneste formål. Disse medlemmer mener\ndet er problematisk at partilovens regler om innrapportering av\nbidrag i dag ikke omfatter identiteten til de som har gitt støtte\ntil partienes bidragsytere. Disse medlemmer mener det\ner viktig at det nevnte smutthullet i loven tettes.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre mener det er viktig med mer åpenhet rundt finansieringen\nav og støtte til politiske partier. Disse\nmedlemmer vil understreke partilovens formål, som blant annet\ner å «sikre offentlighetens rett til innsyn og å motvirke korrupsjon».\nDette er avgjørende for tilliten til de politiske partiene og folkevalgte\norganer som kommunestyrer, fylkesting og Stortinget.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at Partilovnemnda i sitt brev til Kommunal- og distriktsdepartementet\nav 18. desember 2023 kom med flere forslag for å tilstrebe større\nåpenhet om finansieringen av de politiske partiene. Disse medlemmer merker seg at Partilovnemnda\ni brevet ne […] lle relevante bidrag synliggjøres,\nuavhengig av om de ytes direkte til partiet eller gjennom støtte\ntil enkeltpersoner som representerer partiet. Disse\nmedlemmer viser for øvrig til representantforslaget i Dokument\n8:118 L (2024–2025), jf. Innst. 275 L (2024–2025), og Høyres medlemmers\nmerknader og forslag i den saken.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen komme\ntilbake til Stortinget med forslag til endringer i partiloven slik\nat indirekte bidrag med kjent bidragsyter skal innrapporteres på\nlik linje med direkte bidrag.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen komme\ntilbake til Stortinget med forslag til endringer i partiloven slik\nat også kandidatstøtte skal meldes inn.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet er enige i at det er behov for å se nærmere\npå regelverket for indirekte bidrag med kjent bidragsyter, for støtte\ntil kandidater som indirekte utgjør støtte til et parti, og for\nde øvrige problemstillingene knyttet\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-13-krf-partiloven-anonyme-bidrag", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=103531\u0026dnid=1\u0026vt=26057", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=103531\u0026dnid=1\u0026vt=26057", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "72d8e098a20b5f0eebee9191a65f64d3d85f626294cacf2739d7072c33ab7843", "document_bytes": 84110, "window_chars": 1661, "excerpt_chars": 349, "fragments": 1, "text": "Votering - Detaljer Del Facebook X/Twitter E-post Skriv ut Meld feil Gå til voteringsoversikten Det ble votert over: Innstilling: Komiteens tilråding \r \r \r \r om endringer i partiloven (innberetning og offentliggjøring av bidrag fra bakenforliggende givere)\r \r \r \r I\r \r \r I lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold vedrørende de politiske partiene gjøres følgende endringer:\r \r \r \r § 17 a første og andre ledd skal lyde:\r \r \r (1) Politiske partier og partiledd kan ikke motta bidrag fra \r \r \r \r \r a . \tgivere som er ukjente for partiet (anonyme bidrag)\r \r \r \r \r b . \tjuridiske personer som har som formål eller vesentlig del av sin virksomhet å støtte politiske partier eller partiledd økonomisk \r \r \r \r \r c. \tprivatpersoner som har mottatt bidrag fra andre for å gi disse til politiske partier eller partiledd. \r \r \r \r \r Bidrag som nevnt i bokstav b og c i leddet her kan likevel mottas dersom partiet eller partileddet har mottatt dokumentasjon på hvem giveren har mottatt bidrag fra i forrige kalenderår og i inneværende kalenderår frem til tidspunktet bidraget til partiet eller partileddet ble gitt, og på størrelsen på bidragene. \r \r \r (2) Politiske partier og partiledd kan heller ikke motta bidrag fra\r \r \r \r \r a. \trettssubjekte\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-13-mdg-partiloven-anonyme-bidrag", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=103531\u0026dnid=1\u0026vt=26057", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=103531\u0026dnid=1\u0026vt=26057", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "72d8e098a20b5f0eebee9191a65f64d3d85f626294cacf2739d7072c33ab7843", "document_bytes": 84110, "window_chars": 1661, "excerpt_chars": 349, "fragments": 1, "text": "Votering - Detaljer Del Facebook X/Twitter E-post Skriv ut Meld feil Gå til voteringsoversikten Det ble votert over: Innstilling: Komiteens tilråding \r \r \r \r om endringer i partiloven (innberetning og offentliggjøring av bidrag fra bakenforliggende givere)\r \r \r \r I\r \r \r I lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold vedrørende de politiske partiene gjøres følgende endringer:\r \r \r \r § 17 a første og andre ledd skal lyde:\r \r \r (1) Politiske partier og partiledd kan ikke motta bidrag fra \r \r \r \r \r a . \tgivere som er ukjente for partiet (anonyme bidrag)\r \r \r \r \r b . \tjuridiske personer som har som formål eller vesentlig del av sin virksomhet å støtte politiske partier eller partiledd økonomisk \r \r \r \r \r c. \tprivatpersoner som har mottatt bidrag fra andre for å gi disse til politiske partier eller partiledd. \r \r \r \r \r Bidrag som nevnt i bokstav b og c i leddet her kan likevel mottas dersom partiet eller partileddet har mottatt dokumentasjon på hvem giveren har mottatt bidrag fra i forrige kalenderår og i inneværende kalenderår frem til tidspunktet bidraget til partiet eller partileddet ble gitt, og på størrelsen på bidragene. \r \r \r (2) Politiske partier og partiledd kan heller ikke motta bidrag fra\r \r \r \r \r a. \trettssubjekte\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-13-rodt-partiloven-anonyme-bidrag", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-528l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-528l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "21e50bf550d6fe4318e0f309b7203d70833f4d4b3cd98db313293e5f5a4ce450", "document_bytes": 199896, "window_chars": 5583, "excerpt_chars": 531, "fragments": 5, "text": "dlemmer fremmer\nderfor følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen\nsærskilt vurdere behovet for å innføre rapporteringsplikt også hos\ngiver, inkludert tilfeller hvor bidrag kanaliseres gjennom flere\nledd, som del av den helhetlige gjennomgangen av partiloven og tilhørende\nregelverk samt hvor i lovverket en slik bestemmelse eventuelt bør\nplasseres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Rødt viser til at det i dag ikke er rapporteringsplikt\nfor bidrag til enkeltkandidater, altså bidrag holdt utenom de ordinære\npartiapparatene. Dette medlem viser\ntil Partilovnemndas brev av 18. desember 2023, hvor det fremgår\nat dette ikke er en hypotetisk, men reell problemstilling. Nemnda\nviser til konkrete eksempler fra valgkampene i 2021 og 2023 på slike\nbidrag direkte til enkeltkandidater. Nemnda viser videre til at\nslike bidrag kan være rapporteringspliktige for partiene også i\ndag, men at dette er en gråsone hvor lovteksten er u […] iets kandidater\nved politiske valg.»\r\n \r\n \r\n \r\n Dette medlem viser\ntil det konkrete forslaget fra Partilovnemnda i samme brev:\r\n \r\n \r\n \r\n «Loven endres for å klargjøre at reglene\nom at plikt til å innberette bidrag i og utenfor valgår gjelder\nogså for bidrag direkte til kandidater på valglister. Plikten faller på\ndet fylkes- eller kommunepartileddet som har stilt listen.»\r\n \r\n \r\n \r\n Dette medlem fremmer\nderfor følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen\nsærskilt vurdere behovet for å innføre rapporteringsplikt for alle\ntyper bidrag direkte til enkeltkandidater som del av den helhetlige gjennomgangen\nav partiloven og tilhørende regelverk, og komme tilbake til Stortinget\npå egnet måte.»\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Åpenhet om bidrag som gis via andre\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer fra\nHøyre og Fremskrittspartiet viser til at Partilovnemnda i brev\ntil statsråden har bedt regjeringen vurdere endringer i partiloven,\nmed særlig hensyn til påpekte utfordringer rundt indirekte partistøtte\ngjennom an […] elder\nogså for bidrag direkte til kandidater på valglister. Plikten faller på\ndet fylkes- eller kommunepartileddet som har stilt listen.»\r\n \r\n \r\n \r\n Dette medlem fremmer\nderfor følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen\nsærskilt vurdere behovet for å innføre rapporteringsplikt for alle\ntyper bidrag direkte til enkeltkandidater som del av den helhetlige gjennomgangen\nav partiloven og tilhørende regelverk, og komme tilbake til Stortinget\npå egnet måte.»\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Åpenhet om bidrag som gis via andre\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer fra\nHøyre og Fremskrittspartiet viser til at Partilovnemnda i brev\ntil statsråden har bedt regjeringen vurdere endringer i partiloven,\nmed særlig hensyn til påpekte utfordringer rundt indirekte partistøtte\ngjennom andre organisasjoner, partistøtte i form av annonser og\nkampanjer betalt av andre, støtte til kandidater fremfor direkte\ntil pa […] sett vil kunne sies å være til fordel\nfor partier med penger på bok fra før. Dette\nmedlem mener at det i praksis ikke vil utgjøre en fordel,\nda det å rapportere inn gaver er en både enkel og lite tidkrevende\njobb som tar noen få minutter, samtidig som samfunnsgevinsten ved\nen slik regel er stor, siden man sikrer mer åpenhet rundt bidrag\ntil partiene.\r\n \r\n \r\n Dette medlem fremmer\nderfor følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen\nsærskilt vurdere behovet for å innføre et forbud mot å bruke gaver\nfør de er innrapportert, som del av den helhetlige gjennomgangen av\npartiloven og tilhørende regelverk, og komme tilbake til Stortinget\npå egnet måte.»\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Endring av beløpsgrensene i partiloven § 18 og\n§ 20\r\n \r\n \r\n Komiteen merker\nseg at regjeringen foreslår å øke beløpsgrensene i loven som følge\nav generell prisvekst. Komiteen er enig\ni dette.\r\n \r\n \r\n Komiteen viser til\nbrev fra statsråd Kjersti Stenseng av 5. juni 2025 angående forståel […] dkrevende\njobb som tar noen få minutter, samtidig som samfunnsgevinsten ved\nen slik regel er stor, siden man sikrer mer åpenhet rundt bidrag\ntil partiene.\r\n \r\n \r\n Dette medlem fremmer\nderfor følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen\nsærskilt vurdere behovet for å innføre et forbud mot å bruke gaver\nfør de er innrapportert, som del av den helhetlige gjennomgangen av\npartiloven og tilhørende regelverk, og komme tilbake til Stortinget\npå egnet måte.»\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Endring av beløpsgrensene i partiloven § 18 og\n§ 20\r\n \r\n \r\n Komiteen merker\nseg at regjeringen foreslår å øke beløpsgrensene i loven som følge\nav generell prisvekst. Komiteen er enig\ni dette.\r\n \r\n \r\n Komiteen viser til\nbrev fra statsråd Kjersti Stenseng av 5. juni 2025 angående forståelsen\nav § 18 fjerde ledd første punktum. Komiteen presiserer\nat gjeldende forståelse av bestemmelsen skal videreføres, herunder\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-13-sp-partiloven-anonyme-bidrag", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-528l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-528l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "21e50bf550d6fe4318e0f309b7203d70833f4d4b3cd98db313293e5f5a4ce450", "document_bytes": 199896, "window_chars": 1088, "excerpt_chars": 185, "fragments": 1, "text": "tørrelsen på bidragene hvis bidraget\ner over de fastsatte beløpsgrensene i partiloven.\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall,\nmedlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti\nog Rødt , registrerer at de aller fleste høringsinstansene\nstøtter forslaget til lovendringer, og at lovforslaget følger opp\nanmodningsvedtak fattet av Stortinget 5. oktober 2023, jf. anmodningsvedtak\nnr. 1 (2023–2024).\r\n \r\n \r\n Flertallet viser\ntil at lovendringene skal bidra til større åpenhet om finansieringen\nav politiske partier og dermed opprettholde tilliten til partiene\nog de politiske institusjonene. Flertallet viser\ntil at de foreslåtte endringene tetter et smutthull i loven, slik\ndette er beskrevet av Partilovnemnda i brev til Kommunal- og distriktsdepartementet\n18. desember 2023.\r\n \r\n \r\n Flertallet vil understreke\nat åpenhet om finansiering av de politiske partiene er avgjørende\nfor å sikre tilliten til de politiske partiene og gjennomføringen\nav frie, hemmelige valg. Det er avgjørende i et demok\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-13-sv-partiloven-anonyme-bidrag", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-528l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-528l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "21e50bf550d6fe4318e0f309b7203d70833f4d4b3cd98db313293e5f5a4ce450", "document_bytes": 199896, "window_chars": 4252, "excerpt_chars": 433, "fragments": 4, "text": "eparti og Rødt, viser til at det\nhar en egenverdi at reglene både er lettforståelige og står seg\nover tid siden ansvaret for at reglene overholdes, i hovedsak ligger\nhos frivillige tillitsvalgte ute i partiorganisasjonene. Flertallet\nmener derfor at det er hensiktsmessig med en helhetlig gjennomgang og\ngrensedragning, hvor eventuelle endringer i hva som anses rapporteringspliktig,\ngjøres samlet.»\r\n \r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil Sosialistisk Venstrepartis og Rødts medlemmers øvrige merknader\ni nevnte innstilling og repeterer derfor ikke disse, men vil understreke\nbehovet for en helhetlig gjennomgang av hvilke ikke-monetære gaver\nsom er rapporteringspliktige, og en vurdering av om dagens praksis\nfra partiene kan sies å være i tråd med lovens intensjon.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Om bakenforliggende givere bør offentliggjøres\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall, medlemmene\nfra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstre […] des, i hovedsak ligger\nhos frivillige tillitsvalgte ute i partiorganisasjonene. Flertallet\nmener derfor at det er hensiktsmessig med en helhetlig gjennomgang og\ngrensedragning, hvor eventuelle endringer i hva som anses rapporteringspliktig,\ngjøres samlet.»\r\n \r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil Sosialistisk Venstrepartis og Rødts medlemmers øvrige merknader\ni nevnte innstilling og repeterer derfor ikke disse, men vil understreke\nbehovet for en helhetlig gjennomgang av hvilke ikke-monetære gaver\nsom er rapporteringspliktige, og en vurdering av om dagens praksis\nfra partiene kan sies å være i tråd med lovens intensjon.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Om bakenforliggende givere bør offentliggjøres\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall, medlemmene\nfra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og\nRødt , viser til at Partilovnemnda i sin høringsuttalelse har\nvist til at krav om kunnskap om det første leddet av bakenforliggende\ngivere er det beste en kan f […] lingen illustrerer hvorfor det\ner nødvendig å gi nevnte organer en kontrollmyndighet også overfor\ngivere, samt hvorfor det bør innføres meldeplikt for givere. Disse medlemmer mener spørsmålet om hvordan\nslike regler best kan utformes, inkludert hvor i lovverket de hører hjemme,\nbør utredes nærmere som del av en helhetlig gjennomgang av partiloven.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer fremmer\nderfor følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen\nsærskilt vurdere behovet for å innføre rapporteringsplikt også hos\ngiver, inkludert tilfeller hvor bidrag kanaliseres gjennom flere\nledd, som del av den helhetlige gjennomgangen av partiloven og tilhørende\nregelverk samt hvor i lovverket en slik bestemmelse eventuelt bør\nplasseres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Rødt viser til at det i dag ikke er rapporteringsplikt\nfor bidrag til enkeltkandidater, altså bidrag holdt utenom de ordinære\npartiapparatene. Dette medlem viser\ntil Partilovnemndas br […] en helhetlig gjennomgang av partiloven.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer fremmer\nderfor følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen\nsærskilt vurdere behovet for å innføre rapporteringsplikt også hos\ngiver, inkludert tilfeller hvor bidrag kanaliseres gjennom flere\nledd, som del av den helhetlige gjennomgangen av partiloven og tilhørende\nregelverk samt hvor i lovverket en slik bestemmelse eventuelt bør\nplasseres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Rødt viser til at det i dag ikke er rapporteringsplikt\nfor bidrag til enkeltkandidater, altså bidrag holdt utenom de ordinære\npartiapparatene. Dette medlem viser\ntil Partilovnemndas brev av 18. desember 2023, hvor det fremgår\nat dette ikke er en hypotetisk, men reell problemstilling. Nemnda\nviser til konkrete eksempler fra valgkampene i 2021 og 2023 på slike\nbidrag direkte\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-13-v-partiloven-anonyme-bidrag", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=103531\u0026dnid=1\u0026vt=26057", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=103531\u0026dnid=1\u0026vt=26057", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "72d8e098a20b5f0eebee9191a65f64d3d85f626294cacf2739d7072c33ab7843", "document_bytes": 84110, "window_chars": 1661, "excerpt_chars": 349, "fragments": 1, "text": "Votering - Detaljer Del Facebook X/Twitter E-post Skriv ut Meld feil Gå til voteringsoversikten Det ble votert over: Innstilling: Komiteens tilråding \r \r \r \r om endringer i partiloven (innberetning og offentliggjøring av bidrag fra bakenforliggende givere)\r \r \r \r I\r \r \r I lov 17. juni 2005 nr. 102 om visse forhold vedrørende de politiske partiene gjøres følgende endringer:\r \r \r \r § 17 a første og andre ledd skal lyde:\r \r \r (1) Politiske partier og partiledd kan ikke motta bidrag fra \r \r \r \r \r a . \tgivere som er ukjente for partiet (anonyme bidrag)\r \r \r \r \r b . \tjuridiske personer som har som formål eller vesentlig del av sin virksomhet å støtte politiske partier eller partiledd økonomisk \r \r \r \r \r c. \tprivatpersoner som har mottatt bidrag fra andre for å gi disse til politiske partier eller partiledd. \r \r \r \r \r Bidrag som nevnt i bokstav b og c i leddet her kan likevel mottas dersom partiet eller partileddet har mottatt dokumentasjon på hvem giveren har mottatt bidrag fra i forrige kalenderår og i inneværende kalenderår frem til tidspunktet bidraget til partiet eller partileddet ble gitt, og på størrelsen på bidragene. \r \r \r (2) Politiske partier og partiledd kan heller ikke motta bidrag fra\r \r \r \r \r a. \trettssubjekte\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-frp-havbunnsmineraler14-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-354s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-354s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "82cde948c050e33fd487227616e9087baf85c9fef38b5a6b2abeb322d64d17d9", "document_bytes": 143558, "window_chars": 1039, "excerpt_chars": 171, "fragments": 1, "text": "positivt på at utlysningsrunder knyttet til havbunnsmineraler gjennomføres,\nog understreker at tidspunktet for disse hverken bør avgjøres i\nbudsjettenigheter med støttepartier i Stortinget eller i representantforslag. Disse medlemmer viser til at de fleste\nav forslagene i denne saken er grundig behandlet og avklart i den\nnevnte stortingsmeldingen.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet mener Norge har en unik mulighet til\nå posisjonere seg som en ansvarlig og pålitelig leverandør av kritiske\nmineraler gjennom bærekraftig utvinning av mineraler fra hav og\nland. Kartlegging har vist at norsk sokkel inneholder betydelige\nforekomster av blant annet kobber, nikkel, sink, kobolt, mangan\nog sjeldne jordarter – mineraler som er avgjørende for blant annet forsvarsprodukter,\nelektronikk, batteriteknologi, fornybar energi og andre høyteknologiske\nprodukter.\r\n \r\n \r\n Stortinget vedtok i 2024 i et bredt forlik mellom regjeringspartiene\nArbeiderpartiet og Senterpartiet og o\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-h-havbunnsmineraler14-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-354s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-354s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "82cde948c050e33fd487227616e9087baf85c9fef38b5a6b2abeb322d64d17d9", "document_bytes": 143558, "window_chars": 1076, "excerpt_chars": 203, "fragments": 1, "text": "(jf. Meld. St. 25 (2022–2023) og Innst. 162 S (2023–2024)) skal\nlegges opp til en varsom utvikling der all aktivitet skal være forsvarlig\nog bærekraftig. Forvaltningen skal være innenfor alle relevante\nnorske og internasjonale forpliktelser.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre viser til stortingsmeldingen om havbunnsmineraler\nsom er behandlet tidligere i stortingsperioden. Disse\nmedlemmer viser til at Høyre fikk betydelig gjennomslag gjennom\nbehandlingen for høyere miljøstandarder og en skrittvis tilnærming\nfor å øke kunnskapsgrunnlaget før Stortinget tar stilling til de\nførste utvinningstillatelsene. Disse medlemmer ser\npositivt på at utlysningsrunder knyttet til havbunnsmineraler gjennomføres,\nog understreker at tidspunktet for disse hverken bør avgjøres i\nbudsjettenigheter med støttepartier i Stortinget eller i representantforslag. Disse medlemmer viser til at de fleste\nav forslagene i denne saken er grundig behandlet og avklart i den\nnevnte stortingsmeldingen.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Frem\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-krf-havbunnsmineraler14-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-354s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-354s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "82cde948c050e33fd487227616e9087baf85c9fef38b5a6b2abeb322d64d17d9", "document_bytes": 143558, "window_chars": 1012, "excerpt_chars": 106, "fragments": 1, "text": "le\nbelyst i merknadene til Innst. 162 S (2023–2024) at det sannsynligvis\ner Folkerepublikken Kina som vil ha mest å gagne på en internasjonal\nåpning for uthenting av havbunnsmineraler, noe som ikke er ønskelig\nfor Norge. Disse medlemmer viser videre\ntil at det ble belyst at anslagene på mengden sjeldne jordartsmetaller\ner relativt begrensede på havbunnen sammenlignet med prosjekter\npå land, og at det er risikabelt å åpne for enorme naturinngrep\ntil havs på det kunnskapsgrunnlaget man sitter med i dag.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer er\nderfor positive til at Stortingets flertall i vedtak 98 (2024–2025)\nvedtok at det ikke skal lyses ut noen konsesjonsrunde for gruvedrift på\nhavbunnen, og disse medlemmer mener\ndette vedtaket ikke bør oppheves, men videreføres så lenge kunnskapsgrunnlaget\ner så svakt som nå.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer fremmer\nfølgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen\njobbe aktivt internasjonalt, særli\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-mdg-havbunnsmineraler14-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-354s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-354s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "82cde948c050e33fd487227616e9087baf85c9fef38b5a6b2abeb322d64d17d9", "document_bytes": 143558, "window_chars": 1002, "excerpt_chars": 129, "fragments": 1, "text": "5 (2022–2023).\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil grundige merknader – fra blant andre medlemmene fra Sosialistisk\nVenstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne – som belyser\nden manglende kunnskapen om konsekvenser for natur og klima i grunnlaget\nfor den foreslåtte åpningen for utvinning av havbunnsmineraler. Disse medlemmer viser til at det ble\nbelyst i merknadene til Innst. 162 S (2023–2024) at det sannsynligvis\ner Folkerepublikken Kina som vil ha mest å gagne på en internasjonal\nåpning for uthenting av havbunnsmineraler, noe som ikke er ønskelig\nfor Norge. Disse medlemmer viser videre\ntil at det ble belyst at anslagene på mengden sjeldne jordartsmetaller\ner relativt begrensede på havbunnen sammenlignet med prosjekter\npå land, og at det er risikabelt å åpne for enorme naturinngrep\ntil havs på det kunnskapsgrunnlaget man sitter med i dag.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer er\nderfor positive til at Stortingets flertall i vedtak 98 (\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-sp-havbunnsmineraler14-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-354s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-354s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "82cde948c050e33fd487227616e9087baf85c9fef38b5a6b2abeb322d64d17d9", "document_bytes": 143558, "window_chars": 3201, "excerpt_chars": 524, "fragments": 3, "text": "n de gjorde med Sosialistisk Venstreparti\nda de satt i regjering. Disse medlemmer legger\ntil grunn at det også vil gjelde for havbunnsmineraler.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer fremmer\npå denne bakgrunn følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen\nigangsette arbeidet med 1. konsesjonsrunde for havbunnsmineraler\nmed sikte på en mulig utlysning av runden tidlig i 2026.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Senterpartiet mener det er en lite treffende sammenligning\nå likestille arbeidet med en 1. konsesjonsrunde for havbunnsmineraler\nmed en 26. konsesjonsrunde for petroleumsvirksomhet. Disse medlemmer vil understreke at havbunnsmineralvirksomhet\nrepresenterer noe nytt, med begrenset operasjonell erfaring både nasjonalt\nog internasjonalt. Det skiller seg vesentlig fra petroleumssektoren,\nsom bygger på mange tiår med opparbeidet kompetanse, teknologi,\ninfrastruktur og regulatoriske rammer.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\nvidere at de miljømessige, teknologiske og forvaltningsmessige hensy […] remmer\npå denne bakgrunn følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen\nigangsette arbeidet med 1. konsesjonsrunde for havbunnsmineraler\nmed sikte på en mulig utlysning av runden tidlig i 2026.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Senterpartiet mener det er en lite treffende sammenligning\nå likestille arbeidet med en 1. konsesjonsrunde for havbunnsmineraler\nmed en 26. konsesjonsrunde for petroleumsvirksomhet. Disse medlemmer vil understreke at havbunnsmineralvirksomhet\nrepresenterer noe nytt, med begrenset operasjonell erfaring både nasjonalt\nog internasjonalt. Det skiller seg vesentlig fra petroleumssektoren,\nsom bygger på mange tiår med opparbeidet kompetanse, teknologi,\ninfrastruktur og regulatoriske rammer.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\nvidere at de miljømessige, teknologiske og forvaltningsmessige hensynene\nved havbunnsmineralutvinning krever særskilt grundighet, og at man\nmå legge til rette for en kunnskapsbasert og trinnvis tilnærming.\nDet innebærer at […] eraler\nmed en 26. konsesjonsrunde for petroleumsvirksomhet. Disse medlemmer vil understreke at havbunnsmineralvirksomhet\nrepresenterer noe nytt, med begrenset operasjonell erfaring både nasjonalt\nog internasjonalt. Det skiller seg vesentlig fra petroleumssektoren,\nsom bygger på mange tiår med opparbeidet kompetanse, teknologi,\ninfrastruktur og regulatoriske rammer.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\nvidere at de miljømessige, teknologiske og forvaltningsmessige hensynene\nved havbunnsmineralutvinning krever særskilt grundighet, og at man\nmå legge til rette for en kunnskapsbasert og trinnvis tilnærming.\nDet innebærer at videre arbeid må baseres på faglige råd og forvaltningsmessige\nvurderinger, herunder hensynet til naturmangfold og bærekraftig\nressursforvaltning. Å sette et tidspunkt for utlysning, uten at\ndet foreligger tilstrekkelig modenhet i prosessen, vil kunne undergrave\nden forsiktighetsbaserte tilnærmingen som er nødvendig i møte med\nen ny og kompleks næring. På denne bakgrunn mener di\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-06-sv-havbunnsmineraler15-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-354s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2024-2025/inns-202425-354s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "82cde948c050e33fd487227616e9087baf85c9fef38b5a6b2abeb322d64d17d9", "document_bytes": 143558, "window_chars": 1005, "excerpt_chars": 99, "fragments": 1, "text": "st i merknadene til Innst. 162 S (2023–2024) at det sannsynligvis\ner Folkerepublikken Kina som vil ha mest å gagne på en internasjonal\nåpning for uthenting av havbunnsmineraler, noe som ikke er ønskelig\nfor Norge. Disse medlemmer viser videre\ntil at det ble belyst at anslagene på mengden sjeldne jordartsmetaller\ner relativt begrensede på havbunnen sammenlignet med prosjekter\npå land, og at det er risikabelt å åpne for enorme naturinngrep\ntil havs på det kunnskapsgrunnlaget man sitter med i dag.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer er\nderfor positive til at Stortingets flertall i vedtak 98 (2024–2025)\nvedtok at det ikke skal lyses ut noen konsesjonsrunde for gruvedrift på\nhavbunnen, og disse medlemmer mener\ndette vedtaket ikke bør oppheves, men videreføres så lenge kunnskapsgrunnlaget\ner så svakt som nå.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer fremmer\nfølgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen\njobbe aktivt internasjonalt, særli\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-10-14-ap-anonym-finansiering-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=104588\u0026dnid=1\u0026vt=26361", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=104588\u0026dnid=1\u0026vt=26361", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "e01a5415d5703eccd154fabcff2cb48e54a166cf5db7644a6df27706de45c140", "document_bytes": 68136, "window_chars": 1187, "excerpt_chars": 219, "fragments": 1, "text": "eny Søk Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk. Søk Lukk Du er her : Forsiden Saker og publikasjoner Finn saken Votering - Detaljer Del Facebook X/Twitter E-post Skriv ut Meld feil Gå til voteringsoversikten Det ble votert over: Løse forslag: Forslag nr. 5 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt \r \r Stortinget ber regjeringen inkludere regulering av anonym finansiering av politisk reklame og markedsføring i den helhetlige gjennomgangen av partiloven, og komme tilbake til Stortinget med forslag som følger opp dette.\r \r Gå til voteringsoversikten Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Om stortinget Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Kontakt oss Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Stortinget undervisning Stortingets mediearkiv Ordbok for Sto\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-10-14-frp-anonym-finansiering-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=104588\u0026dnid=1\u0026vt=26361", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=104588\u0026dnid=1\u0026vt=26361", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "e01a5415d5703eccd154fabcff2cb48e54a166cf5db7644a6df27706de45c140", "document_bytes": 68136, "window_chars": 1187, "excerpt_chars": 219, "fragments": 1, "text": "eny Søk Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk. Søk Lukk Du er her : Forsiden Saker og publikasjoner Finn saken Votering - Detaljer Del Facebook X/Twitter E-post Skriv ut Meld feil Gå til voteringsoversikten Det ble votert over: Løse forslag: Forslag nr. 5 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt \r \r Stortinget ber regjeringen inkludere regulering av anonym finansiering av politisk reklame og markedsføring i den helhetlige gjennomgangen av partiloven, og komme tilbake til Stortinget med forslag som følger opp dette.\r \r Gå til voteringsoversikten Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Om stortinget Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Kontakt oss Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Stortinget undervisning Stortingets mediearkiv Ordbok for Sto\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-10-14-h-anonym-finansiering-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=104588\u0026dnid=1\u0026vt=26361", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=104588\u0026dnid=1\u0026vt=26361", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "e01a5415d5703eccd154fabcff2cb48e54a166cf5db7644a6df27706de45c140", "document_bytes": 68136, "window_chars": 1187, "excerpt_chars": 219, "fragments": 1, "text": "eny Søk Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk. Søk Lukk Du er her : Forsiden Saker og publikasjoner Finn saken Votering - Detaljer Del Facebook X/Twitter E-post Skriv ut Meld feil Gå til voteringsoversikten Det ble votert over: Løse forslag: Forslag nr. 5 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt \r \r Stortinget ber regjeringen inkludere regulering av anonym finansiering av politisk reklame og markedsføring i den helhetlige gjennomgangen av partiloven, og komme tilbake til Stortinget med forslag som følger opp dette.\r \r Gå til voteringsoversikten Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Om stortinget Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Kontakt oss Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Stortinget undervisning Stortingets mediearkiv Ordbok for Sto\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-10-14-krf-anonym-finansiering-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=104588\u0026dnid=1\u0026vt=26361", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=104588\u0026dnid=1\u0026vt=26361", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "e01a5415d5703eccd154fabcff2cb48e54a166cf5db7644a6df27706de45c140", "document_bytes": 68136, "window_chars": 1187, "excerpt_chars": 219, "fragments": 1, "text": "eny Søk Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk. Søk Lukk Du er her : Forsiden Saker og publikasjoner Finn saken Votering - Detaljer Del Facebook X/Twitter E-post Skriv ut Meld feil Gå til voteringsoversikten Det ble votert over: Løse forslag: Forslag nr. 5 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt \r \r Stortinget ber regjeringen inkludere regulering av anonym finansiering av politisk reklame og markedsføring i den helhetlige gjennomgangen av partiloven, og komme tilbake til Stortinget med forslag som følger opp dette.\r \r Gå til voteringsoversikten Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Om stortinget Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Kontakt oss Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Stortinget undervisning Stortingets mediearkiv Ordbok for Sto\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-10-14-mdg-anonym-finansiering-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=104588\u0026dnid=1\u0026vt=26361", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=104588\u0026dnid=1\u0026vt=26361", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "e01a5415d5703eccd154fabcff2cb48e54a166cf5db7644a6df27706de45c140", "document_bytes": 68136, "window_chars": 1187, "excerpt_chars": 219, "fragments": 1, "text": "eny Søk Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk. Søk Lukk Du er her : Forsiden Saker og publikasjoner Finn saken Votering - Detaljer Del Facebook X/Twitter E-post Skriv ut Meld feil Gå til voteringsoversikten Det ble votert over: Løse forslag: Forslag nr. 5 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt \r \r Stortinget ber regjeringen inkludere regulering av anonym finansiering av politisk reklame og markedsføring i den helhetlige gjennomgangen av partiloven, og komme tilbake til Stortinget med forslag som følger opp dette.\r \r Gå til voteringsoversikten Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Om stortinget Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Kontakt oss Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Stortinget undervisning Stortingets mediearkiv Ordbok for Sto\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-10-14-politisk-reklame-kontekst", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=104588\u0026dnid=1\u0026vt=26361", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=104588\u0026dnid=1\u0026vt=26361", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "e01a5415d5703eccd154fabcff2cb48e54a166cf5db7644a6df27706de45c140", "document_bytes": 68136, "window_chars": 1187, "excerpt_chars": 219, "fragments": 1, "text": "eny Søk Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk. Søk Lukk Du er her : Forsiden Saker og publikasjoner Finn saken Votering - Detaljer Del Facebook X/Twitter E-post Skriv ut Meld feil Gå til voteringsoversikten Det ble votert over: Løse forslag: Forslag nr. 5 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt \r \r Stortinget ber regjeringen inkludere regulering av anonym finansiering av politisk reklame og markedsføring i den helhetlige gjennomgangen av partiloven, og komme tilbake til Stortinget med forslag som følger opp dette.\r \r Gå til voteringsoversikten Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Om stortinget Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Kontakt oss Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Stortinget undervisning Stortingets mediearkiv Ordbok for Sto\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-10-14-rodt-anonym-finansiering-eget-forslag", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2025-2026/refs-202526-10-14", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2025-2026/refs-202526-10-14?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "f1228b5840d4fc0f92b107dad857c370b6a5cfede1494f92cff9d4231b3bbaf0", "document_bytes": 1346763, "window_chars": 1390, "excerpt_chars": 298, "fragments": 1, "text": "dkonvensjonen\nog hindre at Norge indirekte bidrar til folkemord. \r\n \r\n \r\n Jeg er glad for at det kan bli flertall for\nen tidsfrist for kompensasjon for Kielland-ofrene. De har ventet\nmer enn 45 år for lenge allerede. \r\n \r\n \r\n Jeg er glad for at det blir flertall for å\navslutte utredningen av en udemokratisk budsjettprosess, og det\nvar veldig gledelig å høre at også Arbeiderpartiet støtter å avslutte\nden prosessen. \r\n \r\n \r\n Så kan det bli flertall for Rødts forslag om\nå regulere anonym finansiering av politisk reklame, som vi har sett\nflere stygge eksempler på i valgkampen. Det norske demokratiet er nemlig\nhelt avhengig av åpenhet og gjennomsiktighet som et minimum når\ndet gjelder forholdet mellom penger og politikk. Det er en god start\npå denne perioden.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \nGeir Pollestad (Sp) [ 16:48:07 ] : Eg vil takka for debatten.\nDet har vore ein interessant debatt. Det har vore mange harde angrep\nfrå Framstegspartiet mot spesielt Arbeidarpartiet, og så er det\ninteressant å sjå korleis det gjev seg utslag når ein kjem til avstemming. \r\n \r\n \r\n Senterpartiet har eit forslag om leiarløningar\ni helseføretaka, der me føreslår at ein sk\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-10-14-sp-anonym-finansiering-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=104588\u0026dnid=1\u0026vt=26361", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=104588\u0026dnid=1\u0026vt=26361", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "e01a5415d5703eccd154fabcff2cb48e54a166cf5db7644a6df27706de45c140", "document_bytes": 68136, "window_chars": 1187, "excerpt_chars": 219, "fragments": 1, "text": "eny Søk Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk. Søk Lukk Du er her : Forsiden Saker og publikasjoner Finn saken Votering - Detaljer Del Facebook X/Twitter E-post Skriv ut Meld feil Gå til voteringsoversikten Det ble votert over: Løse forslag: Forslag nr. 5 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt \r \r Stortinget ber regjeringen inkludere regulering av anonym finansiering av politisk reklame og markedsføring i den helhetlige gjennomgangen av partiloven, og komme tilbake til Stortinget med forslag som følger opp dette.\r \r Gå til voteringsoversikten Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Om stortinget Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Kontakt oss Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Stortinget undervisning Stortingets mediearkiv Ordbok for Sto\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-10-14-sv-anonym-finansiering-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=104588\u0026dnid=1\u0026vt=26361", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=104588\u0026dnid=1\u0026vt=26361", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "e01a5415d5703eccd154fabcff2cb48e54a166cf5db7644a6df27706de45c140", "document_bytes": 68136, "window_chars": 1187, "excerpt_chars": 219, "fragments": 1, "text": "eny Søk Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk. Søk Lukk Du er her : Forsiden Saker og publikasjoner Finn saken Votering - Detaljer Del Facebook X/Twitter E-post Skriv ut Meld feil Gå til voteringsoversikten Det ble votert over: Løse forslag: Forslag nr. 5 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt \r \r Stortinget ber regjeringen inkludere regulering av anonym finansiering av politisk reklame og markedsføring i den helhetlige gjennomgangen av partiloven, og komme tilbake til Stortinget med forslag som følger opp dette.\r \r Gå til voteringsoversikten Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Om stortinget Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Kontakt oss Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Stortinget undervisning Stortingets mediearkiv Ordbok for Sto\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-10-14-v-anonym-finansiering-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=104588\u0026dnid=1\u0026vt=26361", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=104588\u0026dnid=1\u0026vt=26361", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "e01a5415d5703eccd154fabcff2cb48e54a166cf5db7644a6df27706de45c140", "document_bytes": 68136, "window_chars": 1187, "excerpt_chars": 219, "fragments": 1, "text": "eny Søk Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk. Søk Lukk Du er her : Forsiden Saker og publikasjoner Finn saken Votering - Detaljer Del Facebook X/Twitter E-post Skriv ut Meld feil Gå til voteringsoversikten Det ble votert over: Løse forslag: Forslag nr. 5 fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt \r \r Stortinget ber regjeringen inkludere regulering av anonym finansiering av politisk reklame og markedsføring i den helhetlige gjennomgangen av partiloven, og komme tilbake til Stortinget med forslag som følger opp dette.\r \r Gå til voteringsoversikten Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Om stortinget Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Kontakt oss Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Stortinget undervisning Stortingets mediearkiv Ordbok for Sto\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-12-09-ap-ets2-stans-klimakvotesystem", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-058s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-058s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "607cf4f22e3ac2b6ef97a4f58baadcc9460795bcee28fe66f4bb078f6e5382d4", "document_bytes": 130609, "window_chars": 1013, "excerpt_chars": 178, "fragments": 1, "text": "norsk rett. Stortinget vedtok endringer av klimakvoteloven før\nsommeren 2025 og Klima og miljødepartementet gjennomførte de siste\nstegene av innføringen i september 2025.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer er\nopptatte av en rettferdig og effektiv klimaomstilling samtidig som\nat vi skal bruke de nødvendige verktøyene for at det ikke skal bli plutselige\nog drastiske økninger i drivstoffprisen som konsekvens av ETS2.\nDerfor ønsker disse medlemmer å understreke\nat Norge kan søke om midlertidig unntak, og kan kompensere gjennom\nandre avgifter eller andre ordninger om det skulle bli nødvendig.\nVidere vil disse medlemmer påpeke at\nEU-landene har vedtatt utsatt ikrafttredelse av kvotesystemet med\nett år, til 1. januar 2028. EU-kommisjonen har foreslått en rekke\ntiltak for å sørge for at kvoteprisen holder seg på ønsket nivå\nved lansering og for å sikre prisstabilitet etter implementering.\nNorge vil som følge av dette også få bedre tid til å forberede og\ntilpasse seg det nye regelverket.\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-12-09-frp-ets2-stans-klimakvotesystem", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-058s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-058s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "607cf4f22e3ac2b6ef97a4f58baadcc9460795bcee28fe66f4bb078f6e5382d4", "document_bytes": 130609, "window_chars": 1083, "excerpt_chars": 113, "fragments": 1, "text": "r mener\ndermed at Norge bør fjerne CO 2 -avgiften på alle områder\nsom omfattes av og vil bli omfattet av ETS2 for å få en mest mulig\nrettferdig byrdefordeling og som ikke straffer norsk eierskap.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer fremmer\npå denne bakgrunn følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen fjerne\nCO 2 -avgiften på de områder som dekkes av EUs nye klimakvotesystem (ETS2)\nfra samme dato som det innføres.»\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer vil\nsubsidiært støtte Senterpartiets forslag om å stanse den nasjonale\ngjennomføringen av ETS2.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre understreker igjen\nEØS-avtalens avgjørende betydning for norsk økonomi og næringsliv,\nog at det er av stor betydning at Norge opprettholder sine forpliktelser\ni avtalen. Å følge opp gjennomføring av EUs klimakvotesystem, herunder\ndet nye ETS2-regelverket, sikrer at norske bedrifter konkurrerer\npå like vilkår med selskaper i EU.\r\n \r\n \r\n Dis\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-12-09-hoyre-ets2-stans-klimakvotesystem", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-058s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-058s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "607cf4f22e3ac2b6ef97a4f58baadcc9460795bcee28fe66f4bb078f6e5382d4", "document_bytes": 130609, "window_chars": 2192, "excerpt_chars": 317, "fragments": 2, "text": "r å få en mest mulig\nrettferdig byrdefordeling og som ikke straffer norsk eierskap.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer fremmer\npå denne bakgrunn følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen fjerne\nCO 2 -avgiften på de områder som dekkes av EUs nye klimakvotesystem (ETS2)\nfra samme dato som det innføres.»\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer vil\nsubsidiært støtte Senterpartiets forslag om å stanse den nasjonale\ngjennomføringen av ETS2.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre understreker igjen\nEØS-avtalens avgjørende betydning for norsk økonomi og næringsliv,\nog at det er av stor betydning at Norge opprettholder sine forpliktelser\ni avtalen. Å følge opp gjennomføring av EUs klimakvotesystem, herunder\ndet nye ETS2-regelverket, sikrer at norske bedrifter konkurrerer\npå like vilkår med selskaper i EU.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at på grunn av de pågående diskusjoner om iverksettelse av det\nnye kvotesystemet innad i EU, har det i etterkant av våren 2025 b […] kvotesystem (ETS2)\nfra samme dato som det innføres.»\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer vil\nsubsidiært støtte Senterpartiets forslag om å stanse den nasjonale\ngjennomføringen av ETS2.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre understreker igjen\nEØS-avtalens avgjørende betydning for norsk økonomi og næringsliv,\nog at det er av stor betydning at Norge opprettholder sine forpliktelser\ni avtalen. Å følge opp gjennomføring av EUs klimakvotesystem, herunder\ndet nye ETS2-regelverket, sikrer at norske bedrifter konkurrerer\npå like vilkår med selskaper i EU.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at på grunn av de pågående diskusjoner om iverksettelse av det\nnye kvotesystemet innad i EU, har det i etterkant av våren 2025 blitt\nenighet innad i EU om å utsette ikrafttredelsen til tidligst 1. januar\n2028. Disse medlemmer mener at det derfor\nbør være god nok tid for regjeringen og offentlig forvaltning å\nforeta nødvendige forberedelser frem til planlagt ikrafttredel\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-12-09-mdg-ets2-stans-klimakvotesystem", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-058s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-058s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "607cf4f22e3ac2b6ef97a4f58baadcc9460795bcee28fe66f4bb078f6e5382d4", "document_bytes": 130609, "window_chars": 2192, "excerpt_chars": 317, "fragments": 2, "text": "r å få en mest mulig\nrettferdig byrdefordeling og som ikke straffer norsk eierskap.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer fremmer\npå denne bakgrunn følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen fjerne\nCO 2 -avgiften på de områder som dekkes av EUs nye klimakvotesystem (ETS2)\nfra samme dato som det innføres.»\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer vil\nsubsidiært støtte Senterpartiets forslag om å stanse den nasjonale\ngjennomføringen av ETS2.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre understreker igjen\nEØS-avtalens avgjørende betydning for norsk økonomi og næringsliv,\nog at det er av stor betydning at Norge opprettholder sine forpliktelser\ni avtalen. Å følge opp gjennomføring av EUs klimakvotesystem, herunder\ndet nye ETS2-regelverket, sikrer at norske bedrifter konkurrerer\npå like vilkår med selskaper i EU.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at på grunn av de pågående diskusjoner om iverksettelse av det\nnye kvotesystemet innad i EU, har det i etterkant av våren 2025 b […] kvotesystem (ETS2)\nfra samme dato som det innføres.»\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer vil\nsubsidiært støtte Senterpartiets forslag om å stanse den nasjonale\ngjennomføringen av ETS2.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre understreker igjen\nEØS-avtalens avgjørende betydning for norsk økonomi og næringsliv,\nog at det er av stor betydning at Norge opprettholder sine forpliktelser\ni avtalen. Å følge opp gjennomføring av EUs klimakvotesystem, herunder\ndet nye ETS2-regelverket, sikrer at norske bedrifter konkurrerer\npå like vilkår med selskaper i EU.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at på grunn av de pågående diskusjoner om iverksettelse av det\nnye kvotesystemet innad i EU, har det i etterkant av våren 2025 blitt\nenighet innad i EU om å utsette ikrafttredelsen til tidligst 1. januar\n2028. Disse medlemmer mener at det derfor\nbør være god nok tid for regjeringen og offentlig forvaltning å\nforeta nødvendige forberedelser frem til planlagt ikrafttredel\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-12-09-rodt-ets2-stans-klimakvotesystem", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-058s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-058s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "607cf4f22e3ac2b6ef97a4f58baadcc9460795bcee28fe66f4bb078f6e5382d4", "document_bytes": 130609, "window_chars": 2511, "excerpt_chars": 313, "fragments": 2, "text": "mplementeringen.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Rødt påpeker at utvidelsen av EUs system for utslippskvotehandel\n(ETS) synliggjør et grunnleggende dilemma i norsk klimapolitikk.\nKlimaomstillingen krever internasjonalt samarbeid, og ETS har som\nformål å harmonisere karbonpriser og redusere risikoen for karbonlekkasje. Samtidig\ninnebærer ordningen en betydelig overføring av kontroll fra Stortinget\ntil EU, og erstatter direkte politisk styring med markedsbaserte\nmekanismer. Dette svekker nasjonal demokratisk kontroll og bidrar\ntil å gjøre denne formen for karbonprising grunnleggende ustabil.\r\n \r\n \r\n Dette medlem mener\nat ETS2 også må vurderes i lys av regjeringens mål om å unngå «dobbel\nvirkemiddelbruk». I praksis betyr dette at kvotepliktige sektorer på\nsikt får redusert CO 2 -avgift eller fritak. Etter hvert som\nsystemet utvides og kvoteprisen øker, vil kontrollen over avgiftspolitikken\nflyttes enda lenger bort fra […] tidsramme med begrenset politisk debatt og få skriftlige\ninnspill. En bidragende årsak var at lovendringen ble behandlet\nsamtidig som Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035 og Prop.\n129 L (2024–2025) Endringer i klimaloven.\r\n \r\n \r\n Dette medlem viser\ntil at EU den 5. november 2025 vedtok å utsette innføringen av ETS2\ntil tidligst 1. januar 2028, noe også statsråden peker på i sitt\nbrev til komiteen. Utsettelsen gir Stortinget mulighet til en bredere\npolitisk diskusjon og vurdering av hvordan Norge kan sikre demokratisk\nkontroll og sosial rettferdighet, uten å rive opp klimakvotedirektivet.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Forslag fra mindretall\r\n \r\n \r\n \r\n Forslag fra Fremskrittspartiet:\r\n \r\n \r\n \r\n Forslag 1\r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen fjerne CO 2 -avgiften\npå de områder som dekkes av EUs nye klimakvotesystem (ETS2) fra\nsamme dato som det innføres.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Forslag fra Senterpartiet:\r\n \r\n \r\n \r\n Forslag 2\r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen stanse den nasjonale gjennomføringen\nav EUs nye klimakvotesystem (ETS2).\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Komiteens tilråding\r\n \r\n \r\n Komiteens tilråding fremmes av med\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-12-09-sp-ets2-stans-klimakvotesystem", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-058s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-058s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "607cf4f22e3ac2b6ef97a4f58baadcc9460795bcee28fe66f4bb078f6e5382d4", "document_bytes": 130609, "window_chars": 2075, "excerpt_chars": 265, "fragments": 2, "text": "ndringene. Konsekvensene for folk og næringsliv\nbåde i Norge og EU vil kunne bli dramatiske.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\nat det eneste fornuftige å gjøre i møtet med et system som fremdeles\nhar så stor usikkerhet knyttet til seg, med risikoen for store økninger\ni utgiftene til folk og næringsliv i Norge, er å stanse implementeringen\nav ETS2.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Senterpartiet fremmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen stanse\nden nasjonale gjennomføringen av EUs nye klimakvotesystem (ETS2).»\r\n \r\n \r\n Komiteens\nmedlemmer fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet mener at\navgiftsnivået som er ilagt bilistene og transportsektoren er for\nhøyt. Disse medlemmer understreker at\nbilen er et nødvendig transportmiddel i arbeid, familieliv og hverdagslogistikk.\nPå generelt grunnlag ønsker disse medlemmer derfor\nå redusere drivstoffavgiftene, slik at friheten til å velge transportmiddel\nivaretas. I den f […] pping av klimaavgiftene under innsatsfordelingen,\nder regjeringens klimastatus og -plan for 2026 skisserer en klimaavgift\npå 2 400 2025-kroner i 2030. Videre foreslås en lineær opptrapping\nmot 2035 som vil gi en klimaavgift på 3 400 2025-kroner. Disse medlemmer legger til grunn at CO 2 -avgiften\ner den største delen av prisanslagene og at den antas å øke mer\nenn kvoteprisen under EUs kvotesystem.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer vil\nvidere påpeke at en samtidig anvendelse av en nasjonal CO₂-avgift\nog kvoteplikt under EUs kvotesystem innebærer dobbel virkemiddelbruk. Disse medlemmer mener at dette ikke er\nformålstjenlig når EUs utslipp kun er underlagt kvotepris. Den doble\nvirkemiddelbruken øker dermed kostnadsbyrden for norske husholdninger\nog næringsliv og bidrar ikke til ytterligere reduksjon i globale\nutslipp, slik disse medlemmer ser det.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet viser til Prop. 1 S (2025–2026) der\nregjeringen skriver følgende om kvote\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-12-09-venstre-ets2-stans-klimakvotesystem", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-058s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-058s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "607cf4f22e3ac2b6ef97a4f58baadcc9460795bcee28fe66f4bb078f6e5382d4", "document_bytes": 130609, "window_chars": 1943, "excerpt_chars": 168, "fragments": 2, "text": "utsette ikrafttredelsen til tidligst 1. januar\n2028. Disse medlemmer mener at det derfor\nbør være god nok tid for regjeringen og offentlig forvaltning å\nforeta nødvendige forberedelser frem til planlagt ikrafttredelse\nav ETS2.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer gjentar\nat de aktuelle hjemlene er gjennomført i norsk rett, og ser derfor\ningen grunn til å stemme for et forslag om stanse allerede gjennomført\nregelverk.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre og Venstre viser til Innst. 527 L (2024–2025), jf.\nProp. 104 L (2024–2025) Endringer i klimakvoteloven, og merknadene\nfra Høyre og Venstre der. Blant annet som følge av disse partiers\nstøtte til lovforslaget i nevnte sak, er direktivet nå gjennomført\ni norsk rett. Høyre og Venstre har ikke endret mening i denne saken\nsiden behandlingen våren 2025.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer deler\nforslagsstillernes bekymring for konsekvensene for folk og næringsliv\nder […] sk rett, og ser derfor\ningen grunn til å stemme for et forslag om stanse allerede gjennomført\nregelverk.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre og Venstre viser til Innst. 527 L (2024–2025), jf.\nProp. 104 L (2024–2025) Endringer i klimakvoteloven, og merknadene\nfra Høyre og Venstre der. Blant annet som følge av disse partiers\nstøtte til lovforslaget i nevnte sak, er direktivet nå gjennomført\ni norsk rett. Høyre og Venstre har ikke endret mening i denne saken\nsiden behandlingen våren 2025.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer deler\nforslagsstillernes bekymring for konsekvensene for folk og næringsliv\ndersom nødvendige avklaringer ikke er gjort innen systemet er ment\nå tre i kraft. Av den grunn er det disse medlemmers forventning\nat regjeringen sørger for tidligst mulig avklaring på hvordan det\nnye kvotesystemet vil fungere i Norge. Videre forventer disse medlemmer at regjeringen følger\ndiskusjonene i\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-12-18-v-utflytterskatten-lempes-forslag", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-003s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-003s/?all=true", "fetched_at": "2026-10-02", "document_sha256": "c4384e51576b0c887f95c11517fdfa46d8fa46d0bd1d8b27ca182c05477b70f3", "document_bytes": 2416925, "window_chars": 1072, "excerpt_chars": 141, "fragments": 1, "text": "rtinget ber regjeringen fjerne\nkravet om maksimale driftsinntekter på 80 millioner kroner for å\nsikre at opsjonsskatteregelverket fullt ut gjennomføres i samsvar\nmed Stortingets vedtak.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen fremme\nforslag om et unntak fra utflytterskatten for utenlandsk arbeidskraft som\nflytter til Norge, slik at skatten ikke virker som en barriere for\nrekruttering av ekspertkompetanse.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen fremme\nforslag om endringer i utflytterskatten som sikrer at bevegelsesfriheten\ntil norske gründere opprettholdes.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen på egnet\nmåte fremme forslag om en ordning for utsatt formuesbeskatning ved underskudd\nfor selskaper i vekstfase.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen på egnet\nmåte fremme forslag om gjennomsnittsberegning av formuesgrunnlaget\nfor unoterte aksjer over 3–5 år, slik at midlertidige verdistigninger\nved kapitalinnhenting ikke utløser beskatning av formuestopper som\nsvekker vekst\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-partiprogram-frp-skatt-store-arv", "source_url": "https://www.frp.no/files/Program/2025/FrP-Partiprogram-2025-2029.pdf", "fetched_url": "https://www.frp.no/files/Program/2025/FrP-Partiprogram-2025-2029.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a63d399b4b4abdadc6e102a03c06537a40d49a500961bed9e10f33319e616b69", "document_bytes": 1784306, "window_chars": 873, "excerpt_chars": 56, "fragments": 1, "text": "le \ngebyrer innen selvkostområdene, for \neksempel vann, avløp og renovasjon\n· \u0007harmonisere miljø- og klimaavgiftene \nslik at lik miljø-/klimabelastning gir lik \navgiftsbelastning på tvers av sektorer\n· \u0007motarbeide symbolsk klimapolitikk som \npåfører folk flest høyere avgifter og som \nrammer de som har minst hardest\n· \u0007redusere avgiftene på grensehandelsutsatte \nvarer for å sikre norske arbeidsplasser\n· \u0007hindre at arveavgiften gjeninnføres, \nuavhengig av modell \n· \u0007fjerne veibruksavgiften på drivstoff på \nfremkomstmidler som ikke benytter vei\n· \u0007redusere bil- og drivstoffavgiftene \n· \u0007at omregistreringsavgiften kun skal dekke \nselvkost\n· \u0007fjerne merverdiavgift på import av \nveteranbiler\nFinanspolitikk og pengepolitikk \nFremskrittspartiet vil føre en ansvarlig \nøkonomisk politikk. Norsk næringsliv \ner avhengig av gode og forutsigbare \nrammevilkår uten politisk ri\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-partiprogram-h-skatt-store-arv", "source_url": "https://res.cloudinary.com/hoyre/image/upload/v1748846537/H%C3%B8yres_stortingsvalgprogram_bokmal_ensidig.pdf", "fetched_url": "https://res.cloudinary.com/hoyre/image/upload/v1748846537/H%C3%B8yres_stortingsvalgprogram_bokmal_ensidig.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "40b8e7578dcda9820b348e06a7be1a66670ab8a60c5334a2799da5d600442e09", "document_bytes": 6226511, "window_chars": 856, "excerpt_chars": 27, "fragments": 1, "text": "ll formuesskatt\n•\t utforme en lavere og mindre byråkratisk \nbeskatning av havbruk i Norge som \ngir forutsigbarhet for næringen\n•\t forbedre ordningen med skattefradrag \nfor investeringer i oppstartsselskaper\n•\t gjøre det enklere å bli medeier i egen \nbedrift, blant annet ved å innføre \nordninger som gir gunstig skattemessig \nbehandling av kjøp av aksjer i bedriften \ndu jobber i, og forbedre opsjonsskatten\n•\t ikke gjeninnføre arveavgift\n•\t at Norge skal fortsette å være \nen pådriver for et internasjonalt \nforpliktende samarbeid mot \naggressiv skatteplanlegging og \nuthuling av skattegrunnlag\n•\t opprettholde taxfreeordningen \nog gjeninnføre veksling \nmellom tobakk og alkohol\n•\t fjerne innstrammingene i \nutflyttingsskatten (exit-skatten) fra \n2024. Utflyttere skal betale skatt av \ngevinster opparbeidet i Norge når \ngevinstene realiseres \n \n \n36\n H Ø\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-partiprogram-h-utflytterskatten-lempes", "source_url": "https://res.cloudinary.com/hoyre/image/upload/v1748846537/H%C3%B8yres_stortingsvalgprogram_bokmal_ensidig.pdf", "fetched_url": "https://res.cloudinary.com/hoyre/image/upload/v1748846537/H%C3%B8yres_stortingsvalgprogram_bokmal_ensidig.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "40b8e7578dcda9820b348e06a7be1a66670ab8a60c5334a2799da5d600442e09", "document_bytes": 6226511, "window_chars": 891, "excerpt_chars": 68, "fragments": 1, "text": "ved å innføre \nordninger som gir gunstig skattemessig \nbehandling av kjøp av aksjer i bedriften \ndu jobber i, og forbedre opsjonsskatten\n•\t ikke gjeninnføre arveavgift\n•\t at Norge skal fortsette å være \nen pådriver for et internasjonalt \nforpliktende samarbeid mot \naggressiv skatteplanlegging og \nuthuling av skattegrunnlag\n•\t opprettholde taxfreeordningen \nog gjeninnføre veksling \nmellom tobakk og alkohol\n•\t fjerne innstrammingene i \nutflyttingsskatten (exit-skatten) fra \n2024. Utflyttere skal betale skatt av \ngevinster opparbeidet i Norge når \ngevinstene realiseres \n \n \n36\n H Ø YRES ST O RT I N G SV A L G P RO G RA M 20 25 - 20 29\nVerdiskapende næringsliv\nEt sterkt og lønnsomt privat næringsliv er avgjørende for samfunnet vårt. Forutsigbare rammevilkår, \ngod markedsadgang, et konkurransedyktig skattenivå, god tilgang på arbeidskraft med riktig \nkompetanse og nok kraft er viktig\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-partiprogram-krf-utflytterskatten-lempes", "source_url": "https://krf.no/content/uploads/2025/05/Partiprogram-2025-2029.pdf", "fetched_url": "https://krf.no/content/uploads/2025/05/Partiprogram-2025-2029.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "d9b652789b7fceb4d8213fc8101fb6234aa5982ea1b317d0bfa724ffb7601a46", "document_bytes": 3205611, "window_chars": 955, "excerpt_chars": 125, "fragments": 1, "text": "iv og norsk eierskap. \nKristelig Folkeparti vil: \n• \nFjerne formueskatten på arbeidende kapital. \n• \nVurdere hvilke skattevekslinger for næringslivet som best vil legge til rette for \ninnovasjon, verdiskaping og lokalt eierskap. \n• \nGjøre endringer i beskatningen av havbruk i Norge slik at ordningen blir mindre \nbyråkratisk og har lavere skattetrykk. \n• \nVurdere å styrke og utvide skatteinsentivordningen. \n• \nEndre exit-skatten slik at den motvirker skattemessig utflytting uten at den samtidig \nhindrer nødvendig og ønskelig mobilitet. \n• \nEndre opsjonsbeskatningen slik at det skal være større muligheter for å eie andeler i \negen virksomhet og bedre insentiver til å skape fremtidens vekstbedrifter. \n \nEn omfordelende personbeskatning \nSkattesystemet er et viktig verktøy for å bidra til omfordeling og utjevning mellom ulike \ngrupper. Omfordeling og utjevning bør i hovedsak skje gjennom et progressivt skattesystem, og \nreduksjoner i pers\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-partiprogram-mdg-skatt-store-arv", "source_url": "https://mdg.no/_service/505809/download/id/1506077/name/MDGs+arbeidsprogram+2025-2029.pdf", "fetched_url": "https://mdg.no/_service/505809/download/id/1506077/name/MDGs+arbeidsprogram+2025-2029.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "8016e77b8191c2171029b1414309c2ebdc999beefc925b5380cdf6cf93db1dec", "document_bytes": 1754836, "window_chars": 857, "excerpt_chars": 43, "fragments": 1, "text": "e råvarer i \nproduksjon og salg av varer og tjenester.\n4.\t\nØke klimaavgiftene gradvis, slik at utslippene går ned i tråd med våre klimamål.\n5.\t\nInnføre en klimabelønningsordning hvor enkelte miljøavgifter deles ut igjen til folk, på \nen måte som tar hensyn til geografiske forskjeller.\n6.\t\nFølge opp skatteutvalgets forslag om å samordne skatt på pensjon og skatt på inntekt \nfor de høyeste pensjonene.\n7.\t\nInnføre arveavgift med et høyt bunnfradrag.\n8.\t Øke bunnfradraget i formuesskatten kraftig og øke skattesatsen for de aller største \nformuene. \n9.\t\nInnføre nasjonal eiendomsskatt på næringseiendom.\n Arbeidsprogram for MDG 2025–2029\b\n50\n10.\t Sikre at økte avgifter næringslivet betaler for avgifter på klimagassutslipp, \nnaturinngrep, miljøgifter og materielt forbruk kanaliseres tilbake til næringslivet i form \nav tilskudd til investeringer i grønne\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-partiprogram-rodt-skatt-store-arv", "source_url": "https://roedt.no/fil/7393ab981e025ec77c5c78797892dfc9f020fc17.pdf?dl=", "fetched_url": "https://roedt.no/fil/7393ab981e025ec77c5c78797892dfc9f020fc17.pdf?dl=", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "b3aa1058ba0451d3708cd6731c3b13c58e0f86b09f4bd7fc5af141a4d64cafd0", "document_bytes": 1280981, "window_chars": 988, "excerpt_chars": 179, "fragments": 1, "text": "tten på selskapsoverskudd.\nh)\t\nØke skatten på aksjeutbytte og fjerne det såkalte skjermingsfradraget som i dag gjør deler av aksjeinntektene \nskattefrie. Det kan erstattes med et bunnfradrag for å gjøre utbytteskatten progressiv.\ni)\t\nØke skatten på store formuer i form av en formuesskatt med økt bunnfradrag og flere innslagspunkter med økende \nskattesats samt fjerne verdsettingsrabatten på aksjer.\nj)\t\nInnføre arveskatt som hindrer økende konsentrasjon av makt og rikdom gjennom generasjoner, med høyt \nbunnfradrag, og med progressiv skattlegging av dem som arver svært store beløp.\nk)\t\nSikre at rike kapitaleiere betaler en rettferdig andel i skatt ved å erstatte fritaksmetoden med løpende beskatning av \nkapitalinntekt og tette skattehull.\nl)\t\nArbeide for en mer rettferdig grunnrentebeskatning som sørger for at verdier som skapes basert på fellesskapets \nressurser på land og til havs, ikke hentes ut av private eiere, men tilfaller fellesskapet lokalt og nasjonalt. Dette gjelder\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-partiprogram-rodt-utflytterskatten-lempes", "source_url": "https://roedt.no/fil/7393ab981e025ec77c5c78797892dfc9f020fc17.pdf?dl=", "fetched_url": "https://roedt.no/fil/7393ab981e025ec77c5c78797892dfc9f020fc17.pdf?dl=", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "b3aa1058ba0451d3708cd6731c3b13c58e0f86b09f4bd7fc5af141a4d64cafd0", "document_bytes": 1280981, "window_chars": 935, "excerpt_chars": 118, "fragments": 1, "text": "e flernasjonale selskaper, \nbl.a. gjennom en midlertidig omsetningsavgift for globale tilbydere av digitale tjenester.\nq)\t Senke terskelen for eierskap som inkluderes i registeret over reelle rettighetshavere fra 25 prosent eierskap til å \ninkludere samtlige eiere, inkludert eiere bak forvalterregistrerte aksjer.\nr)\t\n\tReforhandle eller si opp skatteavtaler med skatteparadis som for eksempel Sveits.\ns)\t\n\tInnføre en exit-skatt som hindrer at rike mennesker kan stikke fra skatteregningen sin ved å flytte til skatteparadis. \nt)\t\n\tStyrke Skatteetaten for å sikre økte skatteinntekter og bidra til å redusere økonomisk kriminalitet og \narbeidslivskriminalitet.\nu)\t\n\tSelskaper skal i større grad betale selskapsskatt til kommunene der bedriftene har faktisk virksomhet.\nv)\t\n\tInnføre formuesskatt også for utenlandske selskap og eiere. Det skal være samme skatt på utenlandsk formue i Norge \nsom på annen formue i landet.\nw)\t \tInnføre en\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-partiprogram-sp-digitale-avhengigheter", "source_url": "https://www.senterpartiet.no/politikk/_/attachment/inline/ea7e4063-1374-47bf-8b10-839bf68904c0:3c54bc9ec99b5e017f069f2312b3962bd934c78a/Senterpartiets%20stortingsvalgprogram%202025-2029%20bokm%C3%A5l%20i%20PDF.pdf", "fetched_url": "https://www.senterpartiet.no/politikk/_/attachment/inline/ea7e4063-1374-47bf-8b10-839bf68904c0:3c54bc9ec99b5e017f069f2312b3962bd934c78a/Senterpartiets%20stortingsvalgprogram%202025-2029%20bokm%C3%A5l%20i%20PDF.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "fd3b73e962899bc2bd2acb1f3bc89ce9b52866becf20c108574827b87b4edf33", "document_bytes": 3692554, "window_chars": 1010, "excerpt_chars": 194, "fragments": 1, "text": "e kan møte trusler mot \ndigital infrastruktur og digitale løsninger fra militære og sivile aktører, ved å investere i \npersonell og materiell. \n – Stramme inn karanteneregelverket for å styrke tilliten til forvaltningen og for å sikre \nsensitiv informasjon om norsk sikkerhet og beredskap. \n – Sikre at grunnleggende digital infrastruktur blir lagt inn under sikkerhetsloven, \ninkludert underleverandører. \n – Pålegge offentlige og private virksomheter som eier kritisk digital infrastruktur å \ngjennomføre risikovurderinger for å identifisere digitale sårbarheter og avhengigheter \nmellom infrastrukturer. \n– Styrke det forebyggende arbeidet gjennom Norsk senter for informasjonssikring \n(NorsIS) og Næringslivets tryggingsråd for å øke innbyggernes og næringslivets \nbevissthet om personvern og datasikkerhet, og samtidig sikre den enkelte hjelp ved IDtyveri, krenkende atferd på nett og digital økonomisk kriminalitet. \n– Styrke den digitale beredskapen i kommunesektoren med rådgivning og formidling av \nku\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-partiprogram-sv-skatt-store-arv", "source_url": "https://www.sv.no/wp-content/uploads/2025/10/arbeidsprogram-2025-interaktiv-bokmal.pdf", "fetched_url": "https://www.sv.no/wp-content/uploads/2025/10/arbeidsprogram-2025-interaktiv-bokmal.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "473f00217f84ba3cbe99b10d39e36c64c491509d2b141c2ad53b36745eb8c548", "document_bytes": 1149104, "window_chars": 897, "excerpt_chars": 80, "fragments": 1, "text": "iendom og \nbankenes overskudd, og dermed kunne senke skatten på lave og vanlige \ninntekter og holde skatten på gjennomsnittlige inntekter på dagens nivå\n•\t øke og tette hullene i grunnrenteskatten på oppdrettsnæringen og vurdere \ngrunnrenteskatt på andre naturressurser med superprofitt\nSV vil:\n 22\n23\n•\t tette skattehull og gjøre det vanskeligere å slippe unna skatteregningen \nved flytting til utlandet\n•\t innføre skatt på arv med et høyt bunnfradrag og høyere trinn for ekstra \nstor arv\n•\t forhindre skatteunngåelse og skatteparadis ved å innføre åpne og løpende \nregistre over rettighetshavere, aksjonærer og formuer, samt strengere \nregulering av skatteadvokater \n•\t trekke statlige og statseide selskaper ut av skatteparadis. Selskaper basert \ni skatteparadis må ekskluderes fra offentlige innkjøp og oppdrag i Norge.\n•\t innføre en fordelsbeskatning på bolig og redusere subsidiene til eien\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-partiprogram-sv-utflytterskatten-lempes", "source_url": "https://www.sv.no/wp-content/uploads/2025/10/arbeidsprogram-2025-interaktiv-bokmal.pdf", "fetched_url": "https://www.sv.no/wp-content/uploads/2025/10/arbeidsprogram-2025-interaktiv-bokmal.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "473f00217f84ba3cbe99b10d39e36c64c491509d2b141c2ad53b36745eb8c548", "document_bytes": 1149104, "window_chars": 921, "excerpt_chars": 98, "fragments": 1, "text": "omfordeling \nfor de mange, ikke for de få. \n•\t øke skatten på de høyeste inntektene, utbytte, formue, eiendom og \nbankenes overskudd, og dermed kunne senke skatten på lave og vanlige \ninntekter og holde skatten på gjennomsnittlige inntekter på dagens nivå\n•\t øke og tette hullene i grunnrenteskatten på oppdrettsnæringen og vurdere \ngrunnrenteskatt på andre naturressurser med superprofitt\nSV vil:\n 22\n23\n•\t tette skattehull og gjøre det vanskeligere å slippe unna skatteregningen \nved flytting til utlandet\n•\t innføre skatt på arv med et høyt bunnfradrag og høyere trinn for ekstra \nstor arv\n•\t forhindre skatteunngåelse og skatteparadis ved å innføre åpne og løpende \nregistre over rettighetshavere, aksjonærer og formuer, samt strengere \nregulering av skatteadvokater \n•\t trekke statlige og statseide selskaper ut av skatteparadis. Selskaper basert \ni skatteparadis må ekskluderes fra offentlige innkjøp og oppdr\n" }, { "evidence_id": "ev-2025-partiprogram-v-utflytterskatten-lempes", "source_url": "https://www.venstre.no/politikk/partiprogram/program-2025-2029/", "fetched_url": "https://www.venstre.no/politikk/partiprogram/program-2025-2029/", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "f362e7192342b83ad478c6f5e184f78a8df37eee6e831ceeab9b7fd894af514a", "document_bytes": 514817, "window_chars": 857, "excerpt_chars": 33, "fragments": 1, "text": "or enslige forsørgere. Fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Trappe opp CO₂-avgiften til 3000 kroner innen 2030 og innføre en negativ CO₂-avgift for fangst av biogene utslipp og direkte fangst fra luft. Avvikle ordningen med CO₂-kompensasjon for industrien i takt med innføringen av grensejusteringsavgift for karbon (CBAM). Utrede og innføre en arealavgift som bremser nedbyggingen av natur. Fjerne de nye EXIT-skattereglene. Styrke reguleringene og tilsynet med store multinasjonale selskaper, så vi sikrer at de betaler en rettferdig andel skatt, og bidrar til et mer rettferdig skattesystem. Innføre et aksjeeierregister i sanntid. Gjøre det mer lønnsomt å reparere og gjenbruke i stedet for å produsere nytt gjennom å gi skattefordeler for dette. Åpne for at kommunene kan innføre en lokalt tilpasset turistskatt. En sla\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-01-13-ap-sfo-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-078l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-078l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ca06e004fdcd3c50760ee65a74a5dbeceacc4ef47d377e4d94652b254c9483ed", "document_bytes": 131595, "window_chars": 1019, "excerpt_chars": 146, "fragments": 1, "text": "tatsbudsjettet for 2025.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet og Sosialistisk\nVenstreparti har sikret 12 timer gratis SFO for 1.–3. trinn. Dette\ngjelder kun elever som har tilbud om SFO. En lovfesting vil styrke\nrettighetene til elevene og foreldrene, og sikre at alle elever\npå 1.–3. trinn får 12 timer gratis SFO i uka dersom det er noe de\nønsker og har behov for. Disse medlemmer vil\nfremheve viktigheten gratis og lav pris på SFO har for at flere\nbarn skal få delta i lek, læring og fellesskap etter skoletid.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer understreker\nat det er viktig å legge til rette for god kvalitet slik at barna\nfår et godt tilbud. Disse medlemmer viser\ntil at det i forliket om statsbudsjett mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og\nSosialistisk Venstreparti for 2025 ble bevilget 550 mill. kroner\ntil økt bemanning i SFO, og at det i statsbudsjettforliket for 2026\nmellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepart\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-01-13-h-sfo-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-078l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-078l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ca06e004fdcd3c50760ee65a74a5dbeceacc4ef47d377e4d94652b254c9483ed", "document_bytes": 131595, "window_chars": 1026, "excerpt_chars": 139, "fragments": 1, "text": "ovpålagte oppgaver over flere\når, og at kommunene gir tydelig tilbakemelding om at styringstrykket\ner for stort og at det er for lite handlingsrom lokalt til å løse\nvelferdstjenestene på en god måte. Disse medlemmer er\nbekymret for at kommunene fremdeles står i en krevende økonomisk\nsituasjon, og at mange kommuner er nødt til å kutte i sentrale velferdstjenester for\nå få budsjettene til å gå opp. Disse medlemmer mener\nprinsipielt det er behov for å gi kommunene større lokalt handlingsrom\ntil å håndtere sine utfordringer, ikke mindre.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer er\nbekymret for at en ny lovfestet rettighet kan medføre utilsiktede\nkonsekvenser for kommunenes økonomiske prioriteringer, særlig i\nlys av at flere høringsinstanser forteller at ressurssituasjonen\ni SFO er forverret siden innføring av gratis kjernetid. Disse medlemmer viser til Prop. 1 S (2025–2026)\nfor Kunnskapsdepartementet, der regjeringen skriver på s. 50 at:\r\n \r\n \r\n \r\n «Det er heller\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-01-13-krf-sfo-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-078l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-078l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ca06e004fdcd3c50760ee65a74a5dbeceacc4ef47d377e4d94652b254c9483ed", "document_bytes": 131595, "window_chars": 1083, "excerpt_chars": 154, "fragments": 1, "text": "il trykte lærebøker, som del av en satsing på 1,5\nmrd. kroner over tre år. For som OECDs utdanningsdirektør Andreas\nSchleicher sier:\r\n \r\n \r\n \r\n «Læring er ikke en transaksjon, men en\nsosial og relasjonell opplevelse. Elever lærer best fra lærere de elsker\n[…] Kvalitet avhenger av å rekruttere, beholde og utvikle dyktige\nmennesker, og gi disse menneskene gode muligheter til å arbeide\nutenfor klasserommet.»\r\n \r\n \r\n \r\n Dette medlem vil\npå denne bakgrunn stemme mot forslaget om å lovfeste retten til\n12 timer gratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til\n3. trinn.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Venstre understreker at SFO har potensial til å være en\nsvært viktig arena for inkludering, men at dette krever tilstrekkelig\nbemanning med nødvendig kompetanse. Det er på generelt grunnlag\nogså viktig at staten ikke skal pålegge kommunene oppgaver uten\nat det følger med tilstrekkelig finansering. Etter hva dette medlem kjenner til, har flere kommuner\nsett seg tvunget til å\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-01-13-v-sfo-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-078l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-078l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ca06e004fdcd3c50760ee65a74a5dbeceacc4ef47d377e4d94652b254c9483ed", "document_bytes": 131595, "window_chars": 1434, "excerpt_chars": 154, "fragments": 1, "text": ". trinn. Dette\ner et viktig tiltak for å sikre inkludering og lik tilgang til SFO for\nalle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi. Samtidig mener vi at\ndette ikke kan gjennomføres uten å sørge for en bemanningsnorm,\nen heltidskultur, kompetansekrav til ansatte samt øremerkede midler\ntil kommunene. Departementet har i proposisjonen valgt å videreføre\nlovforslaget uten å ta inn slike bestemmelser.»\r\n \r\n \r\n \r\n På denne bakgrunn vil dette\nmedlem stemme mot forslaget om å lovfeste retten til 12 timer\ngratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til 3. trinn.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Forslag fra mindretall\r\n \r\n \r\n \r\n Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet\nog Rødt:\r\n \r\n \r\n \r\n Forslag 1\r\n \r\n \r\n I\r\n \r\n \r\n I lov 9. juni 2023 nr. 30 om grunnskoleopplæringa\nog den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endringer:\r\n \r\n \r\n § 4-5 andre ledd skal lyde:\r\n \r\n \r\n Elevar på 1. til 3. trinn\nhar rett til 12 timar gratis skolefritidsordning per veke. \r\n \r\n \r\n Nåværende andre til femte ledd blir tredje\ntil sjette ledd.\r\n \r\n \r\n Nåv\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-02-10-ap-barnetrygd-prisjustering-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-126s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-126s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ca5ba9be9616ac4aa0b180e80c14b263ddfcae18a5d7d060d238f006a2db4fde", "document_bytes": 208348, "window_chars": 2959, "excerpt_chars": 344, "fragments": 3, "text": "k til dette. Statsråden\nviser også til tiltak med redusert makspris i barnehage og gratis\nkjernetid i SFO, som har vært viktige for barnefamiliers økonomi\nog for at flere barn får mulighet til å delta.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes engasjement for\nat alle barn skal ha de samme mulighetene til en trygg og god oppvekst,\nuavhengig av familiens økonomiske situasjon. Disse\nmedlemmer viser til tall fra Statistisk sentralbyrå for perioden\n2021–2023 som viser en nedgang i andelen barn som vokser opp i vedvarende\nlavinntekt. Ifølge Statistisk sentralbyrå skyldes utviklingen at\ndet har vært en relativt sett bedre inntektsutvikling for småbarnsfamilier,\nblant annet som følge av de siste årenes økning i barnetrygden.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil anbefalingene fra Ekspertgruppen om barn i fa […] r uten søknad, slik forslagsstillerne\nlegger opp til. Dette er også varslet i Meld. St. 28 (2022–2023)\nGode bysamfunn med små skilnader.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer deler\nforslagsstillers syn på viktighetene av gode målrettede tiltak for\nenslige forsørgere. Disse medlemmer deler\nogså forslagsstillernes syn på betydningen av lavere makspris i\nbarnehage og gratis kjernetid i SFO. Disse\nmedlemmer viser også til at Arbeiderparti-regjeringen, sammen\nmed det rødgrønne flertallet på Stortinget, har økt barnetrygden med\n10,5 mrd. kroner fra 2021 til 2025. Denne økningen har særlig vært\nrettet mot enslige forsørgere. For en enslig forsørger med barn\nover 6 år har barnetrygden økt med 14 500 kroner i året. Disse medlemmer anerkjenner at enslige\nforsørgere kan ha behov for mer avlastning i hverdagen. Disse medlemmer mener det er viktig at\nkommunene selv får mulighet til å innrette sine tilbud for denne\ngruppen. Disse medlemmer stiller seg\nderfor pos […] ikret at barn over 6 år får samme\nbeløp utbetalt som de yngste, økt barnetrygden med 3 500 kroner\ni året for de yngste barna, sørget for at barnetrygden ikke regnes\nmed når sosialhjelpsmottakere får sosialhjelp, økt barnetrygd for\nenslige forsørgere, sørget for at barnetrygden er tilbake på samme\nnivå som den var i 1996, og innført et eget tillegg i Nord-Troms\nog Finnmark på 500 kroner i måneden.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det\ner feil å skattlegge barnetrygden, men at barnetrygden må forbli\nen universell ordning. Disse medlemmer mener\nat velferdsordninger er best når de omfatter alle, og en universell\nbarnetrygd er ubyråkratisk, blant annet ved at man slipper søknadsskjemaer.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Sosialistisk Venstreparti viser også til at behovsprøvde\nordninger gjør det vanskeligere å komme ut av fattigdom, fordi man\nmister velferdsordninger dersom man tjener mer.\r\n \r\n \r\n Dette medlem viser\ntil at Sosialistisk\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-02-10-frp-barnetrygd-prisjustering-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-126s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-126s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ca5ba9be9616ac4aa0b180e80c14b263ddfcae18a5d7d060d238f006a2db4fde", "document_bytes": 208348, "window_chars": 3049, "excerpt_chars": 437, "fragments": 3, "text": "stillernes bekymringer, problemstillinger\nog ambisjoner er grundig behandlet og fulgt opp i stortingsmeldingen.\nMeldingen gir etter disse medlemmers syn\net helhetlig rammeverk for å utjevne sosiale forskjeller og styrke barn\nog unges oppvekstsvilkår, og omfatter flere av de tiltakene og vurderingene\nsom foreslås i representantforslaget. Det vises også til statsrådens\nsvarbrev av 1. desember 2025.\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall,\nmedlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet , anerkjenner\nbehovet for tiltak som styrker barn og unges oppvekstsvilkår, men\nmener at flere av forslagene er lite målrettede. Tiltakene vil etter flertallets syn føre til en betydelig\nøkning i offentlig pengebruk og bidra til å svekke arbeidslinjen.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet viser til at arbeid, ansvar og individuell\nfrihet er sentrale punkter i Fremskrittspartiets politikk. V […] t og fulgt opp i stortingsmeldingen.\nMeldingen gir etter disse medlemmers syn\net helhetlig rammeverk for å utjevne sosiale forskjeller og styrke barn\nog unges oppvekstsvilkår, og omfatter flere av de tiltakene og vurderingene\nsom foreslås i representantforslaget. Det vises også til statsrådens\nsvarbrev av 1. desember 2025.\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall,\nmedlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet , anerkjenner\nbehovet for tiltak som styrker barn og unges oppvekstsvilkår, men\nmener at flere av forslagene er lite målrettede. Tiltakene vil etter flertallets syn føre til en betydelig\nøkning i offentlig pengebruk og bidra til å svekke arbeidslinjen.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet viser til at arbeid, ansvar og individuell\nfrihet er sentrale punkter i Fremskrittspartiets politikk. Veien ut\nav fattigdom går primært gjennom arbeid, ikke økt avhengighet av\noffentlige overføringer. I lys av dette mener disse\nmedlemmer at det er behov for tiltak som styrker familiers\nøkonomiske handlefrihet og reduserer skatte- og avgiftsnivået for\nfo […] t , anerkjenner\nbehovet for tiltak som styrker barn og unges oppvekstsvilkår, men\nmener at flere av forslagene er lite målrettede. Tiltakene vil etter flertallets syn føre til en betydelig\nøkning i offentlig pengebruk og bidra til å svekke arbeidslinjen.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet viser til at arbeid, ansvar og individuell\nfrihet er sentrale punkter i Fremskrittspartiets politikk. Veien ut\nav fattigdom går primært gjennom arbeid, ikke økt avhengighet av\noffentlige overføringer. I lys av dette mener disse\nmedlemmer at det er behov for tiltak som styrker familiers\nøkonomiske handlefrihet og reduserer skatte- og avgiftsnivået for\nfolk flest.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2026\nforeslår betydelige skatte- og avgiftslettelser. Lavere skatter\ngir økt økonomisk handlefrihet for den enkelte og legger til rette for\nat flere\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-02-10-h-barnetrygd-prisjustering-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-126s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-126s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ca5ba9be9616ac4aa0b180e80c14b263ddfcae18a5d7d060d238f006a2db4fde", "document_bytes": 208348, "window_chars": 2905, "excerpt_chars": 321, "fragments": 3, "text": "fra Høyre mener at arbeidet for å sikre barn og unge gode,\ntrygge oppvekstsvilkår er svært viktige og viser til Høyres stortingsvalgsprogram\nmed en rekke viktige tiltak for å sikre dette. Disse\nmedlemmer viser til at komiteen nesten samtidig har til behandling\nMeld. St. 28 (2024–2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn og viser\ntil egne og mer utfyllende merknader i innstillingen til denne saken.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet og Høyre deler forslagsstillernes ambisjoner om\nvirksomme politiske tiltak for å redusere forskjellene, som økt\ngrunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder, styrket språkutvikling\nfor minoritetsbarn i barnehage med mer. Disse\nmedlemmer mener at dette sikres best ved å styrke kommunenes\nfrie inntekter og ikke gjennom ytterligere øremerking fra Stortinget. Disse medlemmer mener det er svært viktig […] på framtida – uansett bakgrunn og viser\ntil egne og mer utfyllende merknader i innstillingen til denne saken.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet og Høyre deler forslagsstillernes ambisjoner om\nvirksomme politiske tiltak for å redusere forskjellene, som økt\ngrunnbemanning i barnehager i levekårsutsatte områder, styrket språkutvikling\nfor minoritetsbarn i barnehage med mer. Disse\nmedlemmer mener at dette sikres best ved å styrke kommunenes\nfrie inntekter og ikke gjennom ytterligere øremerking fra Stortinget. Disse medlemmer mener det er svært viktig\nat kommunene bør ha frihet til å selv disponere sine midler der\nde trengs, og der lokale politikere har den beste oversikten.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre viser til at forslagsstillerne ønsker at det skal\nlegges til rette for etablering av flere områdesatsinger, og støtter\ni prinsippet dette. Disse medlemmer mener\ndette har budsjettmessige konsekvenser, […] ntekter og ikke gjennom ytterligere øremerking fra Stortinget. Disse medlemmer mener det er svært viktig\nat kommunene bør ha frihet til å selv disponere sine midler der\nde trengs, og der lokale politikere har den beste oversikten.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre viser til at forslagsstillerne ønsker at det skal\nlegges til rette for etablering av flere områdesatsinger, og støtter\ni prinsippet dette. Disse medlemmer mener\ndette har budsjettmessige konsekvenser, og at slike tiltak må ses\ni sammenheng med arbeidet med statsbudsjettet.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer støtter\nforslaget om å avvikle kontantstøtten og erstatte denne med en ventestøtte for\nde som venter på å få tildelt barnehageplass. Disse medlemmer forventer\nat regjeringen følger opp anmodningsvedtak i Innst. 239 S (2024–2025)\nom å fremme nødvendige lovforslag for å sikre at barn født i desember\nfår rett til barnehageplass innen utgangen av den måneden barnet\nfyller ett år, på\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-02-10-krf-barnetrygd-prisjustering-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-126s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-126s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ca5ba9be9616ac4aa0b180e80c14b263ddfcae18a5d7d060d238f006a2db4fde", "document_bytes": 208348, "window_chars": 2041, "excerpt_chars": 301, "fragments": 2, "text": "hjelp generelt\nog for enslige forsørgere spesielt.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at\nfødselstallene i Norge er svært lave, og undersøkelser viser at\nmange ikke får så mange barn som de ønsker. Disse medlemmer viser\ntil at det for mange er økonomisk krevende å få barn tidlig, og\nkostnader til bolig, bil, mat og fritidsaktiviteter øker med antall\nbarn.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Kristelig Folkeparti mener derfor at styrket familieøkonomi\ner avgjørende, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett\nhar prioritert en betydelig økning av barnetrygden til 2 250 kroner\nper måned. En slik økning vil løfte om lag 5 000 flere barn ut av\nvedvarende lavinntekt, ifølge tall fra Finansdepartementet. Videre\nønsker Kristelig Folkeparti å øke kontantstøtten til 10 000 kroner\nper måned, samt å […] olkeparti viser til at\nfødselstallene i Norge er svært lave, og undersøkelser viser at\nmange ikke får så mange barn som de ønsker. Disse medlemmer viser\ntil at det for mange er økonomisk krevende å få barn tidlig, og\nkostnader til bolig, bil, mat og fritidsaktiviteter øker med antall\nbarn.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Kristelig Folkeparti mener derfor at styrket familieøkonomi\ner avgjørende, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett\nhar prioritert en betydelig økning av barnetrygden til 2 250 kroner\nper måned. En slik økning vil løfte om lag 5 000 flere barn ut av\nvedvarende lavinntekt, ifølge tall fra Finansdepartementet. Videre\nønsker Kristelig Folkeparti å øke kontantstøtten til 10 000 kroner\nper måned, samt å innføre foreldrepenger på minst 3 G for alle foreldre.\r\n \r\n \r\n Dette medlem mener\nat å fjerne kontantstøtten og erstatte den med en ventestøtte sender\net signal til småbarnsforeldre om at barnehage er eneste rette alternativ. Dette medlem mener slik politikk fratar\nalle familier valgfrihet, og dermed gjør de tid\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-02-10-sv-barnetrygd-prisjustering-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-126s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-126s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ca5ba9be9616ac4aa0b180e80c14b263ddfcae18a5d7d060d238f006a2db4fde", "document_bytes": 208348, "window_chars": 2002, "excerpt_chars": 267, "fragments": 2, "text": "sosiale forskjeller om mange av\nforslagene som stilles, også hadde vært prioritert av partiet Venstre.\r\n \r\n \r\n Dette medlem viser\ntil at Sosialistisk Venstreparti har mange tiltak for å gjøre det\nbedre for barn i fattige familier, som å gjøre barnehage og SFO\nbilligere, sikre alle mulighet til å delta på fritidsaktiviteter\nog sørge for at foreldre får nødvendig hjelp til å få jobb og hjelp\nmed økonomien. Den mest effektive måten å hjelpe barn i fattige\nfamilier på, er gjennom å øke barnetrygden. Derfor har Sosialistisk\nVenstreparti prioritert å forhandle fram økt barnetrygd med 11 000\nkroner i året for barn over 6 år, sikret at barn over 6 år får samme\nbeløp utbetalt som de yngste, økt barnetrygden med 3 500 kroner\ni året for de yngste barna, sørget for at barnetrygden ikke regnes\nmed når sosialhjelpsmottakere får sosialhjelp, økt barnetrygd for\nenslige forsørgere, sørget for at barnetr […] ikret at barn over 6 år får samme\nbeløp utbetalt som de yngste, økt barnetrygden med 3 500 kroner\ni året for de yngste barna, sørget for at barnetrygden ikke regnes\nmed når sosialhjelpsmottakere får sosialhjelp, økt barnetrygd for\nenslige forsørgere, sørget for at barnetrygden er tilbake på samme\nnivå som den var i 1996, og innført et eget tillegg i Nord-Troms\nog Finnmark på 500 kroner i måneden.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det\ner feil å skattlegge barnetrygden, men at barnetrygden må forbli\nen universell ordning. Disse medlemmer mener\nat velferdsordninger er best når de omfatter alle, og en universell\nbarnetrygd er ubyråkratisk, blant annet ved at man slipper søknadsskjemaer.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Sosialistisk Venstreparti viser også til at behovsprøvde\nordninger gjør det vanskeligere å komme ut av fattigdom, fordi man\nmister velferdsordninger dersom man tjener mer.\r\n \r\n \r\n Dette medlem viser\ntil at Sosialistisk\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-03-17-digitale-avhengigheter-nito-kontekst", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/visning-av-skriftlig-innspill/?dnid=78062\u0026h=10005712", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/visning-av-skriftlig-innspill/?dnid=78062\u0026h=10005712", "fetched_at": "2026-10-03", "document_sha256": "4faf1132d6caf8ce4f3f5a8faff0ace5ae1b0111b37f4337c28b3683dd0cc302", "document_bytes": 88057, "window_chars": 876, "excerpt_chars": 68, "fragments": 1, "text": "yrker posisjonen til globale tek-giganter. En eventuell konsesjonsordning bør samordnes med eksisterende regelverk, Dataprioriteringsrådets arbeid, dataforvaltningsordningen og datadelingsloven. Hvis ordningen vedtas, må den utformes proporsjonalt og praktisk, uten unødig byråkrati og hindringer for innovasjon, datadrevet utvikling eller små og mellomstore aktører.  \n 4. Differensiert risikostyring: Teknologiske avhengigheter og sårbarheter må kartlegges systematisk. Med en risikostyrt tilnærming må det utvikles strengere suverenitetskrav der risikoen er høyest, og realistiske omstillingsstrategier for kritiske avhengigheter. Vi må sikre kapasitet og fleksible løsninger som tåler endrede rammevilkår. \n 5. Strategisk bruk av offentlige anskaffelser: NITO støtter forslag 6. Offentlige anskaffelser må brukes aktivt som et virkemiddel for digital uavhengighet. Inn\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-14-ap-utvisning-individuell-tilknytning", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "64b0a114f836dabb6a1384b62eab8eba125708c1a1cf1530cadd1d79e35fc74b", "document_bytes": 140450, "window_chars": 1384, "excerpt_chars": 252, "fragments": 1, "text": "emaer Innhold og søk -label Innhold Innhold Innledning Komiteens behandling Komiteens merknader Forslag fra mindretall Komiteens tilråding Vedlegg Søk i dette dokumentet Søk Vis kapitler Merknad Klikk HER for vedlegg i PDF Innhold Innledning Komiteens behandling Komiteens merknader Forslag fra mindretall Komiteens tilråding Vedlegg Til Stortinget \r\n \r\n \r\n Innledning\r\n \r\n \r\n I dokumentet fremmes følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen ta initiativ\ntil et samarbeid med Danmark om en utvisningsreform som sikrer at\ninnvandrere som begår alvorlig kriminalitet i Norge, skal utvises,\nuavhengig av tilknytning til landet, herunder også asylsøkere og\nflyktninger. Dersom personer ikke kan returneres til sitt hjemland,\nskal de likevel uttransporteres til et trygt tredjeland som Norge\ninngår avtale med. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget\nmed nødvendige lovendringer i vårsesjonen 2026, slik at Stortinget\nkan behandle og vedta saken før sommeren 2026.»\r\n \r\n \r\n Det vises til dokumentet for en nærmere\nredegjørelse for forslaget.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Komiteens behandling\r\n \r\n \r\n Justis- o\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-14-frp-utvisning-individuell-tilknytning", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "64b0a114f836dabb6a1384b62eab8eba125708c1a1cf1530cadd1d79e35fc74b", "document_bytes": 140450, "window_chars": 1179, "excerpt_chars": 276, "fragments": 1, "text": "ter retten til å oppholde\nseg i Norge. Opphold i Norge er et gode som forutsetter respekt\nfor norske lover og regler.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at Danmark har varslet en reform der utlendinger som dømmes\ntil mer enn ett års fengsel, skal utvises uavhengig av oppholdsgrunnlag. Disse medlemmer mener Norge bør gå i samme\nretning for å sikre større konsekvens og forutsigbarhet i utvisningspolitikken.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\nutvisning skal være hovedregelen ved alvorlig kriminalitet, også\nfor personer med opphold på humanitært grunnlag, flyktningstatus\neller lang botid. Hensynet til trygghet i samfunnet må veie tyngre\nenn hensynet til den kriminelles tilknytning til Norge.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\nvidere at Norge må utrede og inngå avtaler med trygge tredjeland\nslik at utvisning kan gjennomføres også i saker der retur til hjemlandet\nikke er mulig. Manglende returmuligheter må ikke føre til at kriminelle\nutlendinger blir værende i Norge. Dette vil være et tydelig signal\ntil alle utlendinger som oppholder seg i Norge, om at dersom de\nbegår grov kriminalitet, så vil de\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-14-frp-utvisning-uavhengig-tilknytning", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "64b0a114f836dabb6a1384b62eab8eba125708c1a1cf1530cadd1d79e35fc74b", "document_bytes": 140450, "window_chars": 1524, "excerpt_chars": 392, "fragments": 1, "text": "emaer Innhold og søk -label Innhold Innhold Innledning Komiteens behandling Komiteens merknader Forslag fra mindretall Komiteens tilråding Vedlegg Søk i dette dokumentet Søk Vis kapitler Merknad Klikk HER for vedlegg i PDF Innhold Innledning Komiteens behandling Komiteens merknader Forslag fra mindretall Komiteens tilråding Vedlegg Til Stortinget \r\n \r\n \r\n Innledning\r\n \r\n \r\n I dokumentet fremmes følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen ta initiativ\ntil et samarbeid med Danmark om en utvisningsreform som sikrer at\ninnvandrere som begår alvorlig kriminalitet i Norge, skal utvises,\nuavhengig av tilknytning til landet, herunder også asylsøkere og\nflyktninger. Dersom personer ikke kan returneres til sitt hjemland,\nskal de likevel uttransporteres til et trygt tredjeland som Norge\ninngår avtale med. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget\nmed nødvendige lovendringer i vårsesjonen 2026, slik at Stortinget\nkan behandle og vedta saken før sommeren 2026.»\r\n \r\n \r\n Det vises til dokumentet for en nærmere\nredegjørelse for forslaget.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Komiteens behandling\r\n \r\n \r\n Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen\nhar i brev av 30. januar 2026 uttalt seg til forslaget. Brevet følger\nsom vedlegg til innstillingen. K\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-14-h-utvisning-individuell-tilknytning", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "64b0a114f836dabb6a1384b62eab8eba125708c1a1cf1530cadd1d79e35fc74b", "document_bytes": 140450, "window_chars": 1191, "excerpt_chars": 321, "fragments": 1, "text": "migrasjonspolitikken er et viktig tema i dialogen med naboland,\ninkludert Danmark. Disse medlemmer mener\ndette samarbeidet bør formaliseres og styrkes, slik at Norge og\nDanmark systematisk kan dele erfaringer om utvisning, retur og bekjempelse\nav kriminelle nettverk.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre og Senterpartiet er bekymret for representantforslagets\njuridiske presisjonsnivå og gjennomførbarhet. Et regelverk som fullstendig\navskjærer enhver individuell behandling ved utvisning, risikerer\nå stride mot Norges folkerettslige forpliktelser og vil kunne settes\ntil side av domstolene. Disse medlemmer mener\nen reform som skal virke i praksis, må utformes innenfor de rammer\nsom menneskerettslige forpliktelser setter. Et slikt rammeverk skal\nikke begrense ambisjonsnivået, men sikre at de vedtatte reglene\nfaktisk kan håndheves og gir de tilsiktede virkningene.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre vil likevel understreke at forslagets ambisjon –\nat alvorlig kriminalitet som hovedregel skal føre til utvisning uavhengig\nav tilknytning til riket – er en ambisjon Høyre støtter. Den danske\nreformen peker i denne retningen\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-14-h-utvisning-uavhengig-tilknytning", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "64b0a114f836dabb6a1384b62eab8eba125708c1a1cf1530cadd1d79e35fc74b", "document_bytes": 140450, "window_chars": 1082, "excerpt_chars": 211, "fragments": 1, "text": "ling ved utvisning, risikerer\nå stride mot Norges folkerettslige forpliktelser og vil kunne settes\ntil side av domstolene. Disse medlemmer mener\nen reform som skal virke i praksis, må utformes innenfor de rammer\nsom menneskerettslige forpliktelser setter. Et slikt rammeverk skal\nikke begrense ambisjonsnivået, men sikre at de vedtatte reglene\nfaktisk kan håndheves og gir de tilsiktede virkningene.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre vil likevel understreke at forslagets ambisjon –\nat alvorlig kriminalitet som hovedregel skal føre til utvisning uavhengig\nav tilknytning til riket – er en ambisjon Høyre støtter. Den danske\nreformen peker i denne retningen ved å redusere vekten av tilknytning\ntil landet betydelig, selv om den ikke er absolutt. Disse medlemmer mener Norge bør ta samme\nretning, og at regjeringen aktivt må utfordre grensene for det handlingsrommet\nfolkeretten faktisk gir.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ni denne sammenheng til Høyres borgerkontrakt, som bygger på prinsippet\nom gjensidig forpliktelse m\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-14-krf-utvisning-individuell-tilknytning", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "64b0a114f836dabb6a1384b62eab8eba125708c1a1cf1530cadd1d79e35fc74b", "document_bytes": 140450, "window_chars": 1384, "excerpt_chars": 252, "fragments": 1, "text": "emaer Innhold og søk -label Innhold Innhold Innledning Komiteens behandling Komiteens merknader Forslag fra mindretall Komiteens tilråding Vedlegg Søk i dette dokumentet Søk Vis kapitler Merknad Klikk HER for vedlegg i PDF Innhold Innledning Komiteens behandling Komiteens merknader Forslag fra mindretall Komiteens tilråding Vedlegg Til Stortinget \r\n \r\n \r\n Innledning\r\n \r\n \r\n I dokumentet fremmes følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen ta initiativ\ntil et samarbeid med Danmark om en utvisningsreform som sikrer at\ninnvandrere som begår alvorlig kriminalitet i Norge, skal utvises,\nuavhengig av tilknytning til landet, herunder også asylsøkere og\nflyktninger. Dersom personer ikke kan returneres til sitt hjemland,\nskal de likevel uttransporteres til et trygt tredjeland som Norge\ninngår avtale med. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget\nmed nødvendige lovendringer i vårsesjonen 2026, slik at Stortinget\nkan behandle og vedta saken før sommeren 2026.»\r\n \r\n \r\n Det vises til dokumentet for en nærmere\nredegjørelse for forslaget.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Komiteens behandling\r\n \r\n \r\n Justis- o\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-14-mdg-utvisning-individuell-tilknytning", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "64b0a114f836dabb6a1384b62eab8eba125708c1a1cf1530cadd1d79e35fc74b", "document_bytes": 140450, "window_chars": 1384, "excerpt_chars": 252, "fragments": 1, "text": "emaer Innhold og søk -label Innhold Innhold Innledning Komiteens behandling Komiteens merknader Forslag fra mindretall Komiteens tilråding Vedlegg Søk i dette dokumentet Søk Vis kapitler Merknad Klikk HER for vedlegg i PDF Innhold Innledning Komiteens behandling Komiteens merknader Forslag fra mindretall Komiteens tilråding Vedlegg Til Stortinget \r\n \r\n \r\n Innledning\r\n \r\n \r\n I dokumentet fremmes følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen ta initiativ\ntil et samarbeid med Danmark om en utvisningsreform som sikrer at\ninnvandrere som begår alvorlig kriminalitet i Norge, skal utvises,\nuavhengig av tilknytning til landet, herunder også asylsøkere og\nflyktninger. Dersom personer ikke kan returneres til sitt hjemland,\nskal de likevel uttransporteres til et trygt tredjeland som Norge\ninngår avtale med. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget\nmed nødvendige lovendringer i vårsesjonen 2026, slik at Stortinget\nkan behandle og vedta saken før sommeren 2026.»\r\n \r\n \r\n Det vises til dokumentet for en nærmere\nredegjørelse for forslaget.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Komiteens behandling\r\n \r\n \r\n Justis- o\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-14-rodt-utvisning-individuell-tilknytning", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "64b0a114f836dabb6a1384b62eab8eba125708c1a1cf1530cadd1d79e35fc74b", "document_bytes": 140450, "window_chars": 1384, "excerpt_chars": 252, "fragments": 1, "text": "emaer Innhold og søk -label Innhold Innhold Innledning Komiteens behandling Komiteens merknader Forslag fra mindretall Komiteens tilråding Vedlegg Søk i dette dokumentet Søk Vis kapitler Merknad Klikk HER for vedlegg i PDF Innhold Innledning Komiteens behandling Komiteens merknader Forslag fra mindretall Komiteens tilråding Vedlegg Til Stortinget \r\n \r\n \r\n Innledning\r\n \r\n \r\n I dokumentet fremmes følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen ta initiativ\ntil et samarbeid med Danmark om en utvisningsreform som sikrer at\ninnvandrere som begår alvorlig kriminalitet i Norge, skal utvises,\nuavhengig av tilknytning til landet, herunder også asylsøkere og\nflyktninger. Dersom personer ikke kan returneres til sitt hjemland,\nskal de likevel uttransporteres til et trygt tredjeland som Norge\ninngår avtale med. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget\nmed nødvendige lovendringer i vårsesjonen 2026, slik at Stortinget\nkan behandle og vedta saken før sommeren 2026.»\r\n \r\n \r\n Det vises til dokumentet for en nærmere\nredegjørelse for forslaget.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Komiteens behandling\r\n \r\n \r\n Justis- o\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-14-sp-utvisning-individuell-tilknytning", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "64b0a114f836dabb6a1384b62eab8eba125708c1a1cf1530cadd1d79e35fc74b", "document_bytes": 140450, "window_chars": 1059, "excerpt_chars": 188, "fragments": 1, "text": "migrasjonspolitikken er et viktig tema i dialogen med naboland,\ninkludert Danmark. Disse medlemmer mener\ndette samarbeidet bør formaliseres og styrkes, slik at Norge og\nDanmark systematisk kan dele erfaringer om utvisning, retur og bekjempelse\nav kriminelle nettverk.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre og Senterpartiet er bekymret for representantforslagets\njuridiske presisjonsnivå og gjennomførbarhet. Et regelverk som fullstendig\navskjærer enhver individuell behandling ved utvisning, risikerer\nå stride mot Norges folkerettslige forpliktelser og vil kunne settes\ntil side av domstolene. Disse medlemmer mener\nen reform som skal virke i praksis, må utformes innenfor de rammer\nsom menneskerettslige forpliktelser setter. Et slikt rammeverk skal\nikke begrense ambisjonsnivået, men sikre at de vedtatte reglene\nfaktisk kan håndheves og gir de tilsiktede virkningene.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre vil likevel understreke at forslagets ambisjon –\nat alvorlig kriminalitet som hovedregel sk\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-14-sp-utvisning-uavhengig-tilknytning", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "64b0a114f836dabb6a1384b62eab8eba125708c1a1cf1530cadd1d79e35fc74b", "document_bytes": 140450, "window_chars": 1059, "excerpt_chars": 188, "fragments": 1, "text": "migrasjonspolitikken er et viktig tema i dialogen med naboland,\ninkludert Danmark. Disse medlemmer mener\ndette samarbeidet bør formaliseres og styrkes, slik at Norge og\nDanmark systematisk kan dele erfaringer om utvisning, retur og bekjempelse\nav kriminelle nettverk.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre og Senterpartiet er bekymret for representantforslagets\njuridiske presisjonsnivå og gjennomførbarhet. Et regelverk som fullstendig\navskjærer enhver individuell behandling ved utvisning, risikerer\nå stride mot Norges folkerettslige forpliktelser og vil kunne settes\ntil side av domstolene. Disse medlemmer mener\nen reform som skal virke i praksis, må utformes innenfor de rammer\nsom menneskerettslige forpliktelser setter. Et slikt rammeverk skal\nikke begrense ambisjonsnivået, men sikre at de vedtatte reglene\nfaktisk kan håndheves og gir de tilsiktede virkningene.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre vil likevel understreke at forslagets ambisjon –\nat alvorlig kriminalitet som hovedregel sk\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-14-sv-utvisning-individuell-tilknytning", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "64b0a114f836dabb6a1384b62eab8eba125708c1a1cf1530cadd1d79e35fc74b", "document_bytes": 140450, "window_chars": 1384, "excerpt_chars": 252, "fragments": 1, "text": "emaer Innhold og søk -label Innhold Innhold Innledning Komiteens behandling Komiteens merknader Forslag fra mindretall Komiteens tilråding Vedlegg Søk i dette dokumentet Søk Vis kapitler Merknad Klikk HER for vedlegg i PDF Innhold Innledning Komiteens behandling Komiteens merknader Forslag fra mindretall Komiteens tilråding Vedlegg Til Stortinget \r\n \r\n \r\n Innledning\r\n \r\n \r\n I dokumentet fremmes følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen ta initiativ\ntil et samarbeid med Danmark om en utvisningsreform som sikrer at\ninnvandrere som begår alvorlig kriminalitet i Norge, skal utvises,\nuavhengig av tilknytning til landet, herunder også asylsøkere og\nflyktninger. Dersom personer ikke kan returneres til sitt hjemland,\nskal de likevel uttransporteres til et trygt tredjeland som Norge\ninngår avtale med. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget\nmed nødvendige lovendringer i vårsesjonen 2026, slik at Stortinget\nkan behandle og vedta saken før sommeren 2026.»\r\n \r\n \r\n Det vises til dokumentet for en nærmere\nredegjørelse for forslaget.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Komiteens behandling\r\n \r\n \r\n Justis- o\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-14-utvisning-kontekst", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "64b0a114f836dabb6a1384b62eab8eba125708c1a1cf1530cadd1d79e35fc74b", "document_bytes": 140450, "window_chars": 1200, "excerpt_chars": 294, "fragments": 1, "text": "slag til regelendringer på feltet.\r\n \r\n \r\n Flertallet viser\ntil at det følger av utlendingsloven § 90 tredje ledd at utlendinger\nsom utvises på grunn av ilagt straff, kan uttransportertes til et\nannet trygt land enn hjemlandet. Flertallet understreker\nat gjennomføringen av slike tiltak forutsetter at det finnes et\ntrygt tredjeland som er villig til å motta straffedømte fra Norge\nog andre Schengen-stater.\r\n \r\n \r\n Flertallet merker\nseg at forslagsstillerne ønsker at Stortinget skal vedta en utvisningsreform\nsom vil innebære at utlendinger som dømmes til mer enn ett års fengsel,\nskal utvises, uavhengig av oppholdsgrunnlag samt at det skal etableres\net samarbeid med danske myndigheter om en slik reform.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet mener at utlendinger som kommer til Norge med\nformål om å bedrive kriminalitet, ikke har noe i landet å gjøre. Disse medlemmer viser til at regjeringen\nhar varslet at den i 2026 vil gjennomgå reglene om bortvisning og\nutvisning for å sikre at kriminelle utlendinger sendes ut av landet.\nBlant annet har regjeringen sendt på høring et forslag til regelendring\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-14-v-utvisning-individuell-tilknytning", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-205s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "64b0a114f836dabb6a1384b62eab8eba125708c1a1cf1530cadd1d79e35fc74b", "document_bytes": 140450, "window_chars": 1384, "excerpt_chars": 252, "fragments": 1, "text": "emaer Innhold og søk -label Innhold Innhold Innledning Komiteens behandling Komiteens merknader Forslag fra mindretall Komiteens tilråding Vedlegg Søk i dette dokumentet Søk Vis kapitler Merknad Klikk HER for vedlegg i PDF Innhold Innledning Komiteens behandling Komiteens merknader Forslag fra mindretall Komiteens tilråding Vedlegg Til Stortinget \r\n \r\n \r\n Innledning\r\n \r\n \r\n I dokumentet fremmes følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen ta initiativ\ntil et samarbeid med Danmark om en utvisningsreform som sikrer at\ninnvandrere som begår alvorlig kriminalitet i Norge, skal utvises,\nuavhengig av tilknytning til landet, herunder også asylsøkere og\nflyktninger. Dersom personer ikke kan returneres til sitt hjemland,\nskal de likevel uttransporteres til et trygt tredjeland som Norge\ninngår avtale med. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget\nmed nødvendige lovendringer i vårsesjonen 2026, slik at Stortinget\nkan behandle og vedta saken før sommeren 2026.»\r\n \r\n \r\n Det vises til dokumentet for en nærmere\nredegjørelse for forslaget.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Komiteens behandling\r\n \r\n \r\n Justis- o\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-16-ap-ungdomskriminalitet-lukket-institusjon", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-173s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-173s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "4637fd0ffeddcdf00eafff072781febf7b3ef230da6614359d6ff9d9e083492d", "document_bytes": 171877, "window_chars": 1136, "excerpt_chars": 250, "fragments": 1, "text": "iktig at barnets beste ivaretas. I mange tilfeller\ner det ikke til barnets beste å oppholde seg i et kriminelt miljø.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at Høyre gjentatte ganger har fremmet forslag om å opprette\nnasjonale institusjonstilbud for barn og unge som begår alvorlig\nog gjentatt kriminalitet. Disse medlemmer mener\nat dagens tilbud verken ivaretar hensynet til barnet eller til samfunnet\ngodt nok.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne er\nenige med forslagsstillerne i at det er en utfordring at barn under\nden strafferettslige lavalderen som begår alvorlig kriminalitet,\nofte faller mellom flere stoler ved at det i dag mangler et tilpasset\ntilbud som både ivaretar samfunnsvernet og gir beskyttelse og omsorg\nfor barnet. Disse medlemmer viser til\npilotforsøket med et forsterket institusjonstilbud rettet mot ungdom\nsom begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Disse\nmedlemmer mener erfaringene fra denne piloten vil være viktig\ni videreutviklingen av det forsterkede institusjonstilbudet innen\nins\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-16-frp-ungdomskriminalitet-lukket-institusjon", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-173s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-173s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "4637fd0ffeddcdf00eafff072781febf7b3ef230da6614359d6ff9d9e083492d", "document_bytes": 171877, "window_chars": 1407, "excerpt_chars": 370, "fragments": 1, "text": "gi bedre\nresultater enn dagens norske tilnærming.\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall,\nmedlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ,\nfremmer på denne bakgrunn følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen legge\nfrem forslag om oppbygging av et nettverk med institusjonsplasser\nfor ungdom, både åpne og lukkede, som inneholder bred faglig kompetanse\ninnen behandling og rehabilitering av ungdom.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet understreker videre at institusjonene\nmå ha klare hjemler for langvarig skjerming når kriminalitetsbildet\ntilsier det. Kortvarige plasseringer uten mulighet for forlengelse\nhar vist seg utilstrekkelige for å beskytte ofre og samfunn mot\ngjentatt kriminalitet fra unge gjengangere samt for å gi reell behandlingsmessig\neffekt.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer på denne bakgrunn\nfølgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen legge\nfrem lovforslag som gir mulighet til å holde ungdom med kriminell\nadferd i lukkede institusjoner så lenge det er behov for det.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre mener at det må foreligge gode rettssikkerhetsgarantier\nfor ungdommer som skal ha opphold på en institusjon,\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-16-h-ungdomskriminalitet-lukket-institusjon", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-173s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-173s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "4637fd0ffeddcdf00eafff072781febf7b3ef230da6614359d6ff9d9e083492d", "document_bytes": 171877, "window_chars": 1187, "excerpt_chars": 227, "fragments": 1, "text": "utilstrekkelige for å beskytte ofre og samfunn mot\ngjentatt kriminalitet fra unge gjengangere samt for å gi reell behandlingsmessig\neffekt.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer på denne bakgrunn\nfølgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen legge\nfrem lovforslag som gir mulighet til å holde ungdom med kriminell\nadferd i lukkede institusjoner så lenge det er behov for det.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre mener at det må foreligge gode rettssikkerhetsgarantier\nfor ungdommer som skal ha opphold på en institusjon, og at varighet\npå oppholdet må kunne være langt nok til å gi god oppfølging av\nbarnet. Disse medlemmer mener ungdom\nsom er i lukket institusjon, skal sikres god oppfølging gjennom\net tverrfaglig team som sikrer fremdrift på skole og gir eventuell\nbehandling. Det er viktig at barnets beste ivaretas. I mange tilfeller\ner det ikke til barnets beste å oppholde seg i et kriminelt miljø.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at Høyre gjentatte ganger har fremmet forslag om å opprette\nnasjonale inst\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-16-krf-ungdomskriminalitet-lukket-institusjon", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-173s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-173s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "4637fd0ffeddcdf00eafff072781febf7b3ef230da6614359d6ff9d9e083492d", "document_bytes": 171877, "window_chars": 3595, "excerpt_chars": 450, "fragments": 3, "text": "som er vedtatt igangsatt.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Kristelig Folkeparti støtter oppbyggingen av et nettverk\nav institusjonsplasser for ungdom, både åpne og lukkede, med bred\nfaglig kompetanse innen behandling og rehabilitering. Kapasitet\nog kvalitet i institusjonstilbudet er avgjørende for å kunne gi\nmålrettet behandling, sikre nødvendig skjerming og hindre videre\nrekruttering til kriminelle miljøer. Lukkede institusjoner kan etter dette medlems syn være nødvendige i enkelte\nalvorlige tilfeller, både av hensyn til barnet selv, til ansatte og\ntil samfunnets sikkerhet. Samtidig må slike tiltak være strengt\nregulert, målrettede og underlagt tydelig kontroll, og ikke utvikle\nseg til en hovedregel. Dette medlem kan\nderfor ikke støtte en ordlyd som åpner for å holde ungdom i lukkede\ninstitusjoner «så lenge det er behov for det», uten nærmere avgrensninger\nog rettssikkerhetsgarantier.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Hjemmel til å beskytte samfunnet\r\n \r\n \r\n Komiteen viser til\nat forslagsstillerne peker på at barnevernet i dag primært skal\nvurdere barnets beste, og at hensynet til samfunnets og ofrenes\nbehov for beskyttelse ikke all […] Lukkede institusjoner kan etter dette medlems syn være nødvendige i enkelte\nalvorlige tilfeller, både av hensyn til barnet selv, til ansatte og\ntil samfunnets sikkerhet. Samtidig må slike tiltak være strengt\nregulert, målrettede og underlagt tydelig kontroll, og ikke utvikle\nseg til en hovedregel. Dette medlem kan\nderfor ikke støtte en ordlyd som åpner for å holde ungdom i lukkede\ninstitusjoner «så lenge det er behov for det», uten nærmere avgrensninger\nog rettssikkerhetsgarantier.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Hjemmel til å beskytte samfunnet\r\n \r\n \r\n Komiteen viser til\nat forslagsstillerne peker på at barnevernet i dag primært skal\nvurdere barnets beste, og at hensynet til samfunnets og ofrenes\nbehov for beskyttelse ikke alltid inngår tilstrekkelig i vurderingene. Forslagsstillerne\nmener derfor at nytt regelverk må sikre at både barnets behov og\nsamfunn […] ede om det skal\ninnføres en ungdomskriminalitetsnemnd som gjelder barn mellom 10\nog 14 år, etter modell fra den danske «Ungdomskriminalitetsnævnet».\nUtredningen skal vurdere om det bør opprettes en egen nemnd, eller\nom det skal iverksettes endringer i f.eks. konfliktrådene for å\ngi barn som begår kriminalitet bedre og tydeligere oppfølging og\nopprette rettferdighet for ofrene.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Komiteens tilråding\r\n \r\n \r\n Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i\nkomiteen fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.\r\n \r\n \r\n \r\n Komiteen har\nfor øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget\ntil å gjøre følgende\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n vedtak:\r\n \r\n \r\n \r\n I\r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen legge frem forslag\nom oppbygging av et nettverk med institusjonsplasser for ungdom,\nbåde åpne og lukkede, som inneholder bred faglig kompetanse innen\nbehandling og rehabilitering av ungdom.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n II\r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag\nsom sikrer vurderin\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-16-mdg-ungdomskriminalitet-lukket-institusjon", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-173s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-173s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "4637fd0ffeddcdf00eafff072781febf7b3ef230da6614359d6ff9d9e083492d", "document_bytes": 171877, "window_chars": 1098, "excerpt_chars": 174, "fragments": 1, "text": "lemmer at et nettverk for behandlingsinstitusjoner\nallerede er i funksjon, både innad i Bufetats regioner og nasjonalt.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser for øvrig\ntil at stortingsflertallet i vedtak 8 i forbindelse med trontaledebatten\nallerede har vedtatt å be regjeringen komme tilbake med forslag\ntil lovhjemler, og at dette er til oppfølging i departementet. Disse medlemmer oppfatter derfor at forslagene\nfra Fremskrittspartiet allerede er ivaretatt, og avventer derfor\nregjeringens oppfølging av dette i det varslede lovarbeidet.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer vil\nsamtidig understreke at utfordringsbildet når det gjelder barne-\nog ungdomskriminaliteten gjør det nødvendig hele tiden å vurdere\nnye tiltak – også endringer i adgangen til å gjøre inngrep, men\nat dette må gjøres kunnskapsbasert. Disse\nmedlemmer har derfor en forventning om at regjeringen nå setter\ntempo og prioriterer å få fram de sakene som er vedtatt igangsatt.\r\n \r\n \r\n Komiteens m\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-16-rodt-ungdomskriminalitet-lukket-institusjon", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-173s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-173s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "4637fd0ffeddcdf00eafff072781febf7b3ef230da6614359d6ff9d9e083492d", "document_bytes": 171877, "window_chars": 1323, "excerpt_chars": 162, "fragments": 1, "text": "ag om å opprette en ungdomskriminalitetsnemnd, som skal\nkunne pålegge behandlings-, oppfølgings- og skjermingstiltak for\nkriminelle ungdommer under 18 år og ungdom med problemadferd.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen legge frem forslag\nom oppbygging av et nettverk med institusjonsplasser for ungdom,\nbåde åpne og lukkede, som inneholder bred faglig kompetanse innen\nbehandling og rehabilitering av ungdom.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag\nsom gir mulighet til å holde ungdom med kriminell adferd i lukkede\ninstitusjoner så lenge det er behov for det.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag\nsom sikrer vurdering av hensynet til samfunnet og ofrenes beste\nnår oppfølging av og tiltak mot barn under den kriminelle lavalder\nskal vurderes.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Det vises til dokumentet for nærmere\nredegjørelse for forslagene.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Komiteens behandling\r\n \r\n \r\n Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen\nhar uttalt seg om forslaget i brev av 20. november 2025. Brevet\nfølge\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-16-sp-ungdomskriminalitet-lukket-institusjon", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-173s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-173s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "4637fd0ffeddcdf00eafff072781febf7b3ef230da6614359d6ff9d9e083492d", "document_bytes": 171877, "window_chars": 1420, "excerpt_chars": 454, "fragments": 1, "text": "om begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Disse\nmedlemmer mener erfaringene fra denne piloten vil være viktig\ni videreutviklingen av det forsterkede institusjonstilbudet innen\ninstitusjonsbarnevernet.\r\n \r\n \r\n Når det gjelder forslag nr. 2 i representantforslaget, oppfatter disse medlemmer at et nettverk for behandlingsinstitusjoner\nallerede er i funksjon, både innad i Bufetats regioner og nasjonalt.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser for øvrig\ntil at stortingsflertallet i vedtak 8 i forbindelse med trontaledebatten\nallerede har vedtatt å be regjeringen komme tilbake med forslag\ntil lovhjemler, og at dette er til oppfølging i departementet. Disse medlemmer oppfatter derfor at forslagene\nfra Fremskrittspartiet allerede er ivaretatt, og avventer derfor\nregjeringens oppfølging av dette i det varslede lovarbeidet.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer vil\nsamtidig understreke at utfordringsbildet når det gjelder barne-\nog ungdomskriminaliteten gjør det nødvendig hele tiden å vurdere\nnye tiltak – også endringer i adgangen til å gjøre inngrep, men\nat dette må gjøres kunnskapsbasert. Disse\nmedlemmer har derfor en forventning om at regjeringen nå setter\ntempo og prioriterer å få fram de sakene som er vedtatt igangsatt.\r\n \r\n \r\n Komiteens m\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-16-sv-ungdomskriminalitet-lukket-institusjon", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-173s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-173s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "4637fd0ffeddcdf00eafff072781febf7b3ef230da6614359d6ff9d9e083492d", "document_bytes": 171877, "window_chars": 1323, "excerpt_chars": 162, "fragments": 1, "text": "ag om å opprette en ungdomskriminalitetsnemnd, som skal\nkunne pålegge behandlings-, oppfølgings- og skjermingstiltak for\nkriminelle ungdommer under 18 år og ungdom med problemadferd.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen legge frem forslag\nom oppbygging av et nettverk med institusjonsplasser for ungdom,\nbåde åpne og lukkede, som inneholder bred faglig kompetanse innen\nbehandling og rehabilitering av ungdom.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag\nsom gir mulighet til å holde ungdom med kriminell adferd i lukkede\ninstitusjoner så lenge det er behov for det.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag\nsom sikrer vurdering av hensynet til samfunnet og ofrenes beste\nnår oppfølging av og tiltak mot barn under den kriminelle lavalder\nskal vurderes.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Det vises til dokumentet for nærmere\nredegjørelse for forslagene.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Komiteens behandling\r\n \r\n \r\n Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen\nhar uttalt seg om forslaget i brev av 20. november 2025. Brevet\nfølge\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-16-ungdomskriminalitet-kontekst", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-173s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-173s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "4637fd0ffeddcdf00eafff072781febf7b3ef230da6614359d6ff9d9e083492d", "document_bytes": 171877, "window_chars": 1219, "excerpt_chars": 260, "fragments": 1, "text": "og rehabilitering av ungdom.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet understreker videre at institusjonene\nmå ha klare hjemler for langvarig skjerming når kriminalitetsbildet\ntilsier det. Kortvarige plasseringer uten mulighet for forlengelse\nhar vist seg utilstrekkelige for å beskytte ofre og samfunn mot\ngjentatt kriminalitet fra unge gjengangere samt for å gi reell behandlingsmessig\neffekt.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer på denne bakgrunn\nfølgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen legge\nfrem lovforslag som gir mulighet til å holde ungdom med kriminell\nadferd i lukkede institusjoner så lenge det er behov for det.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre mener at det må foreligge gode rettssikkerhetsgarantier\nfor ungdommer som skal ha opphold på en institusjon, og at varighet\npå oppholdet må kunne være langt nok til å gi god oppfølging av\nbarnet. Disse medlemmer mener ungdom\nsom er i lukket institusjon, skal sikres god oppfølging gjennom\net tverrfaglig team som sikrer fremdrift på skole og gir eventuell\nbehandling.\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-16-v-ungdomskriminalitet-lukket-institusjon", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-173s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-173s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "4637fd0ffeddcdf00eafff072781febf7b3ef230da6614359d6ff9d9e083492d", "document_bytes": 171877, "window_chars": 1323, "excerpt_chars": 162, "fragments": 1, "text": "ag om å opprette en ungdomskriminalitetsnemnd, som skal\nkunne pålegge behandlings-, oppfølgings- og skjermingstiltak for\nkriminelle ungdommer under 18 år og ungdom med problemadferd.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen legge frem forslag\nom oppbygging av et nettverk med institusjonsplasser for ungdom,\nbåde åpne og lukkede, som inneholder bred faglig kompetanse innen\nbehandling og rehabilitering av ungdom.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag\nsom gir mulighet til å holde ungdom med kriminell adferd i lukkede\ninstitusjoner så lenge det er behov for det.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag\nsom sikrer vurdering av hensynet til samfunnet og ofrenes beste\nnår oppfølging av og tiltak mot barn under den kriminelle lavalder\nskal vurderes.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Det vises til dokumentet for nærmere\nredegjørelse for forslagene.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Komiteens behandling\r\n \r\n \r\n Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen\nhar uttalt seg om forslaget i brev av 20. november 2025. Brevet\nfølge\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-21-mdg-votering", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=105664\u0026dnid=1\u0026vt=27259", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=105664\u0026dnid=1\u0026vt=27259", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43f0ffd3bb7116c70822bf47eb79c5fdb456f5c27bc089ab8ebaf7dbafe85812", "document_bytes": 68198, "window_chars": 1173, "excerpt_chars": 218, "fragments": 1, "text": "i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk. Søk Lukk Du er her : Forsiden Saker og publikasjoner Finn saken Votering - Detaljer Del Facebook X/Twitter E-post Skriv ut Meld feil Gå til voteringsoversikten Det ble votert over: Løse forslag: Forslag nr. 2 fra Julie E. Stuestøl på vegne av Miljøpartiet De Grønne \r \r Stortinget ber Stortingets presidentskap om å sørge for å utrede, med sikte på å innføre, mulig utforming av et register for lobbyisters kontakt med politikere og eventuelt andre i regjeringsapparatet og på Stortinget.\r \r Gå til voteringsoversikten Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Om stortinget Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Kontakt oss Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Stortinget undervisning Stortingets mediearkiv Ordbok for Sto\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-21-rodt-votering", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=105664\u0026dnid=1\u0026vt=27260", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/votering-detaljer/?p=105664\u0026dnid=1\u0026vt=27260", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "85632b0f03903f313b87387096a17fc6bbe57088f2e8603285647b61f7401b07", "document_bytes": 68819, "window_chars": 1569, "excerpt_chars": 578, "fragments": 1, "text": "Lukk Søk Meny Søk Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk. Søk Lukk Du er her : Forsiden Saker og publikasjoner Finn saken Votering - Detaljer Del Facebook X/Twitter E-post Skriv ut Meld feil Gå til voteringsoversikten Det ble votert over: Løse forslag: Forslag nr. 1 fra Sofie Marhaug på vegne av Rødt \r \r Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg med mandat til å utrede hvordan et lobbyistregister hjemlet i åpenhetsloven eller annen egnet lov kan innføres, og på bakgrunn av utvalgets arbeid komme tilbake til Stortinget med lovforslag om innføring av et slikt register. Forslaget må inneholde registrerings- og innrapporteringsplikt for lobbyister som bedriver påvirkningsarbeid overfor stortingsrepresentanter, Statsministerens kontor eller den politiske ledelsen i departementene, samt åpne for at forvaltningen har adgang til å ilegge sanksjoner ved brudd på reglementet.\r \r Gå til voteringsoversikten Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Om stortinget Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Kontakt oss Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Stortinget undervisning Stortingets mediearkiv Ordbok for Sto\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-ap-nasjonal-skytjeneste-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 4786, "excerpt_chars": 584, "fragments": 5, "text": "nstreparti, Anne\nLise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra\nRødt, Camilla Renate Mikkelsen og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius\nLangballe Dalin , viser til representantforslag Dokument 8:119\nS (2025–2026) om digital suverenitet i en urolig tid.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet og Høyre er opptatt av at det føres en\npolitikk som gir trygghet for landet og innbyggerne. Disse medlemmer støtter intensjonen i\nrepresentantforslaget, men mener det ikke er forsvarlig av Stortinget\nå legge såpass detaljerte føringer for viktige beslutninger om meget\nkompliserte saker som opprettelse og konkret utforming av en nasjonal\nskytjeneste eller konsesjonsordninger for offentlige data, uten\ngrundigere utredninger. I statsrådens brev med vurdering av representantforslaget\nog i flere av høringsinnspillene til komiteens behandling av saken\npåpekes det at det er problematiske elementer i forslagene. For\neksempel oppfatter Abelia at forslaget om en konsesjonsordning for\noffentlig data vil være i strid med prinsippene i Grunnloven § 100. […] t og Høyre er opptatt av at det føres en\npolitikk som gir trygghet for landet og innbyggerne. Disse medlemmer støtter intensjonen i\nrepresentantforslaget, men mener det ikke er forsvarlig av Stortinget\nå legge såpass detaljerte føringer for viktige beslutninger om meget\nkompliserte saker som opprettelse og konkret utforming av en nasjonal\nskytjeneste eller konsesjonsordninger for offentlige data, uten\ngrundigere utredninger. I statsrådens brev med vurdering av representantforslaget\nog i flere av høringsinnspillene til komiteens behandling av saken\npåpekes det at det er problematiske elementer i forslagene. For\neksempel oppfatter Abelia at forslaget om en konsesjonsordning for\noffentlig data vil være i strid med prinsippene i Grunnloven § 100.\nNår det gjelder forslaget om en nasjonal skytjeneste, påpeker statsråden\na […] eller konsesjonsordninger for offentlige data, uten\ngrundigere utredninger. I statsrådens brev med vurdering av representantforslaget\nog i flere av høringsinnspillene til komiteens behandling av saken\npåpekes det at det er problematiske elementer i forslagene. For\neksempel oppfatter Abelia at forslaget om en konsesjonsordning for\noffentlig data vil være i strid med prinsippene i Grunnloven § 100.\nNår det gjelder forslaget om en nasjonal skytjeneste, påpeker statsråden\nat det allerede er gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) om\nen nasjonal skytjeneste. Av konseptene som ble vurdert, ble en lukket,\nstatlig skytjeneste vurdert å være den dyreste løsningen. KVU-en\nhar vært til ekstern kvalitetssikring der en av de viktigste anbefalingene\nvar å ikke gå videre med konseptet om en lukket statlig skytjeneste.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt er enige i at\ndet må tas grep for å sikre større d […] ken\npåpekes det at det er problematiske elementer i forslagene. For\neksempel oppfatter Abelia at forslaget om en konsesjonsordning for\noffentlig data vil være i strid med prinsippene i Grunnloven § 100.\nNår det gjelder forslaget om en nasjonal skytjeneste, påpeker statsråden\nat det allerede er gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) om\nen nasjonal skytjeneste. Av konseptene som ble vurdert, ble en lukket,\nstatlig skytjeneste vurdert å være den dyreste løsningen. KVU-en\nhar vært til ekstern kvalitetssikring der en av de viktigste anbefalingene\nvar å ikke gå videre med konseptet om en lukket statlig skytjeneste.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt er enige i at\ndet må tas grep for å sikre større digital suverenitet, og at dagens\nsikkerhetspolitiske situasjon tilsier en dreining mot større egenevne\nog fokus på beredskap.\r\n \r\n \r\n Komit […] sjonsordning for\noffentlig data vil være i strid med prinsippene i Grunnloven § 100.\nNår det gjelder forslaget om en nasjonal skytjeneste, påpeker statsråden\nat det allerede er gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) om\nen nasjonal skytjeneste. Av konseptene som ble vurdert, ble en lukket,\nstatlig skytjeneste vurdert å være den dyreste løsningen. KVU-en\nhar vært til ekstern kvalitetssikring der en av de viktigste anbefalingene\nvar å ikke gå videre med konseptet om en lukket statlig skytjeneste.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt er enige i at\ndet må tas grep for å sikre større digital suverenitet, og at dagens\nsikkerhetspolitiske situasjon tilsier en dreining mot større egenevne\nog fokus på beredskap.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet\nDe Grønne viser til at det offe\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-ap-palantir-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1866, "excerpt_chars": 229, "fragments": 2, "text": "nstreparti, Anne\nLise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra\nRødt, Camilla Renate Mikkelsen og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius\nLangballe Dalin , viser til representantforslag Dokument 8:119\nS (2025–2026) om digital suverenitet i en urolig tid.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet og Høyre er opptatt av at det føres en\npolitikk som gir trygghet for landet og innbyggerne. Disse medlemmer støtter intensjonen i\nrepresentantforslaget, men mener det ikke er forsvarlig av Stortinget\nå legge såpass detaljerte føringer for viktige beslutninger om meget\nkompliserte saker som opprettelse og konkret utforming av en nasjonal\nskytjeneste eller konsesjonsordninger for offentlige data, uten\ngrundigere utredninger. I statsrådens brev med vurdering av representantforslaget\nog i flere av høringsinnspillene til komiteens behandling av saken\npåpekes det at det er problematiske elementer i forslagene. For\neksempel oppfatter Abelia at forslaget om en konsesjonsordning for\noff […] t og Høyre er opptatt av at det føres en\npolitikk som gir trygghet for landet og innbyggerne. Disse medlemmer støtter intensjonen i\nrepresentantforslaget, men mener det ikke er forsvarlig av Stortinget\nå legge såpass detaljerte føringer for viktige beslutninger om meget\nkompliserte saker som opprettelse og konkret utforming av en nasjonal\nskytjeneste eller konsesjonsordninger for offentlige data, uten\ngrundigere utredninger. I statsrådens brev med vurdering av representantforslaget\nog i flere av høringsinnspillene til komiteens behandling av saken\npåpekes det at det er problematiske elementer i forslagene. For\neksempel oppfatter Abelia at forslaget om en konsesjonsordning for\noffentlig data vil være i strid med prinsippene i Grunnloven § 100.\nNår det gjelder forslaget om en nasjonal skytjeneste, påpeker statsråden\na\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-frp-digitale-avhengigheter-tilraading", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1295, "excerpt_chars": 328, "fragments": 1, "text": "le teknologigiganter er ikke avkobling uten\nreelle alternativer – det er å diversifisere, samarbeide med Europa,\nstyrke innovasjon og rammevilkårene for norske aktører, og stille\nstrenge sikkerhetskrav til alle leverandører som slipper inn i det\noffentliges digitale infrastruktur.\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall,\nmedlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti ,\nfremmer følgende forslag\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen ta initiativ\ntil å kontinuerlig kartlegge Norges digitale avhengigheter til andre land\nog jurisdiksjoner som tiltak for å sikre tilstrekkelig nasjonal\nkontroll med den digitale grunnmuren som understøtter kritiske samfunnsfunksjoner.\nDen første rapporten leveres til Stortinget innen utgangen av 2026.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre fremmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen tilrettelegge\nfor pilotprosjekter for å sikre en diversifisering av IT-plattformer\ni statsforvaltningen og i virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner,\nslik danske myndigheter gjør.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen utrede\nfelleskommunale innkjøpsordninger for avanserte digitale teknologier som\nkunstig intelligens\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-frp-nasjonal-skytjeneste-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1127, "excerpt_chars": 221, "fragments": 1, "text": "essursene.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne vil bemerke\nat det i all hovedsak benyttes allmenn sky i Norge i dag, og at\ndisse er eid fra utlandet. Disse medlemmer vil\npåpeke at det de siste årene er registrert flere digitale angrep\nmot norske mål. Dette er symptomatisk for moderne krigføring, som\ngjerne starter med sabotasje. Trusselen er antatt å øke fremover.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet og Rødt er enige i at Norge trenger\nen nasjonal skytjeneste, og viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet,\nNSM, har anbefalt en nasjonal skylagringstjeneste i Norge siden\n2023.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Rødt viser til at Norge under covid-19-pandemien ikke\nfikk økt sin kapasitet innen skytjenester, til tross for økte behov\nog forespørsel om dette. Dette skyldes ifølge Microsoft ikke mangel\npå kapasitet, men at de ønsket å satse på mer lønnsomme forretningsområder. Dette medlem mener at lærdommen av dette\ner at Norge, i en fremtidig krise, må være forberedt på å bli bort-\nel\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-frp-nordisk-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1139, "excerpt_chars": 236, "fragments": 1, "text": "det kan være hensiktsmessig at Norge på sikt ser på muligheten for\nå flytte samfunnskritiske funksjoner over på løsninger med åpen\nkildekode, slik blant annet det tyske forsvaret og Den internasjonale\nstraffedomstolen er i gang med. Dette gjør at funksjonene ikke kan\nskrus av eller brukerne låses ute, slik det kan skje med kommersielle\naktører.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet mener at når det gjelder økt nordisk\nog europeisk samarbeid om digitale løsninger, støtter disse medlemmer dette i den grad det\nstyrker beredskap, sikkerhet og effektivitet, uten å begrense offentlige\nog private aktørers handlingsrom unødvendig.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer\nfølgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen utrede\nog komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjett for 2027 med\nen modell for offentlig skytjeneste. Utredningen må inneholde en\nvurdering av modell av konseptet Offentlig SkySamdrift (OSS), hvor\nnøkkelaktører med vellykket erfaring med dette, som for eksemp\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-frp-palantir-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1110, "excerpt_chars": 241, "fragments": 1, "text": "orslaget om en nasjonal skytjeneste, påpeker statsråden\nat det allerede er gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) om\nen nasjonal skytjeneste. Av konseptene som ble vurdert, ble en lukket,\nstatlig skytjeneste vurdert å være den dyreste løsningen. KVU-en\nhar vært til ekstern kvalitetssikring der en av de viktigste anbefalingene\nvar å ikke gå videre med konseptet om en lukket statlig skytjeneste.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt er enige i at\ndet må tas grep for å sikre større digital suverenitet, og at dagens\nsikkerhetspolitiske situasjon tilsier en dreining mot større egenevne\nog fokus på beredskap.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet\nDe Grønne viser til at det offentlige Norge har personell\nog kompetanse på digital infrastruktur (IaaS) og at flere norske\naktører, som Norsk helsenett og Universitetet i Oslo (UiO) har bygd\negne skytjenester. Norsk helsenett samdriver datasentre i Oslo,\nBergen, Trondheim og snart Tromsø. Norge har kompet\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-h-apenkildekode-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1068, "excerpt_chars": 160, "fragments": 1, "text": ", verken\ner realistiske, kostnadseffektive eller egnet til å styrke Norges\nreelle digitale suverenitet i praksis.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre mener Norges digitale handlefrihet best sikres gjennom\ndet disse medlemmer omtaler som smart\nsuverenitet: bruk av beste tilgjengelige teknologi kombinert med strenge\nsikkerhetskrav, diversifisering av leverandører og sterk europeisk\nog nordisk forankring. Svaret på avhengighet av internasjonale teknologigiganter\ner mangfold og konkurranse – ikke statlige monopoler eller isolasjon\nfra den teknologiske utviklingen.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer merker\nseg at flere høringsinnspill og fageksperter støtter intensjonen\nbak forslaget, men er skeptiske til de konkrete tiltakene som fremmes. Disse medlemmer deler denne vurderingen.\r\n \r\n \r\n Et illustrerende eksempel er forslaget om å\nfase ut Microsoft 365 fra hele statsforvaltningen «fortløpende i løpet\nav 2026». Disse medlemmer vil påpeke\nat det danske eksempelet forslagsstillerne vis\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-h-digitale-avhengigheter-tilraading", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1295, "excerpt_chars": 328, "fragments": 1, "text": "le teknologigiganter er ikke avkobling uten\nreelle alternativer – det er å diversifisere, samarbeide med Europa,\nstyrke innovasjon og rammevilkårene for norske aktører, og stille\nstrenge sikkerhetskrav til alle leverandører som slipper inn i det\noffentliges digitale infrastruktur.\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall,\nmedlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti ,\nfremmer følgende forslag\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen ta initiativ\ntil å kontinuerlig kartlegge Norges digitale avhengigheter til andre land\nog jurisdiksjoner som tiltak for å sikre tilstrekkelig nasjonal\nkontroll med den digitale grunnmuren som understøtter kritiske samfunnsfunksjoner.\nDen første rapporten leveres til Stortinget innen utgangen av 2026.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre fremmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen tilrettelegge\nfor pilotprosjekter for å sikre en diversifisering av IT-plattformer\ni statsforvaltningen og i virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner,\nslik danske myndigheter gjør.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen utrede\nfelleskommunale innkjøpsordninger for avanserte digitale teknologier som\nkunstig intelligens\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-h-kombit-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1097, "excerpt_chars": 160, "fragments": 1, "text": "le grunnmuren som understøtter kritiske samfunnsfunksjoner.\nDen første rapporten leveres til Stortinget innen utgangen av 2026.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre fremmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen tilrettelegge\nfor pilotprosjekter for å sikre en diversifisering av IT-plattformer\ni statsforvaltningen og i virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner,\nslik danske myndigheter gjør.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen utrede\nfelleskommunale innkjøpsordninger for avanserte digitale teknologier som\nkunstig intelligens, etter modell av Danmarks KOMBIT.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet\nDe Grønne viser til at Norge er et svært digitalisert land,\nog dermed er mye av kjerneinfrastrukturen som sikrer tjenester og\nvarer til befolkningen, avhengig av digital infrastruktur. Det å\nvære et digitalisert samfunn gir Norge både muligheter og risikoer. Disse medlemmer vil derfor vise til at\nNasjonal sik\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-h-kriserad-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1068, "excerpt_chars": 160, "fragments": 1, "text": ", verken\ner realistiske, kostnadseffektive eller egnet til å styrke Norges\nreelle digitale suverenitet i praksis.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre mener Norges digitale handlefrihet best sikres gjennom\ndet disse medlemmer omtaler som smart\nsuverenitet: bruk av beste tilgjengelige teknologi kombinert med strenge\nsikkerhetskrav, diversifisering av leverandører og sterk europeisk\nog nordisk forankring. Svaret på avhengighet av internasjonale teknologigiganter\ner mangfold og konkurranse – ikke statlige monopoler eller isolasjon\nfra den teknologiske utviklingen.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer merker\nseg at flere høringsinnspill og fageksperter støtter intensjonen\nbak forslaget, men er skeptiske til de konkrete tiltakene som fremmes. Disse medlemmer deler denne vurderingen.\r\n \r\n \r\n Et illustrerende eksempel er forslaget om å\nfase ut Microsoft 365 fra hele statsforvaltningen «fortløpende i løpet\nav 2026». Disse medlemmer vil påpeke\nat det danske eksempelet forslagsstillerne vis\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-h-microsoft365-exit-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 2145, "excerpt_chars": 366, "fragments": 2, "text": ", verken\ner realistiske, kostnadseffektive eller egnet til å styrke Norges\nreelle digitale suverenitet i praksis.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre mener Norges digitale handlefrihet best sikres gjennom\ndet disse medlemmer omtaler som smart\nsuverenitet: bruk av beste tilgjengelige teknologi kombinert med strenge\nsikkerhetskrav, diversifisering av leverandører og sterk europeisk\nog nordisk forankring. Svaret på avhengighet av internasjonale teknologigiganter\ner mangfold og konkurranse – ikke statlige monopoler eller isolasjon\nfra den teknologiske utviklingen.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer merker\nseg at flere høringsinnspill og fageksperter støtter intensjonen\nbak forslaget, men er skeptiske til de konkrete tiltakene som fremmes. Disse medlemmer deler denne vurderingen.\r\n \r\n \r\n Et illustrerende eksempel er forslaget om å\nfase ut Microsoft 365 fra hele statsforvaltningen «fortløpende i løpet\nav 2026». Disse medlemmer vil påpeke\nat det danske eksempelet forslagsstillerne vis […] tale handlefrihet best sikres gjennom\ndet disse medlemmer omtaler som smart\nsuverenitet: bruk av beste tilgjengelige teknologi kombinert med strenge\nsikkerhetskrav, diversifisering av leverandører og sterk europeisk\nog nordisk forankring. Svaret på avhengighet av internasjonale teknologigiganter\ner mangfold og konkurranse – ikke statlige monopoler eller isolasjon\nfra den teknologiske utviklingen.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer merker\nseg at flere høringsinnspill og fageksperter støtter intensjonen\nbak forslaget, men er skeptiske til de konkrete tiltakene som fremmes. Disse medlemmer deler denne vurderingen.\r\n \r\n \r\n Et illustrerende eksempel er forslaget om å\nfase ut Microsoft 365 fra hele statsforvaltningen «fortløpende i løpet\nav 2026». Disse medlemmer vil påpeke\nat det danske eksempelet forslagsstillerne viser til, er et langsiktig\npilotprosjekt – ikke en nasjonal exit-plan med en tidshorisont på\nfå måneder. Det å gjennomføre en slik utfasing i den skalaen og\ndet tempoet forslaget beskriver, ville medfør\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-h-nasjonal-skytjeneste-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1391, "excerpt_chars": 448, "fragments": 1, "text": "bruke åpen kildekode.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre og Senterpartiet deler intensjonen bak representantforslaget\nom å styrke Norges digitale handlefrihet og redusere sårbar avhengighet\nav enkeltleverandører. Disse medlemmer vil\nlikevel understreke at de konkrete forslagene som fremmes, verken\ner realistiske, kostnadseffektive eller egnet til å styrke Norges\nreelle digitale suverenitet i praksis.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre mener Norges digitale handlefrihet best sikres gjennom\ndet disse medlemmer omtaler som smart\nsuverenitet: bruk av beste tilgjengelige teknologi kombinert med strenge\nsikkerhetskrav, diversifisering av leverandører og sterk europeisk\nog nordisk forankring. Svaret på avhengighet av internasjonale teknologigiganter\ner mangfold og konkurranse – ikke statlige monopoler eller isolasjon\nfra den teknologiske utviklingen.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer merker\nseg at flere høringsinnspill og fageksperter støtter intensjonen\nbak forslaget, men er skeptiske til de konkrete tiltakene som fremmes. Disse medlemmer deler denne vurderingen.\r\n \r\n \r\n Et illustrerende eksempel er forslaget om å\nfase ut Microsoft 365 fra hele statsforvaltningen «fortløpende i løpet\nav 2026». Disse medlemmer vil påpeke\nat det danske eksempelet forslagsstillerne vis\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-h-nordisk-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1153, "excerpt_chars": 235, "fragments": 1, "text": "»\r\n \r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\nNorges digitale handlefrihet styrkes best gjennom tett samarbeid\nmed nordiske og europeiske land, ikke gjennom nasjonal isolasjon.\nNorge er allerede forpliktet av EUs personvernforordning (GDPR),\nog disse medlemmer mener ytterligere\nnasjonale særreguleringer bør utvikles i nær dialog med EUs regulatoriske\nrammeverk for å unngå rettslig uklarhet og unødige handelsbarrierer.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer støtter\nforslaget om å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land\nom felles digitale løsninger og beredskap, og mener dette er den\nmest virkningsfulle tilnærmingen for å sikre reell digital suverenitet\nover tid.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer vil\nunderstreke at Høyre tar digital suverenitet på alvor, men svaret\npå avhengighet av internasjonale teknologigiganter er ikke avkobling uten\nreelle alternativer – det er å diversifisere, samarbeide med Europa,\nstyrke innovasjon og rammevilkårene for norske aktører, og stille\nstrenge sikkerhetskrav til alle leverandører som slipper inn i det\noffentliges digitale infrastruktur.\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-h-palantir-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1068, "excerpt_chars": 160, "fragments": 1, "text": ", verken\ner realistiske, kostnadseffektive eller egnet til å styrke Norges\nreelle digitale suverenitet i praksis.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre mener Norges digitale handlefrihet best sikres gjennom\ndet disse medlemmer omtaler som smart\nsuverenitet: bruk av beste tilgjengelige teknologi kombinert med strenge\nsikkerhetskrav, diversifisering av leverandører og sterk europeisk\nog nordisk forankring. Svaret på avhengighet av internasjonale teknologigiganter\ner mangfold og konkurranse – ikke statlige monopoler eller isolasjon\nfra den teknologiske utviklingen.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer merker\nseg at flere høringsinnspill og fageksperter støtter intensjonen\nbak forslaget, men er skeptiske til de konkrete tiltakene som fremmes. Disse medlemmer deler denne vurderingen.\r\n \r\n \r\n Et illustrerende eksempel er forslaget om å\nfase ut Microsoft 365 fra hele statsforvaltningen «fortløpende i løpet\nav 2026». Disse medlemmer vil påpeke\nat det danske eksempelet forslagsstillerne vis\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-mdg-apenkildekode-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 941, "excerpt_chars": 105, "fragments": 1, "text": "om er en forutsetning for\nsuverenitet, og krav om at all programvare skal ha fri og åpen kildekode,\nsom kan ha uønskede konsekvenser for norske innovatører på noen\nområder. Dette medlem er enig i dette\nog mener åpne standarder og interoperabilitet bør være bærebjelken\ni innkjøpskravene, mens åpen kildekode støttes gjennom andre grep.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at åpen kildekode\ner et av de viktigste verktøyene for å redusere avhengighet og styrke\ndigital suverenitet. Flere land i Europa, herunder Frankrike og\nDanmark, har etablert nasjonale programmer for åpen kildekode i\noffentlig sektor. En Harvard-studie fra 2019, Government Technology\nPolicy, Social Value, and National Competitiveness, har vist at\ndette har gitt lavere kostnader, mer innovasjon og redusert leverandørlåsing.\nDet finnes allerede sterke offentlige utviklingsmiljøer som bidrar\ntil åpen kilde\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-mdg-kriserad-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 2139, "excerpt_chars": 302, "fragments": 2, "text": "sonvernregelverket\nen papirbestemmelse.\r\n \r\n \r\n Dette medlem fremmer\npå denne bakgrunn følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen sørge\nfor å styrke Datatilsynets økonomiske rammer, slik at tilsynet kan\nføre et aktivt og ressursmessig tilstrekkelig tilsyn med overholdelse av\npersonvernregelverket, herunder i møte med globale plattformer og\nskjerpet sikkerhetspolitisk risiko.»\r\n \r\n \r\n Dette medlem viser\ntil at den geopolitiske situasjonen har gjort det tydelig at digital\ninfrastruktur kan brukes som pressmiddel mot stater og institusjoner.\nLikestillings- og diskrimineringsombudet viser til at Microsoft\nselv har uttalt at de ikke kan garantere uforstyrret levering av\ntjenester uavhengig av den amerikanske presidentens politikk. Dette medlem mener det er behov for et\nuavhengig nasjonalt organ som kan gi strategiske råd om digital\nsikkerhet, suverenitet og personvern på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.\r\n \r\n \r\n Demokratisk motstandskr […] pet sikkerhetspolitisk risiko.»\r\n \r\n \r\n Dette medlem viser\ntil at den geopolitiske situasjonen har gjort det tydelig at digital\ninfrastruktur kan brukes som pressmiddel mot stater og institusjoner.\nLikestillings- og diskrimineringsombudet viser til at Microsoft\nselv har uttalt at de ikke kan garantere uforstyrret levering av\ntjenester uavhengig av den amerikanske presidentens politikk. Dette medlem mener det er behov for et\nuavhengig nasjonalt organ som kan gi strategiske råd om digital\nsikkerhet, suverenitet og personvern på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.\r\n \r\n \r\n Demokratisk motstandskraft mot desinformasjon og\nalgoritmisk manipulering er en forutsetning for et fungerende folkestyre\ni en digitalisert tid. Et nasjonalt folkeopplysningsprogram kan\nbidra til at innbyggere og virksomheter er bedre rustet til å identifisere\nog håndtere digitale trusler.\r\n \r\n \r\n Tolletaten benytter systemer fra Palantir Technologies.\nSelskapet har tette bånd til amerikansk etterretnin\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-mdg-nasjonal-skytjeneste-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 2030, "excerpt_chars": 331, "fragments": 2, "text": "å overlate risikostyring til den enkelte virksomhet uten tydelige\nnasjonale rammer og virkemidler.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer er\nenige med forslagsstillerne i behovet for at det offentlige har\ntilgang til suveren infrastruktur for lagring og behandling av data. Disse medlemmer merker seg at statsråden\nviser til pågående konseptvalgutredning og at en lukket statlig\nsky ble vurdert som den dyreste løsningen. Spørsmålet om nasjonal\nsky bør imidlertid ikke reduseres til et valg mellom full statlig\nalenegang og fortsatt avhengighet av kommersielle hyperscale-leverandører.\nDet avgjørende er at suveren infrastruktur er tilgjengelig for hele\noffentlig sektor, slik at virksomheter som håndterer sensitive eller\nsamfunnskritiske data, har et reelt alternativ under norsk eller\neuropeisk kontroll. Hva slags eiermodell som velges, bør styres\nav risiko, behov og kapasitet. Flere høringsinstanser, herunder\nTekna og NITO, peker på at en risikodifferensiert tilnærming der\nen prioriterer kontroll over det mest kritiske, er mer realistisk\nog mer treffsikkert enn […] te løsningen. Spørsmålet om nasjonal\nsky bør imidlertid ikke reduseres til et valg mellom full statlig\nalenegang og fortsatt avhengighet av kommersielle hyperscale-leverandører.\nDet avgjørende er at suveren infrastruktur er tilgjengelig for hele\noffentlig sektor, slik at virksomheter som håndterer sensitive eller\nsamfunnskritiske data, har et reelt alternativ under norsk eller\neuropeisk kontroll. Hva slags eiermodell som velges, bør styres\nav risiko, behov og kapasitet. Flere høringsinstanser, herunder\nTekna og NITO, peker på at en risikodifferensiert tilnærming der\nen prioriterer kontroll over det mest kritiske, er mer realistisk\nog mer treffsikkert enn et krav om total overflytting.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer fremmer\npå denne bakgrunn følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen sikre\nat suveren infrastruktur for lagring og prosessering av data i sky\ner tilgjengelig fo\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-mdg-nordisk-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1088, "excerpt_chars": 153, "fragments": 1, "text": "rabilitet\ni offentlig sektor.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen sikre\nat norsk offentlig sektor systematisk bidrar med finansiering til\ninternasjonalt arbeid med åpen kildekode som offentlige tjenester bygger\npå eller er avhengige av, herunder fellesskapsdrevet vedlikehold\nog sikkerhetsoppdateringer.»\r\n \r\n \r\n Dette medlem understreker\nat digital suverenitet for et lite land som Norge ikke kan oppnås\ngjennom alenegang, men gjennom forpliktende samarbeid med nordiske\nog europeiske partnere. NITO og Tekna peker begge på aktiv deltakelse\ni europeiske initiativ som Gaia-X og Digital Commons som avgjørende.\r\n \r\n \r\n Likestillings- og diskrimineringsombudet advarer om\nat europeisk regelverk som beskytter grunnleggende rettigheter,\nherunder forordningen om digitale tjenester (DSA) og KI-forordningen,\nnå er under press for utvanning. Norge må stå fast på full implementering\nav disse regelverkene s\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-mdg-palantir-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1217, "excerpt_chars": 250, "fragments": 1, "text": "strategiske råd om digital\nsikkerhet, suverenitet og personvern på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.\r\n \r\n \r\n Demokratisk motstandskraft mot desinformasjon og\nalgoritmisk manipulering er en forutsetning for et fungerende folkestyre\ni en digitalisert tid. Et nasjonalt folkeopplysningsprogram kan\nbidra til at innbyggere og virksomheter er bedre rustet til å identifisere\nog håndtere digitale trusler.\r\n \r\n \r\n Tolletaten benytter systemer fra Palantir Technologies.\nSelskapet har tette bånd til amerikansk etterretning og det amerikanske\nkrigsdepartementet. Bruken av slike systemer i norsk offentlig sektor\ner uforenlig med ambisjonene om digital suverenitet. Den reiser grunnleggende\nspørsmål om jurisdiksjon, tillit og kontroll over sensitive data.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer\nfølgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen sørge\nfor at Palantirs systemer ikke brukes i norsk offentlig sektor.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer\nfølgende forslag\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-rodt-apenkildekode-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 941, "excerpt_chars": 105, "fragments": 1, "text": "om er en forutsetning for\nsuverenitet, og krav om at all programvare skal ha fri og åpen kildekode,\nsom kan ha uønskede konsekvenser for norske innovatører på noen\nområder. Dette medlem er enig i dette\nog mener åpne standarder og interoperabilitet bør være bærebjelken\ni innkjøpskravene, mens åpen kildekode støttes gjennom andre grep.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at åpen kildekode\ner et av de viktigste verktøyene for å redusere avhengighet og styrke\ndigital suverenitet. Flere land i Europa, herunder Frankrike og\nDanmark, har etablert nasjonale programmer for åpen kildekode i\noffentlig sektor. En Harvard-studie fra 2019, Government Technology\nPolicy, Social Value, and National Competitiveness, har vist at\ndette har gitt lavere kostnader, mer innovasjon og redusert leverandørlåsing.\nDet finnes allerede sterke offentlige utviklingsmiljøer som bidrar\ntil åpen kilde\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-rodt-microsoft365-exit-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1143, "excerpt_chars": 275, "fragments": 1, "text": "med\nulike tredjeparter.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser\ntil at svært mange av høringsinstansene peker på at Norge i altfor\nstor grad i dag er avhengig av store internasjonale teknologiaktører\ni Kina og USA. Dette er aktører som på sin side igjen har et eget\navhengighetsforhold til egne myndigheter, og som gjør tjenestene\nytterlige sårbare. Det er allerede flere eksempler på at land og\ninstitusjoner, inkludert i Norge, har satt begrensninger for kinesiskeide\naktører. I Europa ser en nå en rekke land som setter begrensninger\nfor amerikanskeide selskaper, og som er godt i gang med\nå etablere egne exit-strategier. Abelia er blant aktørene som også peker\npå at dette ikke bare handler om egen suverenitet, men også om et\nsvekket konkurransegrunnlag.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at Redd Barna i sitt høringsinnspill peker på at det er særlig\nproblematisk at skolen i så stor grad er avhengig av noen få store\nteknologigiganter. De viser blant annet til at Personvernkommisjonens\nutredning pekte på at en ikke har god\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-rodt-nasjonal-skytjeneste-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1382, "excerpt_chars": 443, "fragments": 1, "text": "siste årene er registrert flere digitale angrep\nmot norske mål. Dette er symptomatisk for moderne krigføring, som\ngjerne starter med sabotasje. Trusselen er antatt å øke fremover.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet og Rødt er enige i at Norge trenger\nen nasjonal skytjeneste, og viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet,\nNSM, har anbefalt en nasjonal skylagringstjeneste i Norge siden\n2023.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Rødt viser til at Norge under covid-19-pandemien ikke\nfikk økt sin kapasitet innen skytjenester, til tross for økte behov\nog forespørsel om dette. Dette skyldes ifølge Microsoft ikke mangel\npå kapasitet, men at de ønsket å satse på mer lønnsomme forretningsområder. Dette medlem mener at lærdommen av dette\ner at Norge, i en fremtidig krise, må være forberedt på å bli bort-\neller nedprioritert av eksterne leverandører. At Norge de siste\ntiårene har samlet store deler av sin digitale kapasitet til det sentrale\nØstlandet, øker sårbarheten.\r\n \r\n \r\n Dette medlem mener\ndet vil være gunstig å starte Norges nasjonale sky med aktører som\nhar god erfaring fra samdrift. At etatene får en andel av innsparingene\nsamdriften fører til, bør vurderes som insentiv.\r\n \r\n \r\n Dette medlem mener\ndet kan være hensiktsmessig at Norge på sikt ser på\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-rodt-palantir-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1025, "excerpt_chars": 154, "fragments": 1, "text": "e forbud mot atferdsbasert\nmarkedsføring basert på overvåkning og profilering av enkeltpersoner,\nslik Miljøpartiet De Grønne fremmet forslag om i Dokument 8:227\nS (2024–2025). Et slikt forbud vil fjerne det økonomiske insentivet\ntil masseinnsamling av persondata og dermed redusere problemet ved\nkilden.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Rødt og Miljøpartiet De Grønne deler forslagsstillernes\nvurdering av at Norges digitale avhengighet av et fåtall globale teknologiselskaper\nutgjør en alvorlig sårbarhet for samfunnssikkerhet, beredskap og\ndemokratisk kontroll. Disse medlemmer merker\nseg at et bredt spekter av høringsinstanser bekrefter at avhengigheten\ner reell, og at behovet for politisk handling er presserende. Fagforeninger,\nteknologiorganisasjoner, tilsynsmyndigheter, forbrukerorganisasjoner\nog barnerettighetsorganisasjoner peker alle i samme retning.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer merker\nseg statsrådens vurdering om at regjeringens pågående arbeid ivaretar\ninte\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-sp-nasjonal-skytjeneste-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 3040, "excerpt_chars": 430, "fragments": 3, "text": "orslaget om en nasjonal skytjeneste, påpeker statsråden\nat det allerede er gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) om\nen nasjonal skytjeneste. Av konseptene som ble vurdert, ble en lukket,\nstatlig skytjeneste vurdert å være den dyreste løsningen. KVU-en\nhar vært til ekstern kvalitetssikring der en av de viktigste anbefalingene\nvar å ikke gå videre med konseptet om en lukket statlig skytjeneste.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt er enige i at\ndet må tas grep for å sikre større digital suverenitet, og at dagens\nsikkerhetspolitiske situasjon tilsier en dreining mot større egenevne\nog fokus på beredskap.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet\nDe Grønne viser til at det offentlige Norge har personell\nog kompetanse på digital infrastruktur (IaaS) og at flere norske\naktører, som Norsk helsenett og Universitetet i Oslo (UiO) har bygd\negne skyt […] tredningen må inneholde en\nvurdering av modell av konseptet Offentlig SkySamdrift (OSS), hvor\nnøkkelaktører med vellykket erfaring med dette, som for eksempel\nSintef og OSS, Helsenett, Universitetet i Oslo og Forsvaret, er\ninvolvert. Skyen skal eies og driftes av det offentlige for bearbeiding,\nlagring og flytting av data, og som et offentlig arbeidsverktøy,\nog fortrinnsvis bruke åpen kildekode.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre og Senterpartiet deler intensjonen bak representantforslaget\nom å styrke Norges digitale handlefrihet og redusere sårbar avhengighet\nav enkeltleverandører. Disse medlemmer vil\nlikevel understreke at de konkrete forslagene som fremmes, verken\ner realistiske, kostnadseffektive eller egnet til å styrke Norges\nreelle digitale suverenitet i praksis.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre mener Norges digitale handlefrihet best sikres gjennom\ndet disse medlemmer omtaler […] niversitetet i Oslo og Forsvaret, er\ninvolvert. Skyen skal eies og driftes av det offentlige for bearbeiding,\nlagring og flytting av data, og som et offentlig arbeidsverktøy,\nog fortrinnsvis bruke åpen kildekode.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre og Senterpartiet deler intensjonen bak representantforslaget\nom å styrke Norges digitale handlefrihet og redusere sårbar avhengighet\nav enkeltleverandører. Disse medlemmer vil\nlikevel understreke at de konkrete forslagene som fremmes, verken\ner realistiske, kostnadseffektive eller egnet til å styrke Norges\nreelle digitale suverenitet i praksis.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre mener Norges digitale handlefrihet best sikres gjennom\ndet disse medlemmer omtaler som smart\nsuverenitet: bruk av beste tilgjengelige teknologi kombinert med strenge\nsikkerhetskrav, diversifisering av leverandører og sterk europeisk\nog nordisk forankring. Svaret på avhengighet av internasjonale teknologigiganter\ner mangfold og konkurranse – ikke statlige monopoler e\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-sp-palantir-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1110, "excerpt_chars": 241, "fragments": 1, "text": "orslaget om en nasjonal skytjeneste, påpeker statsråden\nat det allerede er gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) om\nen nasjonal skytjeneste. Av konseptene som ble vurdert, ble en lukket,\nstatlig skytjeneste vurdert å være den dyreste løsningen. KVU-en\nhar vært til ekstern kvalitetssikring der en av de viktigste anbefalingene\nvar å ikke gå videre med konseptet om en lukket statlig skytjeneste.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt er enige i at\ndet må tas grep for å sikre større digital suverenitet, og at dagens\nsikkerhetspolitiske situasjon tilsier en dreining mot større egenevne\nog fokus på beredskap.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet\nDe Grønne viser til at det offentlige Norge har personell\nog kompetanse på digital infrastruktur (IaaS) og at flere norske\naktører, som Norsk helsenett og Universitetet i Oslo (UiO) har bygd\negne skytjenester. Norsk helsenett samdriver datasentre i Oslo,\nBergen, Trondheim og snart Tromsø. Norge har kompet\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-sv-apenkildekode-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 959, "excerpt_chars": 124, "fragments": 1, "text": "n ha uønskede konsekvenser for norske innovatører på noen\nområder. Dette medlem er enig i dette\nog mener åpne standarder og interoperabilitet bør være bærebjelken\ni innkjøpskravene, mens åpen kildekode støttes gjennom andre grep.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at åpen kildekode\ner et av de viktigste verktøyene for å redusere avhengighet og styrke\ndigital suverenitet. Flere land i Europa, herunder Frankrike og\nDanmark, har etablert nasjonale programmer for åpen kildekode i\noffentlig sektor. En Harvard-studie fra 2019, Government Technology\nPolicy, Social Value, and National Competitiveness, har vist at\ndette har gitt lavere kostnader, mer innovasjon og redusert leverandørlåsing.\nDet finnes allerede sterke offentlige utviklingsmiljøer som bidrar\ntil åpen kildekode og til deling. Dette arbeidet bør forsterkes,\nog virksomheter som kan dra lasset, som Nav og Brønnøysundregistrene,\nbør\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-sv-digitale-avhengigheter-tilraading", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1295, "excerpt_chars": 328, "fragments": 1, "text": "le teknologigiganter er ikke avkobling uten\nreelle alternativer – det er å diversifisere, samarbeide med Europa,\nstyrke innovasjon og rammevilkårene for norske aktører, og stille\nstrenge sikkerhetskrav til alle leverandører som slipper inn i det\noffentliges digitale infrastruktur.\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall,\nmedlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti ,\nfremmer følgende forslag\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen ta initiativ\ntil å kontinuerlig kartlegge Norges digitale avhengigheter til andre land\nog jurisdiksjoner som tiltak for å sikre tilstrekkelig nasjonal\nkontroll med den digitale grunnmuren som understøtter kritiske samfunnsfunksjoner.\nDen første rapporten leveres til Stortinget innen utgangen av 2026.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre fremmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen tilrettelegge\nfor pilotprosjekter for å sikre en diversifisering av IT-plattformer\ni statsforvaltningen og i virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner,\nslik danske myndigheter gjør.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen utrede\nfelleskommunale innkjøpsordninger for avanserte digitale teknologier som\nkunstig intelligens\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-sv-microsoft365-exit-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1112, "excerpt_chars": 278, "fragments": 1, "text": "nsesjonsordning for innsamling, bruk og lagring av både offentlige\ngenererte data og persondata for kommersielle aktører. En slik konsesjonsordning\nmå fastsette krav til hvilke data som kan brukes, til hvilke typer\nformål, hvor og hvordan de lagres, og om og hvordan de kan deles med\nulike tredjeparter.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser\ntil at svært mange av høringsinstansene peker på at Norge i altfor\nstor grad i dag er avhengig av store internasjonale teknologiaktører\ni Kina og USA. Dette er aktører som på sin side igjen har et eget\navhengighetsforhold til egne myndigheter, og som gjør tjenestene\nytterlige sårbare. Det er allerede flere eksempler på at land og\ninstitusjoner, inkludert i Norge, har satt begrensninger for kinesiskeide\naktører. I Europa ser en nå en rekke land som setter begrensninger\nfor amerikanskeide selskaper, og som er godt i gang med\nå etablere egne exit-strategier. Abelia er blant aktørene som også peker\npå at dette ikke bare handler om egen suverenitet, men også om et\nsvekket konkurra\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-sv-nasjonal-skytjeneste-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 2092, "excerpt_chars": 323, "fragments": 2, "text": "bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk\ninformasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger\nsom er under norsk eller europeisk jurisdiksjon.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen legge\ntil rette for et styrket og videreutviklet interkommunalt samarbeid\nog oppgavefellesskap som utvikler digitale løsninger for offentlig\nsektor, basert på åpne kildekoder og standarder.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at en rekke\nland nå er i ferd med å utvikle egne, nasjonale skytjenester. Fagforbundet\nviser i sitt høringssvar til løsninger i Tyskland, Nederland, Sør-Afrika,\nSverige og Danmark. Selv om alle disse landene har vist litt ulik\ntilnærming, viser dette at dette er noe som flere land nå er i gang\nmed, og som er fullt mulig å få til i Norge også. Disse\nmedlemmer mener det finnes nok IT-kompetanse i Norge til å\nfå til offentlige skytjenester laget og drevet i Norge, og at […] lemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at en rekke\nland nå er i ferd med å utvikle egne, nasjonale skytjenester. Fagforbundet\nviser i sitt høringssvar til løsninger i Tyskland, Nederland, Sør-Afrika,\nSverige og Danmark. Selv om alle disse landene har vist litt ulik\ntilnærming, viser dette at dette er noe som flere land nå er i gang\nmed, og som er fullt mulig å få til i Norge også. Disse\nmedlemmer mener det finnes nok IT-kompetanse i Norge til å\nfå til offentlige skytjenester laget og drevet i Norge, og at dette\ner en forutsetning for nasjonal kontroll. Dette vil danne et viktig\ngrunnlag for å sikre seg mot en økt privatisering av offentlige\ndata og arkiv.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer fremmer\nfølgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen sikre\noppretting av en nasjonal skytjeneste som eies og driftes av det\noffentlige, for lagring av data og som et offentlig arbeidsverktøy.»\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at data er den mest verdifulle ressursen for IKTtilbydere\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-sv-nordisk-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1094, "excerpt_chars": 192, "fragments": 1, "text": ", også når vi er avhengige av andre». Statsråden viser heller\nikke til hvordan regjeringen arbeider for å nå en økt uavhengighet,\nut over at Norge deltar konstruktivt i å forme den felles retningen\nfor digitalt handlingsrom i Norden og EU. Det mener disse medlemmer er for svakt, og legger\ntil grunn at Norge har en altfor svak kontroll med den digitale\ninfrastrukturen.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at i arbeidet med en digital suverenitet er det avgjørende at\ndette ikke gjøres som en alenegang, og mener det er nødvendig å\nsikre et bedre og sterkere samarbeid med nordiske og europeiske\nland og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen ta nødvendige\ngrep for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om\nfelles digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og\ndigital suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen redegjøre\nfor hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og sa\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-28-sv-palantir-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1217, "excerpt_chars": 250, "fragments": 1, "text": "strategiske råd om digital\nsikkerhet, suverenitet og personvern på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.\r\n \r\n \r\n Demokratisk motstandskraft mot desinformasjon og\nalgoritmisk manipulering er en forutsetning for et fungerende folkestyre\ni en digitalisert tid. Et nasjonalt folkeopplysningsprogram kan\nbidra til at innbyggere og virksomheter er bedre rustet til å identifisere\nog håndtere digitale trusler.\r\n \r\n \r\n Tolletaten benytter systemer fra Palantir Technologies.\nSelskapet har tette bånd til amerikansk etterretning og det amerikanske\nkrigsdepartementet. Bruken av slike systemer i norsk offentlig sektor\ner uforenlig med ambisjonene om digital suverenitet. Den reiser grunnleggende\nspørsmål om jurisdiksjon, tillit og kontroll over sensitive data.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer\nfølgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen sørge\nfor at Palantirs systemer ikke brukes i norsk offentlig sektor.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer\nfølgende forslag\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-30-ap-statsborgerskap-skjerpede-krav", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-232s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-232s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "de2b52d0bfa98f96cd72de328e815c224a18dd0a7539485cbc557b4d090fc674", "document_bytes": 173180, "window_chars": 1967, "excerpt_chars": 286, "fragments": 2, "text": "uttrapport der\nde blant annet har sett på hvilke grupper som har vanskeligst for\nå klare kravene til ferdigheter i norsk. Sluttrapporten fra prosjektet\nkonkluderer med at dagens språkkrav for statsborgerskap er for høyt\nfor mange innvandrere med lav utdanning, fluktbakgrunn og helseutfordringer.\nBare 13 pst. av denne gruppen oppnår nivå B1, til tross for lang\nbotid og motivasjon for å lære norsk.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\nmed bakgrunn i rapporten at en ytterligere skjerping av kravet til\nferdigheter i norsk muntlig ikke vil styrke integreringen. Et krav\nom nivå B2, som innebærer avansert språkbruk og er tilpasset høyere\nutdanning, vil stille vesentlig høyere krav til språklig presisjon\nog forståelse. Dette kan føre til at personer med ulike forutsetninger\nfaller utenfor, selv om de har motivasjon og vilje til å lære. Disse medlemmer mener at dagens krav\nom nivå B1 gir et godt grunnlag for deltaking i samfunns- og arbeidsliv\nog bør oppre […] bakgrunn i rapporten at en ytterligere skjerping av kravet til\nferdigheter i norsk muntlig ikke vil styrke integreringen. Et krav\nom nivå B2, som innebærer avansert språkbruk og er tilpasset høyere\nutdanning, vil stille vesentlig høyere krav til språklig presisjon\nog forståelse. Dette kan føre til at personer med ulike forutsetninger\nfaller utenfor, selv om de har motivasjon og vilje til å lære. Disse medlemmer mener at dagens krav\nom nivå B1 gir et godt grunnlag for deltaking i samfunns- og arbeidsliv\nog bør opprettholdes.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\ndagens vilkår om bestått statsborgerprøve tydeliggjør en forventning\nom at søkere har tilegnet seg grunnleggende kunnskaper om det norske\nsamfunnet, som kunnskap om viktige historiske, sosiale, økonomiske,\nkulturelle og politiske forhold i Norge og om egne rettigheter,\nmuligheter og plikter i det norske samfunnet. Disse\nmedlemmer mener en prøve i grunnleggende norske verdie\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-30-frp-statsborgerskap-skjerpede-krav", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-232s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-232s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "de2b52d0bfa98f96cd72de328e815c224a18dd0a7539485cbc557b4d090fc674", "document_bytes": 173180, "window_chars": 1791, "excerpt_chars": 285, "fragments": 1, "text": "slag fra mindretall 5. Komiteens tilråding Vedlegg Til Stortinget \r\n \r\n 1. Innledning \r\n \r\n I dokumentet fremmes følgende forslag:\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen\nlegge frem lovforslag om å stille krav om at barn som er født i\nutlandet med en norsk mor eller far, må ha en fast tilknytning og samvær\nmed den biologiske forelderen som innehar det norske statsborgerskapet,\nfor selv å ha rett på norsk statsborgerskap.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag med\nfølgende kriterier for norsk statsborgerskap som skal gjelde for\nalle:\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n minimum ti års botid\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n bestå språkprøve på minimum B2-nivå\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n bestå prøve om grunnleggende norske verdier\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n avlegge en troskapsed etter mønster av\nordningen i Danmark\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n En søker kan aldri få norsk statsborgerskap\ndersom vedkommende er idømt en ubetinget straff lengre enn 90 dager.\nVed ubetinget straff som er under 90 dager, gjelder eksisterende\nregelverk med karenstid.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag med\nkrav om selvforsørgelse (unntak for alderspensjonister) de siste\nfem årene for å få innvilget norsk statsborgerskap. Det vil si at\nsøkeren må v\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-30-h-statsborgerskap-skjerpede-krav", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-232s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-232s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "de2b52d0bfa98f96cd72de328e815c224a18dd0a7539485cbc557b4d090fc674", "document_bytes": 173180, "window_chars": 1570, "excerpt_chars": 298, "fragments": 1, "text": "luere språkkravet om\nB1-nivå muntlig og vurdere å øke språkkravet til B2-nivå muntlig. Disse medlemmer anerkjenner at noen grupper\nvil ha større utfordringer med å gjennomføre og bestå en norskopplæring,\nmen disse medlemmer mener at hensynet\ntil vellykket integrering bør være tungtveiende, og språk er et\nnøkkelelement for å oppnå dette.\r\n \r\n \r\n På denne bakgrunn fremmer disse\nmedlemmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen legge\nfrem lovforslag om skjerpede krav for erverv av norsk statsborgerskap, herunder\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n evaluere språkkravet\nom B1-nivå muntlig og vurdere å øke språkkravet til B2-nivå muntlig\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n redusere antallet fritaksgrunner fra å\nta testen i norsk samfunnskunnskap og statsborgerprøven\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n krav om at søkeren ikke har gjeld til det\noffentlige, herunder manglende skattebetalinger eller pålagte tilbakebetalingskrav\nfor offentlige ytelser\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n at brudd på forpliktelsene i en integreringserklæring/integreringskontrakt/borgerkontrakt\ni alvorlige tilfeller kan få konsekvenser for muligheten til å erverve\nnorsk statsborgerskap»\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet D\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-30-krf-digitale-avhengigheter-presse", "source_url": "https://www.altinget.no/artikkel/flertall-for-aa-kreve-at-regjeringen-kartlegger-og-rapporterer-om-digital-avhengighet", "fetched_url": "https://www.altinget.no/artikkel/flertall-for-aa-kreve-at-regjeringen-kartlegger-og-rapporterer-om-digital-avhengighet", "fetched_at": "2026-10-03", "document_sha256": "34d2e17e4bef8b656349fba49408d2d7d94e461e74685392dd1139720cf4374d", "document_bytes": 158227, "window_chars": 956, "excerpt_chars": 105, "fragments": 1, "text": "deler bekymringen \n – Vi deler jo bekymringen for digitale sårbarheter, som har blitt veldig aktualisert den siste tiden, sier han. \n Også KrF deler bekymringen om at vi har blitt svært avhengig av noen få enkeltaktører. Samtidig er feltet både komplekst og kostnadsdrivende. \n – Vi er opptatt av at Stortinget ikke går inn og gjør vedtak som er omfattende og kostnadskrevende uten at vi har nok kunnskap. Men vi vil støtte et vedtak som gjør at det blir satt mer på agendaen politisk, og at vi får mer kunnskap, sier Sayed. \n \r\n \r\n \r\n \r\n Jonas\nAndersen Sayed mener det er god grunn til at mange land nå jobber med digital suverenitet.  \r\n Foto: Frode Andresen / Altinget \r\n \r\n \n – Viktig verktøy \n – Jeg er glad for at det nå ser ut til at et flertall vil støtte Høyres forslag om kontinuerlig å kartlegge Norges digitale avhengigheter til andre land og jurisdiksjoner som tiltak for å sikre tilstrekkelig nasjonal kontroll. Dette vil vær\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-30-mdg-statsborgerskap-skjerpede-krav", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-232s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-232s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "de2b52d0bfa98f96cd72de328e815c224a18dd0a7539485cbc557b4d090fc674", "document_bytes": 173180, "window_chars": 1138, "excerpt_chars": 160, "fragments": 1, "text": "vikles gjennom deltakelse og like rettigheter, ikke gjennom obligatoriske\nerklæringer.\r\n \r\n \r\n Når det gjelder krav om selvforsørgelse, mener disse medlemmer at deltakelse i arbeidslivet\ner viktig, men kan ikke støtte absolutte inntektskrav som vilkår for\nstatsborgerskap. Slike krav kan ramme uforholdsmessig hardt personer\nmed omsorgsoppgaver, helseutfordringer eller ustabil tilknytning\ntil arbeidslivet.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\nsamlet sett at forslagene om ytterligere innstramminger i statsborgerskapsregelverket\nvil kunne svekke integreringen og øke utenforskap.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser\ntil at forslagsstillerne ønsker at det skal legges frem lovforslag\nmed krav om selvforsørgelse de siste fem årene for å få innvilget\nnorsk statsborgerskap. Disse medlemmer mener\nat dette forslaget utfordrer og strider med flyktningkonvensjonen\nartikkel 34, som sier:\r\n \r\n \r\n \r\n «De kontraherende stater skal så vidt\nmulig\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-30-mdg-statsborgerskap-tilbakekall-tidsfrist", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-232s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-232s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "de2b52d0bfa98f96cd72de328e815c224a18dd0a7539485cbc557b4d090fc674", "document_bytes": 173180, "window_chars": 1384, "excerpt_chars": 202, "fragments": 1, "text": ", som sier:\r\n \r\n \r\n \r\n «De kontraherende stater skal så vidt\nmulig lette flyktningers assimilering og erverv av statsborgerskap. De\nskal særlig anstrenge seg for å påskynde behandlingen av søknader\nom statsborgerskap og så vidt mulig nedsette gebyrer og omkostninger\ni forbindelse med behandlingen av slike saker.»\r\n \r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\nat Norge allerede har strenge regler for erverv av norsk statsborgerskap. Disse medlemmer viser blant annet til\nat Norge praktiserer tilbakekall av statsborgerskap uten foreldelsesfrist. Disse medlemmer viser til at denne praksisen ved\nflere anledninger har blitt kritisert.\r\n \r\n \r\n På denne bakgrunn fremmer disse\nmedlemmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen utrede\nog fremme forslag til en foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap\nog komme tilbake til Stortinget innen rimelig tid.»\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n 4. Forslag fra mindretall \r\n \r\n \r\n Forslag fra Fremskrittspartiet:\r\n \r\n \r\n \r\n Forslag 1\r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag\nom å stille krav om at barn som er født i utlandet med en\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-30-rodt-statsborgerskap-tilbakekall-tidsfrist", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-232s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-232s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "de2b52d0bfa98f96cd72de328e815c224a18dd0a7539485cbc557b4d090fc674", "document_bytes": 173180, "window_chars": 1384, "excerpt_chars": 202, "fragments": 1, "text": ", som sier:\r\n \r\n \r\n \r\n «De kontraherende stater skal så vidt\nmulig lette flyktningers assimilering og erverv av statsborgerskap. De\nskal særlig anstrenge seg for å påskynde behandlingen av søknader\nom statsborgerskap og så vidt mulig nedsette gebyrer og omkostninger\ni forbindelse med behandlingen av slike saker.»\r\n \r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\nat Norge allerede har strenge regler for erverv av norsk statsborgerskap. Disse medlemmer viser blant annet til\nat Norge praktiserer tilbakekall av statsborgerskap uten foreldelsesfrist. Disse medlemmer viser til at denne praksisen ved\nflere anledninger har blitt kritisert.\r\n \r\n \r\n På denne bakgrunn fremmer disse\nmedlemmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen utrede\nog fremme forslag til en foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap\nog komme tilbake til Stortinget innen rimelig tid.»\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n 4. Forslag fra mindretall \r\n \r\n \r\n Forslag fra Fremskrittspartiet:\r\n \r\n \r\n \r\n Forslag 1\r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag\nom å stille krav om at barn som er født i utlandet med en\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-30-sp-statsborgerskap-skjerpede-krav", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-232s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-232s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "de2b52d0bfa98f96cd72de328e815c224a18dd0a7539485cbc557b4d090fc674", "document_bytes": 173180, "window_chars": 1140, "excerpt_chars": 264, "fragments": 1, "text": "til\nå inneha et pass. Derfor må regelverket knyttet til innvilgelse\nav statsborgerskap innebære strenge og tydelige krav. For å få innvilget\nstatsborgerskap mener dette medlem at\nman blant annet må kunne snakke norsk på et nivå som gjør at man\nkan delta i arbeidslivet, ta del i sivilsamfunnet og ha kontakt med\nandre i samfunnet.\r\n \r\n \r\n Dette medlem vil\nha en gjennomgang av vilkårene for statsborgerskap. Dette medlem mener at forslagene i representantforslaget\nikke er godt nok utredet, og svaret fra statsråden løfter problemstillinger\nsom må ses nærmere på. Dette medlem mener\nregjeringen bør ha en større gjennomgang hvor man ser på vilkårene\nfor statsborgerskap.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Rødt og Miljøpartiet De Grønne støtter ikke forslagene. Disse medlemmer deler ikke forslagsstillernes\npremiss om at det er lett å få norsk statsborgerskap i Norge. Statsborgerloven\nfastsetter i dag strenge kriterier som må oppfylles for hvem som\nkan søke om og eventuelt erverve norsk statsborgerskap. Disse medlemmer mener at et norsk statsborgerskap\nallerede henger høyt,\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-30-statsborgerskap-kontekst", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-232s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-232s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "de2b52d0bfa98f96cd72de328e815c224a18dd0a7539485cbc557b4d090fc674", "document_bytes": 173180, "window_chars": 1190, "excerpt_chars": 254, "fragments": 1, "text": "te Mikkelsen, og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius\nLangballe Dalin , viser til Representantforslag 128 S (2025–2026)\nom innstramminger for nye statsborgerskap.\r\n \r\n \r\n Komiteen viser til\nat det i representantforslaget fremmes ønsker om å stramme inn på\nregelverket for å få norsk statsborgerskap. Det vises til sammenligning mellom\nde nordiske landene, hvor Norge i dag innvilger flest nye statsborgerskap.\r\n \r\n \r\n Komiteen viser til\nat representantforslaget langt på vei tilsvarer Representantforslag\n159 S (2024–2025), som ble fremmet 1. april 2025, og at statsråden\ni sitt svar til komiteen skriver at hun holder fast ved de svarene som\nble gitt i den forbindelse.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet mener norsk statsborgerskap skal henge\nhøyt og samtidig bidra til god integrering. Det er en formalisering\nav samfunnskontrakten mellom stat og borger. Det er og skal være\net privilegium å få og ha norsk statsborgerskap.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet mener norsk statsborgerskap skal forbeholdes personer\nmed tydelig tilknytning til landet, god\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-30-sv-statsborgerskap-skjerpede-krav", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-232s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-232s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "de2b52d0bfa98f96cd72de328e815c224a18dd0a7539485cbc557b4d090fc674", "document_bytes": 173180, "window_chars": 2015, "excerpt_chars": 248, "fragments": 2, "text": "Disse medlemmer vil\nunderstreke at gjeldende regelverk allerede stiller krav til botid,\nspråk, samfunnskunnskap og vandel. Disse medlemmer har\nstøttet innføring av språkkrav og statsborgerprøve fordi språk og\nsamfunnsforståelse er viktig for deltakelse i arbeid og samfunnsliv.\nSamtidig mener disse medlemmer at kravene\nmå være proporsjonale og utformet slik at de fremmer integrering\nog deltakelse.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer kan\nikke støtte forslag om å øke botidskravet til ti år eller innføre\net generelt språkkrav på B2-nivå. Et slikt språkkrav vil etter disse medlemmers syn virke ekskluderende\nfor personer som har bodd lenge i Norge og deltar i arbeids- og\nsamfunnsliv, men som ikke har forutsetninger for å nå et så høyt\nspråknivå. Dette gjelder blant annet personer i praktiske yrker,\neldre søkere og personer med helseutfordringer.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer kan\nheller ikke støtte forslag om troskapsed eller særskilte verdiprøv […] forslag om å øke botidskravet til ti år eller innføre\net generelt språkkrav på B2-nivå. Et slikt språkkrav vil etter disse medlemmers syn virke ekskluderende\nfor personer som har bodd lenge i Norge og deltar i arbeids- og\nsamfunnsliv, men som ikke har forutsetninger for å nå et så høyt\nspråknivå. Dette gjelder blant annet personer i praktiske yrker,\neldre søkere og personer med helseutfordringer.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer kan\nheller ikke støtte forslag om troskapsed eller særskilte verdiprøver\nsom vilkår for statsborgerskap. Demokratisk tilhørighet og lojalitet\nutvikles gjennom deltakelse og like rettigheter, ikke gjennom obligatoriske\nerklæringer.\r\n \r\n \r\n Når det gjelder krav om selvforsørgelse, mener disse medlemmer at deltakelse i arbeidslivet\ner viktig, men kan ikke støtte absolutte inntektskrav som vilkår for\nstatsborgerskap. Slike krav kan ramme uforholdsmessig hardt personer\nmed omsorgsoppgaver, helseutfordringer ell\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-04-30-sv-statsborgerskap-tilbakekall-tidsfrist", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-232s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-232s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "de2b52d0bfa98f96cd72de328e815c224a18dd0a7539485cbc557b4d090fc674", "document_bytes": 173180, "window_chars": 1481, "excerpt_chars": 298, "fragments": 1, "text": "se medlemmer mener\nat dette forslaget utfordrer og strider med flyktningkonvensjonen\nartikkel 34, som sier:\r\n \r\n \r\n \r\n «De kontraherende stater skal så vidt\nmulig lette flyktningers assimilering og erverv av statsborgerskap. De\nskal særlig anstrenge seg for å påskynde behandlingen av søknader\nom statsborgerskap og så vidt mulig nedsette gebyrer og omkostninger\ni forbindelse med behandlingen av slike saker.»\r\n \r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\nat Norge allerede har strenge regler for erverv av norsk statsborgerskap. Disse medlemmer viser blant annet til\nat Norge praktiserer tilbakekall av statsborgerskap uten foreldelsesfrist. Disse medlemmer viser til at denne praksisen ved\nflere anledninger har blitt kritisert.\r\n \r\n \r\n På denne bakgrunn fremmer disse\nmedlemmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen utrede\nog fremme forslag til en foreldelsesfrist for tilbakekall av statsborgerskap\nog komme tilbake til Stortinget innen rimelig tid.»\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n 4. Forslag fra mindretall \r\n \r\n \r\n Forslag fra Fremskrittspartiet:\r\n \r\n \r\n \r\n Forslag 1\r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen legge frem lovforslag\nom å stille krav om at barn som er født i utlandet med en\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-05-ap-digitale-avhengigheter-plenum", "source_url": "https://data.stortinget.no/eksport/publikasjon?publikasjonid=refs-202526-05-05", "fetched_url": "https://data.stortinget.no/eksport/publikasjon?publikasjonid=refs-202526-05-05", "fetched_at": "2026-10-03", "document_sha256": "22739de853826b8cc6a2cdad1e11af18e16c29f1dd52c020744bafb72cdae7e9", "document_bytes": 428318, "window_chars": 2059, "excerpt_chars": 152, "fragments": 2, "text": "Eidsiva og Telenor, for å nevne\r\nnoen, for å bygge ut den digitale verdikjeden også her i Norge. \r\n Jeg har nylig nedsatt en arbeidsgruppe som\r\nskal komme med forslag til regjeringen før sommeren til tiltak som,\r\nbasert på risikovurderinger, skal styrke vårt digitale handlingsrom. Jeg\r\nvurderer også å lage en strategi for åpen kildekode og ytterligere\r\nskjerpede krav til åpne formater i offentlig sektor. \r\n Regjeringen har gjennom flere rapporter kartlagt\r\nNorges digitale avhengigheter og risikoer knyttet til dette – fra\r\nsjeldne mineraler til bruk i den digitale infrastrukturen til selve\r\ninfrastrukturen, med de tre Lysne-utvalgene, risiko- og sårbarhetsanalyser\r\nutført av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, sikkerhetsvurderinger\r\nutført av NSM, og kartlegging av behov for skylagring fra DFØ. Ja,\r\nlista er lang, og arbeidet pågår. \r\n \r\n \r\n \r\n Presidenten [15:41:56]: Det blir replikkordskifte. \r\n \r\n \r\n \r\n \r\nTage Pettersen (H) [15:42:07]: S […] tlig sektor. \r\n Regjeringen har gjennom flere rapporter kartlagt\r\nNorges digitale avhengigheter og risikoer knyttet til dette – fra\r\nsjeldne mineraler til bruk i den digitale infrastrukturen til selve\r\ninfrastrukturen, med de tre Lysne-utvalgene, risiko- og sårbarhetsanalyser\r\nutført av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, sikkerhetsvurderinger\r\nutført av NSM, og kartlegging av behov for skylagring fra DFØ. Ja,\r\nlista er lang, og arbeidet pågår. \r\n \r\n \r\n \r\n Presidenten [15:41:56]: Det blir replikkordskifte. \r\n \r\n \r\n \r\n \r\nTage Pettersen (H) [15:42:07]: Statsråden var jo litt inne\r\npå det, men jeg har likevel lyst til å bore litt i det: Det forslaget\r\nsom fremmes av det noe fargerike mindretallet her om å etablere\r\nen sky som skal eies og driftes av det offentlige, har i hvert fall\r\ndelvis vært utredet gjennom en KVU og kvalitetssikring. Kan statsråden\r\nsi lite grann o\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-05-frp-digitale-avhengigheter-plenum", "source_url": "https://data.stortinget.no/eksport/publikasjon?publikasjonid=refs-202526-05-05", "fetched_url": "https://data.stortinget.no/eksport/publikasjon?publikasjonid=refs-202526-05-05", "fetched_at": "2026-10-03", "document_sha256": "22739de853826b8cc6a2cdad1e11af18e16c29f1dd52c020744bafb72cdae7e9", "document_bytes": 428318, "window_chars": 1153, "excerpt_chars": 177, "fragments": 1, "text": "ødvendig å begrense handlingsrommet for offentlige\r\nog private aktører. Digital suverenitet betyr ikke isolasjon, men\r\nkontroll og valgfrihet. \r\n For det tredje mener vi leverandørlåsing er\r\net reelt problem. Offentlig sektor skal ikke bindes til en aktør\r\ni tiår framover. Derfor må åpne standarder og interoperabilitet\r\nvektlegges langt sterkere, slik at vi faktisk kan bytte løsning\r\nnår det er nødvendig. \r\n Fremskrittspartiet velger en pragmatisk linje,\r\nmed mer kartlegging av digitale avhengigheter, mer beredskap og\r\negen evne der det er kritisk, og mer konkurranse og mindre låsing. Digital\r\nsuverenitet bygges steg for steg – med realisme, ikke ønsketenking. \r\n Jeg tar opp forslaget Fremskrittspartiet har\r\nsammen med SV og Rødt. \r\n \r\n \r\n \r\n Presidenten [15:21:35]: Representanten\r\nRune Midtun har tatt opp det forslaget han viste til. \r\n \r\n \r\n \r\n \r\nTage Pettersen (H) [15:21:49]: Vi lever i en tid preget av\r\ndyp uro. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er den mest\r\nalvorlige på tiår, og trusselbildet\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-05-h-digitale-avhengigheter-plenum", "source_url": "https://data.stortinget.no/eksport/publikasjon?publikasjonid=refs-202526-05-05", "fetched_url": "https://data.stortinget.no/eksport/publikasjon?publikasjonid=refs-202526-05-05", "fetched_at": "2026-10-03", "document_sha256": "22739de853826b8cc6a2cdad1e11af18e16c29f1dd52c020744bafb72cdae7e9", "document_bytes": 428318, "window_chars": 1057, "excerpt_chars": 156, "fragments": 1, "text": "ste kompetansen\r\nvi trenger for å sikre vår digitale suverenitet. Venstresiden –\r\nog i dag kanskje også merkelig nok Fremskrittspartiet – må ikke\r\nse på private aktører som et problem, men heller se på dem som en\r\navgjørende del av vår samlede beredskap. \r\n Jeg var fram til i dag glad for at det så ut\r\ntil at vi hadde et flertall bak innstillingen. Vi får se hvordan\r\ndet ender ved voteringen til uken, men for Høyre er det naturlig\r\nå kartlegge Norges digitale avhengigheter til andre land og jurisdiksjoner som\r\ntiltak for å sikre tilstrekkelig nasjonal kontroll. Dette vil være\r\net viktig verktøy for nettopp å kunne sette inn de rette tiltakene\r\nframover. Jeg håper selvfølgelig også på støtte for våre to andre\r\nforslag, om å tilrettelegge for pilotprosjekter for mer diversifisering\r\nav IT-plattformer i forvaltningen og om å utrede felleskommunale\r\ninnkjøpsordninger etter den danske modellen. \r\n Med det tar jeg opp Høyres forslag. \r\n \r\n \r\n \r\n Presidenten [15:24:30]: Represen\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-05-krf-digitale-avhengigheter-plenum", "source_url": "https://data.stortinget.no/eksport/publikasjon?publikasjonid=refs-202526-05-05", "fetched_url": "https://data.stortinget.no/eksport/publikasjon?publikasjonid=refs-202526-05-05", "fetched_at": "2026-10-03", "document_sha256": "22739de853826b8cc6a2cdad1e11af18e16c29f1dd52c020744bafb72cdae7e9", "document_bytes": 428318, "window_chars": 1057, "excerpt_chars": 226, "fragments": 1, "text": "orsvarlig av Stortinget\r\nå legge detaljerte føringer for viktige beslutninger om svært kompliserte\r\nsaker, som opprettelse av en nasjonal skytjeneste eller konsesjonsordning\r\nfor offentlige data, uten grundigere utredninger. Det er vår vurdering\r\nat mange av forslagene som er fremmet, er verken praktisk eller\r\nøkonomisk realistiske eller egnet til å styrke Norges reelle digitale\r\nsuverenitet i praksis. \r\n Samtidig støtter KrF å få mer kunnskap og bevissthet\r\nom dette, og vi vil derfor stemme for komiteens tilråding, der man\r\nber regjeringen om kontinuerlig å kartlegge Norges digitale avhengigheter\r\ntil andre land og jurisdiksjoner, og at den første rapporten skal\r\nbli levert til Stortinget innen utgangen av 2026. Jeg registrerer\r\ndet som blir sagt fra SV her fra talerstolen, om at dette forslaget\r\nikke lenger har flertall. Det synes jeg er beklagelig. Hvis man\r\nlegger seg på denne linjen når forslag har en budsjettmessig konsekvens,\r\ner det jo veldig få av de andre forslagene som er fremmet av SV\r\ni denne saken, som de kan stemm\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-05-mdg-digitale-avhengigheter-plenum", "source_url": "https://data.stortinget.no/eksport/publikasjon?publikasjonid=refs-202526-05-05", "fetched_url": "https://data.stortinget.no/eksport/publikasjon?publikasjonid=refs-202526-05-05", "fetched_at": "2026-10-03", "document_sha256": "22739de853826b8cc6a2cdad1e11af18e16c29f1dd52c020744bafb72cdae7e9", "document_bytes": 428318, "window_chars": 1102, "excerpt_chars": 212, "fragments": 1, "text": "ikkordskiftet inne på diversifisering.\r\nDet reduserer sårbarheit. Samtidig er ikkje målet å straks vere\r\nfri frå amerikanske gigantar, men å starte med diversifiseringa,\r\nsånn at nokre får kompetanse på andre løysingar, og at vi sikrar\r\ninteroperabilitet. Det betyr at vi ganske raskt kan få andre over dersom\r\nei løysing viser seg å bli kompromittert og ikkje lenger kan tilby\r\nden sikkerheita ein må ha. \r\n Eg vil også nemne at vi hadde vurdert å støtte\r\ntilrådinga subsidiært, som vi ikkje synest var av dei beste forslaga,\r\nmen innanfor. På grunn av budsjettkonsekvensen vel vi likevel å\r\nla vere å støtte ho subsidiært. \r\n \r\n \r\n \r\n \r\nIngrid Fiskaa (SV) [15:51:44]: Både statsråden og fleire\r\nrepresentantar i denne debatten om digital suverenitet gjer det\r\nveldig lett for seg sjølve ved å framstilla det som eit spørsmål\r\nom aleinegang og isolasjon. Det denne saka eigentleg handlar om,\r\ner å byggja opp system som me kan stola på, og byggja opp eigen\r\nkompetanse på vår grunnleggjande digitale infrastruktur. Det handlar\r\nom å gje norsk\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-05-sv-digitale-avhengigheter-plenum", "source_url": "https://data.stortinget.no/eksport/publikasjon?publikasjonid=refs-202526-05-05", "fetched_url": "https://data.stortinget.no/eksport/publikasjon?publikasjonid=refs-202526-05-05", "fetched_at": "2026-10-03", "document_sha256": "22739de853826b8cc6a2cdad1e11af18e16c29f1dd52c020744bafb72cdae7e9", "document_bytes": 428318, "window_chars": 1150, "excerpt_chars": 203, "fragments": 1, "text": "nflikt. Og digital suverenitet handler jo ikke om isolasjon. Det\r\nhandler om samarbeid på våre premisser, med Norden og Europa, innenfor\r\nrettsstatens rammer. Tiden for utredninger uten handling er absolutt forbi.\r\nNå må Stortinget også ta et politisk ansvar og sikre at det digitale\r\nNorge fortsatt er et demokratisk styrt Norge. \r\n Med det tar jeg opp forslagene SV har alene\r\nog sammen med andre i saken. Samtidig vil jeg varsle om at vi etter\r\navgivelse er blitt opplyst om mulige budsjettkonsekvenser i tilrådingen.\r\nVi vil derfor allikevel ikke stemme for tilrådingen og følger saken\r\nvidere med regjeringen. \r\n \r\n \r\n \r\n Presidenten [15:27:48]: Da har representanten\r\nAnne Lise Gjerstad Fredlund tatt opp de forslagene hun refererte\r\ntil. \r\n \r\n \r\n \r\n \r\nBengt Fasteraune (Sp) [15:28:15]: I en digital verden som\r\nvi lever i i dag, må noen tydelige prinsipper og retningslinjer\r\nstyre politikken som føres. En av disse stolpene som digitaliseringspolitikken\r\nmå være festet til, er digital suverenitet. Dette er særdeles krevende\r\nog krever\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-07-ap-digital-suverenitet-jurisdiksjon", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1998, "excerpt_chars": 363, "fragments": 2, "text": "sen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og fung. leder Erlend Wiborg,\nfra Høyre, Mudassar Kapur og Tage Pettersen, fra Sosialistisk Venstreparti, Anne\nLise Gjerstad Fredlund, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, fra\nRødt, Camilla Renate Mikkelsen og fra Miljøpartiet De Grønne, Marius\nLangballe Dalin , viser til representantforslag Dokument 8:119\nS (2025–2026) om digital suverenitet i en urolig tid.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet og Høyre er opptatt av at det føres en\npolitikk som gir trygghet for landet og innbyggerne. Disse medlemmer støtter intensjonen i\nrepresentantforslaget, men mener det ikke er forsvarlig av Stortinget\nå legge såpass detaljerte føringer for viktige beslutninger om meget\nkompliserte saker som opprettelse og konkret utforming av en nasjonal\nskytjeneste eller konsesjonsordninger for offentlige data, uten\ngrundigere utredninger. I statsrådens brev med vurdering av representantforslaget\nog i flere av høringsinnspillene til komiteens behandling av saken\npåpekes det at det er problematiske elementer i forslagene. For\neksempel oppfatter Abelia at forslaget om en konsesjonsordning for\noff […] t og Høyre er opptatt av at det føres en\npolitikk som gir trygghet for landet og innbyggerne. Disse medlemmer støtter intensjonen i\nrepresentantforslaget, men mener det ikke er forsvarlig av Stortinget\nå legge såpass detaljerte føringer for viktige beslutninger om meget\nkompliserte saker som opprettelse og konkret utforming av en nasjonal\nskytjeneste eller konsesjonsordninger for offentlige data, uten\ngrundigere utredninger. I statsrådens brev med vurdering av representantforslaget\nog i flere av høringsinnspillene til komiteens behandling av saken\npåpekes det at det er problematiske elementer i forslagene. For\neksempel oppfatter Abelia at forslaget om en konsesjonsordning for\noffentlig data vil være i strid med prinsippene i Grunnloven § 100.\nNår det gjelder forslaget om en nasjonal skytjeneste, påpeker statsråden\na\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-07-digitale-avhengigheter-kontekst", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 1295, "excerpt_chars": 328, "fragments": 1, "text": "le teknologigiganter er ikke avkobling uten\nreelle alternativer – det er å diversifisere, samarbeide med Europa,\nstyrke innovasjon og rammevilkårene for norske aktører, og stille\nstrenge sikkerhetskrav til alle leverandører som slipper inn i det\noffentliges digitale infrastruktur.\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall,\nmedlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti ,\nfremmer følgende forslag\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen ta initiativ\ntil å kontinuerlig kartlegge Norges digitale avhengigheter til andre land\nog jurisdiksjoner som tiltak for å sikre tilstrekkelig nasjonal\nkontroll med den digitale grunnmuren som understøtter kritiske samfunnsfunksjoner.\nDen første rapporten leveres til Stortinget innen utgangen av 2026.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre fremmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen tilrettelegge\nfor pilotprosjekter for å sikre en diversifisering av IT-plattformer\ni statsforvaltningen og i virksomheter med kritiske samfunnsfunksjoner,\nslik danske myndigheter gjør.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen utrede\nfelleskommunale innkjøpsordninger for avanserte digitale teknologier som\nkunstig intelligens\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-07-frp-digital-suverenitet-jurisdiksjon", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 3136, "excerpt_chars": 458, "fragments": 3, "text": "essursene.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne vil bemerke\nat det i all hovedsak benyttes allmenn sky i Norge i dag, og at\ndisse er eid fra utlandet. Disse medlemmer vil\npåpeke at det de siste årene er registrert flere digitale angrep\nmot norske mål. Dette er symptomatisk for moderne krigføring, som\ngjerne starter med sabotasje. Trusselen er antatt å øke fremover.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet og Rødt er enige i at Norge trenger\nen nasjonal skytjeneste, og viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet,\nNSM, har anbefalt en nasjonal skylagringstjeneste i Norge siden\n2023.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Rødt viser til at Norge under covid-19-pandemien ikke\nfikk økt sin kapasitet innen skytjenester, til tross for økte behov\nog forespørsel om dette. Dette skyldes ifølge Microsoft ikke mangel\npå kapasitet, men at de ønsket å satse på mer lønnsomme forretningsområder. Dette medlem mener at lærdommen av dette\ner at Norge, i en fremtidig krise, må være forberedt på å bli bort-\nel […] ører.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet mener at når det gjelder økt nordisk\nog europeisk samarbeid om digitale løsninger, støtter disse medlemmer dette i den grad det\nstyrker beredskap, sikkerhet og effektivitet, uten å begrense offentlige\nog private aktørers handlingsrom unødvendig.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer\nfølgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen utrede\nog komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjett for 2027 med\nen modell for offentlig skytjeneste. Utredningen må inneholde en\nvurdering av modell av konseptet Offentlig SkySamdrift (OSS), hvor\nnøkkelaktører med vellykket erfaring med dette, som for eksempel\nSintef og OSS, Helsenett, Universitetet i Oslo og Forsvaret, er\ninvolvert. Skyen skal eies og driftes av det offentlige for bearbeiding,\nlagring og flytting av data, og som et offentlig arbeidsverktøy,\nog fortrinnsvis bruke åpen kildekode […] t fremmer\nfølgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen utrede\nog komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjett for 2027 med\nen modell for offentlig skytjeneste. Utredningen må inneholde en\nvurdering av modell av konseptet Offentlig SkySamdrift (OSS), hvor\nnøkkelaktører med vellykket erfaring med dette, som for eksempel\nSintef og OSS, Helsenett, Universitetet i Oslo og Forsvaret, er\ninvolvert. Skyen skal eies og driftes av det offentlige for bearbeiding,\nlagring og flytting av data, og som et offentlig arbeidsverktøy,\nog fortrinnsvis bruke åpen kildekode.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre og Senterpartiet deler intensjonen bak representantforslaget\nom å styrke Norges digitale handlefrihet og redusere sårbar avhengighet\nav enkeltleverandører. Disse medlemmer vil\nlikevel understreke at de konkrete forslagene som fremmes, verken\ner realistiske, kostnadseffektive eller egnet til å\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-07-h-digital-suverenitet-jurisdiksjon", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 2608, "excerpt_chars": 697, "fragments": 2, "text": "bruke åpen kildekode.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre og Senterpartiet deler intensjonen bak representantforslaget\nom å styrke Norges digitale handlefrihet og redusere sårbar avhengighet\nav enkeltleverandører. Disse medlemmer vil\nlikevel understreke at de konkrete forslagene som fremmes, verken\ner realistiske, kostnadseffektive eller egnet til å styrke Norges\nreelle digitale suverenitet i praksis.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre mener Norges digitale handlefrihet best sikres gjennom\ndet disse medlemmer omtaler som smart\nsuverenitet: bruk av beste tilgjengelige teknologi kombinert med strenge\nsikkerhetskrav, diversifisering av leverandører og sterk europeisk\nog nordisk forankring. Svaret på avhengighet av internasjonale teknologigiganter\ner mangfold og konkurranse – ikke statlige monopoler eller isolasjon\nfra den teknologiske utviklingen.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer merker\nseg at flere høringsinnspill og fageksperter støtter intensjonen\nbak forslaget, men er skeptiske til de konkrete tiltakene som fremmes. Disse medlemmer deler denne vurderingen.\r\n \r\n \r\n Et illustrerende eksempel er forslaget om å\nfase ut Microsoft 365 fra hele statsforvaltningen «fortløpende i løpet\nav 2026». Disse medlemmer vil påpeke\nat det danske eksempelet forslagsstillerne vis […] vil trekke frem at: \r\n \r\n \r\n \r\n «En mer realistisk tilnærming kan være\net økosystem av interoperable tjenester bestående av offentlig eid\ninfrastruktur for særlig kritiske funksjoner, europeiske leverandører\nog kommersielle tjenester der risikoen er lavere.»\r\n \r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\nNorges digitale handlefrihet styrkes best gjennom tett samarbeid\nmed nordiske og europeiske land, ikke gjennom nasjonal isolasjon.\nNorge er allerede forpliktet av EUs personvernforordning (GDPR),\nog disse medlemmer mener ytterligere\nnasjonale særreguleringer bør utvikles i nær dialog med EUs regulatoriske\nrammeverk for å unngå rettslig uklarhet og unødige handelsbarrierer.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer støtter\nforslaget om å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land\nom felles digitale løsninger og beredskap, og mener dette er den\nmest virkningsfulle tilnærmingen for å sikre reell digital suverenitet\nover tid.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer vil\nunderstreke at Høyre tar digital suverenitet på alvor, men svaret\npå avhengighet av internasjonale teknologigiganter er ikke avkobling uten\nre\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-07-mdg-digital-suverenitet-jurisdiksjon", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 3260, "excerpt_chars": 529, "fragments": 3, "text": "negang, og mener det er nødvendig å\nsikre et bedre og sterkere samarbeid med nordiske og europeiske\nland og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen ta nødvendige\ngrep for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om\nfelles digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og\ndigital suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen redegjøre\nfor hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk\ninformasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger\nsom er under norsk eller europeisk jurisdiksjon.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen legge\ntil rette for et styrket og videreutviklet interkommunalt samarbeid\nog oppgavefellesskap som utvikler digitale løsninger for offentlig\nsektor, basert på åpne kildekoder og standarder.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at en rekke\nland nå er i ferd med å utvikle egne, nasjonale skytjenester. Fagforbundet\nviser i sitt høringssva […] Commons som avgjørende.\r\n \r\n \r\n Likestillings- og diskrimineringsombudet advarer om\nat europeisk regelverk som beskytter grunnleggende rettigheter,\nherunder forordningen om digitale tjenester (DSA) og KI-forordningen,\nnå er under press for utvanning. Norge må stå fast på full implementering\nav disse regelverkene slik de er vedtatt i EU, og ikke bidra til å\nsvekke beskyttelsen av innbyggernes rettigheter.\r\n \r\n \r\n Dette medlem fremmer\npå denne bakgrunn følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen ta nødvendige\ngrep for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om\nfelles digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og\ndigital suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet,\nog sørge for at forordningen om digitale tjenester (DSA) og KI-forordningen\nimplementeres i norsk lov slik de er vedtatt i EU, samt at Norge\ndeltar akti […] slik de er vedtatt i EU, og ikke bidra til å\nsvekke beskyttelsen av innbyggernes rettigheter.\r\n \r\n \r\n Dette medlem fremmer\npå denne bakgrunn følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen ta nødvendige\ngrep for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om\nfelles digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og\ndigital suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet,\nog sørge for at forordningen om digitale tjenester (DSA) og KI-forordningen\nimplementeres i norsk lov slik de er vedtatt i EU, samt at Norge\ndeltar aktivt i EU-initiativ for skytjenestekapasitet og regnekraft\nder det er relevant.»\r\n \r\n \r\n Dette medlem viser\ntil at statsråden skriver i sin vurdering av forslag 5 at den skjerpede\nsikkerhetspolitiske situasjonen tilsier at Datatilsynets oppmerksomhet om\nrisiko ved overføring av persondata «må opprettholdes og styrkes». Dette medlem er enig i denne vurderingen,\nmen mener den må følges av konkrete ressurser. Flere høringsinstanser,\nherunder HK Norge og NITO, peker på at tilsyn og myn\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-07-rodt-digital-suverenitet-jurisdiksjon", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 3166, "excerpt_chars": 533, "fragments": 3, "text": "negang, og mener det er nødvendig å\nsikre et bedre og sterkere samarbeid med nordiske og europeiske\nland og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen ta nødvendige\ngrep for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om\nfelles digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og\ndigital suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen redegjøre\nfor hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk\ninformasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger\nsom er under norsk eller europeisk jurisdiksjon.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen legge\ntil rette for et styrket og videreutviklet interkommunalt samarbeid\nog oppgavefellesskap som utvikler digitale løsninger for offentlig\nsektor, basert på åpne kildekoder og standarder.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at en rekke\nland nå er i ferd med å utvikle egne, nasjonale skytjenester. Fagforbundet\nviser i sitt høringssva […] presentantforslaget, men disse\nmedlemmer mener denne vurderingen undervurderer omfanget av\ndet digitale avhengighetsproblemet og tempoet som kreves. Når Microsoft\ntotalt dominerer skolene, kommunene og norske offentlige virksomheter,\nog også det private næringsliv, viser det at det er utilstrekkelig\nå overlate risikostyring til den enkelte virksomhet uten tydelige\nnasjonale rammer og virkemidler.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer er\nenige med forslagsstillerne i behovet for at det offentlige har\ntilgang til suveren infrastruktur for lagring og behandling av data. Disse medlemmer merker seg at statsråden\nviser til pågående konseptvalgutredning og at en lukket statlig\nsky ble vurdert som den dyreste løsningen. Spørsmålet om nasjonal\nsky bør imidlertid ikke reduseres til et valg mellom full statlig\nalenegang og fortsatt avhengighet av kommersielle hyperscale-leverandører.\nDet avgjørende er at suveren infrastruktur er tilgjengelig for hele\noffentlig sektor, […] . Disse medlemmer merker seg at statsråden\nviser til pågående konseptvalgutredning og at en lukket statlig\nsky ble vurdert som den dyreste løsningen. Spørsmålet om nasjonal\nsky bør imidlertid ikke reduseres til et valg mellom full statlig\nalenegang og fortsatt avhengighet av kommersielle hyperscale-leverandører.\nDet avgjørende er at suveren infrastruktur er tilgjengelig for hele\noffentlig sektor, slik at virksomheter som håndterer sensitive eller\nsamfunnskritiske data, har et reelt alternativ under norsk eller\neuropeisk kontroll. Hva slags eiermodell som velges, bør styres\nav risiko, behov og kapasitet. Flere høringsinstanser, herunder\nTekna og NITO, peker på at en risikodifferensiert tilnærming der\nen prioriterer kontroll over det mest kritiske, er mer realistisk\nog mer treffsikkert enn et krav om total overflytting.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer fremmer\npå denne bakgrunn følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen sikre\nat suveren\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-07-sp-digital-suverenitet-jurisdiksjon", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 2364, "excerpt_chars": 624, "fragments": 2, "text": "orslaget om en nasjonal skytjeneste, påpeker statsråden\nat det allerede er gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) om\nen nasjonal skytjeneste. Av konseptene som ble vurdert, ble en lukket,\nstatlig skytjeneste vurdert å være den dyreste løsningen. KVU-en\nhar vært til ekstern kvalitetssikring der en av de viktigste anbefalingene\nvar å ikke gå videre med konseptet om en lukket statlig skytjeneste.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt er enige i at\ndet må tas grep for å sikre større digital suverenitet, og at dagens\nsikkerhetspolitiske situasjon tilsier en dreining mot større egenevne\nog fokus på beredskap.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet\nDe Grønne viser til at det offentlige Norge har personell\nog kompetanse på digital infrastruktur (IaaS) og at flere norske\naktører, som Norsk helsenett og Universitetet i Oslo (UiO) har bygd\negne skytjenester. Norsk helsenett samdriver datasentre i Oslo,\nBergen, Trondheim og snart Tromsø. Norge har kompet […] tredningen må inneholde en\nvurdering av modell av konseptet Offentlig SkySamdrift (OSS), hvor\nnøkkelaktører med vellykket erfaring med dette, som for eksempel\nSintef og OSS, Helsenett, Universitetet i Oslo og Forsvaret, er\ninvolvert. Skyen skal eies og driftes av det offentlige for bearbeiding,\nlagring og flytting av data, og som et offentlig arbeidsverktøy,\nog fortrinnsvis bruke åpen kildekode.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre og Senterpartiet deler intensjonen bak representantforslaget\nom å styrke Norges digitale handlefrihet og redusere sårbar avhengighet\nav enkeltleverandører. Disse medlemmer vil\nlikevel understreke at de konkrete forslagene som fremmes, verken\ner realistiske, kostnadseffektive eller egnet til å styrke Norges\nreelle digitale suverenitet i praksis.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre mener Norges digitale handlefrihet best sikres gjennom\ndet disse medlemmer omtaler som smart\nsuverenitet: bruk av beste tilgjengelige teknologi kombinert med strenge\nsikkerhetskrav, diversifisering av leverandører og sterk europeisk\nog nordisk forankring. Svaret på avhengighet av internasjonale teknologigiganter\ner mangfold og konkurranse – ikke statlige monopoler e\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-07-sv-digital-suverenitet-jurisdiksjon", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-225s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "43face97f7b191303498bc75cc49fce707c9c381970bda55dd94c317e9298071", "document_bytes": 222227, "window_chars": 2172, "excerpt_chars": 407, "fragments": 2, "text": "egjeringens viktigste prioriteringer.\nDet er en god beskrivelse av en alvorlig samtid, og bør legge grunnlaget\nfor at regjeringen raskt kommer tilbake med en plan for hvordan\nen kan sikre digital suverenitet som et overordnet mål for Norges\ndigitaliseringsstrategi. Slik er det mulig å legge føringer som\nsikrer at en får en demokratisk og statlig kontroll med kritisk\ndigital infrastruktur og data. Med digital suverenitet mener ikke disse medlemmer norsk alenegang, men\nat Norge som nasjon har kontroll med egen digital infrastruktur\nog data, noe som mangler i dag.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\nstatsrådens tolkning av begrepet digital suverenitet er både snever\nog ullen når digital suverenitet tolkes som «digitalt handlingsrom\n– evnen til å handle selvstendig og strategisk i en digitalisert\nverden, også når vi er avhengige av andre». Statsråden viser heller\nikke til hvordan regjeringen arbeider for å nå en økt uavhengighet,\nut over at Norge deltar konstruktivt i å […] negang, og mener det er nødvendig å\nsikre et bedre og sterkere samarbeid med nordiske og europeiske\nland og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen ta nødvendige\ngrep for å samarbeide tettere med nordiske og europeiske land om\nfelles digitale løsninger og beredskap, hvor åpne kildekoder og\ndigital suverenitet over digital infrastruktur er førende for samarbeidet.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen redegjøre\nfor hvordan den bedre vil følge opp GDPR og sikre at sensitiv og samfunnskritisk\ninformasjon om innbyggere utelukkende skal behandles i løsninger\nsom er under norsk eller europeisk jurisdiksjon.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen legge\ntil rette for et styrket og videreutviklet interkommunalt samarbeid\nog oppgavefellesskap som utvikler digitale løsninger for offentlig\nsektor, basert på åpne kildekoder og standarder.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at en rekke\nland nå er i ferd med å utvikle egne, nasjonale skytjenester. Fagforbundet\nviser i sitt høringssva\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-08-sv-digitale-avhengigheter-presse", "source_url": "https://www.altinget.no/artikkel/laa-an-til-flertall-naa-snur-sv-om-digital-suverenitet", "fetched_url": "https://www.altinget.no/artikkel/laa-an-til-flertall-naa-snur-sv-om-digital-suverenitet", "fetched_at": "2026-10-03", "document_sha256": "4a022b1a939a603a7dd83053b119e34eb5743a3e5db0414bc864eed7e29dcbc4", "document_bytes": 148130, "window_chars": 1139, "excerpt_chars": 203, "fragments": 1, "text": "ekvens, så er det veldig få av de forslagene som ellers er fremmet av SV i denne saken som de kan stemme for, sa Sayed. \n Høyres Tage Pettersen, stortingsrepresentant og medlem av kommunal- og forvaltningskomiteen, ga også uttrykk for skuffelse. \n – Ikke så mye å si \n – Det er ikke så mye å si om det, egentlig, svarer Ingrid Fiskaa, stortingsrepresentant for SV når Altinget spør hvorfor de har snudd. \n – Dette var jo ikke vårt forslag i utgangspunktet. Da vi først støttet det, tenkte vi vel at noe måtte vi få ut av denne saken da våre forslag ikke fikk flertall, men dette forslaget er ikke viktig for oss, sier Fiskaa. \n SV vil jobbe videre, også sammen med regjeringen, med temaet, forteller hun. \n Les også Bred enighet om digital suverenitet. Men tolkningen av begrepet spriker Omtalte personer Følg ikke Følg Ingrid Fiskaa Stortingsrepresentant (SV), Stortingets 5. visepresident, medlem av næringskomiteen Følg ikke Følg Anne Lise Fredlund Stortingsrepresentant (SV), medlem av Kommunal- og forvaltingsk\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-19-ap-integreringserklaering-skriftlig-forpliktelse", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-309l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-309l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "7c7cf7c8df1d184b03597ae0ade472400baf0f42c11f87b3d4b67197788cc549", "document_bytes": 150617, "window_chars": 2056, "excerpt_chars": 344, "fragments": 2, "text": "n om rettigheter, plikter og forventninger\ntil nyankomne flyktninger og deres familier.\r\n \r\n \r\n Dette flertallet støtter\nat integreringserklæringen erstatter dagens integreringskontrakt,\nog peker på at kommunenes plikter følger direkte av lovverket. Dette flertallet ser positivt på at ordningen\nskal evalueres etter innføring, for å sikre at den fungerer etter hensikten\nog ikke gir utilsiktede virkninger.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet og Høyre støtter forslaget om å innføre\nen plikt til å signere en integreringserklæring for deltakere i\nintroduksjonsprogrammet. En slik erklæring vil etter disse medlemmers syn bidra til å tydeliggjøre\nforventninger om selvforsørgelse, respekt for grunnleggende rettigheter\nog likestilling, samt retten til å leve et liv fritt for vold, tvang\nog negativ sosial kontroll. Disse medlemmer legger\nvekt på at integreringserklæringen bygger på verdier og rettigheter\nsom allerede følger av norsk lov, og som formidles gjennom eksis […] vil etter disse medlemmers syn bidra til å tydeliggjøre\nforventninger om selvforsørgelse, respekt for grunnleggende rettigheter\nog likestilling, samt retten til å leve et liv fritt for vold, tvang\nog negativ sosial kontroll. Disse medlemmer legger\nvekt på at integreringserklæringen bygger på verdier og rettigheter\nsom allerede følger av norsk lov, og som formidles gjennom eksisterende opplæring.\nErklæringen er ment som et rammesettende tillegg tidlig i integreringsløpet,\nikke som et kontrolltiltak eller erstatning for dialog, opplæring\nog eksisterende lovverk.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i proposisjonen\nforeslår å erstatte dagens integreringskontrakt med en integreringserklæring. Disse medlemmer mener det er positivt\nat regjeringen snur og nå erkjenner behovet for tydeligere forventninger\ntil nyankomne innvandrere, men disse medlemmer mener\nforslaget som fremmes, ikke løser utfordringene eller svarer på\nde grunn\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-19-frp-integreringserklaering-skriftlig-forpliktelse", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-309l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-309l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "7c7cf7c8df1d184b03597ae0ade472400baf0f42c11f87b3d4b67197788cc549", "document_bytes": 150617, "window_chars": 1165, "excerpt_chars": 292, "fragments": 1, "text": "følger av norsk lov, og som formidles gjennom eksisterende opplæring.\nErklæringen er ment som et rammesettende tillegg tidlig i integreringsløpet,\nikke som et kontrolltiltak eller erstatning for dialog, opplæring\nog eksisterende lovverk.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i proposisjonen\nforeslår å erstatte dagens integreringskontrakt med en integreringserklæring. Disse medlemmer mener det er positivt\nat regjeringen snur og nå erkjenner behovet for tydeligere forventninger\ntil nyankomne innvandrere, men disse medlemmer mener\nforslaget som fremmes, ikke løser utfordringene eller svarer på\nde grunnleggende integreringsutfordringene Norge står overfor.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at integrering ikke først og fremst handler om å undertegne\nen symbolsk erklæring, men om reelle krav, tydelige forventninger\nog konsekvenser dersom den enkelte ikke følger opp sine plikter. Disse medlemmer mener regjeringens forslag\ni all hovedsak fremstår som symbolpolitikk, fordi erklæringen ikke\nknyttes til reelle sanksjoner ved manglende etterlevelse fra innvandrer\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-19-frp-mobildekning-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-239s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-239s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "0e6c7bd59defc99d406e2541d11a1af113c22f308ca0dd4e171147fde48a9abf", "document_bytes": 112912, "window_chars": 1023, "excerpt_chars": 115, "fragments": 1, "text": "t\nkommunikasjon. Disse medlemmer mener\nslike løsninger kan være et nyttig supplement, men at de foreløpig\nikke fullt ut kan erstatte behovet for robust, bakkebasert mobildekning\nlangs veinettet.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\nvidere til Representantforslag 231 S (2025–2026) om ivaretakelse\nav 2G-nettet, hvor det pekes på at teknologiskifte kan påvirke eksisterende\nsikkerhetsfunksjoner i transportsektoren. Disse\nmedlemmer legger til grunn at teknologisk utvikling ikke må\nmedføre svekket trafikksikkerhet eller beredskap.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer vil\nunderstreke at mobildekning langs vei og bane er et viktig sikkerhetshensyn, og\nmener det er behov for tettere oppfølging av arbeidet med å lukke\ngjenværende dekningshull, med en klarere ansvarsdeling mellom aktørene\nog en mer forutsigbar fremdriftsplan.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre viser til statsrådens svar, der hun skriver at det\nikke er realistisk å etablere full mobilde\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-19-h-integreringserklaering-skriftlig-forpliktelse", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-309l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-309l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "7c7cf7c8df1d184b03597ae0ade472400baf0f42c11f87b3d4b67197788cc549", "document_bytes": 150617, "window_chars": 1206, "excerpt_chars": 332, "fragments": 1, "text": "n om rettigheter, plikter og forventninger\ntil nyankomne flyktninger og deres familier.\r\n \r\n \r\n Dette flertallet støtter\nat integreringserklæringen erstatter dagens integreringskontrakt,\nog peker på at kommunenes plikter følger direkte av lovverket. Dette flertallet ser positivt på at ordningen\nskal evalueres etter innføring, for å sikre at den fungerer etter hensikten\nog ikke gir utilsiktede virkninger.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet og Høyre støtter forslaget om å innføre\nen plikt til å signere en integreringserklæring for deltakere i\nintroduksjonsprogrammet. En slik erklæring vil etter disse medlemmers syn bidra til å tydeliggjøre\nforventninger om selvforsørgelse, respekt for grunnleggende rettigheter\nog likestilling, samt retten til å leve et liv fritt for vold, tvang\nog negativ sosial kontroll. Disse medlemmer legger\nvekt på at integreringserklæringen bygger på verdier og rettigheter\nsom allerede følger av norsk lov, og som formidles gjennom eksisterende opplæring.\nErklæringen er ment som et rammesettende tillegg tidlig i integreringsløpet,\nikke som et kontrolltiltak eller erstatning for dialog, opplæring\no\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-19-h-mobildekning-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-239s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-239s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "0e6c7bd59defc99d406e2541d11a1af113c22f308ca0dd4e171147fde48a9abf", "document_bytes": 112912, "window_chars": 2008, "excerpt_chars": 227, "fragments": 2, "text": "ed en klarere ansvarsdeling mellom aktørene\nog en mer forutsigbar fremdriftsplan.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre viser til statsrådens svar, der hun skriver at det\nikke er realistisk å etablere full mobildekning langs alle offentlige\nveistrekninger innen 2030 med kjente virkemidler som dekningskrav,\nutbyggingstilskudd mv. Kostnadene vil være altfor store. Disse medlemmer støtter denne vurderingen.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer støtter\nforslagsstillernes intensjon. Spesielt viktig er dette på veistrekninger\nmed stor trafikk. Samtidig vil kostnaden for en utbygging av de\n«hullene» man har i dag, kunne bli svært høy. Derfor vil det være\nnaturlig å se på enkelte utsatte strekninger i samband med utbygging/forbedringsprosjekter\npå offentlig infrastruktur. Disse medlemmer mener\ndet uansett vil være naturlig å avvente Nkoms analyse for 2025,\nsom legges frem sene […] for store. Disse medlemmer støtter denne vurderingen.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer støtter\nforslagsstillernes intensjon. Spesielt viktig er dette på veistrekninger\nmed stor trafikk. Samtidig vil kostnaden for en utbygging av de\n«hullene» man har i dag, kunne bli svært høy. Derfor vil det være\nnaturlig å se på enkelte utsatte strekninger i samband med utbygging/forbedringsprosjekter\npå offentlig infrastruktur. Disse medlemmer mener\ndet uansett vil være naturlig å avvente Nkoms analyse for 2025,\nsom legges frem senere i år, og støtter ikke det fremlagte representantforslaget.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Senterpartiet er bekymret for trafikksikkerheten langs\nnorske veier når 2G-nettet slukkes. Dette\nmedlem viser til at mobildekning er en forutsetning for beredskap,\ntrygghet i hverdagen og muligheten til å tilkalle hjelp ved ulykker. Likevel\nmangler en rekke offentlige veier i Norge fortsatt mobildekning.\r\n \r\n \r\n Dette medlem mener\nat for å bidra til beredskapen, nullvisjonen for har\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-19-integreringserklaering-kontekst", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-309l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-309l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "7c7cf7c8df1d184b03597ae0ade472400baf0f42c11f87b3d4b67197788cc549", "document_bytes": 150617, "window_chars": 2261, "excerpt_chars": 406, "fragments": 2, "text": "ning Komiteens behandling Komiteens merknader Komiteens tilråding Søk i dette dokumentet Søk Vis kapitler Innhold Innledning Komiteens behandling Komiteens merknader Komiteens tilråding Til Stortinget \r\n \r\n \r\n Innledning\r\n \r\n \r\n Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår\ni proposisjonen endringer i integreringsloven § 16 som gir deltakere\ni introduksjonsprogrammet plikt til å signere en integreringserklæring.\r\n \r\n \r\n Formålet med å innføre en integreringserklæring\ner å tydeliggjøre hva norske myndigheter forventer av deltakere\ni introduksjonsprogrammet, og hvilke forpliktelser deltakerne har\ntil å ta del i arbeids- og samfunnslivet og bli selvforsørget. Formålet\ner også å tydeliggjøre at alle, uavhengig av kjønn, har like rettigheter\ntil utdanning, arbeid og deltakelse i demokratiske prosesser, og\nat enhver har rett til å leve i frihet og trygghet og bestemme over\neget liv. Integreringserklæringen skal også løfte frem hvilket ansvar\nsom følger med det å være forelder i Norge, og at brudd på norske\nlover kan medføre straffansvar.\r\n \r\n \r\n Det foreslås at […] hva norske myndigheter forventer av deltakere\ni introduksjonsprogrammet, og hvilke forpliktelser deltakerne har\ntil å ta del i arbeids- og samfunnslivet og bli selvforsørget. Formålet\ner også å tydeliggjøre at alle, uavhengig av kjønn, har like rettigheter\ntil utdanning, arbeid og deltakelse i demokratiske prosesser, og\nat enhver har rett til å leve i frihet og trygghet og bestemme over\neget liv. Integreringserklæringen skal også løfte frem hvilket ansvar\nsom følger med det å være forelder i Norge, og at brudd på norske\nlover kan medføre straffansvar.\r\n \r\n \r\n Det foreslås at integreringserklæringen skal\nerstatte dagens integreringskontrakt.\r\n \r\n \r\n Det foreslås at departementet kan gi forskrift\nom innholdet i integreringserklæringen, herunder nærmere informasjon\nom deltakerens plikt til å følge opp målene og elementene i integreringsplanen.\nI forskrift kan det også gis informasjon om grunnleggende plikter\nog rettigheter som gjelder for personer som bor i Nor\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-19-rodt-integreringserklaering-skriftlig-forpliktelse", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-309l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-309l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "7c7cf7c8df1d184b03597ae0ade472400baf0f42c11f87b3d4b67197788cc549", "document_bytes": 150617, "window_chars": 1104, "excerpt_chars": 196, "fragments": 1, "text": "disse forutsetningene vil dette\nmedlem støtte proposisjonen.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Rødt støtter ikke forslaget om å innføre en integreringserklæring\nmed hjemmel i integreringsloven. Dette medlem mener det\ner rett og rimelig å stille både krav og forventninger til nyankomne\nflyktninger og deres familier, og gjensidig stille krav og forventninger\ntil kommunene, integreringsapparatet og myndighetene.\r\n \r\n \r\n Dette medlem deler\nsynet til en rekke av høringsinstansene om at en ensidig signeringsplikt\nkan svekke tilliten, dialogen og gjensidigheten som er godt ivaretatt\nmed dagens introduksjonsprogram. Dette medlem er\nogså enig i at det fremstår lite gjennomtenkt at deltakere skal\nsignere en slik erklæring før de i det hele tatt har fått relevant\nopplæring i hvordan Norge og det norske samfunnet fungerer.\r\n \r\n \r\n Videre mener dette medlem at\nforslaget fremstår dårlig utredet, og etterlyser i likhet med flere\nhøringsinstanser et bedre og bredere kunnskapsgrunnlag for å vurdere\nom et slikt tiltak er nød\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-19-sp-integreringserklaering-skriftlig-forpliktelse", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-309l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-309l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "7c7cf7c8df1d184b03597ae0ade472400baf0f42c11f87b3d4b67197788cc549", "document_bytes": 150617, "window_chars": 1919, "excerpt_chars": 210, "fragments": 2, "text": "t er viktig at de\nlærer seg hvilke forventninger samfunnet har til dem, og hvilke\nplikter de har. Som flere av høringssvarene sier, så må denne erklæringen\nfaktisk føre til at man følger utviklingen etter innføring med tanke\npå deltakelse i arbeid og utdanning og om dette har en positiv effekt\npå integreringen. Dette medlem forventer\nat regjeringen evaluerer ordningen når den har virket en stund.\r\n \r\n \r\n Dette medlem mener\nregjeringen må merke seg høringsinstansene som frykter at innføringen\nav denne erklæringen vil føre til mer byråkrati. I utarbeidelsen\nav forskriften og den videre gjennomføringen av integreringserklæringen\nforventer dette medlem at regjeringen\ntar disse bekymringene på alvor og sørger for at erklæringen ikke\nfører til mer byråkrati. Dette medlem forventer\nogså at regjeringen tar på alvor de bekymringene som er knyttet\ntil kostnader for innføringen blant annet med tanke på utgifter\ntil tolk m.m., og at hvis det […] at regjeringen\ntar disse bekymringene på alvor og sørger for at erklæringen ikke\nfører til mer byråkrati. Dette medlem forventer\nogså at regjeringen tar på alvor de bekymringene som er knyttet\ntil kostnader for innføringen blant annet med tanke på utgifter\ntil tolk m.m., og at hvis det viser seg at dette ikke kan løses\ninnenfor dagens rammer, så skal ekstrautgifter fullt ut kompenseres\nav staten. Med disse forutsetningene vil dette\nmedlem støtte proposisjonen.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Rødt støtter ikke forslaget om å innføre en integreringserklæring\nmed hjemmel i integreringsloven. Dette medlem mener det\ner rett og rimelig å stille både krav og forventninger til nyankomne\nflyktninger og deres familier, og gjensidig stille krav og forventninger\ntil kommunene, integreringsapparatet og myndighetene.\r\n \r\n \r\n Dette medlem deler\nsynet til en rekke av høringsinstansene\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-19-sp-mobildekning-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-239s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-239s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "0e6c7bd59defc99d406e2541d11a1af113c22f308ca0dd4e171147fde48a9abf", "document_bytes": 112912, "window_chars": 1421, "excerpt_chars": 146, "fragments": 1, "text": "forutsetning for beredskap,\ntrygghet i hverdagen og muligheten til å tilkalle hjelp ved ulykker. Likevel\nmangler en rekke offentlige veier i Norge fortsatt mobildekning.\r\n \r\n \r\n Dette medlem mener\nat for å bidra til beredskapen, nullvisjonen for hardt skadde og\ndrepte i veitrafikken og bosetning og næringsliv i hele landet må\nman sørge for at det er reell mobildekning langs alle offentlige\nveier i Norge.\r\n \r\n \r\n Dette medlem fremmer\nderfor følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen sørge\nfor at alle offentlige veier i Norge har mobildekning innen 2030.»\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Forslag fra mindretall\r\n \r\n \r\n \r\n Forslag fra Senterpartiet:\r\n \r\n \r\n \r\n Forslag 1\r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen sørge for at alle\noffentlige veier i Norge har mobildekning innen 2030.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Komiteens tilråding\r\n \r\n \r\n Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i\nkomiteen fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk\nVenstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.\r\n \r\n \r\n \r\n Komiteen har\nfor øvrig ingen merknader, viser til dokument\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-19-sv-integreringserklaering-skriftlig-forpliktelse", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-309l/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-309l/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "7c7cf7c8df1d184b03597ae0ade472400baf0f42c11f87b3d4b67197788cc549", "document_bytes": 150617, "window_chars": 1160, "excerpt_chars": 222, "fragments": 1, "text": "rdere\nkonsekvenser ved manglende oppfyllelse av integreringsforpliktelser, inkludert\nøkonomiske sanksjoner og betydning for oppholdstillatelse i grove\ntilfeller, og komme tilbake til stortinget på egnet måte.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Sosialistisk Venstreparti viser til regjeringens forslag\nom å erstatte dagens integreringskontrakt med en integreringserklæring. Dette medlem kan ikke støtte forslaget.\r\n \r\n \r\n Dette medlem vil\nunderstreke at integrering ikke skapes gjennom underskrifter eller\nformelle erklæringer, men gjennom konkrete tiltak som gir mennesker\nreelle muligheter til deltakelse i arbeid, utdanning og samfunnsliv.\nEn politikk som i hovedsak bygger på symboltiltak og individualiserte\nforpliktelser, risikerer å svekke, snarere enn å styrke, integreringsarbeidet.\r\n \r\n \r\n Dette medlem viser\ntil at det ikke foreligger dokumentasjon på at en integreringserklæring\nvil gi bedre resultater enn dagens ordning. Det fremstår dermed som\nuavklart hvilke konkrete problemer forslaget faktisk skal løse.\r\n \r\n \r\n Dette medlem mener\nvidere\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-ap-europeisk-erfaring", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f", "document_bytes": 255616, "window_chars": 1564, "excerpt_chars": 628, "fragments": 1, "text": "streparti,\nSenterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre mener\nprosessen videre for vurdering om kjernekraft skal bli en del av\nenergimiksen i Norge, må være en forutsigbar, kunnskapsbasert og\ndemokratisk forankret prosess, som tar hensyn til fremtidige generasjoner.\r\n \r\n \r\n På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen legge\nfrem en stortingsmelding om kjernekraft.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker\nseg at forslag om privat og kommersielt lønnsom kjernekraft ikke\navklarer hvilke kostnader og ansvar staten i realiteten vil sitte\nigjen med. Disse medlemmer vil påpeke\nat en slik kjernekraftmodell står i sterk kontrast til den europeiske\nerfaringen, hvor kjernekraft i all hovedsak er bygget ut med vesentlig\nstatlig involvering, statlige garantier eller offentlig eierskap.\nDet er nødvendig å gå grundig inn i hvilken risiko og hvilke kostnader\nsom realistisk sett kan bæres av private, og hvilken kostnad staten\nsitter igjen med, særlig knyttet til langsiktig avfallshåndtering,\nsikkerhetsregime, beredskap og eventuelle ulykker. En uavklart ansvarsfordeling\nmellom stat og private aktører kan ikke vedtas gjennom enkeltforslag\ni Stortinget, men må utredes grundig og legges fram i en samlet sak,\nmed realistiske tidslinjer og kostnadsrammer basert på erfaringer\nfra andre sammenlignbare land.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer fremhever\nat håndt\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-ap-kjernekraft-kommersiell-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f", "document_bytes": 255616, "window_chars": 2112, "excerpt_chars": 379, "fragments": 2, "text": "streparti,\nSenterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre mener\nprosessen videre for vurdering om kjernekraft skal bli en del av\nenergimiksen i Norge, må være en forutsigbar, kunnskapsbasert og\ndemokratisk forankret prosess, som tar hensyn til fremtidige generasjoner.\r\n \r\n \r\n På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen legge\nfrem en stortingsmelding om kjernekraft.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker\nseg at forslag om privat og kommersielt lønnsom kjernekraft ikke\navklarer hvilke kostnader og ansvar staten i realiteten vil sitte\nigjen med. Disse medlemmer vil påpeke\nat en slik kjernekraftmodell står i sterk kontrast til den europeiske\nerfaringen, hvor kjernekraft i all hovedsak er bygget ut med vesentlig\nstatlig involvering, statlige garantier eller offentlig eierskap.\nDet er nødvendig å gå grundig inn i hvilken risiko og hvilke kostnader\nsom realistisk sett kan bæres av private, og hvilken kostnad staten\nsitter igjen med, særlig […] eiske\nerfaringen, hvor kjernekraft i all hovedsak er bygget ut med vesentlig\nstatlig involvering, statlige garantier eller offentlig eierskap.\nDet er nødvendig å gå grundig inn i hvilken risiko og hvilke kostnader\nsom realistisk sett kan bæres av private, og hvilken kostnad staten\nsitter igjen med, særlig knyttet til langsiktig avfallshåndtering,\nsikkerhetsregime, beredskap og eventuelle ulykker. En uavklart ansvarsfordeling\nmellom stat og private aktører kan ikke vedtas gjennom enkeltforslag\ni Stortinget, men må utredes grundig og legges fram i en samlet sak,\nmed realistiske tidslinjer og kostnadsrammer basert på erfaringer\nfra andre sammenlignbare land.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer fremhever\nat håndtering av radioaktivt avfall, som binder framtidige generasjoner\ni svært lang tid, er et statlig, og svært kostnadskrevende, ansvar\ni tråd med Norges internasjonale forpliktelser. Videre vil disse medlemmer vise til at Norge i dag ikke\nh\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-ap-kjernekraft-statlig-eierskap-votering", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f", "document_bytes": 255616, "window_chars": 1247, "excerpt_chars": 279, "fragments": 1, "text": "t til kjernekraft,\ninkludert håndtering av langtidslagring, innenfor det offentlige.\r\n \r\n \r\n Dette medlem understreker\nbehovet for at Stortinget gis anledning til en grundig behandling\nav spørsmålet om kjernekraft i Norge, særlig i lys av Kjernekraftutvalgets\nutredning (NOU 2026:4) som ble framlagt etter at dette representantforslaget\nble fremmet.\r\n \r\n \r\n På denne bakgrunn fremmer dette\nmedlem følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen sikre\nat utvikling og eventuell etablering av kjernekraft i Norge skjer\nunder fullt statlig eierskap, kontroll og styring, av hensyn til nasjonal\nsikkerhet, beredskap og den langsiktige forvaltningen av kritisk\ninfrastruktur og radioaktivt materiale.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen sikre\nat eventuell utvikling og etablering av kjernekraft i Norge skjer\ni tråd med prinsippet om hjemfallsrett, slik at eierskap over kjernekraftanlegg\nog tilhørende infrastruktur forblir under fellesskapets kontroll.»\r\n \r\n \r\n Dette medlem viser\ntil sammenhengen mellom kjernekraft til energiproduksjon og spredning\nav atomvåpen. Som Kjernekraftutvalget påpeker, foreligger det\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-ap-krafteksport-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-374s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-374s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "5ddeef4b45fe7f1ba711e9943449dcb089c7f663cc862b8b4020861c8e669a09", "document_bytes": 142882, "window_chars": 2159, "excerpt_chars": 384, "fragments": 2, "text": "trømprisene de siste årene har vært historisk\nhøye. Komiteen viser videre til statsrådens\nsvarbrev, datert 10. april, som er vedlagt denne innstillingen.\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall,\nmedlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og\nVenstre , viser til at lave strømpriser, ren kraft til industrien\nog kostnadseffektive utslippskutt er viktige mål i kraftpolitikken.\r\n \r\n \r\n Flertallet understreker\nat det viktigste Stortinget og regjeringen kan bidra med for å sikre\ninnbyggere og næringsliv lave og stabile strømpriser samtidig som\nforsyningssikkerheten ivaretas, er å legge til rette for at det bygges\nut mer kraft og nett. Forslagene fremmet i Dokument 8:235 S (2025–2026)\nvil ikke bidra til dette.\r\n \r\n \r\n Flertallet understreker\nogså at Norge har kontroll over kraftpolitikken. Alle beslutninger\nom avtaleverk, tilknytning eller utbygging er tillagt demokratisk kontroll,\nogså gjennom energiloven og plan- og bygningsloven.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser\ntil svarbrevet fra sta […] isse medlemmer viser\ntil at styringsmekanismen som ble vedtatt i 2024 gir energimyndighetene\nflere virkemidler enn tidligere. Det stilles nå krav til kraftprodusentene om\nå ha strategier for å ivareta forsyningssikkerheten ved disponering\nav vannmagasinene. Energimyndighetene kan etter det nye regelverket\niverksette virkemidler for å motvirke energiknapphet også før det\nerklæres kraftrasjonering. Styringsmekanismen gir myndighetene bedre\nkontroll med forsyningssikkerheten, samtidig som man ivaretar den\nviktige fleksibiliteten i kraftsystemet vårt. Disse\nmedlemmer mener derfor at ordningen er et mer treffsikkert\nog hensiktsmessig virkemiddel enn å innføre en ny ordning, der Statnett skal\nvurdere og gis fullmakt til å redusere eksportkapasiteten når fyllingsgraden\ner under mediannivå i enkelte vannmagasin.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\nat det å stoppe strømeksport på mellomlandsforbindelsene helt eller\ndelvis, sannsynligvis også vil redusere vår eg\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-frp-kjernekraft-kommersiell-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f", "document_bytes": 255616, "window_chars": 1400, "excerpt_chars": 226, "fragments": 1, "text": "pdf Innhold Innledning Komiteens behandling Komiteens merknader Forslag fra mindretall Komiteens tilråding Vedlegg Til Stortinget \r\n \r\n \r\n Innledning\r\n \r\n \r\n I dokumentet fremmes følgende forslag:\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen\nlegge frem en helhetlig sak om hvordan kjernekraft kan etableres\nsom en del av det norske kraftsystemet, herunder teknologiske, sikkerhetsmessige,\nregulatoriske og økonomiske rammebetingelser.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen fremme forslag\ntil nødvendige endringer i atomenergiloven, energiloven og strålevernloven,\nslik at regelverket legger til rette for etablering og drift av\nkommersiell kjernekraftproduksjon i Norge.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan\nansvaret for kjernekraft bør organiseres i statlig forvaltning,\nherunder om det bør etableres en egen nasjonal kjernekraftmyndighet\neller et samlet regulatorisk rammeverk under energimyndighetene,\nog komme tilbake til Stortinget.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen åpne for at\nprivate aktører kan gjennomføre pilotprosjekter for små modulære\nreaktorer (SMR) i til\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-frp-kommersiell-modell", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2025-2026/dok8-202526-191s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2025-2026/dok8-202526-191s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "96967f0a0b2cb2b890dda7c49df43b7c93ba8df93b70a8b7b34250dcc923b22f", "document_bytes": 129825, "window_chars": 3074, "excerpt_chars": 477, "fragments": 2, "text": "tkrevende\nindustri og redusere risikoen for kraftunderskudd, unødvendig nettutbygging\nog store prissvingninger i kraftmarkedet.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Forslag\r\n \r\n \r\n \r\n På denne bakgrunn fremmes følgende\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n forslag:\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen\nlegge frem en helhetlig sak om hvordan kjernekraft kan etableres\nsom en del av det norske kraftsystemet, herunder teknologiske, sikkerhetsmessige,\nregulatoriske og økonomiske rammebetingelser.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen fremme forslag\ntil nødvendige endringer i atomenergiloven, energiloven og strålevernloven,\nslik at regelverket legger til rette for etablering og drift av\nkommersiell kjernekraftproduksjon i Norge.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan\nansvaret for kjernekraft bør organiseres i statlig forvaltning,\nherunder om det bør etableres en egen nasjonal kjernekraftmyndighet\neller et samlet regulatorisk rammeverk under energimyndighetene,\nog komme tilbake til Stortinget.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen åpne for at\nprivate aktører kan gjennomføre pilotprosjekter for små modulære\nreaktorer (SMR) i til […] bør organiseres i statlig forvaltning,\nherunder om det bør etableres en egen nasjonal kjernekraftmyndighet\neller et samlet regulatorisk rammeverk under energimyndighetene,\nog komme tilbake til Stortinget.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen åpne for at\nprivate aktører kan gjennomføre pilotprosjekter for små modulære\nreaktorer (SMR) i tilknytning til eksisterende industriområder eller\nnye industriklynger.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen avvikle konsesjonsplikt og\ntilknytningsplikt for kjernekraft til kraftnettet, slik at kjernekraftverk\nkan forsyne kraftkrevende industri, som for eksempel datasentre\nog industriklynger, direkte med langsiktige kontrakter.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen styrke nasjonal\nkompetanse innen kjernekraft gjennom forskning, utdanning og internasjonalt\nsamarbeid, herunder legge til rette for at Norge kan delta aktivt\ni utviklingen av ny kjernekraftteknologi.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen søke om medlemskap\ni Euratom, slik at norske aktører får tilgang til forskingsmidler\ni denne regi.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen utrede og fremme\nf\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-frp-krafteksport-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-374s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-374s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "5ddeef4b45fe7f1ba711e9943449dcb089c7f663cc862b8b4020861c8e669a09", "document_bytes": 142882, "window_chars": 1290, "excerpt_chars": 415, "fragments": 1, "text": "utenlandskablene, henholdsvis North Sea Link\nog NordLink, i praksis har flyttet prisdannelsen i det norske kraftsystemet\nnærmere et marginalprissystem preget av knapphet og høye kostnader. Disse medlemmer mener dette har gitt en\nsystematisk prissmitte som ikke står i forhold til den norske kraftbalansen,\nog at dagens regime i for liten grad tar høyde for variasjoner i\nhydrologi og magasinfylling.\r\n \r\n \r\n Etter disse medlemmers syn\ner det en svakhet ved dagens modell at eksportkapasiteten i liten\ngrad justeres dynamisk i takt med den faktiske forsyningssituasjonen. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig\nå etablere en tydelig operativ styringsmekanisme hvor Statnett pålegges\nå vurdere og gis fullmakt til å redusere eksportkapasiteten når\nfyllingsgraden i sentrale vannmagasiner er under historisk mediannivå, slik\nat nasjonal forsyningssikkerhet gis reell prioritet i perioder med\nøkt risiko.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer vil\nvidere peke på at dagens avtaler og markedsdesign knyttet til utenlandskablene\ni begrenset grad ivaretar norske hensyn til prisstabilitet og industriell\nkonkurransekraft. Etter disse medlemmers vurdering\ner det derfor nødvendig å ta initiativ til reforhandling av avtalene\nknyttet til kablene t\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-h-kjernekraft-kommersiell-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f", "document_bytes": 255616, "window_chars": 2421, "excerpt_chars": 245, "fragments": 2, "text": "behov.\nSærlig på kort sikt vil utbygging av raskt realiserbare fornybare\nenergikilder være avgjørende dersom man skal møte industriens behov\nog oppfylle Norges klimaforpliktelser.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer ønsker\nen kunnskapsbasert, grundig og ansvarlig prosess videre. Samtidig\ner disse medlemmer opptatt av at denne\nansvarlige prosessen bør startes og drives fremover, ikke treneres.\nDet vises videre til at disse medlemmer på\nsikt ønsker å tilrettelegge for at private kan finansiere og bygge\nut kjernekraft i Norge, med tre tydelige forbehold:\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Muligheten for kjernekraft\ni fremtiden må ikke bli en sovepute mot å bygge ut mer fornybar\nkraft og nett i dag, hvor tempoet må betydelig opp.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Det er ikke aktuelt med statlige subsidier\neller eierskap.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Det skal ikke kompromisses på sikkerhet.\nDet er ikke aktuelt å godkjenne et eneste kjernekraftverk uten at\nbetryggende løsninger for sikkerhet og avfallshåndtering er på plass.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mer […] lemmer opptatt av at denne\nansvarlige prosessen bør startes og drives fremover, ikke treneres.\nDet vises videre til at disse medlemmer på\nsikt ønsker å tilrettelegge for at private kan finansiere og bygge\nut kjernekraft i Norge, med tre tydelige forbehold:\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Muligheten for kjernekraft\ni fremtiden må ikke bli en sovepute mot å bygge ut mer fornybar\nkraft og nett i dag, hvor tempoet må betydelig opp.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Det er ikke aktuelt med statlige subsidier\neller eierskap.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Det skal ikke kompromisses på sikkerhet.\nDet er ikke aktuelt å godkjenne et eneste kjernekraftverk uten at\nbetryggende løsninger for sikkerhet og avfallshåndtering er på plass.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Disse medlemmer merker\nseg at kjernekraftutvalgets rapport (NOU 2026:4) er sendt på offentlig\nhøring med seks måneders frist. Dette gir næringsliv, kommuner,\nfagmiljøer og andre berørte aktører mulighet til å gi innspill til\nutvalgets vurderinger og anbefalinger\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-h-krafteksport-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-374s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-374s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "5ddeef4b45fe7f1ba711e9943449dcb089c7f663cc862b8b4020861c8e669a09", "document_bytes": 142882, "window_chars": 1092, "excerpt_chars": 186, "fragments": 1, "text": "skutt er viktige mål i kraftpolitikken.\r\n \r\n \r\n Flertallet understreker\nat det viktigste Stortinget og regjeringen kan bidra med for å sikre\ninnbyggere og næringsliv lave og stabile strømpriser samtidig som\nforsyningssikkerheten ivaretas, er å legge til rette for at det bygges\nut mer kraft og nett. Forslagene fremmet i Dokument 8:235 S (2025–2026)\nvil ikke bidra til dette.\r\n \r\n \r\n Flertallet understreker\nogså at Norge har kontroll over kraftpolitikken. Alle beslutninger\nom avtaleverk, tilknytning eller utbygging er tillagt demokratisk kontroll,\nogså gjennom energiloven og plan- og bygningsloven.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre viser\ntil svarbrevet fra statsråden og til at regjeringen i kjølvannet\nav energikrisen i 2022 tok nødvendige grep for å styrke den norske\nforsyningssikkerheten. Disse medlemmer viser\ntil at styringsmekanismen som ble vedtatt i 2024 gir energimyndighetene\nflere virkemidler enn tidligere. Det stilles nå krav til kraftprodus\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-hoyre-privat-finansiering", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f", "document_bytes": 255616, "window_chars": 2619, "excerpt_chars": 543, "fragments": 2, "text": "behov.\nSærlig på kort sikt vil utbygging av raskt realiserbare fornybare\nenergikilder være avgjørende dersom man skal møte industriens behov\nog oppfylle Norges klimaforpliktelser.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer ønsker\nen kunnskapsbasert, grundig og ansvarlig prosess videre. Samtidig\ner disse medlemmer opptatt av at denne\nansvarlige prosessen bør startes og drives fremover, ikke treneres.\nDet vises videre til at disse medlemmer på\nsikt ønsker å tilrettelegge for at private kan finansiere og bygge\nut kjernekraft i Norge, med tre tydelige forbehold:\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Muligheten for kjernekraft\ni fremtiden må ikke bli en sovepute mot å bygge ut mer fornybar\nkraft og nett i dag, hvor tempoet må betydelig opp.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Det er ikke aktuelt med statlige subsidier\neller eierskap.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Det skal ikke kompromisses på sikkerhet.\nDet er ikke aktuelt å godkjenne et eneste kjernekraftverk uten at\nbetryggende løsninger for sikkerhet og avfallshåndtering er på plass.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Disse medlemmer merker\nseg at kjernekraftutvalgets rapport (NOU 2026:4) er sendt på offentlig\nhøring med seks måneders frist. Dette gir næringsliv, kommuner,\nfagmiljøer og andre berørte aktører mulighet til å gi innspill til\nutvalgets vurderinger og anbefalinger […] l til IAEA om å foreta en gjennomgang av Norges\nforutsetninger for å etablere kjernekraft (en INIR-revisjon).»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen jobbe\nfor en regulatorisk oppdatering og utvikling, slik at det norske\nlovverket er tilrettelagt for forsvarlig og effektiv behandling\nav konsesjonssøknader, og mulig etablering og drift av kjernekraft.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre fremmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen legge\ntil rette for utbygging av kjernekraft i Norge, dersom private aktører\nselv finansierer utbygging, drift og dekommisjonering.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen utarbeide\nen helhetlig stortingsmelding eller tilsvarende sak for Stortinget med\nen nasjonal plan for tilrettelegging for kjernekraft i Norge.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Sosialistisk Venstreparti er sjokkert over hvor uansvarlige\nHøyre og Fremskrittspartiet er i denne saken. Atomkraftverk er ikke\nen pølsebu. Det er ikke bare å sette opp et atomkraftverk å håndtere\nproblem\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-mdg-europeisk-erfaring", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f", "document_bytes": 255616, "window_chars": 1372, "excerpt_chars": 471, "fragments": 1, "text": "streparti,\nSenterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre mener\nprosessen videre for vurdering om kjernekraft skal bli en del av\nenergimiksen i Norge, må være en forutsigbar, kunnskapsbasert og\ndemokratisk forankret prosess, som tar hensyn til fremtidige generasjoner.\r\n \r\n \r\n På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen legge\nfrem en stortingsmelding om kjernekraft.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker\nseg at forslag om privat og kommersielt lønnsom kjernekraft ikke\navklarer hvilke kostnader og ansvar staten i realiteten vil sitte\nigjen med. Disse medlemmer vil påpeke\nat en slik kjernekraftmodell står i sterk kontrast til den europeiske\nerfaringen, hvor kjernekraft i all hovedsak er bygget ut med vesentlig\nstatlig involvering, statlige garantier eller offentlig eierskap.\nDet er nødvendig å gå grundig inn i hvilken risiko og hvilke kostnader\nsom realistisk sett kan bæres av private, og hvilken kostnad staten\nsitter igjen med, særlig knyttet til langsiktig avfallshåndtering,\nsikkerhetsregime, beredskap og eventuelle ulykker. En uavklart ansvarsfordeling\nmellom stat og private aktører kan ikke vedtas gjennom enkeltforslag\ni Stortinget, men må utredes grundig og leg\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-mdg-kjernekraft-kommersiell-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f", "document_bytes": 255616, "window_chars": 3283, "excerpt_chars": 441, "fragments": 3, "text": "i et tempo som er styrt\nav faglige hensyn, ikke av politisk utålmodighet.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil påpeke\nat en eventuell kjernekraftsatsing vil forutsette en betydelig kostnadskrevende\noppskalering av offentlig forvaltning, tilsyn og beredskap, noe\nStortinget må få en helhetlig vurdering av før det fattes vedtak\nsom bygger på en slik utvikling.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne understreker\nat Norges kraftbehov på kort og mellomlang sikt må løses gjennom\nøkt utbygging av fornybar kraft, bedre utnyttelse av eksisterende\nvannkraft, energieffektivisering og styrket kraftnett. Selv i de mest\noptimistiske scenarioene vil kjernekraft tidligst kunne bidra i\nenergisystemet fra 2040-tallet. Fram til da må man løse kraftbehovet\nmed de virkemidlene som er tilgjengelige, og derfor er disse medlemmer opptatt av at den politiske\ndebatten om kjernekraft ikke forsinker tiltak som gir mer kraft […] syn og beredskap, noe\nStortinget må få en helhetlig vurdering av før det fattes vedtak\nsom bygger på en slik utvikling.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne understreker\nat Norges kraftbehov på kort og mellomlang sikt må løses gjennom\nøkt utbygging av fornybar kraft, bedre utnyttelse av eksisterende\nvannkraft, energieffektivisering og styrket kraftnett. Selv i de mest\noptimistiske scenarioene vil kjernekraft tidligst kunne bidra i\nenergisystemet fra 2040-tallet. Fram til da må man løse kraftbehovet\nmed de virkemidlene som er tilgjengelige, og derfor er disse medlemmer opptatt av at den politiske\ndebatten om kjernekraft ikke forsinker tiltak som gir mer kraft\npå kort sikt, all den tid kapital og kompetanse er begrensede ressurser.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Senterpartiet mener en ny stortingsmelding om kjernekraft\nblant annet må dekke følgende tematikk:\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Kostna […] understreker\nat Norges kraftbehov på kort og mellomlang sikt må løses gjennom\nøkt utbygging av fornybar kraft, bedre utnyttelse av eksisterende\nvannkraft, energieffektivisering og styrket kraftnett. Selv i de mest\noptimistiske scenarioene vil kjernekraft tidligst kunne bidra i\nenergisystemet fra 2040-tallet. Fram til da må man løse kraftbehovet\nmed de virkemidlene som er tilgjengelige, og derfor er disse medlemmer opptatt av at den politiske\ndebatten om kjernekraft ikke forsinker tiltak som gir mer kraft\npå kort sikt, all den tid kapital og kompetanse er begrensede ressurser.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Senterpartiet mener en ny stortingsmelding om kjernekraft\nblant annet må dekke følgende tematikk:\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Kostnader og finansiering,\nherunder ansvarsfordeling mellom stat og privat, og tidslinjer for\ngjennomføring.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Kartlegging av behovet for statlig forvaltningskostnad\nog subsidier, og potensialet for kommersiell drift.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Bely\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-mdg-kjernekraft-statlig-eierskap-votering", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f", "document_bytes": 255616, "window_chars": 1247, "excerpt_chars": 279, "fragments": 1, "text": "t til kjernekraft,\ninkludert håndtering av langtidslagring, innenfor det offentlige.\r\n \r\n \r\n Dette medlem understreker\nbehovet for at Stortinget gis anledning til en grundig behandling\nav spørsmålet om kjernekraft i Norge, særlig i lys av Kjernekraftutvalgets\nutredning (NOU 2026:4) som ble framlagt etter at dette representantforslaget\nble fremmet.\r\n \r\n \r\n På denne bakgrunn fremmer dette\nmedlem følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen sikre\nat utvikling og eventuell etablering av kjernekraft i Norge skjer\nunder fullt statlig eierskap, kontroll og styring, av hensyn til nasjonal\nsikkerhet, beredskap og den langsiktige forvaltningen av kritisk\ninfrastruktur og radioaktivt materiale.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen sikre\nat eventuell utvikling og etablering av kjernekraft i Norge skjer\ni tråd med prinsippet om hjemfallsrett, slik at eierskap over kjernekraftanlegg\nog tilhørende infrastruktur forblir under fellesskapets kontroll.»\r\n \r\n \r\n Dette medlem viser\ntil sammenhengen mellom kjernekraft til energiproduksjon og spredning\nav atomvåpen. Som Kjernekraftutvalget påpeker, foreligger det\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-mdg-krafteksport-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-374s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-374s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "5ddeef4b45fe7f1ba711e9943449dcb089c7f663cc862b8b4020861c8e669a09", "document_bytes": 142882, "window_chars": 1065, "excerpt_chars": 227, "fragments": 1, "text": "ønne og Venstre viser til at kraftutveksling med\nvåre naboland er en viktig del av kraftsystemet, særlig i lys av\nstore variasjoner i norsk vannkraftproduksjon mellom våte og tørre\når. Kraftutveksling vil bli stadig viktigere etter hvert som det\nnorske og europeiske strømnettet faser ut fossil energi, til fordel\nfor væravhengig og desentralisert fornybar energi. Disse medlemmer vil\nunderstreke at utenlandskabler fungerer som et nødvendig sikkerhetsnett\nsom styrker forsyningssikkerheten, og at ensidige begrensninger\ni eksportkapasiteten vil kunne svekke Norges mulighet til å importere\nkraft i perioder med lav produksjon. Videre vil disse\nmedlemmer påpeke at forslag om å styre kraftflyten basert\npå fyllingsgrad eller prisnivå kan redusere forutsigbarheten i markedet\nog dermed svekke verdien av kraftutvekslingen nettopp i anstrengte\nsituasjoner.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer vil\nogså fremheve at kraftutvekslingen bidrar til bedre ressursutnyttelse\nog reduserer behovet for utbygging av ny reservekapasitet i Norge,\nnoe som ville\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-rodt-kjernekraft-kommersiell-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f", "document_bytes": 255616, "window_chars": 3867, "excerpt_chars": 529, "fragments": 4, "text": "nig i flere av premissene som legges til grunn\nav forslagsstillerne. Det er riktig at energiomstillingen, og særlig\nden videre elektrifiseringen av samfunnet, medfører utfordringer som\nikke bør undervurderes. Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE)\nseneste langsiktige kraftmarkedsanalyse gir imidlertid ikke grunnlag\nfor å konkludere med at Norge står overfor et kraftunderskudd i\nnær framtid.\r\n \r\n \r\n Dette medlem viser\ntil at kjernekraft utgjør en del av løsningen på klimakrisen, og\nat en betydelig reduksjon i de globale klimagassutslippene vanskelig\nlar seg realisere uten bruk av kjernekraft som en del av energimiksen.\nKjernekraft medfører også mindre omfattende arealinngrep enn mange\nandre energiformer, noe som demper presset på natur- og artsmangfold. Dette\ninnebærer imidlertid ikke at kjernekraft er uten negative miljømessige\nkonsekvenser, og disse må tas på største […] re omfattende arealinngrep enn mange\nandre energiformer, noe som demper presset på natur- og artsmangfold. Dette\ninnebærer imidlertid ikke at kjernekraft er uten negative miljømessige\nkonsekvenser, og disse må tas på største alvor. Dette\nmedlem understreker samtidig at utbygging av kjernekraft ikke\nvil kunne realiseres på kort eller mellomlang sikt i Norge, men\nheller være aktuelt på lengre sikt.\r\n \r\n \r\n Dette medlem er\npositivt til kjernekraft fordi dette er en arealeffektiv og relativt\nklimavennlig energikilde sammenlignet med mange alternativer. Dette medlem mener at en grunnleggende\nforutsetning for utvikling og eventuell etablering av kjernekraft\ni Norge må være under full statlig kontroll og styring. Kjernekraft\nskiller seg vesentlig fra annen energiproduksjon ved at den er kapitalintensiv,\nsikkerhetskritisk og langsiktig. Teknologien stiller strenge krav\ntil både tilsyn, beredskap og avfallshåndte […] ekraft er uten negative miljømessige\nkonsekvenser, og disse må tas på største alvor. Dette\nmedlem understreker samtidig at utbygging av kjernekraft ikke\nvil kunne realiseres på kort eller mellomlang sikt i Norge, men\nheller være aktuelt på lengre sikt.\r\n \r\n \r\n Dette medlem er\npositivt til kjernekraft fordi dette er en arealeffektiv og relativt\nklimavennlig energikilde sammenlignet med mange alternativer. Dette medlem mener at en grunnleggende\nforutsetning for utvikling og eventuell etablering av kjernekraft\ni Norge må være under full statlig kontroll og styring. Kjernekraft\nskiller seg vesentlig fra annen energiproduksjon ved at den er kapitalintensiv,\nsikkerhetskritisk og langsiktig. Teknologien stiller strenge krav\ntil både tilsyn, beredskap og avfallshåndtering over lange tidshorisonter. Dette medlem mener derfor at det dermed\nikke er forenlig med fellesskapets interesser å overlate slike oppgaver\ntil private eller kommersielle aktører med profitt so […] n grunnleggende\nforutsetning for utvikling og eventuell etablering av kjernekraft\ni Norge må være under full statlig kontroll og styring. Kjernekraft\nskiller seg vesentlig fra annen energiproduksjon ved at den er kapitalintensiv,\nsikkerhetskritisk og langsiktig. Teknologien stiller strenge krav\ntil både tilsyn, beredskap og avfallshåndtering over lange tidshorisonter. Dette medlem mener derfor at det dermed\nikke er forenlig med fellesskapets interesser å overlate slike oppgaver\ntil private eller kommersielle aktører med profitt som overordnet\nformål. Eventuell etablering av kjernekraft i Norge vil være en\ndel av samfunnets kritiske infrastruktur, og utenlandsk eller privat\nkontroll over slik virksomhet vil kunne innebære betydelige sikkerhetspolitiske\nog beredskapsmessige utfordringer.\r\n \r\n \r\n Dette medlem peker\npå at Norge allerede må håndtere langtidslagring av avfall fra forskningsreaktorene\npå Kjeller og Halden. Til nå har staten brukt minst en\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-rodt-krafteksport-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-374s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-374s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "5ddeef4b45fe7f1ba711e9943449dcb089c7f663cc862b8b4020861c8e669a09", "document_bytes": 142882, "window_chars": 1218, "excerpt_chars": 297, "fragments": 1, "text": "svarlig å eksportere innenfor\nklare rammer for forsyningssikkerhet og vassdragsnatur, fortsatt kunne\ntilbys til eksport gjennom kablene på en internasjonal kraftbørs.\nHer kan det også legges til rette for import når den internasjonale\nmarkedsprisen er lavere i Norge. Men dette krever reforhandling\nav kabelavtalene, ettersom dagens rammer ikke tar hensyn til verken forsyningssikkerhet\neller natur.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil EØS-avtalen artikkel 112, som åpner for tiltak dersom alvorlige\nøkonomiske, sosiale eller miljømessige problemer oppstår. Med de siste\nårenes ustabile forsyningssituasjon og gjennomgående lave fyllingsgrader\nmener disse medlemmer at Norge bør kunne\nbremse krafteksporten. Disse medlemmer viser\nogså til at regjeringen Solberg inngikk en avtale med Storbritannia\nom handel med elektrisitet og kraftkabler. Denne avtalen er ikke\nmellom EU-land.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer peker\nvidere på at både konsesjonsavtalen med Storbritannia om North Sea\nLink (2014) og med Tyskland om NordLink (2014) inneholder følgende\nklausul:\r\n \r\n \r\n \r\n «Olje- og energidepartementet forbeholder\nseg retten til å end\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-rodt-skagerrak-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-374s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-374s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "5ddeef4b45fe7f1ba711e9943449dcb089c7f663cc862b8b4020861c8e669a09", "document_bytes": 142882, "window_chars": 1982, "excerpt_chars": 230, "fragments": 2, "text": "nivå i de viktigste vannmagasinene i Norge. Regjeringen bes\nkomme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til lovendringer\nsom trengs for å innføre ordningen i løpet av 2026.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen starte\nreforhandling av avtalene om kraftkabler til Tyskland og Storbritannia for\nå regulere kraftflyten og redusere prissmitten.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Senterpartiet og Rødt viser til at Arbeiderpartiet gikk\ntil valg på at de ikke ville fornye de to eldste utenlandskablene\ntil Danmark, Skagerrak 1 og 2 (SK1 og SK2). Strømforbindelsen med\nDanmark har allerede endret karakter siden de første kablene ble\nbygget. Disse medlemmer viser videre\ntil at Viking Link-kabelen mellom Danmark og Storbritannia ble satt\ni drift i desember 2023, en kobling som ifølge analyseselskapet\nVolt Power Analytics kan gi prissmitte til Sør-Norge. Det er i alle\ntilfeller en ganske annen utbygging nå enn den som lå til grunn\nda SK1 og […] lsituasjon.»\r\n \r\n \r\n \r\n Disse medlemmer påpeker\nat Skagerrak 4 med andre ord ble bygget for å erstatte de kablene\nsom nå er i ferd med å gå ut av drift. Å bygge flere danmarkskabler vil\nderfor innebære å bygge nye kabler snarere enn å erstatte gamle.\nPå tross av regjeringens valgløfter utreder NVE en ny utenlandsforbindelse\nmellom Norge og Danmark. Norge har allerede fire kraftkabelforbindelser\ntil Danmark. Disse medlemmer mener at\nregjeringen må holde egne løfter og avslutte konsesjonsbehandlingen.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer understreker\nat såkalte hybridkabler i forbindelse med havvindutbygging vil ha samme\nfunksjon som nye utenlandskabler. Derfor er det bra at statsråden\ni sitt svar til komiteen understreker at eventuell havvindutbygging\nskal knyttes radielt til Norge, og at det ikke foreligger planer\nom å utvide eksportkapasiteten til Europa. Disse\nmedlemmer forundrer seg over at statsråden likeve\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-rodt-statlig-eierskap", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f", "document_bytes": 255616, "window_chars": 3353, "excerpt_chars": 845, "fragments": 2, "text": "re omfattende arealinngrep enn mange\nandre energiformer, noe som demper presset på natur- og artsmangfold. Dette\ninnebærer imidlertid ikke at kjernekraft er uten negative miljømessige\nkonsekvenser, og disse må tas på største alvor. Dette\nmedlem understreker samtidig at utbygging av kjernekraft ikke\nvil kunne realiseres på kort eller mellomlang sikt i Norge, men\nheller være aktuelt på lengre sikt.\r\n \r\n \r\n Dette medlem er\npositivt til kjernekraft fordi dette er en arealeffektiv og relativt\nklimavennlig energikilde sammenlignet med mange alternativer. Dette medlem mener at en grunnleggende\nforutsetning for utvikling og eventuell etablering av kjernekraft\ni Norge må være under full statlig kontroll og styring. Kjernekraft\nskiller seg vesentlig fra annen energiproduksjon ved at den er kapitalintensiv,\nsikkerhetskritisk og langsiktig. Teknologien stiller strenge krav\ntil både tilsyn, beredskap og avfallshåndtering over lange tidshorisonter. Dette medlem mener derfor at det dermed\nikke er forenlig med fellesskapets interesser å overlate slike oppgaver\ntil private eller kommersielle aktører med profitt so […] ansierer\nutbygging, drift og dekommisjonering.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Forslag 28\r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig stortingsmelding\neller tilsvarende sak for Stortinget med en nasjonal plan for tilrettelegging\nfor kjernekraft i Norge.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Forslag\nfra Sosialistisk Venstreparti og Rødt:\r\n \r\n \r\n \r\n Forslag 29\r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen tilslutte Norge Traktaten om\nforbud mot atomvåpen (TPNW).\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Forslag fra Rødt:\r\n \r\n \r\n \r\n Forslag 30\r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen sikre at utvikling\nog eventuell etablering av kjernekraft i Norge skjer under fullt statlig\neierskap, kontroll og styring, av hensyn til nasjonal sikkerhet,\nberedskap og den langsiktige forvaltningen av kritisk infrastruktur\nog radioaktivt materiale.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Forslag 31\r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen sikre at eventuell\nutvikling og etablering av kjernekraft i Norge skjer i tråd med prinsippet\nom hjemfallsrett, slik at eierskap over kjernekraftanlegg og tilhørende\ninfrastruktur forblir under fellesskapets kontroll.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Forslag 32\r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen sikre at utvikling\nog eventuell utbygging av kjernekraftteknologi i Norge skjer i tråd\nmed IAEA-regimet og ikke bidrar til spredning av atomvåpen.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Komiteens tilråding\r\n \r\n \r\n Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i\nkomiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,\nRødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre.\r\n \r\n \r\n \r\n Komiteen har\nfor øvrig ingen\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-sp-europeisk-erfaring", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f", "document_bytes": 255616, "window_chars": 3038, "excerpt_chars": 808, "fragments": 2, "text": "streparti,\nSenterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre mener\nprosessen videre for vurdering om kjernekraft skal bli en del av\nenergimiksen i Norge, må være en forutsigbar, kunnskapsbasert og\ndemokratisk forankret prosess, som tar hensyn til fremtidige generasjoner.\r\n \r\n \r\n På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen legge\nfrem en stortingsmelding om kjernekraft.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne merker\nseg at forslag om privat og kommersielt lønnsom kjernekraft ikke\navklarer hvilke kostnader og ansvar staten i realiteten vil sitte\nigjen med. Disse medlemmer vil påpeke\nat en slik kjernekraftmodell står i sterk kontrast til den europeiske\nerfaringen, hvor kjernekraft i all hovedsak er bygget ut med vesentlig\nstatlig involvering, statlige garantier eller offentlig eierskap.\nDet er nødvendig å gå grundig inn i hvilken risiko og hvilke kostnader\nsom realistisk sett kan bæres av private, og hvilken kostnad staten\nsitter igjen med, særlig knyttet til langsiktig avfallshåndtering,\nsikkerhetsregime, beredskap og eventuelle ulykker. En uavklart ansvarsfordeling\nmellom stat og private aktører kan ikke vedtas gjennom enkeltforslag\ni Stortinget, men må utredes grundig og leg […] rket kraftnett. Selv i de mest\noptimistiske scenarioene vil kjernekraft tidligst kunne bidra i\nenergisystemet fra 2040-tallet. Fram til da må man løse kraftbehovet\nmed de virkemidlene som er tilgjengelige, og derfor er disse medlemmer opptatt av at den politiske\ndebatten om kjernekraft ikke forsinker tiltak som gir mer kraft\npå kort sikt, all den tid kapital og kompetanse er begrensede ressurser.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Senterpartiet mener en ny stortingsmelding om kjernekraft\nblant annet må dekke følgende tematikk:\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Kostnader og finansiering,\nherunder ansvarsfordeling mellom stat og privat, og tidslinjer for\ngjennomføring.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Kartlegging av behovet for statlig forvaltningskostnad\nog subsidier, og potensialet for kommersiell drift.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Belyse mulighetene for at kjernekraft kan\nvære en del av energimiksen i fremtiden, herunder behovet for mer\nkraft.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Potensialet for styrket samarbeid innenfor\nkjernekraft i Norden.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Avfallshåndtering og en vurdering av mandatet\ntil Norsk nukleær dekommisjonering.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Hvordan sikre oppbygging av nasjonal kompetanse innen\nkjernekraft.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Behovet for oppskalering av myndighetsfunksjoner knyttet\ntil saksbeha\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-sp-kjernekraft-kommersiell-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f", "document_bytes": 255616, "window_chars": 4309, "excerpt_chars": 379, "fragments": 3, "text": "rket kraftnett. Selv i de mest\noptimistiske scenarioene vil kjernekraft tidligst kunne bidra i\nenergisystemet fra 2040-tallet. Fram til da må man løse kraftbehovet\nmed de virkemidlene som er tilgjengelige, og derfor er disse medlemmer opptatt av at den politiske\ndebatten om kjernekraft ikke forsinker tiltak som gir mer kraft\npå kort sikt, all den tid kapital og kompetanse er begrensede ressurser.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Senterpartiet mener en ny stortingsmelding om kjernekraft\nblant annet må dekke følgende tematikk:\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Kostnader og finansiering,\nherunder ansvarsfordeling mellom stat og privat, og tidslinjer for\ngjennomføring.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Kartlegging av behovet for statlig forvaltningskostnad\nog subsidier, og potensialet for kommersiell drift.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Belyse mulighetene for at kjernekraft kan\nvære en del av energimiksen i fremtiden, herunder behovet for mer\nkraft.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Potensialet for styrket samarbeid innenfor\nkjernekraft i Norden.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Avfallshåndtering og en vurdering av mandatet\ntil Norsk nukleær dekommisjoneri […] lemmer opptatt av at den politiske\ndebatten om kjernekraft ikke forsinker tiltak som gir mer kraft\npå kort sikt, all den tid kapital og kompetanse er begrensede ressurser.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Senterpartiet mener en ny stortingsmelding om kjernekraft\nblant annet må dekke følgende tematikk:\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Kostnader og finansiering,\nherunder ansvarsfordeling mellom stat og privat, og tidslinjer for\ngjennomføring.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Kartlegging av behovet for statlig forvaltningskostnad\nog subsidier, og potensialet for kommersiell drift.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Belyse mulighetene for at kjernekraft kan\nvære en del av energimiksen i fremtiden, herunder behovet for mer\nkraft.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Potensialet for styrket samarbeid innenfor\nkjernekraft i Norden.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Avfallshåndtering og en vurdering av mandatet\ntil Norsk nukleær dekommisjonering.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Hvordan sikre oppbygging av nasjonal kompetanse innen\nkjernekraft.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Behovet for oppskalering av myndighetsfunksjoner knyttet\ntil saksbeha […] rtingsmelding om kjernekraft\nblant annet må dekke følgende tematikk:\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Kostnader og finansiering,\nherunder ansvarsfordeling mellom stat og privat, og tidslinjer for\ngjennomføring.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Kartlegging av behovet for statlig forvaltningskostnad\nog subsidier, og potensialet for kommersiell drift.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Belyse mulighetene for at kjernekraft kan\nvære en del av energimiksen i fremtiden, herunder behovet for mer\nkraft.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Potensialet for styrket samarbeid innenfor\nkjernekraft i Norden.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Avfallshåndtering og en vurdering av mandatet\ntil Norsk nukleær dekommisjonering.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Hvordan sikre oppbygging av nasjonal kompetanse innen\nkjernekraft.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Behovet for oppskalering av myndighetsfunksjoner knyttet\ntil saksbehandling og kontroll.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Muligheter kjernekraft kan gi for norsk\nleverandørindustri.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet og Høyre vil i det videre trekke frem\nat kjernekraft i en\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-sp-kjernekraft-statlig-eierskap-votering", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f", "document_bytes": 255616, "window_chars": 1247, "excerpt_chars": 279, "fragments": 1, "text": "t til kjernekraft,\ninkludert håndtering av langtidslagring, innenfor det offentlige.\r\n \r\n \r\n Dette medlem understreker\nbehovet for at Stortinget gis anledning til en grundig behandling\nav spørsmålet om kjernekraft i Norge, særlig i lys av Kjernekraftutvalgets\nutredning (NOU 2026:4) som ble framlagt etter at dette representantforslaget\nble fremmet.\r\n \r\n \r\n På denne bakgrunn fremmer dette\nmedlem følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen sikre\nat utvikling og eventuell etablering av kjernekraft i Norge skjer\nunder fullt statlig eierskap, kontroll og styring, av hensyn til nasjonal\nsikkerhet, beredskap og den langsiktige forvaltningen av kritisk\ninfrastruktur og radioaktivt materiale.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen sikre\nat eventuell utvikling og etablering av kjernekraft i Norge skjer\ni tråd med prinsippet om hjemfallsrett, slik at eierskap over kjernekraftanlegg\nog tilhørende infrastruktur forblir under fellesskapets kontroll.»\r\n \r\n \r\n Dette medlem viser\ntil sammenhengen mellom kjernekraft til energiproduksjon og spredning\nav atomvåpen. Som Kjernekraftutvalget påpeker, foreligger det\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-sp-krafteksport-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-374s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-374s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "5ddeef4b45fe7f1ba711e9943449dcb089c7f663cc862b8b4020861c8e669a09", "document_bytes": 142882, "window_chars": 966, "excerpt_chars": 132, "fragments": 1, "text": "strømprisene for husholdningene. For næringslivet er situasjonen\nfortsatt svært alvorlig. Bedrifter har ikke den samme beskyttelsen\nmot kraftige svingninger i strømprisene som det husholdningene har.\nDe opplever i stedet at konkurransefortrinnet med rimelig, fornybar kraft\nhar blitt undergravd av prissmitte særlig grunnet nye utenlandskabler.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Senterpartiet og Rødt mener at det trengs strukturelle\ngrep for å få tilbake kontrollen over kraften og gjenvinne konkurransefortrinnet\nmed billig, fornybar kraft. De siste årene har det vokst frem en\nbredere politisk erkjennelse av hvordan utenlandskabler og omfattende\nkrafteksport påvirker norske strømpriser på en negativ måte. Som\nen enstemmig energi- og miljøkomité slo fast i Innst. 446 S (2021–2022),\nskyldtes kraftsituasjonen i 2021 og 2022 ikke mangel på kraft i\nNorge. Kapasitetsbalansen var positiv, men prisnivået ble i stor\ngrad importert gjennom m\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-sp-skagerrak-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-374s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-374s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "5ddeef4b45fe7f1ba711e9943449dcb089c7f663cc862b8b4020861c8e669a09", "document_bytes": 142882, "window_chars": 1131, "excerpt_chars": 199, "fragments": 1, "text": "orat (NVE) følgende i sin konklusjon\nom Statnetts søknad (NVE, 30. juni 2010):\r\n \r\n \r\n \r\n «NVE mener at SK4 kan gi et viktig bidrag\ntil forsyningssikkerheten i tørrår. Dette gjelder spesielt fordi SK1-2\nbegynner å bli gamle og vil snart være modne for utskifting. SK4\nkan derfor sikre at det fortsatt er god utvekslingskapasitet mellom\nNorge og Danmark i en eventuell feilsituasjon.»\r\n \r\n \r\n \r\n Disse medlemmer påpeker\nat Skagerrak 4 med andre ord ble bygget for å erstatte de kablene\nsom nå er i ferd med å gå ut av drift. Å bygge flere danmarkskabler vil\nderfor innebære å bygge nye kabler snarere enn å erstatte gamle.\nPå tross av regjeringens valgløfter utreder NVE en ny utenlandsforbindelse\nmellom Norge og Danmark. Norge har allerede fire kraftkabelforbindelser\ntil Danmark. Disse medlemmer mener at\nregjeringen må holde egne løfter og avslutte konsesjonsbehandlingen.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer understreker\nat såkalte hybridkabler i forbindelse med havvindutbygging vil ha samme\nfunksjon som nye utenlandskabler. Derfor er\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-stortinget-tilraading-kjernekraft", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f", "document_bytes": 255616, "window_chars": 2197, "excerpt_chars": 183, "fragments": 1, "text": "under fellesskapets kontroll.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Forslag 32\r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen sikre at utvikling\nog eventuell utbygging av kjernekraftteknologi i Norge skjer i tråd\nmed IAEA-regimet og ikke bidrar til spredning av atomvåpen.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Komiteens tilråding\r\n \r\n \r\n Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i\nkomiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,\nRødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre.\r\n \r\n \r\n \r\n Komiteen har\nfor øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget\ntil å gjøre følgende\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n vedtak:\r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding\nom kjernekraft.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Vedlegg \r\n \r\n Vedlegg finnes kun i PDF, se merknadsfelt.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 12. mai 2026 \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Mani Hussaini \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Aleksander Stokkebø \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n leder\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n ordfører\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Ansvarlig redaktør: Mona Mortensen Krane Nettredaktør: Lars Henie Barstad Om stortinget Stortinget Postboks 1700 Sentrum 0026 Oslo Sentralbord: 23 31 30 50 Kontakt oss Ansvarlig r\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-sv-kjernekraft-kommersiell-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f", "document_bytes": 255616, "window_chars": 2177, "excerpt_chars": 374, "fragments": 2, "text": "rnekraft.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre fremmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen legge\ntil rette for utbygging av kjernekraft i Norge, dersom private aktører\nselv finansierer utbygging, drift og dekommisjonering.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen utarbeide\nen helhetlig stortingsmelding eller tilsvarende sak for Stortinget med\nen nasjonal plan for tilrettelegging for kjernekraft i Norge.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Sosialistisk Venstreparti er sjokkert over hvor uansvarlige\nHøyre og Fremskrittspartiet er i denne saken. Atomkraftverk er ikke\nen pølsebu. Det er ikke bare å sette opp et atomkraftverk å håndtere\nproblemene i etterkant. Staten må planlegge og ta fullstendig ansvar\nfor sikkerheten til norske innbyggere. Dette vil selvfølgelig innebære\nbetydelige kostander for staten og risiko for innbyggere. Atomkraft\nkrever trygg håndtering av avfallet, og det må legges til rette\nfor trygg lagring i over tusen år. Dette medlem mener\ndette ikke er s […] ortinget,\nsom dette forslaget innebærer. Kjernekraftutvalget har nylig lagt fram\nsin rapport, og den er sendt på høring av regjeringen. Å legge fram\nen rekke forslag som forskutterer den offentlige debatten og høringen,\ner å vise manglende respekt for det grundige arbeidet som har blitt\nlagt fram.\r\n \r\n \r\n Dette medlem vil\nunderstreke at det ikke er ubegrenset med ressurser, penger og arbeidsfolk\ni Norge. Atomkraft er den dyreste tilgjengelige kraftkilden og vil følgelig\nkreve betydelige subsidier. Fremskrittspartiet og Høyre legger med\ndisse forslagene opp til betydelig sløsing med skattebetalernes\npenger. I Sverige er det nå satt av over 200 mrd. svenske kroner\ni subsidier fra staten til atomkraft. Norge er en nasjon som er\nbygd på stabil vannkraft. Der andre land har et stort behov for\nstore stabile kraftkilder, har man allerede dette i Norge. Dette medlem mener at det derfor gir\nsvært lite mening for Norge som stat å subsidiere atomkraft på den\nmåten Fremskrittspartiet ønsker.\r\n \r\n \r\n Dette medlem vil\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-sv-krafteksport-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-374s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-374s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "5ddeef4b45fe7f1ba711e9943449dcb089c7f663cc862b8b4020861c8e669a09", "document_bytes": 142882, "window_chars": 1035, "excerpt_chars": 162, "fragments": 1, "text": "lene til Tyskland og Storbritannia, med sikte på\nå etablere mekanismer som i større grad regulerer kraftflyten og\ndemper prissmitten. Samlet sett mener disse\nmedlemmer at det er behov for en tydeligere energipolitisk kurs\nhvor hensynet til forsyningssikkerhet, prisstabilitet og nasjonal\nverdiskaping gis forrang.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser\ntil at Norge har et rekordstort kraftoverskudd som har vokst de\nsiste årene. Nettoeksporten av strøm fra Norge var 22,8 TWh i 2025,\nsom er det høyeste som er registrert.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at Norge de siste årene har vært preget av historisk høye og\nustabile strømpriser. Verst var kriseåret 2022, da gjennomsnittsprisen i\nSør-Norge i snitt lå på 2 kroner kilowattimen (kWt). Disse medlemmer mener at dette fikk svært\nnegative følger for både privatpersoner og næringsliv i form av historisk\nhøye priser. I tillegg har de høye strømprisene vært en viktig faktor\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-v-kjernekraft-kommersiell-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f", "document_bytes": 255616, "window_chars": 2557, "excerpt_chars": 381, "fragments": 2, "text": "møte morgendagens energibehov.\nSærlig på kort sikt vil utbygging av raskt realiserbare fornybare\nenergikilder være avgjørende dersom man skal møte industriens behov\nog oppfylle Norges klimaforpliktelser.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer ønsker\nen kunnskapsbasert, grundig og ansvarlig prosess videre. Samtidig\ner disse medlemmer opptatt av at denne\nansvarlige prosessen bør startes og drives fremover, ikke treneres.\nDet vises videre til at disse medlemmer på\nsikt ønsker å tilrettelegge for at private kan finansiere og bygge\nut kjernekraft i Norge, med tre tydelige forbehold:\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Muligheten for kjernekraft\ni fremtiden må ikke bli en sovepute mot å bygge ut mer fornybar\nkraft og nett i dag, hvor tempoet må betydelig opp.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Det er ikke aktuelt med statlige subsidier\neller eierskap.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Det skal ikke kompromisses på sikkerhet.\nDet er ikke aktuelt å godkjenne et eneste kjernekraftverk uten at\nbetryggende løsninger for sikkerhet og avfallshåndtering er på plass.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Disse medlemmer merker\nseg at kjernekraftutvalgets rapport (NOU 2026:4) er sendt på offentlig\nhøring med seks måneders frist. Dette […] lemmer opptatt av at denne\nansvarlige prosessen bør startes og drives fremover, ikke treneres.\nDet vises videre til at disse medlemmer på\nsikt ønsker å tilrettelegge for at private kan finansiere og bygge\nut kjernekraft i Norge, med tre tydelige forbehold:\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Muligheten for kjernekraft\ni fremtiden må ikke bli en sovepute mot å bygge ut mer fornybar\nkraft og nett i dag, hvor tempoet må betydelig opp.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Det er ikke aktuelt med statlige subsidier\neller eierskap.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Det skal ikke kompromisses på sikkerhet.\nDet er ikke aktuelt å godkjenne et eneste kjernekraftverk uten at\nbetryggende løsninger for sikkerhet og avfallshåndtering er på plass.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Disse medlemmer merker\nseg at kjernekraftutvalgets rapport (NOU 2026:4) er sendt på offentlig\nhøring med seks måneders frist. Dette gir næringsliv, kommuner,\nfagmiljøer og andre berørte aktører mulighet til å gi innspill til\nutvalgets vurderinger og anbefalinger\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-26-venstre-privat-finansiering", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-278s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a2ca10f0948d8f4cf2322f87df8677acdcb9fa8238f72d7604e94f6bd7630a4f", "document_bytes": 255616, "window_chars": 2761, "excerpt_chars": 653, "fragments": 2, "text": "behov.\nSærlig på kort sikt vil utbygging av raskt realiserbare fornybare\nenergikilder være avgjørende dersom man skal møte industriens behov\nog oppfylle Norges klimaforpliktelser.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer ønsker\nen kunnskapsbasert, grundig og ansvarlig prosess videre. Samtidig\ner disse medlemmer opptatt av at denne\nansvarlige prosessen bør startes og drives fremover, ikke treneres.\nDet vises videre til at disse medlemmer på\nsikt ønsker å tilrettelegge for at private kan finansiere og bygge\nut kjernekraft i Norge, med tre tydelige forbehold:\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Muligheten for kjernekraft\ni fremtiden må ikke bli en sovepute mot å bygge ut mer fornybar\nkraft og nett i dag, hvor tempoet må betydelig opp.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Det er ikke aktuelt med statlige subsidier\neller eierskap.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Det skal ikke kompromisses på sikkerhet.\nDet er ikke aktuelt å godkjenne et eneste kjernekraftverk uten at\nbetryggende løsninger for sikkerhet og avfallshåndtering er på plass.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Disse medlemmer merker\nseg at kjernekraftutvalgets rapport (NOU 2026:4) er sendt på offentlig\nhøring med seks måneders frist. Dette gir næringsliv, kommuner,\nfagmiljøer og andre berørte aktører mulighet til å gi innspill til\nutvalgets vurderinger og anbefalinger […] d kan tilpasses norske forhold.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen fastsette\nkonsekvensutredningsprogram og starte arbeidet med å utrede og tilrettelegge\nfor flere av de privat initierte kjernekraftprosjektene i Norge,\nog oppdatere Stortinget om fremdriften.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen fremme\nforslag til nødvendige endringer i relevant lovverk, som atomenergiloven,\nenergiloven, strålevernloven og aktuelle forskrifter, slik at regelverket\nlegger til rette for etablering og drift av kommersiell kjernekraftproduksjon\ni Norge.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen klargjøre\nhvordan ansvaret for kjernekraft skal organiseres i offentlig forvaltning,\nherunder om det bør etableres en egen nasjonal kjernekraftmyndighet\neller om det best løses ved å påse at NVE og DSA har nødvendig kompetanse\nog ressurser for utbygging av kjernekraft i Norge, og komme tilbake til\nStortinget på egnet måte.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen utrede\nhvordan\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-28-ap-otp-minstesats-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-263s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-263s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "5ab0d47231637ee609d705ac7d2adbf991fef0f8afb9498ced9a2319c914f54a", "document_bytes": 115059, "window_chars": 1182, "excerpt_chars": 275, "fragments": 1, "text": "l at ordningen\ner blitt styrket over tid, blant annet gjennom innføringen av «pensjon fra\nførste krone» fra 1. januar 2022.\r\n \r\n \r\n Flertallet har forståelse\nfor intensjonen bak forslaget om å øke minstesatsen i obligatorisk\ntjenestepensjon til 4 pst., men vil understreke at en slik økning\nvil innebære økte kostnader for arbeidsgivere og vil kunne slå ulikt\nut mellom virksomheter. Flertallet viser\ntil at endringer i minstekravene også kan føre til omfordeling internt\ni virksomheter, samt at økte kostnader over tid kan bli overført\ntil arbeidstakerne gjennom lavere lønnsvekst. Videre kan økte pensjonsutgifter\nvære krevende for mange bedrifter og påvirke statens skatteinngang.\r\n \r\n \r\n På denne bakgrunn mener flertallet at\neventuelle endringer i minstesatsen i obligatorisk tjenestepensjon\nbør utredes grundig i tråd med utredningsinstruksen, skje i dialog\nmed partene i arbeidslivet og ses i sammenheng med budsjettprosessen. Flertallet mener videre at en eventuell\nopptrapping bør skje gradvis.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpa\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-28-rodt-otp-minstesats-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-263s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-263s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "5ab0d47231637ee609d705ac7d2adbf991fef0f8afb9498ced9a2319c914f54a", "document_bytes": 115059, "window_chars": 1043, "excerpt_chars": 104, "fragments": 1, "text": "siden pensjonsreformen ble innført i 2011.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser\ntil representantforslaget og fremmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen på egnet\nmåte legge fram en sak om å øke pensjonsinnskuddssatsen i obligatorisk\ntjenestepensjon til minimum 4 pst.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti og Rødt peker på at Rødt i sesjonen 2024–2025\nfremmet et representantforslag om å styrke obligatorisk tjenestepensjon\n(OTP).\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\ndagens regler for OTP er for dårlige til å dekke opp for de store\nkuttene som har blitt gjort i folketrygden. Siden pensjonsreformen\nble innført i 2011, har pensjonssystemet beveget seg i en mer individualisert\nog ulikhetsskapende retning. Disse medlemmer mener\npensjonsreformen premierer høytlønte med komfortable kontoryrker, fremfor\nfagarbeidere i fysisk og psykisk slitsom\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-05-28-sv-otp-minstesats-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-263s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-263s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "5ab0d47231637ee609d705ac7d2adbf991fef0f8afb9498ced9a2319c914f54a", "document_bytes": 115059, "window_chars": 1059, "excerpt_chars": 150, "fragments": 1, "text": "gis pensjonsopptjening for inntekt over\n7,1 G (i dag om lag 924 000 kroner). Private pensjonsspareordninger\nbidrar imidlertid til å utligne denne omfordelingen. Disse medlemmer viser til at mange høytlønte\nfår ekstra pensjonsopptjening for inntekten som overstiger taket\nfra folketrygden, og at dette tillates og subsidieres gjennom dagens\nregelverk for tjenestepensjon. Disse medlemmer viser\ntil at det er store lønnsforskjeller i Norge, og at det er uheldig med\net lovverk som oppmuntrer til at disse ulikhetene forplanter seg\ntil pensjonssystemet.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at LO krever at minstenivået økes fra dagens 2 pst. til 4 pst. Disse medlemmer mener en slik økning\nvil bidra til å utjevne ulikhetene i pensjon. Disse\nmedlemmer mener imidlertid at det også er behov for ytterligere\ntiltak for å gjøre OTP-ordningen mer rettferdig.\r\n \r\n \r\n På denne bakgrunn fremmer disse\nmedlemmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen legge\nfrem forslag\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-06-05-ap-matberedskap-saakorn-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-392s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-392s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "8fc7e37632f2753c26aaaaf443d5ec3555a6bc4b7d9e4c58a6546f4694162bce", "document_bytes": 158909, "window_chars": 1034, "excerpt_chars": 128, "fragments": 1, "text": "ede geopolitiske forhold og sårbarheter slik som pandemi og\nklimaendringer.\r\n \r\n \r\n Komiteen mener videre\nat kontinuerlig norsk matproduksjon og velfungerende handelssystemer\nspiller en sentral rolle i matberedskapen.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet mener at kontinuerlig produksjon, ivaretakelse\nav produksjonsgrunnlaget og velfungerende handelssystemer er grunnpilarene\nfor matsikkerheten i Norge. Disse medlemmer viser\ntil at matsikkerhet er en av hovedbegrunnelsene for den betydelige\nsatsingen på norsk jordbruk siden 2021.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig\nFolkeparti merker seg behovet for å styrke den nasjonale evnen\ntil beredskapslagring innenfor alle områder som er relevante i krise\nog krig. Representantforslaget peker på viktige områder hvor man\nmå styrke den nasjonale beredskapen, men matberedskap handler om\nveldig mange flere elementer enn forslaget tar op\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-06-05-frp-matberedskap-saakorn-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-392s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-392s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "8fc7e37632f2753c26aaaaf443d5ec3555a6bc4b7d9e4c58a6546f4694162bce", "document_bytes": 158909, "window_chars": 1156, "excerpt_chars": 186, "fragments": 1, "text": "rbarhet i forsyningskjedene for mat.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at staten burde\nsikre fysiske beredskapslagre, etter modell fra Finland, som Fremskrittspartiet\nlenge har trukket frem som forbilledlig. En desentralisert lagringsstruktur\nfor såkorn, matkorn og dagligvarer gir mer robust beredskap enn\nprosentkrav til innkjøp og store sentraliserte lager.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer understreker\nat statens ansvar for totalberedskap ikke erstatter den enkeltes\nansvar for egenberedskap, og forventer at DSB kontinuerlig informerer\nbefolkningen om dette.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt Miljøpartiet\nDe Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen sikre\nberedskapslagre for såkorn og matkorn i en desentralisert modell\npå gårdene rundt om i landet.»\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall,\nmedlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,\nRødt, Miljøpartiet De\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-06-05-sv-matberedskap-ros-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-392s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-392s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "8fc7e37632f2753c26aaaaf443d5ec3555a6bc4b7d9e4c58a6546f4694162bce", "document_bytes": 158909, "window_chars": 1146, "excerpt_chars": 277, "fragments": 1, "text": "ennom krigstjenestekortene (KTK) som\nble tilsendt årlig. I dag risikerer man at samme person kan ha flere\nkrigsviktige funksjoner dersom det blir krig. Matberedskap handler\nogså om hele verdikjeden – fra råvaretilgang og foredling til lagring,\ntransport og distribusjon. Sårbarhet i ett ledd kan få konsekvenser\nfor hele systemet. Regjeringen har ansvar for en helhetlig tilnærming\ntil matberedskap.\r\n \r\n \r\n Medlemene i\nkomiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Raudt, Miljøpartiet\nDei Grøne og Kristeleg Folkeparti meiner at den beste matberedskapen\ner lokal lagring, fleire bønder med kunnskap, jord i drift med god\njordhelse og korte forsyningslinjer over heile landet som gjer ein\ni stand til å få mat frå jord til bord basert på eigne ressursar.\nNoreg har ingen fleire bønder å mista, og då er betre lønsemd og\nvelferdsordningar for bøndene avgjerande.\r\n \r\n \r\n Desse medlemene viser\ntil at Riksrevisjonen og Totalberedskapskommisjonen har peika på\nmangel på heilskaplege scenario- og sårbarheitsanalysar for matsikkerheit.\nRegjeringa har varsla ei nasjonal risiko- og sårbar\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-06-05-sv-matberedskap-saakorn-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-392s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-392s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "8fc7e37632f2753c26aaaaf443d5ec3555a6bc4b7d9e4c58a6546f4694162bce", "document_bytes": 158909, "window_chars": 1338, "excerpt_chars": 310, "fragments": 1, "text": "ialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet\nDe Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at en løpende\nnorsk matproduksjon er helt avhengig av stabil tilgang på såkorn\nog såfrø. Disse medlemmer mener det\ner en stor svakhet at lagringen av disse innsatsfaktorene i dag\ni stor grad er overlatt til markedet. Det gjør systemet sårbart\ni møte med kriser, importstans eller svikt i avlinger.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\ndet er helt nødvendig at staten i større grad tar ansvar for å sikre\nbøndenes tilgang til grunnleggende innsatsfaktorer. Uten tilgang på\nsåkorn og såfrø vil matproduksjonen raskt stoppe opp, med store\nkonsekvenser for både selvforsyning og matsikkerheten til hele den\nnorske befolkningen.\r\n \r\n \r\n Derfor mener disse medlemmer at\ndet er nødvendig å etablere et nasjonalt system for beredskapslagring\nav såkorn og såfrø.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer fremmer\nfølgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen etablere\net nasjonalt system for beredskapslagring av både såkorn og såfrø, slik\nat landets bønder sikres tilgang ved avlingssvikt, importstans eller\nandre ekstraordinære situasjoner.»\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Beredskapslagring av\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-06-10-ap-innovasjon-norge-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-424s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-424s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "9fa33a0ede8c70c51cd2729e185b3774f6acf360becc8e004554233c6b9e810a", "document_bytes": 119601, "window_chars": 2159, "excerpt_chars": 349, "fragments": 2, "text": "for verdiskaping og\nomstilling i hele landet.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til statsrådens\nredegjørelse og innspillene fra FIN – Foreningen for innovasjonsselskaper\ni Norge – som peker på at lokal tilstedeværelse alene ikke er tilstrekkelig dersom\nden ikke kombineres med tydelige oppdrag, tilstrekkelige ressurser\nog god samordning i virkemiddelapparatet. Disse\nmedlemmer deler vurderingen av at bedre rolleavklaring og\nmindre overlapp mellom aktører kan gi et mer oversiktlig og effektivt\nsystem for bedriftene.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil statsråden sitt svarbrev til komiteen og til at målet er å videreutvikle\nen regionalt forankret innsats innenfor en helhetlig nasjonal struktur,\nmed fleksibilitet til å tilpasse virkemidler der det gir best effekt\nlokalt og regionalt.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\nvidere til at Innovasjon Norge nylig har overtatt ansvar for inkubasjons-\nog næringshageprogrammene, noe som gir ny […] at lokal tilstedeværelse alene ikke er tilstrekkelig dersom\nden ikke kombineres med tydelige oppdrag, tilstrekkelige ressurser\nog god samordning i virkemiddelapparatet. Disse\nmedlemmer deler vurderingen av at bedre rolleavklaring og\nmindre overlapp mellom aktører kan gi et mer oversiktlig og effektivt\nsystem for bedriftene.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil statsråden sitt svarbrev til komiteen og til at målet er å videreutvikle\nen regionalt forankret innsats innenfor en helhetlig nasjonal struktur,\nmed fleksibilitet til å tilpasse virkemidler der det gir best effekt\nlokalt og regionalt.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\nvidere til at Innovasjon Norge nylig har overtatt ansvar for inkubasjons-\nog næringshageprogrammene, noe som gir nye muligheter for bedre\nsamspill med innovasjonsselskapene og for å styrke helheten i virkemiddelapparatet.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\nogså til at Innovasjon Norges arbeid med oppstartsbedrifter finansieres\nover flere budsjettposter som har fått kutt i statsbudsjette\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-06-10-frp-innovasjon-norge-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-424s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-424s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "9fa33a0ede8c70c51cd2729e185b3774f6acf360becc8e004554233c6b9e810a", "document_bytes": 119601, "window_chars": 1087, "excerpt_chars": 181, "fragments": 1, "text": "på denne bakgrunn at regjeringen fortsatt vil utvikle Innovasjon\nNorges organisering med vekt på effekt for næringslivet, god samordning\nog effektiv ressursbruk i hele landet.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener de\nbeste forutsetningene for vekst og innovasjon kommer gjennom redusert\nstatlig innblanding i form av krav, reguleringer, skatter og avgifter. Disse medlemmer mener den stadige veksten\ni statlige låne-, subsidie- og garantiordninger både er forstyrrende\nfor markedsmekanismene og medfører risiko for skattebetalernes penger.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative\nstatsbudsjett, der det foreslås en nedskalering av Innovasjon Norges\nvirksomhet som totalt innebærer kutt på om lag 1,6 mrd. kroner fordelt\npå flere poster.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg Innovasjon Norges\nbetydning for næringsutvikling. Det er naturlig at Innovasjon Norge\ngjenn\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-06-10-h-innovasjon-norge-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-424s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-424s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "9fa33a0ede8c70c51cd2729e185b3774f6acf360becc8e004554233c6b9e810a", "document_bytes": 119601, "window_chars": 1197, "excerpt_chars": 257, "fragments": 1, "text": "dfører risiko for skattebetalernes penger.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative\nstatsbudsjett, der det foreslås en nedskalering av Innovasjon Norges\nvirksomhet som totalt innebærer kutt på om lag 1,6 mrd. kroner fordelt\npå flere poster.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg Innovasjon Norges\nbetydning for næringsutvikling. Det er naturlig at Innovasjon Norge\ngjennomfører endringer i sin organisasjon som følge av Stortingets\nreduksjon i bevilgninger. Innovasjon Norge bør ha en desentralisert\nstruktur, men de bør selv finne den organisasjonsformen de finner\nmest hensiktsmessig.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser\ntil at Innovasjon Norge er en sentral aktør i det næringsrettede\nvirkemiddelapparatet, og således viktig for utvikling, omstilling\nog verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer vil\nunderstreke at nærhet til næringslivet, lokal kunnskap og sterke\nregionale fagmiljøer er en forutsetning for å lykkes med nettopp\ndet.\r\n \r\n \r\n Di\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-06-10-sv-innovasjon-norge-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-424s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-424s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "9fa33a0ede8c70c51cd2729e185b3774f6acf360becc8e004554233c6b9e810a", "document_bytes": 119601, "window_chars": 2091, "excerpt_chars": 316, "fragments": 2, "text": "r seg Innovasjon Norges\nbetydning for næringsutvikling. Det er naturlig at Innovasjon Norge\ngjennomfører endringer i sin organisasjon som følge av Stortingets\nreduksjon i bevilgninger. Innovasjon Norge bør ha en desentralisert\nstruktur, men de bør selv finne den organisasjonsformen de finner\nmest hensiktsmessig.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt viser\ntil at Innovasjon Norge er en sentral aktør i det næringsrettede\nvirkemiddelapparatet, og således viktig for utvikling, omstilling\nog verdiskaping i hele landet. Disse medlemmer vil\nunderstreke at nærhet til næringslivet, lokal kunnskap og sterke\nregionale fagmiljøer er en forutsetning for å lykkes med nettopp\ndet.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\ndet er et grunnleggende prinsipp at virkemiddelapparatet skal være\ndesentralisert, med nærhet til bedrifter i hele landet. En slik\norganisering er spesielt viktig i et langstrakt land som Norge,\nmed store geografiske fors […] ingslivet, lokal kunnskap og sterke\nregionale fagmiljøer er en forutsetning for å lykkes med nettopp\ndet.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\ndet er et grunnleggende prinsipp at virkemiddelapparatet skal være\ndesentralisert, med nærhet til bedrifter i hele landet. En slik\norganisering er spesielt viktig i et langstrakt land som Norge,\nmed store geografiske forskjeller i både næringsstruktur og utviklingsbehov.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer merker\nseg at Innovasjon Norge har varslet omfattende omstillingsgrep,\ninkludert betydelige kutt i årsverk og endringer i regionstrukturen.\nEtter disse medlemmers syn innebærer\ndette i realiteten en sentralisering av kompetanse og beslutningsmyndighet.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\ndet er svært uheldig dersom budsjettmessige tilpasninger gjennomføres\npå en måte som svekker Innovasjon Norges tilstedeværelse ute i regionene.\nDet vil kunne føre til redusert tilgang på kompetanse for næringslivet,\nsvekket oppfølging av gründere og bedrifter, og\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-06-19-h-digitale-avhengigheter-dok8-321", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2025-2026/dok8-202526-321s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2025-2026/dok8-202526-321s/?all=true", "fetched_at": "2026-10-03", "document_sha256": "816f70759e9af8f069bb0af96cb92dc527530d57818163797c7f029fa51376f0", "document_bytes": 112739, "window_chars": 1474, "excerpt_chars": 325, "fragments": 1, "text": "nnst.\n383 S (2023–2024) med tilhørende stortingsvedtak nr. 718 (2023–2024) og i Innst.\n140 S (2025–2026) med tilhørende stortingsvedtak nr. 526 (2025–2026).\nForslagsstillerne mener det nå er på tide at regjeringen snarest\nmulig jobber for å iverksette et generelt og varig, ikke midlertidig,\nforbud mot å utvinne kryptovaluta i datasentre i Norge.\r\n \r\n \r\n Forslagsstillerne tar digital suverenitet på\nalvor. Forslagsstillerne mener regjeringen som del av en stortingsmelding\nom utvikling av datasenterindustrien i Norge bør kartlegge Norges\ndigitale avhengigheter til andre land og jurisdiksjoner, og foreslå\ntiltak som bidrar til forsterket nasjonal kontroll med den digitale\ngrunnmuren som understøtter kritiske samfunnsfunksjoner.\r\n \r\n \r\n Forslagsstillerne mener videre regjeringen som\ndel av en stortingsmelding om utvikling av datasenterindustrien\ni Norge bør vurdere et initiativ til felles utviklingsprosjekter\nog minimumsregulering på nordisk og europeisk nivå.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Forslag\r\n \r\n \r\n \r\n På denne bakgrunn fremmes følgende\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n forslag:\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen\nlegge frem en stortingsmelding med en nasjonal plan for utvikling\nav datasenterindustrien i\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-464s-ap-suverenitetsterskel", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-464s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-464s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ff8e354970570cc9d8fd2f6a8b1af43ec276bd8d53339efa6c24cd642a2b4616", "document_bytes": 146467, "window_chars": 1265, "excerpt_chars": 293, "fragments": 1, "text": "en for den høgare terskelen\ni § 115.\r\n \r\n \r\n Komiteen viser til\nat slik praksis i Stortinget har oppstått etter vurderingar gjorde\nav Justisdepartementet si lovavdeling under ulike regjeringar.\r\n \r\n \r\n Komiteen viser til\nat Stortinget er suverent i å vedta endringar i Kongeriket Noregs\ngrunnlov. Komiteen viser òg til at Stortinget\nskal følgja Grunnlova.\r\n \r\n \r\n Komiteen viser elles\ntil medlemene sine merknader nedanfor.\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall,\nmedlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet\nDe Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts\ntolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov\nfor å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse med\nden konsekvens at det kreves vedtak etter Grunnloven § 115, slik\nforslagene synes å innebære. Flertallet anbefaler\npå denne bakgrunn at Dokument 12:9 (2023–2024) – samtlige alternativer\n– ikke bifalles.\r\n \r\n \r\n Medlemene i\nkomiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt støttar forslagsstillarane\nsitt ønske om å klårgjera Grunnlova når det gjeld overføring av\nmynde. Desse medlemene vis\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-464s-frp-suverenitetsterskel", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-464s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-464s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ff8e354970570cc9d8fd2f6a8b1af43ec276bd8d53339efa6c24cd642a2b4616", "document_bytes": 146467, "window_chars": 1265, "excerpt_chars": 293, "fragments": 1, "text": "en for den høgare terskelen\ni § 115.\r\n \r\n \r\n Komiteen viser til\nat slik praksis i Stortinget har oppstått etter vurderingar gjorde\nav Justisdepartementet si lovavdeling under ulike regjeringar.\r\n \r\n \r\n Komiteen viser til\nat Stortinget er suverent i å vedta endringar i Kongeriket Noregs\ngrunnlov. Komiteen viser òg til at Stortinget\nskal følgja Grunnlova.\r\n \r\n \r\n Komiteen viser elles\ntil medlemene sine merknader nedanfor.\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall,\nmedlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet\nDe Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts\ntolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov\nfor å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse med\nden konsekvens at det kreves vedtak etter Grunnloven § 115, slik\nforslagene synes å innebære. Flertallet anbefaler\npå denne bakgrunn at Dokument 12:9 (2023–2024) – samtlige alternativer\n– ikke bifalles.\r\n \r\n \r\n Medlemene i\nkomiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt støttar forslagsstillarane\nsitt ønske om å klårgjera Grunnlova når det gjeld overføring av\nmynde. Desse medlemene vis\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-464s-h-suverenitetsterskel", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-464s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-464s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ff8e354970570cc9d8fd2f6a8b1af43ec276bd8d53339efa6c24cd642a2b4616", "document_bytes": 146467, "window_chars": 1265, "excerpt_chars": 293, "fragments": 1, "text": "en for den høgare terskelen\ni § 115.\r\n \r\n \r\n Komiteen viser til\nat slik praksis i Stortinget har oppstått etter vurderingar gjorde\nav Justisdepartementet si lovavdeling under ulike regjeringar.\r\n \r\n \r\n Komiteen viser til\nat Stortinget er suverent i å vedta endringar i Kongeriket Noregs\ngrunnlov. Komiteen viser òg til at Stortinget\nskal følgja Grunnlova.\r\n \r\n \r\n Komiteen viser elles\ntil medlemene sine merknader nedanfor.\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall,\nmedlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet\nDe Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts\ntolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov\nfor å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse med\nden konsekvens at det kreves vedtak etter Grunnloven § 115, slik\nforslagene synes å innebære. Flertallet anbefaler\npå denne bakgrunn at Dokument 12:9 (2023–2024) – samtlige alternativer\n– ikke bifalles.\r\n \r\n \r\n Medlemene i\nkomiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt støttar forslagsstillarane\nsitt ønske om å klårgjera Grunnlova når det gjeld overføring av\nmynde. Desse medlemene vis\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-464s-krf-suverenitetsterskel", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-464s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-464s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ff8e354970570cc9d8fd2f6a8b1af43ec276bd8d53339efa6c24cd642a2b4616", "document_bytes": 146467, "window_chars": 1265, "excerpt_chars": 293, "fragments": 1, "text": "en for den høgare terskelen\ni § 115.\r\n \r\n \r\n Komiteen viser til\nat slik praksis i Stortinget har oppstått etter vurderingar gjorde\nav Justisdepartementet si lovavdeling under ulike regjeringar.\r\n \r\n \r\n Komiteen viser til\nat Stortinget er suverent i å vedta endringar i Kongeriket Noregs\ngrunnlov. Komiteen viser òg til at Stortinget\nskal følgja Grunnlova.\r\n \r\n \r\n Komiteen viser elles\ntil medlemene sine merknader nedanfor.\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall,\nmedlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet\nDe Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts\ntolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov\nfor å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse med\nden konsekvens at det kreves vedtak etter Grunnloven § 115, slik\nforslagene synes å innebære. Flertallet anbefaler\npå denne bakgrunn at Dokument 12:9 (2023–2024) – samtlige alternativer\n– ikke bifalles.\r\n \r\n \r\n Medlemene i\nkomiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt støttar forslagsstillarane\nsitt ønske om å klårgjera Grunnlova når det gjeld overføring av\nmynde. Desse medlemene vis\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-464s-mdg-suverenitetsterskel", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-464s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-464s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ff8e354970570cc9d8fd2f6a8b1af43ec276bd8d53339efa6c24cd642a2b4616", "document_bytes": 146467, "window_chars": 1265, "excerpt_chars": 293, "fragments": 1, "text": "en for den høgare terskelen\ni § 115.\r\n \r\n \r\n Komiteen viser til\nat slik praksis i Stortinget har oppstått etter vurderingar gjorde\nav Justisdepartementet si lovavdeling under ulike regjeringar.\r\n \r\n \r\n Komiteen viser til\nat Stortinget er suverent i å vedta endringar i Kongeriket Noregs\ngrunnlov. Komiteen viser òg til at Stortinget\nskal følgja Grunnlova.\r\n \r\n \r\n Komiteen viser elles\ntil medlemene sine merknader nedanfor.\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall,\nmedlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Miljøpartiet\nDe Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts\ntolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov\nfor å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse med\nden konsekvens at det kreves vedtak etter Grunnloven § 115, slik\nforslagene synes å innebære. Flertallet anbefaler\npå denne bakgrunn at Dokument 12:9 (2023–2024) – samtlige alternativer\n– ikke bifalles.\r\n \r\n \r\n Medlemene i\nkomiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt støttar forslagsstillarane\nsitt ønske om å klårgjera Grunnlova når det gjeld overføring av\nmynde. Desse medlemene vis\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-464s-rodt-suverenitetsterskel", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-464s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-464s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ff8e354970570cc9d8fd2f6a8b1af43ec276bd8d53339efa6c24cd642a2b4616", "document_bytes": 146467, "window_chars": 2181, "excerpt_chars": 367, "fragments": 2, "text": "e Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts\ntolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov\nfor å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse med\nden konsekvens at det kreves vedtak etter Grunnloven § 115, slik\nforslagene synes å innebære. Flertallet anbefaler\npå denne bakgrunn at Dokument 12:9 (2023–2024) – samtlige alternativer\n– ikke bifalles.\r\n \r\n \r\n Medlemene i\nkomiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt støttar forslagsstillarane\nsitt ønske om å klårgjera Grunnlova når det gjeld overføring av\nmynde. Desse medlemene viser til at\ndet ved Stortinget si handsaming av fleire slike saker har vore\ntydelege skiljeliner mellom dei politiske partigruppene med omsyn\ntil kva heimel i Grunnlova som skal brukast. Desse\nmedlemene viser til at det har vore det til kvar tid gjeldande\nfleirtalet som har fastsett dette, og at Grunnlova § 26 andre ledd\ner brukt, etter vurdering frå lovavdelinga i Justisdeparte […] kva heimel i Grunnlova som skal brukast. Desse\nmedlemene viser til at det har vore det til kvar tid gjeldande\nfleirtalet som har fastsett dette, og at Grunnlova § 26 andre ledd\ner brukt, etter vurdering frå lovavdelinga i Justisdepartementet. Med\nHøgsterett si godkjenning av denne praksisen vil over tid eit simpelt\nfleirtal på Stortinget kunna votera for etter kvart inngripande\navståing av mynde.\r\n \r\n \r\n Medlemene i\nkomiteen frå Senterpartiet og Raudt meiner dette er eit klårt\nbrot på Grunnlova § 1 fyrste ledd:\r\n \r\n \r\n \r\n «Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig,\nudeleleg og uavhendeleg rike.»\r\n \r\n \r\n \r\n Medlemene i komiteen frå\nSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt konstaterer\nat jusprofessorane Eirik Holmøyvik og Christoffer Conrad Eriksen\nskarpt har kritisert Høgsterett si vurdering av Stortinget sitt\nsamtykke etter Grunnlova § 26 andre ledd til EU si fjerde jarnbanepakke\nog EU si tredje energimarknadspakke:\r\n \r\n \r\n \r\n «Konsekvensen av Høyesteretts grunnlovstolkning i\nAcer-dommen er en uhel\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-464s-sp-suverenitetsterskel", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-464s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-464s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ff8e354970570cc9d8fd2f6a8b1af43ec276bd8d53339efa6c24cd642a2b4616", "document_bytes": 146467, "window_chars": 2181, "excerpt_chars": 367, "fragments": 2, "text": "e Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts\ntolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov\nfor å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse med\nden konsekvens at det kreves vedtak etter Grunnloven § 115, slik\nforslagene synes å innebære. Flertallet anbefaler\npå denne bakgrunn at Dokument 12:9 (2023–2024) – samtlige alternativer\n– ikke bifalles.\r\n \r\n \r\n Medlemene i\nkomiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt støttar forslagsstillarane\nsitt ønske om å klårgjera Grunnlova når det gjeld overføring av\nmynde. Desse medlemene viser til at\ndet ved Stortinget si handsaming av fleire slike saker har vore\ntydelege skiljeliner mellom dei politiske partigruppene med omsyn\ntil kva heimel i Grunnlova som skal brukast. Desse\nmedlemene viser til at det har vore det til kvar tid gjeldande\nfleirtalet som har fastsett dette, og at Grunnlova § 26 andre ledd\ner brukt, etter vurdering frå lovavdelinga i Justisdeparte […] kva heimel i Grunnlova som skal brukast. Desse\nmedlemene viser til at det har vore det til kvar tid gjeldande\nfleirtalet som har fastsett dette, og at Grunnlova § 26 andre ledd\ner brukt, etter vurdering frå lovavdelinga i Justisdepartementet. Med\nHøgsterett si godkjenning av denne praksisen vil over tid eit simpelt\nfleirtal på Stortinget kunna votera for etter kvart inngripande\navståing av mynde.\r\n \r\n \r\n Medlemene i\nkomiteen frå Senterpartiet og Raudt meiner dette er eit klårt\nbrot på Grunnlova § 1 fyrste ledd:\r\n \r\n \r\n \r\n «Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig,\nudeleleg og uavhendeleg rike.»\r\n \r\n \r\n \r\n Medlemene i komiteen frå\nSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt konstaterer\nat jusprofessorane Eirik Holmøyvik og Christoffer Conrad Eriksen\nskarpt har kritisert Høgsterett si vurdering av Stortinget sitt\nsamtykke etter Grunnlova § 26 andre ledd til EU si fjerde jarnbanepakke\nog EU si tredje energimarknadspakke:\r\n \r\n \r\n \r\n «Konsekvensen av Høyesteretts grunnlovstolkning i\nAcer-dommen er en uhel\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-464s-sv-suverenitetsterskel", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-464s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-464s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ff8e354970570cc9d8fd2f6a8b1af43ec276bd8d53339efa6c24cd642a2b4616", "document_bytes": 146467, "window_chars": 2106, "excerpt_chars": 336, "fragments": 2, "text": "e Grønne og Kristelig Folkeparti , viser til Høyesteretts\ntolkninger og Stortingets praksis og mener at det ikke er behov\nfor å endre terskelen for hva som skal anses som suverenitetsavståelse med\nden konsekvens at det kreves vedtak etter Grunnloven § 115, slik\nforslagene synes å innebære. Flertallet anbefaler\npå denne bakgrunn at Dokument 12:9 (2023–2024) – samtlige alternativer\n– ikke bifalles.\r\n \r\n \r\n Medlemene i\nkomiteen frå Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt støttar forslagsstillarane\nsitt ønske om å klårgjera Grunnlova når det gjeld overføring av\nmynde. Desse medlemene viser til at\ndet ved Stortinget si handsaming av fleire slike saker har vore\ntydelege skiljeliner mellom dei politiske partigruppene med omsyn\ntil kva heimel i Grunnlova som skal brukast. Desse\nmedlemene viser til at det har vore det til kvar tid gjeldande\nfleirtalet som har fastsett dette, og at Grunnlova § 26 andre ledd\ner brukt, etter vurdering frå lovavdelinga i Justisdeparte […] medlemene viser til at\ndet ved Stortinget si handsaming av fleire slike saker har vore\ntydelege skiljeliner mellom dei politiske partigruppene med omsyn\ntil kva heimel i Grunnlova som skal brukast. Desse\nmedlemene viser til at det har vore det til kvar tid gjeldande\nfleirtalet som har fastsett dette, og at Grunnlova § 26 andre ledd\ner brukt, etter vurdering frå lovavdelinga i Justisdepartementet. Med\nHøgsterett si godkjenning av denne praksisen vil over tid eit simpelt\nfleirtal på Stortinget kunna votera for etter kvart inngripande\navståing av mynde.\r\n \r\n \r\n Medlemene i\nkomiteen frå Senterpartiet og Raudt meiner dette er eit klårt\nbrot på Grunnlova § 1 fyrste ledd:\r\n \r\n \r\n \r\n «Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig,\nudeleleg og uavhendeleg rike.»\r\n \r\n \r\n \r\n Medlemene i komiteen frå\nSosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Raudt konstaterer\nat jusprofessorane Eirik Holmøyvik og Christoffer Conrad Eriksen\nskarpt har kritisert Høgsterett si vurdering av Stortinget s\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-ap-barnehage-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-126s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-126s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ca5ba9be9616ac4aa0b180e80c14b263ddfcae18a5d7d060d238f006a2db4fde", "document_bytes": 208348, "window_chars": 1068, "excerpt_chars": 197, "fragments": 1, "text": "iste tallene\nfra Statistisk sentralbyrå for perioden 2021–2023. Disse tallene\nviser en nedgang i antall barn i Norge som lever i vedvarende lavinntekt.\nØkt barnetrygd trekkes frem som en viktig årsak til dette. Statsråden\nviser også til tiltak med redusert makspris i barnehage og gratis\nkjernetid i SFO, som har vært viktige for barnefamiliers økonomi\nog for at flere barn får mulighet til å delta.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes engasjement for\nat alle barn skal ha de samme mulighetene til en trygg og god oppvekst,\nuavhengig av familiens økonomiske situasjon. Disse\nmedlemmer viser til tall fra Statistisk sentralbyrå for perioden\n2021–2023 som viser en nedgang i andelen barn som vokser opp i vedvarende\nlavinntekt. Ifølge Statistisk sentralbyrå skyldes utviklingen at\ndet har vært en relativt sett bedre inntektsutvikling for småbarnsfamilier,\nblant annet som følge av de siste årenes økning i barnetrygden.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil anbefalingene fra Eksp\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-ap-prisradet-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-377s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-377s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "81e1cf217225a41b8fd246126a3dc8be9fa89041619442dd71493be0fa5e8605", "document_bytes": 142606, "window_chars": 1085, "excerpt_chars": 179, "fragments": 1, "text": "r innført grunnrenteskatt, til andre ledd\ni verdikjeden. Hensikten bak normprisrådet er å hindre slik flytting\nav overskudd, ved at det er objektive normerte priser som benyttes\ni fastsettelsen av grunnrenteinntekten.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at forslaget om internprising vil føre til at de helintegrerte\nselskapene i praksis får større muligheter til å tilpasse seg skatten.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\ndet er oppsiktsvekkende at forslagsstillerne, i sin iver etter å\ngjøre det lettere for bedriftene, legger opp til en skattefastsettelse som\ngir rom for uthuling av skattegrunnlag og sannsynligvis blir mer\nkomplisert også for skattyterne.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at de som argumenterer for egenfastsetting, ønsker at dette\nsystemet skal følges opp med kontroller fra Skatteetaten. Disse medlemmer viser til at et slikt\nsystem med hyppige kontroller av selskapenes internprising kan bli\nbetydelig mer kostnadskrevende og byråkratisk enn et normprisråd.\nFor selskapene som utsett\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-bredband-nytt-niva", "source_url": "https://www.regjeringen.no/contentassets/0dbda277e5bd450388c6a4433e459587/nn-no/pdfs/prp202520260001dfddddpdfs.pdf", "fetched_url": "https://www.regjeringen.no/contentassets/0dbda277e5bd450388c6a4433e459587/nn-no/pdfs/prp202520260001dfddddpdfs.pdf", "fetched_at": "2026-10-12", "document_sha256": "97f89025844c6b1786d6ed564e66138ecba87dfb062993387c2357deaad60a21", "document_bytes": 1522526, "window_chars": 1108, "excerpt_chars": 309, "fragments": 1, "text": "dømes langs vegkorridorar som manglar dekning\ni dag. Departementet vil legge opp til at eventuelle\nubrukte midlar frå 2025 og tidlegare år skal kunne\nbrukast etter ordninga for 2026, det vil seie at dei\nòg kan brukast til å bygge ut mobildekning.\nDekningsgraden for breiband i Noreg er allereie svært god, og over 99 pst. av husstandane har\ni dag tilbod om breiband med minst 100 Mbit/s\nhastigheit.\nDet blir foreslått å redusere løyvinga med om\nlag 370 mill. kroner for å gjere rom for andre budsjettmessige prioriteringar, mellom anna forsterka\nsatsing på sikkerheit og beredskap innanfor elektronisk kommunikasjon i lys av den sikkerheitspolitiske situasjonen.\nDet blir foreslått å løyve 34,1 mill. kroner.\nPost 61 Førebygging og handtering av \ndigitale hendingar, kan nyttast under \npost 22\nI 2022 blei det løyva 10 mill. kroner til å styrkje\nkommunane sin kompetanse og kapasitet til å\nførebygge og handtere digitale hendingar, jf.\nProp. 78 S (2021–2022) om auka løyvingar som\nfølgje av krigen i Ukraina og Innst. 270 S (2021–\n2022). Midlane blei utbetalt til KS i 2024 og brukt\ntil KS sitt rammeverk for\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-digitale-avhengigheter-nsm-kontekst", "source_url": "https://nsm.no/getfile.php/1314962-1770630853/NSM/Filer/Dokumenter/Rapporter/Risiko%202026.pdf", "fetched_url": "https://nsm.no/getfile.php/1314962-1770630853/NSM/Filer/Dokumenter/Rapporter/Risiko%202026.pdf", "fetched_at": "2026-10-03", "document_sha256": "48687c5e059730f16d07a5c67423fca670d74ca7e6ef341e7910903a6e2edbf0", "document_bytes": 6366868, "window_chars": 969, "excerpt_chars": 150, "fragments": 1, "text": "ed mål om å påvirke, spionere \neller sabotere. Utviklingen gir kompetente aktører \nflere muligheter til å gjennomføre cyberoperasjoner. \nSamtidig får også mindre kompetente aktører evne \ntil å gjennomføre operasjoner som tidligere krevde \nhøyere teknisk kompetanse. Både NSM og PST \nforventer at norske virksomheter i løpet av 2026 blir \nutsatt for cyberoperasjoner hvor KI-verktøy spiller \nen viktig rolle. \nNorge blir stadig mer avhengig av teknologi fra noen \nfå dominerende aktører – enten det er i nasjonale \nromprogram, fornybar energi eller skytjenester. Nye \nteknologiplattformer som kommersielle droner og \nmoderne kjøretøy kommer ofte med omfattende, \nintegrerte sensorsystemer som kan samle inn store \nmengder informasjon. Det er derfor viktig at norske \nvirksomheter tenker gjennom hvordan de benytter \nslike teknologier. Det brede spekteret av åpne og \nfordekte virkemidler, som benyttes av land som \nRussland og Kina, krever at norske myndigheter \nog virk\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-frp-ambulanse-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-252s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-252s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "2ec3f3619f6cda9cf95bdc0620ba3368fa43d69d46633f975d54753f9d549372", "document_bytes": 161488, "window_chars": 1211, "excerpt_chars": 283, "fragments": 1, "text": "lere oppgaver fra ambulanse til brannvesenet kan\nogså føre til at en statlig oppgave overføres til det kommunale\nbrannvesen uten at resursene følger med. Flertallet vil\npå denne bakgrunn ikke gå inn for at brannvesen skal få overført\nflere oppgaver som i dag tilhører ambulansetjenesten.\r\n \r\n \r\n Medlemene i\nkomiteen frå Framstegsspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet\nog Raudt er bekymra for at ambulansetenesta stadig blir utsett\nfor sparetiltak i helseføretaka som fører til at responstidene blir\nlengre. Desse medlemene meiner det er\nein viktig del av akuttberedskapen at ambulansetilbodet blir styrkt\nslik at dei fagleg tilrådde responstidsmåla kan bli nådde i heile\nlandet. Desse medlemene meiner at forslaga frå\nMiljøpartiet Dei Grøne i realiteten er ei svekking av dagens ambulanseteneste\ni distrikta, der ein opnar opp for møteordningar, heimevakt og kombinasjon\nmed kommunale tenester. Desse medlemene støttar ikkje\ndesse forslaga.\r\n \r\n \r\n Medlemene i\nkomiteen frå Framstegspartiet, Senterpartiet og Raudt fremja\nfølgjande forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringa komme\ntilbake til\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-frp-hurtigspor-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-266s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-266s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ce055528ce61b86bdaaa0733896b50fc9e8cb34f9333841fcf06d090ec1c860a", "document_bytes": 126522, "window_chars": 1152, "excerpt_chars": 212, "fragments": 1, "text": "vesentlig betydning for nasjonalt forsvar og beredskap. Etter disse medlemmers syn illustrerer dette\nat det er mulig å tilpasse lovverket når den politiske viljen er\ntil stede.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\ndet i Norge nå er nødvendig å etablere en særskilt lovhjemmel som\ngir myndighetene mulighet til å sikre rask og effektiv behandling\nav større forsvarsanlegg og kritisk forsvarsrelatert infrastruktur.\nEtter disse medlemmers syn må hensynet\ntil nasjonal sikkerhet og beredskap i en alvorlig tid veie tungt,\nog lovverket må innrettes slik at det støtter opp under Stortingets\nforsvarsambisjoner, ikke forsinker dem.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen legge\nfrem forslag til en særskilt lovhjemmel for hurtig behandling av\nstørre forsvarsanlegg og kritisk forsvarsrelatert infrastruktur, som\nikke begrenses av den til enhver tid gjeldende plan- og bygningslov.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre viser til at det russiske angrepet på Ukraina i\nfebr\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-frp-prisradet-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-377s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-377s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "81e1cf217225a41b8fd246126a3dc8be9fa89041619442dd71493be0fa5e8605", "document_bytes": 142606, "window_chars": 1209, "excerpt_chars": 303, "fragments": 1, "text": "o proveny fra grunnrenteskatten i 2024 var om lag 468\nmill. kroner, vesentlig lavere enn de opprinnelige anslagene på\nom lag 3,7 mrd. kroner. Samtidig viser tall at et stort flertall av\nselskapene enten ikke betalte grunnrenteskatt eller betalte tilnærmet\nnull. Dette illustrerer etter disse medlemmers syn\nat skattesystemet ikke treffer slik det var forutsatt.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer vil\nsærlig peke på at dagens modell åpner for tilpasninger som i praksis\ninnebærer at større, vertikalt integrerte selskaper kan flytte overskudd\nut av den delen av virksomheten som er gjenstand for grunnrenteskatt.\nMindre, uavhengige aktører har ikke tilsvarende muligheter, noe\nsom bidrar til en skjev konkurransesituasjon.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\ndette er en alvorlig svakhet ved systemet, og at det strider mot\nintensjonen om at grunnrenten i næringen skulle beskattes på en nøytral\nog rettferdig måte.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer vil\nvidere understreke at normprisrådet innebærer et brudd med grunnleggende skatterettslige\nprinsipper, ved at skatten fastsettes på grunnlag av teoretiske\npriser fremfor faktiske inntekter. Dette kan m\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-h-datasenterkonsesjon-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-140s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-140s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "45540387f209d39a4f45f66e22a760c89297acc710a404b0a82c05668a4445bb", "document_bytes": 154633, "window_chars": 1109, "excerpt_chars": 237, "fragments": 1, "text": "medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet viser\ntil at digitalisering er kommet for å bli – og er en motor for verdiskaping\nog vekst. Den digitale infrastrukturen er også en del av beredskapen\nog vår nasjonale suverenitet. Dataindustri og kunstig intelligens\nkan gi stor verdiskaping over tid – hvis vi bygger kompetanse og infrastruktur\n– og regulerer næringen forutsigbart og klokt.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer etterlyser\nen mer nasjonal, strategisk tenkning om dataindustri i Norge – og\nnoen rimelige, forutsigbare krav som kan gjøre investeringer i datasentre\ntil et positivt bidrag både for lokalbefolkningen, regionen og landet. Disse medlemmer er opptatt av å jobbe\nmed hvordan man sikrer viktig digital infrastruktur, samtidig som\nman sikrer tillit og aksept i befolkningen og ivaretar eksisterende\nindustri.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer merker\nseg at datasentre nå står for store deler av den reserverte nettkapasiteten\ni Norge. Ifølge blant annet NVE er datasentre en av sektorene som\ner ventet å bidra mest til vekst i kraftforbruk fra\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-h-hurtigspor-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-266s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-266s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ce055528ce61b86bdaaa0733896b50fc9e8cb34f9333841fcf06d090ec1c860a", "document_bytes": 126522, "window_chars": 1086, "excerpt_chars": 215, "fragments": 1, "text": "ger og sikre at vi har tilsvarende\nrettslig handlekraft når situasjonen krever det.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer vil\nunderstreke at det ikke er tilstrekkelig å satse tungt økonomisk\npå Forsvaret dersom de administrative og juridiske rammene fortsatt\ner tilpasset en fredstidsnormal. En forsvarsøkonomi i historisk\nvekst forutsetter at gjennomføringen av investeringene ikke stanses\nopp av årelange planprosesser. Det er et paradoks dersom Stortinget\nvedtar milliardbevilgninger til forsvarsinvesteringer, men unnlater\nå sikre at disse investeringene faktisk kan realiseres i det tempo den\nsikkerhetspolitiske situasjonen krever.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer merker\nseg at statsråden i sin vurdering viser til at han vil gå i dialog\nmed Forsvarsdepartementet for å se nærmere på hvordan det handlingsrommet\nsom i dag finnes i regelverket, kan utnyttes bedre. Disse medlemmer mener dette ikke er en\ntilstrekkelig respons på den situasjonen Norge befinner seg i. En\nslik dialog kan pågå lenge uten at det resulterer i de nødvendige\nrettslige a\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-h-prisradet-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-377s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-377s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "81e1cf217225a41b8fd246126a3dc8be9fa89041619442dd71493be0fa5e8605", "document_bytes": 142606, "window_chars": 1059, "excerpt_chars": 188, "fragments": 1, "text": "ken først senere, etter foredling. Da er det vanskeligere\nå fastslå hvilken pris og hvilket overskudd som kan knyttes til\nmerdkanten. I slike tilfeller må selskapet selv fastsette en markedsmessig pris,\netter regler for internprising. Det er etablert et prisråd med det\nformål å sikre korrekt skattlegging og prising. Dersom prisrådet\nfastsetter en pris, er det denne som brukes i skatteberegningen.\nEtter disse medlemmers syn viser erfaringene\nat denne ordningen ikke fungerer etter hensikten. Prisrådet har\nfått kritikk for rapporteringsbyrden og for å utmåle feil og mer usikker\nskatt.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet og Høyre mener havbruksskatten bør\nutmåles på reelle markedspriser, tilsvarende som i selskapsskatten.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet mener erfaringene med grunnrenteskatten\npå havbruk så langt tydelig viser at ordningen ikke fungerer etter\nhensikten. Provenyet har blitt langt lavere enn forutsatt, samtidig\nsom systemet fremstår som unødvend\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-innst188s-ap-bolig-formuesskatt-teller-mindre", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-188s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-188s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ef8d823075d8d071af6742464ee8d12444db3d6b62e96a8dc6bae877da4a130c", "document_bytes": 149629, "window_chars": 1102, "excerpt_chars": 230, "fragments": 1, "text": "ortinget i forbindelse\nmed revidert nasjonalbudsjett 2026.\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall,\nmedlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,\nMiljøpartiet De Grønne og Rødt , viser til at finansministeren\nhar lagt fram forslag til justering av formuesbeskatningen på bolig\nhvor det foreslås å øke innslagspunktet for høy verdsetting av primærbolig\nfra 10 mill. kroner til 14 mill. kroner. Disse\nmedlemmer viser til at dette vil bli behandlet i forbindelse\nmed revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer vil\nderfor behandle realitetene i forslaget i forbindelse med Stortingets\nbehandling av revidert nasjonalbudsjett.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at regjeringens nye\nmodell for fastsettelse av boligverdi har vist seg å ha mange uforutsette\nog uheldige utslag. Disse medlemmer deler\nambisjonen om en mer treffsikker verdsettelse av boliger, men mener\njusteringen av verdsettelsesmodellen som ble lagt frem ved forrige statsbudsjett,\nhadde konsekvenser som ikke var tilstrekk\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-innst188s-frp-bolig-formuesskatt-teller-mindre", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-188s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-188s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ef8d823075d8d071af6742464ee8d12444db3d6b62e96a8dc6bae877da4a130c", "document_bytes": 149629, "window_chars": 1134, "excerpt_chars": 196, "fragments": 1, "text": "modellen, der\nden delen av boligens verdi som overstiger 10 mill. kroner, verdsettes\ntil 70 prosent. Etter disse medlemmers syn\ninnebærer dette en urimelig høy skattemessig verdsetting av primærbolig.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\ndet mest treffsikre og forutsigbare tiltaket vil være å fastsette\nen lik verdsettingsrabatt for alle primærboliger. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen i forbindelse\nmed revidert nasjonalbudsjett for 2026 legge til rette for at alle primærboliger\nverdsettes til 25 prosent av markedsverdi ved beregning av formuesskatt.»\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre merker seg at den nye modellen har redusert skatten\nfor flere husholdninger, og ønsker å ivareta deres forutsigbarhet. En\nmålrettet løsning er derfor å øke verdigrensen for hvilke primærboliger\nsom får 75 prosent verdsettelsesrabatt. Dette vil bidra til å motvirke\nskatteskjerpelsen, uten å gi økt skatt for personer som har fått\nlavere anslått boligverdi.\r\n \r\n \r\n Disse medl\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-innst188s-hoyre-bolig-formuesskatt-teller-mindre", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-188s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-188s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ef8d823075d8d071af6742464ee8d12444db3d6b62e96a8dc6bae877da4a130c", "document_bytes": 149629, "window_chars": 2132, "excerpt_chars": 303, "fragments": 2, "text": "at vanlige boliger i pressområder i dag er definert som dyre boliger\nmed økt skatt. Forslagsstillerne vil foreslå at grensen heves til\n20 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026,\nog ber regjeringen forberede endringen. Disse\nmedlemmer merker seg at regjeringen har varslet samme løsning,\nmen bare med en økning til 14 mill. kroner. På denne bakgrunn fremmes\nfølgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen i forbindelse\nmed revidert nasjonalbudsjett for 2026 legge til rette for at primærbolig\ni formuesskatten verdsettes til 25 prosent av omsetningsverdi for\nverdi opp til 20 mill. kroner, med virkning fra og med 2026.»\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer ønsker\nogså å øke bunnfradraget i formuesskatten, og viser til forslag\ni Høyres alternative budsjett. Formuesskatten bør deretter avskaffes\ni sin helhet.\r\n \r\n \r\n For kommuner som bruker formuesverdiene i eiendomsskatt\npå bolig, vil regjeringens endring påvirke verdsettelsen i skatteåret\n2028. Forslagsstillerne legger til grunn at regjeringen også vil\nlegge til rette for at kommunene gjø […] ne bakgrunn fremmes\nfølgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen i forbindelse\nmed revidert nasjonalbudsjett for 2026 legge til rette for at primærbolig\ni formuesskatten verdsettes til 25 prosent av omsetningsverdi for\nverdi opp til 20 mill. kroner, med virkning fra og med 2026.»\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer ønsker\nogså å øke bunnfradraget i formuesskatten, og viser til forslag\ni Høyres alternative budsjett. Formuesskatten bør deretter avskaffes\ni sin helhet.\r\n \r\n \r\n For kommuner som bruker formuesverdiene i eiendomsskatt\npå bolig, vil regjeringens endring påvirke verdsettelsen i skatteåret\n2028. Forslagsstillerne legger til grunn at regjeringen også vil\nlegge til rette for at kommunene gjør nødvendige tiltak fremover.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Miljøpartiet De Grønne viser til at hverken representantforslagene\neller regjeringens justerte verdsettingsmodell løser\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-innst188s-hoyre-formuesskatt-ned-fjernes", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-188s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-188s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ef8d823075d8d071af6742464ee8d12444db3d6b62e96a8dc6bae877da4a130c", "document_bytes": 149629, "window_chars": 985, "excerpt_chars": 53, "fragments": 1, "text": "ne bakgrunn fremmes\nfølgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen i forbindelse\nmed revidert nasjonalbudsjett for 2026 legge til rette for at primærbolig\ni formuesskatten verdsettes til 25 prosent av omsetningsverdi for\nverdi opp til 20 mill. kroner, med virkning fra og med 2026.»\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer ønsker\nogså å øke bunnfradraget i formuesskatten, og viser til forslag\ni Høyres alternative budsjett. Formuesskatten bør deretter avskaffes\ni sin helhet.\r\n \r\n \r\n For kommuner som bruker formuesverdiene i eiendomsskatt\npå bolig, vil regjeringens endring påvirke verdsettelsen i skatteåret\n2028. Forslagsstillerne legger til grunn at regjeringen også vil\nlegge til rette for at kommunene gjør nødvendige tiltak fremover.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Miljøpartiet De Grønne viser til at hverken representantforslagene\neller regjeringens justerte verdsettingsmodell løser\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-innst188s-mdg-bolig-formuesskatt-teller-mindre", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-188s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-188s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ef8d823075d8d071af6742464ee8d12444db3d6b62e96a8dc6bae877da4a130c", "document_bytes": 149629, "window_chars": 2074, "excerpt_chars": 273, "fragments": 2, "text": "ag\ni Høyres alternative budsjett. Formuesskatten bør deretter avskaffes\ni sin helhet.\r\n \r\n \r\n For kommuner som bruker formuesverdiene i eiendomsskatt\npå bolig, vil regjeringens endring påvirke verdsettelsen i skatteåret\n2028. Forslagsstillerne legger til grunn at regjeringen også vil\nlegge til rette for at kommunene gjør nødvendige tiltak fremover.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Miljøpartiet De Grønne viser til at hverken representantforslagene\neller regjeringens justerte verdsettingsmodell løser de grunnleggende\nskjevhetene i boligbeskatningen. Miljøpartiet De Grønne mener dagens\nsystem i altfor stor grad gjør det skattemessig gunstig å investere\ni stadig dyrere boliger, noe som forsterker ulikhet og presser boligmarkedet.\r\n \r\n \r\n Dette medlem mener\ndessuten at en skattepolitikk som kanaliserer stadig mer kapital\ninn i boligmarkedet, heller enn i grønn omstilling og produktive\ninvesteringer, er uheldig både fordelingsmessig og samfunns-økonomi […] ljøpartiet De Grønne mener dagens\nsystem i altfor stor grad gjør det skattemessig gunstig å investere\ni stadig dyrere boliger, noe som forsterker ulikhet og presser boligmarkedet.\r\n \r\n \r\n Dette medlem mener\ndessuten at en skattepolitikk som kanaliserer stadig mer kapital\ninn i boligmarkedet, heller enn i grønn omstilling og produktive\ninvesteringer, er uheldig både fordelingsmessig og samfunns-økonomisk.\r\n \r\n \r\n Disse utfordringene må løses gjennom en helhetlig gjennomgang\nav bolig- og formuesskatten, ikke gjennom enkeltstående justeringer\nsom fremlagt i forslaget.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Venstre merker seg at finansministeren har lagt fram forslag\ntil justering av formuesbeskatningen på bolig hvor det foreslås\nå øke innslagspunktet for verdsettelse til 25 pst. av omsetningsverdi\nav primærbolig fra 10 mill. kroner til 14 mill. kroner. Dette medlem mener at det er et skritt\ni riktig retning og i tråd med deler av representantforslag fr\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-innst188s-rodt-bolig-formuesskatt-teller-mindre", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-188s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-188s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ef8d823075d8d071af6742464ee8d12444db3d6b62e96a8dc6bae877da4a130c", "document_bytes": 149629, "window_chars": 1102, "excerpt_chars": 230, "fragments": 1, "text": "ortinget i forbindelse\nmed revidert nasjonalbudsjett 2026.\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall,\nmedlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,\nMiljøpartiet De Grønne og Rødt , viser til at finansministeren\nhar lagt fram forslag til justering av formuesbeskatningen på bolig\nhvor det foreslås å øke innslagspunktet for høy verdsetting av primærbolig\nfra 10 mill. kroner til 14 mill. kroner. Disse\nmedlemmer viser til at dette vil bli behandlet i forbindelse\nmed revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer vil\nderfor behandle realitetene i forslaget i forbindelse med Stortingets\nbehandling av revidert nasjonalbudsjett.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at regjeringens nye\nmodell for fastsettelse av boligverdi har vist seg å ha mange uforutsette\nog uheldige utslag. Disse medlemmer deler\nambisjonen om en mer treffsikker verdsettelse av boliger, men mener\njusteringen av verdsettelsesmodellen som ble lagt frem ved forrige statsbudsjett,\nhadde konsekvenser som ikke var tilstrekk\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-innst188s-sp-bolig-formuesskatt-teller-mindre", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-188s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-188s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ef8d823075d8d071af6742464ee8d12444db3d6b62e96a8dc6bae877da4a130c", "document_bytes": 149629, "window_chars": 1102, "excerpt_chars": 230, "fragments": 1, "text": "ortinget i forbindelse\nmed revidert nasjonalbudsjett 2026.\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall,\nmedlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,\nMiljøpartiet De Grønne og Rødt , viser til at finansministeren\nhar lagt fram forslag til justering av formuesbeskatningen på bolig\nhvor det foreslås å øke innslagspunktet for høy verdsetting av primærbolig\nfra 10 mill. kroner til 14 mill. kroner. Disse\nmedlemmer viser til at dette vil bli behandlet i forbindelse\nmed revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer vil\nderfor behandle realitetene i forslaget i forbindelse med Stortingets\nbehandling av revidert nasjonalbudsjett.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at regjeringens nye\nmodell for fastsettelse av boligverdi har vist seg å ha mange uforutsette\nog uheldige utslag. Disse medlemmer deler\nambisjonen om en mer treffsikker verdsettelse av boliger, men mener\njusteringen av verdsettelsesmodellen som ble lagt frem ved forrige statsbudsjett,\nhadde konsekvenser som ikke var tilstrekk\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-innst188s-sv-bolig-formuesskatt-teller-mindre", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-188s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-188s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ef8d823075d8d071af6742464ee8d12444db3d6b62e96a8dc6bae877da4a130c", "document_bytes": 149629, "window_chars": 1102, "excerpt_chars": 230, "fragments": 1, "text": "ortinget i forbindelse\nmed revidert nasjonalbudsjett 2026.\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall,\nmedlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,\nMiljøpartiet De Grønne og Rødt , viser til at finansministeren\nhar lagt fram forslag til justering av formuesbeskatningen på bolig\nhvor det foreslås å øke innslagspunktet for høy verdsetting av primærbolig\nfra 10 mill. kroner til 14 mill. kroner. Disse\nmedlemmer viser til at dette vil bli behandlet i forbindelse\nmed revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer vil\nderfor behandle realitetene i forslaget i forbindelse med Stortingets\nbehandling av revidert nasjonalbudsjett.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at regjeringens nye\nmodell for fastsettelse av boligverdi har vist seg å ha mange uforutsette\nog uheldige utslag. Disse medlemmer deler\nambisjonen om en mer treffsikker verdsettelse av boliger, men mener\njusteringen av verdsettelsesmodellen som ble lagt frem ved forrige statsbudsjett,\nhadde konsekvenser som ikke var tilstrekk\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-innst188s-venstre-bolig-formuesskatt-teller-mindre", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-188s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-188s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ef8d823075d8d071af6742464ee8d12444db3d6b62e96a8dc6bae877da4a130c", "document_bytes": 149629, "window_chars": 1223, "excerpt_chars": 151, "fragments": 1, "text": "erfor at det mest logiske er at reglene for beregning av formuesverdi\nav bolig i 2026 baseres på de gamle reglene som gjaldt i 2025, og\nat det fram til framleggelsen av statsbudsjettet for 2026 utredes\nkonsekvenser av forslaget i tråd med innspill fra Huseierne, slik\nat Stortinget kan gjøre et opplyst vedtak som gjelder fra 1. januar\n2027.\r\n \r\n \r\n Dette medlem fremmer\npå denne bakgrunn følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen legge\ntil grunn den samme modellen for beregning av formuesverdi på bolig\ni skatteåret 2026 som gjaldt for skatteåret 2025, og fremme forslag\nom dette i forbindelse med framleggingen av revidert nasjonalbudsjett\nfor 2026.»\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Forslag fra mindretall\r\n \r\n \r\n \r\n Forslag\nfra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:\r\n \r\n \r\n \r\n Forslag 1\r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig\nutredning av konsekvensene av de nye verdsettingsreglene for bolig\ni tråd med innspill fra bl.a. Huseierne, herunder fordelingsvirkninger,\ngeografiske effekter og de sam\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-innst2s-rodt-formuesskatt-ned-fjernes", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-002s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-002s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "8b3db43c00f4749402abfc3397bc8c58d61228ebdfdcfc915875a65a0c4a2f14", "document_bytes": 4965555, "window_chars": 2137, "excerpt_chars": 337, "fragments": 2, "text": "ten\nmer makt over den norske økonomien enn i manns minne. En knøttliten\ngruppe mennesker kontrollerer store selskaper med tusenvis av arbeidsplasser og\nutøver betydelig påvirkning på lokalsamfunnene våre, naturen og\nmiljøet. At formuene til landets milliardærer har fortsatt å øke\nkraftig mens Arbeiderpartiet har vært i regjering, viser at det\ner behov for en langt mer omfordelende skattepolitikk.\r\n \r\n \r\n Det er ikke et mål i seg selv at flest mulig\nskal betale formuesskatt. For å vri formuesskatten mer mot toppen av\nformuespyramiden foreslår Rødt å øke bunnfradraget til 2,2 mill.\nkroner. Anslagsvis 100 000 færre personer vil betale formuesskatt\nmed Rødts modell. Til gjengjeld foreslår Rødt å øke skattesatsene\nfor større formuer og å innføre en tredje sats rettet mot de med\nover 100 mill. kroner i formue.\r\n \r\n \r\n Mens Rødt ønsker å beholde rabatten på primærboliger\nmed en verdi på opp til 10 mill. kroner, foreslår Rødt å fjerne\nrabatten på boliger over denne grensen. Endringen gjelder pe […] ar fortsatt å øke\nkraftig mens Arbeiderpartiet har vært i regjering, viser at det\ner behov for en langt mer omfordelende skattepolitikk.\r\n \r\n \r\n Det er ikke et mål i seg selv at flest mulig\nskal betale formuesskatt. For å vri formuesskatten mer mot toppen av\nformuespyramiden foreslår Rødt å øke bunnfradraget til 2,2 mill.\nkroner. Anslagsvis 100 000 færre personer vil betale formuesskatt\nmed Rødts modell. Til gjengjeld foreslår Rødt å øke skattesatsene\nfor større formuer og å innføre en tredje sats rettet mot de med\nover 100 mill. kroner i formue.\r\n \r\n \r\n Mens Rødt ønsker å beholde rabatten på primærboliger\nmed en verdi på opp til 10 mill. kroner, foreslår Rødt å fjerne\nrabatten på boliger over denne grensen. Endringen gjelder per person,\nslik at et par kan eie en bolig sammen til verdi av opptil 20 mill.\nkroner uten å bli berørt av endringen. Rødt foreslår også å fjerne\nrabattene på aksjer, driftsmidler og oppdrettstillatelser, som i\ndag i all h\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-innst2s-rodt-hoy-inntekt-formue-storre-andel", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-002s/", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-002s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "8b3db43c00f4749402abfc3397bc8c58d61228ebdfdcfc915875a65a0c4a2f14", "document_bytes": 4965555, "window_chars": 1099, "excerpt_chars": 194, "fragments": 1, "text": "ige\nfolk sitter igjen med mer, og styrke velferdstjenestene over hele\nlandet.\r\n \r\n \r\n Dette medlem viser\ntil at de rikeste i dag slipper billigere unna i skattesystemet\nenn de som lever av å selge arbeidskrafta si. Det vil Rødt gjøre\nnoe med. I Rødts alternative statsbudsjett foreslår Rødt å kutte\nskattene til de med under 800 000 kroner i inntekt i året og ta grep\nfor at folk flest sitter igjen med mer. Til gjengjeld foreslår Rødt\nå øke skattene for de med høyest inntekt og formue og å skjerpe\nskatteleggingen av selskapsoverskudd og bankvirksomhet for å sikre\nfinansiering av velferdstjenestene.\r\n \r\n \r\n Velferdsstaten er sikkerhetsnettet som tar oss\nimot når vi blir syke, arbeidsløse og gamle, og grunnlaget for at\nvi kan leve trygge liv. Dette medlem mener\nat velferden må styrkes, og ikke bygges ned, i urolige tider. Derfor\nforeslår Rødt å øke ytelsesnivået i velferdsstaten, å reversere\nsmålige kutt som rammer de som har minst fra før av, og å starte\ngjennomføringen av en tannhelsereform som gj\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-krf-barnehage-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-126s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-126s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ca5ba9be9616ac4aa0b180e80c14b263ddfcae18a5d7d060d238f006a2db4fde", "document_bytes": 208348, "window_chars": 1828, "excerpt_chars": 121, "fragments": 2, "text": "ens medlemmer\nfra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at\nfødselstallene i Norge er svært lave, og undersøkelser viser at\nmange ikke får så mange barn som de ønsker. Disse medlemmer viser\ntil at det for mange er økonomisk krevende å få barn tidlig, og\nkostnader til bolig, bil, mat og fritidsaktiviteter øker med antall\nbarn.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Kristelig Folkeparti mener derfor at styrket familieøkonomi\ner avgjørende, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett\nhar prioritert en betydelig økning av barnetrygden til 2 250 kroner\nper måned. En slik økning vil løfte om lag 5 000 flere barn ut av\nvedvarende lavinntekt, ifølge tall fra Finansdepartementet. Videre\nønsker Kristelig Folkeparti å øke kontantstøtten til 10 000 kroner\nper måned, samt å innføre foreldrepenger på minst 3 G for alle fo […] Disse medlemmer viser\ntil at det for mange er økonomisk krevende å få barn tidlig, og\nkostnader til bolig, bil, mat og fritidsaktiviteter øker med antall\nbarn.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Kristelig Folkeparti mener derfor at styrket familieøkonomi\ner avgjørende, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett\nhar prioritert en betydelig økning av barnetrygden til 2 250 kroner\nper måned. En slik økning vil løfte om lag 5 000 flere barn ut av\nvedvarende lavinntekt, ifølge tall fra Finansdepartementet. Videre\nønsker Kristelig Folkeparti å øke kontantstøtten til 10 000 kroner\nper måned, samt å innføre foreldrepenger på minst 3 G for alle foreldre.\r\n \r\n \r\n Dette medlem mener\nat å fjerne kontantstøtten og erstatte den med en ventestøtte sender\net signal til småbarnsforeldre om at barnehage er eneste rette alternativ. Dette medlem mener slik politikk fratar\nalle famili\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-mdg-ambulanse-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-252s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-252s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "2ec3f3619f6cda9cf95bdc0620ba3368fa43d69d46633f975d54753f9d549372", "document_bytes": 161488, "window_chars": 1181, "excerpt_chars": 189, "fragments": 1, "text": "rå Framstegsspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet\nog Raudt er bekymra for at ambulansetenesta stadig blir utsett\nfor sparetiltak i helseføretaka som fører til at responstidene blir\nlengre. Desse medlemene meiner det er\nein viktig del av akuttberedskapen at ambulansetilbodet blir styrkt\nslik at dei fagleg tilrådde responstidsmåla kan bli nådde i heile\nlandet. Desse medlemene meiner at forslaga frå\nMiljøpartiet Dei Grøne i realiteten er ei svekking av dagens ambulanseteneste\ni distrikta, der ein opnar opp for møteordningar, heimevakt og kombinasjon\nmed kommunale tenester. Desse medlemene støttar ikkje\ndesse forslaga.\r\n \r\n \r\n Medlemene i\nkomiteen frå Framstegspartiet, Senterpartiet og Raudt fremja\nfølgjande forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringa komme\ntilbake til Stortinget med forslag til korleis responstidsmåla for\nambulanse kan nåast i alle kommunar i landet.»\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Endringer i fordelingsnøkkelen for helseforetakene\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer fra\nHøyre mener det er nødvendig å se på e\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-mdg-datasenterkonsesjon-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-140s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-140s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "45540387f209d39a4f45f66e22a760c89297acc710a404b0a82c05668a4445bb", "document_bytes": 154633, "window_chars": 1121, "excerpt_chars": 183, "fragments": 1, "text": "et til kraftsystemet, arealbruk, sikkerhet og samfunnsøkonomisk\nprioritering.\r\n \r\n \r\n Dette medlem viser\ntil at det per i dag ikke finnes et helhetlig system for nasjonal\nkoordinering av hvor mange datasentre som bør etableres, hvor de\nbør lokaliseres, eller hvilke typer datasentre som faktisk bidrar\ntil samfunnets behov.\r\n \r\n \r\n Dette medlem mener\nat datasentre må regnes som samfunnskritisk infrastruktur, og at\nNorge må sikre tilstrekkelig grad av nasjonal og europeisk kontroll\nmed eierskap og datalagring. Det må sikres at datasentre som etableres\ni Norge, har norsk eller europeisk eierskap, at kraftforsyningen\nbaseres på fornybar energi, og at overskuddsvarme skal utnyttes.\r\n \r\n \r\n Dette medlem understreker\nat dagens situasjon, hvor både eierskap og hvem som faktisk er kunder\ni en rekke datasentre, er uklart for lokale og nasjonale myndigheter,\ner uholdbar. Manglende åpenhet om eierskap og kundestruktur utgjør\nbåde en demokratisk utfordring og en potensiell sikkerhetsrisiko.\r\n \r\n \r\n Derfor er dett\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-ap-eu-nato-ankerfeste", "source_url": "https://res.cloudinary.com/arbeiderpartiet/image/upload/fl_attachment:partiprogram-2025-2029/v1/ievv_filestore/130322a45ccf45889bfc6fa4116c5b480cadc1e93e51491f8199451dd231c7c5", "fetched_url": "https://res.cloudinary.com/arbeiderpartiet/image/upload/fl_attachment:partiprogram-2025-2029/v1/ievv_filestore/130322a45ccf45889bfc6fa4116c5b480cadc1e93e51491f8199451dd231c7c5", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "92c80583d5eb8d2ceccb8a19b1898b77eef0b51977d94122962fbcadfadc7175", "document_bytes": 3687858, "window_chars": 912, "excerpt_chars": 95, "fragments": 1, "text": "Krig i Ukraina, økt \nproteksjonisme, stormaktrivalisering, pandemi og \nbrexit har økt kompleksiteten i EU. Det er både \nviktigere og mer krevende å sørge for at EØS-avtalen \nfungerer. \nI et endret sikkerhetspolitisk landskap må vi gjøre \nalt vi kan for å bidra til felles motstandskraft, \nberedskap og samhold. Norge og EU har gjennom \nmange år samarbeidet tett om utenriks-, sikkerhetsog forsvarspolitikk. Samarbeidet med EU utfyller \nNATO-samarbeidet, vårt forsvars- og \nsikkerhetspolitiske ankerfeste. \nArbeiderpartiet er tilhenger av et sterkt politisk \nsamarbeid i Europa. Ved to tidligere folkeavstemninger \nhar vi derfor anbefalt å si ja til norsk medlemskap. \nSamtidig er det rom for ulike syn i EU-spørsmålet. \nDersom et medlemskapsspørsmål skulle bli aktuelt, \nskal det være gjenstand for ny landsmøtebehandling i \nArbeiderpartiet. \nNordområdene forblir Norges viktigste strategiske \nsatsningsområde. I\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-ap-hoy-inntekt-formue-storre-andel", "source_url": "https://res.cloudinary.com/arbeiderpartiet/image/upload/fl_attachment:partiprogram-2025-2029/v1/ievv_filestore/130322a45ccf45889bfc6fa4116c5b480cadc1e93e51491f8199451dd231c7c5", "fetched_url": "https://res.cloudinary.com/arbeiderpartiet/image/upload/fl_attachment:partiprogram-2025-2029/v1/ievv_filestore/130322a45ccf45889bfc6fa4116c5b480cadc1e93e51491f8199451dd231c7c5", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "92c80583d5eb8d2ceccb8a19b1898b77eef0b51977d94122962fbcadfadc7175", "document_bytes": 3687858, "window_chars": 1795, "excerpt_chars": 161, "fragments": 2, "text": "lesskap som står klart til å stille opp. \nSamtidig går det godt i norsk økonomi som helhet. \nSiden 2021 har 140 000 flere kommet i jobb og \ninvesteringsnivået i bedriftene er høyt. \nVelferdsstaten er et spleiselag, der vi yter etter \nevne og får etter behov. Skatter og avgifter betaler for \nvår felles velferd og bidrar til redusert ulikhet. Et bredt \nskatte- og avgiftsgrunnlag gir rom for lavere satser. Et \nprogressivt skattesystem er viktig for økonomisk vekst \nog fordeling, og bidrar derfor til at de store linjene i \nskattepolitikken står seg gjennom skiftende \nøkonomiske tider. Arbeiderpartiet vil føre en ansvarlig \nog forutsigbar skattepolitikk som bidrar til økt \nsysselsetting og mer rettferdig fordeling. Vi vil holde de \nsamlede skattene og avgiftene på norske \nprivatpersoner og bedrifter på samme nivå som i dag.\nVi lever av hverandres arbeid. For å finansiere vår \nfe […] vi også være fremover. I en verden preget av mer \nisolasjon og nasjonalisme vil en økonomi som vår være \nsårbar. Multinasjonale selskaper kan i stor grad unngå \nbeskatning på verdier skapt i Norge. Resultatet er at \nsystemet blir mindre omfordelende og at forskjellene \nøker. Arbeiderpartiet mener at felles spilleregler, \ninternasjonale avtaler og et sterkere internasjonalt \nsamarbeid er nødvendig for å sikre at store selskaper \nog formuende betaler sin rettmessige andel til \nfellesskapet. Norge skal være en støttespiller og \npådriver for internasjonalt samarbeid om skatt, og et \nforegangsland innenfor skatteåpenhet og \nskatterettferdighet.\nØkonomi\nFolk skal få bedre råd\n 13\nArbeiderpartiet\nArbeiderpartiet vil:\n•\t\n\tholde de samlede skattene og avgiftene på norske \nprivatpersoner og bedrifter på samme nivå som i \ndag\n•\t\n\tbruke finanspolitikken aktivt til å sørge for høy \nsysselsetting, økt pr\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-ap-skatte-avgiftsniva-senkes", "source_url": "https://res.cloudinary.com/arbeiderpartiet/image/upload/fl_attachment:partiprogram-2025-2029/v1/ievv_filestore/130322a45ccf45889bfc6fa4116c5b480cadc1e93e51491f8199451dd231c7c5", "fetched_url": "https://res.cloudinary.com/arbeiderpartiet/image/upload/fl_attachment:partiprogram-2025-2029/v1/ievv_filestore/130322a45ccf45889bfc6fa4116c5b480cadc1e93e51491f8199451dd231c7c5", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "92c80583d5eb8d2ceccb8a19b1898b77eef0b51977d94122962fbcadfadc7175", "document_bytes": 3687858, "window_chars": 915, "excerpt_chars": 100, "fragments": 1, "text": "til redusert ulikhet. Et bredt \nskatte- og avgiftsgrunnlag gir rom for lavere satser. Et \nprogressivt skattesystem er viktig for økonomisk vekst \nog fordeling, og bidrar derfor til at de store linjene i \nskattepolitikken står seg gjennom skiftende \nøkonomiske tider. Arbeiderpartiet vil føre en ansvarlig \nog forutsigbar skattepolitikk som bidrar til økt \nsysselsetting og mer rettferdig fordeling. Vi vil holde de \nsamlede skattene og avgiftene på norske \nprivatpersoner og bedrifter på samme nivå som i dag.\nVi lever av hverandres arbeid. For å finansiere vår \nfelles velferd må vi lykkes med å skape jobber og \ninkludere flere i arbeidslivet. Målet om full sysselsetting \n– at alle som kan jobbe, skal få muligheten til det – \nligger fast. Å jobbe bedrer den enkeltes økonomi og \nveksten for hele samfunnet. Samtidig bidrar \nfrontfagsmodellen til å sikre lønnsomheten i \nkonkurranseutsatte næringer og gir rom fo\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-frp-eu-blandet", "source_url": "https://www.frp.no/files/Program/2025/FrP-Partiprogram-2025-2029.pdf", "fetched_url": "https://www.frp.no/files/Program/2025/FrP-Partiprogram-2025-2029.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a63d399b4b4abdadc6e102a03c06537a40d49a500961bed9e10f33319e616b69", "document_bytes": 1784306, "window_chars": 2027, "excerpt_chars": 378, "fragments": 2, "text": "rdsgoder har \nført til økt eksport av ytelser. Fordi norske \nytelser er fastsatt i forhold til norske priser \nog lønninger, gir dette svært god kjøpekraft \ni enkelte andre land. Fremskrittspartiet vil \nderfor arbeide for innstramminger \ni adgangen til å eksportere velferdsytelser, og \nsikre at hovedregelen for norske stønader er \nat de skal gå til norske statsborgere og andre \nsom bor og arbeider i Norge. Vi må i større \ngrad utnytte handlingsrommet og benytte \nreservasjonsretten for å sikre norske \ninteresser. \nYtre Schengen-grensene er under stadig \npress, og flere Schengenland har liten evne til \nå kontrollere egen yttergrense, med de følger \nat personer ukontrollert strømmer illegalt inn \ni Schengenområdet. Denne problemstillingen \nmå gripes tak i og løses dersom avtalen skal \nvidereføres i sin nåværende form. Norge bør \nbidra til å styrke Schengens yttergrenser, og \nsikre muligheten for permanent kontroll […] lger \nat personer ukontrollert strømmer illegalt inn \ni Schengenområdet. Denne problemstillingen \nmå gripes tak i og løses dersom avtalen skal \nvidereføres i sin nåværende form. Norge bør \nbidra til å styrke Schengens yttergrenser, og \nsikre muligheten for permanent kontroll av \nNorges grenser.\nI Europa som område vil vi arbeide for en \nliberalisering av økonomien for å fremme \nvekst og velferdsutvikling. Det er viktig med \net godt samarbeid med Europa for å søke \ngode løsninger når det gjelder spørsmål om \nsikkerhetspolitikk, miljøpolitikk, kriminalpolitikk \nog politiske områder som i sterk grad relaterer \nseg til frihandel, felles konkurranseregler \nog menneskelig frihet. Det er viktig at \nrammebetingelsene i EØS-området er \nkonkurransedyktige med resten av verden og \nat ikke sær-europeiske regler bidrar til \nå utkonkurrere virksomheter i en internasjonal \nkonkurranse. \nFremskrittspartiet vil:\n· \u0007arbeide for et fortsatt nei til norsk \nmedlemskap i EU \n· \u0007at norsk eksport av olje, gass, fisk og \nelektrisk strøm dreier seg om viktige \nnasjonale ressurser som skal være \nunderl\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-frp-formuesskatt-ned-fjernes", "source_url": "https://www.frp.no/files/Program/2025/FrP-Partiprogram-2025-2029.pdf", "fetched_url": "https://www.frp.no/files/Program/2025/FrP-Partiprogram-2025-2029.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a63d399b4b4abdadc6e102a03c06537a40d49a500961bed9e10f33319e616b69", "document_bytes": 1784306, "window_chars": 1795, "excerpt_chars": 163, "fragments": 2, "text": "en \neierbeskatningsreform slik at dyktige \ngründere og investorer får finansielle \ninsentiver til å flytte til Norge. Gründere skal \nikke måtte flytte ut av Norge når de får en \ngod idé, og flinke folk som skaper jobber skal \nogså kunne bo i andre land en stund. Når \ngründere flytter hjem til Norge igjen, skal de \nikke risikere å få en stor skatteregning. Vi vil \nderfor fjerne den såkalte «exit-skatten».\nFremskrittspartiet ønsker å avvikle formuesskatten. En stor andel av formuesskatten \nbetales av pensjonister og vanlige \nlønnsmottakere. Midlene er som oftest \nbeskattet flere ganger, og formuesskatten \ndiskriminerer norsk eierskap ved at \nutenlandske eiere slipper formuesskatt, mens \nnordmenn må betale formuesskatt av aksjer \ni samme bedrift. Norske gründere og eiere \nav selskap i utviklingsfasen, som ikke har \nstore driftsoverskudd, må ta ut utbytte, ta \nopp privat lån eller selge aksjer for å betale \nformuesskatten. \n \nBedriftsbeskatning […] jøformål.\nFremskrittspartiet vil:\n· \u0007redusere skatte- og avgiftsnivået\n· \u0007grunnlovsfeste at ingen skatter skal kunne \ngis med tilbakevirkende kraft\n· \u0007ha en ny gjennomgang av skatte- og \navgiftssystemet\n· \u0007prioritere å redusere avgifter som hardest \nrammer de som har minst\n· \u0007ha et mer oversiktlig skattesystem med \nsolide bunnfradrag, som gir insentiver til økt \narbeidsinnsats\n· \u0007øke frikortgrensen\n· \u0007avvikle formuesskatten \n· \u0007at avgifter skal prise kostnadene en \ntjeneste, vare eller virksomhet varen påfører \nsamfunnet\n 47\nProgram 2025-2029\n· \u0007ha fritak for merverdiavgift på kommunale \ngebyrer innen selvkostområdene, for \neksempel vann, avløp og renovasjon\n· \u0007harmonisere miljø- og klimaavgiftene \nslik at lik miljø-/klimabelastning gir lik \navgiftsbelastning på tvers av sektorer\n· \u0007motarbeide symbolsk klimapolitikk som \npåf\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-frp-hoy-inntekt-formue-storre-andel", "source_url": "https://www.frp.no/files/Program/2025/FrP-Partiprogram-2025-2029.pdf", "fetched_url": "https://www.frp.no/files/Program/2025/FrP-Partiprogram-2025-2029.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a63d399b4b4abdadc6e102a03c06537a40d49a500961bed9e10f33319e616b69", "document_bytes": 1784306, "window_chars": 954, "excerpt_chars": 134, "fragments": 1, "text": "en \neierbeskatningsreform slik at dyktige \ngründere og investorer får finansielle \ninsentiver til å flytte til Norge. Gründere skal \nikke måtte flytte ut av Norge når de får en \ngod idé, og flinke folk som skaper jobber skal \nogså kunne bo i andre land en stund. Når \ngründere flytter hjem til Norge igjen, skal de \nikke risikere å få en stor skatteregning. Vi vil \nderfor fjerne den såkalte «exit-skatten».\nFremskrittspartiet ønsker å avvikle formuesskatten. En stor andel av formuesskatten \nbetales av pensjonister og vanlige \nlønnsmottakere. Midlene er som oftest \nbeskattet flere ganger, og formuesskatten \ndiskriminerer norsk eierskap ved at \nutenlandske eiere slipper formuesskatt, mens \nnordmenn må betale formuesskatt av aksjer \ni samme bedrift. Norske gründere og eiere \nav selskap i utviklingsfasen, som ikke har \nstore driftsoverskudd, må ta ut utbytte, ta \nopp privat lån eller selge aksjer for å betale \nformuesskatten. \n \nBedriftsbeskatning\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-frp-skatte-avgiftsniva-senkes", "source_url": "https://www.frp.no/files/Program/2025/FrP-Partiprogram-2025-2029.pdf", "fetched_url": "https://www.frp.no/files/Program/2025/FrP-Partiprogram-2025-2029.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "a63d399b4b4abdadc6e102a03c06537a40d49a500961bed9e10f33319e616b69", "document_bytes": 1784306, "window_chars": 851, "excerpt_chars": 35, "fragments": 1, "text": "iprising. \nSæravgiftene på grensehandelsvarer må \nreduseres og tollsatser bør reduseres med \nsikte på friere handel. \n \nVi vil kjempe mot grønn sosialisme, der \nklimapolitikken brukes til å hente ut mer \npenger fra folks lommebøker eller sette \narbeidsplasser i fare. Dette straffer vanlige \nfolk og de som har dårligst økonomi hardest. \nMiljøavgifter skal øremerkes til miljøformål.\nFremskrittspartiet vil:\n· \u0007redusere skatte- og avgiftsnivået\n· \u0007grunnlovsfeste at ingen skatter skal kunne \ngis med tilbakevirkende kraft\n· \u0007ha en ny gjennomgang av skatte- og \navgiftssystemet\n· \u0007prioritere å redusere avgifter som hardest \nrammer de som har minst\n· \u0007ha et mer oversiktlig skattesystem med \nsolide bunnfradrag, som gir insentiver til økt \narbeidsinnsats\n· \u0007øke frikortgrensen\n· \u0007avvikle formuesskatten \n· \u0007at avgifter skal prise kostnadene en \ntjenest\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-h-eu-forsvarssamarbeid", "source_url": "https://res.cloudinary.com/hoyre/image/upload/v1748846537/H%C3%B8yres_stortingsvalgprogram_bokmal_ensidig.pdf", "fetched_url": "https://res.cloudinary.com/hoyre/image/upload/v1748846537/H%C3%B8yres_stortingsvalgprogram_bokmal_ensidig.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "40b8e7578dcda9820b348e06a7be1a66670ab8a60c5334a2799da5d600442e09", "document_bytes": 6226511, "window_chars": 2757, "excerpt_chars": 322, "fragments": 3, "text": "ke interesser under press.\n6\n H Ø YRES ST O RT I N G SV A L G P RO G RA M 20 25 - 20 29\nUtenriks, handel og samarbeid\nHøyre vil forsterke Norges allianser og jobbe for en regelstyrt verdensorden. Vårt forsvar hviler på \nvår nasjonale forsvarsevne, NATO og bilaterale avtaler med våre allierte. NATO er bærebjelken i \nnorsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Norge må bidra mer i sine allianser enn i dag. Vårt samarbeid \nmed EU må forsterkes, særlig innenfor beredskap. Høyre vil fortsette å utvikle samarbeidet med \nNorges nærmeste allierte i EU og NATO.\nEU forsterker samarbeidet på stadig flere områder, som helseberedskap, forsvar og sikkerhet. \nDette er områder som ikke er omfattet av EØS-avtalen, men det er i Norges interesse å delta \nogså her. Det er i vår interesse å komme inn så tidlig som mulig i de politiske prosessene som \nangår oss. Dagens vente-og-se-pol […] marbeidet på stadig flere områder, som helseberedskap, forsvar og sikkerhet. \nDette er områder som ikke er omfattet av EØS-avtalen, men det er i Norges interesse å delta \nogså her. Det er i vår interesse å komme inn så tidlig som mulig i de politiske prosessene som \nangår oss. Dagens vente-og-se-politikk må erstattes av en effektiv europapolitikk hvor vi får større \ngjennomslag for norske interesser. Høyre mener norsk velferd, sikkerhet og konkurransekraft blir \nbedre om Norge blir fullverdig medlem av EU.\nHøyre er prinsipielt for en mest mulig fri og rettferdig handel og ønsker å utvide Norges \nhandelsforbindelser. Handelen må innrettes slik at den minimerer avhengigheter og risikoer \nknyttet til land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Høyre vil redusere sårbarheten som \nkan oppstå knyttet til handel med andre land, samtidig som vi vil sikre store og attraktive markeder \nfor våre bedrifter […] l land vi ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med. Høyre vil redusere sårbarheten som \nkan oppstå knyttet til handel med andre land, samtidig som vi vil sikre store og attraktive markeder \nfor våre bedrifter. \nHøyre vil\n•\t ivareta Norges posisjon som en \naktiv og troverdig NATO-alliert ved \nå styrke vårt eget forsvar i betydelig \ngrad og styrke vår evne til å bidra i \ndet kollektive forsvaret av NATO\n•\t arbeide for norsk EU-medlemskap, \nføre en effektiv europapolitikk, fordype \nsikkerhets- og forsvarssamarbeidet \nmed EU og forsvare EØS-avtalen\n•\t arbeide for nødvendige reformer av \nFN og WTO for å sikre effektivitet \nog legitimitet i de viktigste \ninternasjonale organene\n•\t være en pådriver for frihandel og \ninngåelse av handelsavtaler med \ntredjeland, herunder utviklingsland\n•\t arbeide for at menneskerettighetene \nrespekteres i alle land, med særlig \nvekt på utsatte minoriteter\n•\t bidra til at LHBT+-personers rettigheter \nivaretas og inkluderes i\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-hoyre-hoy-inntekt-formue-storre-andel", "source_url": "https://res.cloudinary.com/hoyre/image/upload/v1748846537/H%C3%B8yres_stortingsvalgprogram_bokmal_ensidig.pdf", "fetched_url": "https://res.cloudinary.com/hoyre/image/upload/v1748846537/H%C3%B8yres_stortingsvalgprogram_bokmal_ensidig.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "40b8e7578dcda9820b348e06a7be1a66670ab8a60c5334a2799da5d600442e09", "document_bytes": 6226511, "window_chars": 1727, "excerpt_chars": 87, "fragments": 2, "text": "sin egen bedrift og eie sin egen bolig. Rammene for investeringer i norsk \nnæringsliv skal være attraktive, slik at flere velger å etablere eller reetablere seg i Norge. \nHøyre vil\n•\t senke inntektsskatten for alle\n•\t øke frikortgrensen og innføre et \njobbfradrag for unge arbeidstakere\n•\t innføre et stabilt og internasjonalt \nkonkurransedyktig skattenivå for å \netablere, eie og drive bedrifter i Norge\n•\t fjerne formuesskatten på \narbeidende kapital\n•\t øke bunnfradraget på all formuesskatt\n•\t utforme en lavere og mindre byråkratisk \nbeskatning av havbruk i Norge som \ngir forutsigbarhet for næringen\n•\t forbedre ordningen med skattefradrag \nfor investeringer i oppstartsselskaper\n•\t gjøre det enklere å bli medeier i egen \nbedrift, blant annet ved å innføre \nordninger som gir gunstig skattemessig \nbehandling av kjøp av aksjer i bedriften \ndu jobber i, og f […] ne for investeringer i norsk \nnæringsliv skal være attraktive, slik at flere velger å etablere eller reetablere seg i Norge. \nHøyre vil\n•\t senke inntektsskatten for alle\n•\t øke frikortgrensen og innføre et \njobbfradrag for unge arbeidstakere\n•\t innføre et stabilt og internasjonalt \nkonkurransedyktig skattenivå for å \netablere, eie og drive bedrifter i Norge\n•\t fjerne formuesskatten på \narbeidende kapital\n•\t øke bunnfradraget på all formuesskatt\n•\t utforme en lavere og mindre byråkratisk \nbeskatning av havbruk i Norge som \ngir forutsigbarhet for næringen\n•\t forbedre ordningen med skattefradrag \nfor investeringer i oppstartsselskaper\n•\t gjøre det enklere å bli medeier i egen \nbedrift, blant annet ved å innføre \nordninger som gir gunstig skattemessig \nbehandling av kjøp av aksjer i bedriften \ndu jobber i, og forbedre opsjonsskatten\n•\t ikke gjeninnfør\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-hoyre-skatte-avgiftsniva-senkes", "source_url": "https://res.cloudinary.com/hoyre/image/upload/v1748846537/H%C3%B8yres_stortingsvalgprogram_bokmal_ensidig.pdf", "fetched_url": "https://res.cloudinary.com/hoyre/image/upload/v1748846537/H%C3%B8yres_stortingsvalgprogram_bokmal_ensidig.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "40b8e7578dcda9820b348e06a7be1a66670ab8a60c5334a2799da5d600442e09", "document_bytes": 6226511, "window_chars": 877, "excerpt_chars": 70, "fragments": 1, "text": "og gi folk og bedrifter større forutsigbarhet i \nden økonomiske politikken. Vi må skape før vi kan dele, og flere må komme i arbeid. Personlig \ninitiativ, ansvar og skaperkraft må få større plass i økonomien, mens veksten i offentlig forvaltning \nmå begrenses. Offentlig pengebruk må vris i retning av tiltak som gir vekst og omstilling. Folk og \nbedrifter bør få beholde mer av sine egne inntekter, og Høyre vil ha som mål å redusere skatt som \nandel av fastlandsøkonomien. Vi har et stort ansvar for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn \nog miljø for kommende generasjoner og sørge for at de arver både en trygg offentlig sektor og et \nlivskraftig norsk næringsliv.\nHøyre holder fast ved handlingsregelen for bruk av penger fra Statens pensjonsfond utland og at \navkastningen i større grad enn i dag må benyttes til tiltak som bidrar til langsiktig bærekraft og \nvekst i øk\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-krf-eos-handlefrihet", "source_url": "https://krf.no/content/uploads/2025/05/Partiprogram-2025-2029.pdf", "fetched_url": "https://krf.no/content/uploads/2025/05/Partiprogram-2025-2029.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "d9b652789b7fceb4d8213fc8101fb6234aa5982ea1b317d0bfa724ffb7601a46", "document_bytes": 3205611, "window_chars": 2844, "excerpt_chars": 402, "fragments": 3, "text": "ret de siste årene. Norge må stå sammen med Ukraina i landets kamp for frihet og \ndemokrati, og støtte landet i prosessen mot NATO- og EU-medlemskap. \nEØS-avtalen har vært viktig for Norge i mer enn 30 år. Denne sikrer tilgang på EUs indre marked \nog er svært avgjørende for en liten, åpen økonomi som den norske. Avtalen gir også Norge \ntilgang på samarbeid innenfor blant annet utdanning og forskning. Samtidig slipper vi å miste \nnasjonal handlefrihet på en del områder som ville omfattes av medlemskap i EU. KrF mener at \nvåre nåværende tilknytningsformer er den beste løsningen på Norges forhold til EU. \nEuroparådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) er videre viktige \norganisasjoner for å fremme sikkerhet, demokrati og menneskerettigheter i Europa. \nKristelig Folkeparti vil: \n• \nOpprettholde sanksjonene mot Russland og støtte opp om Ukrainas kamp for \nselvstendighet og demokrati så lenge som nødvendig. \n• \nAt Norge, i lys av vårt økonomiske handlingsrom og store ekstrainntekt […] and og støtte opp om Ukrainas kamp for \nselvstendighet og demokrati så lenge som nødvendig. \n• \nAt Norge, i lys av vårt økonomiske handlingsrom og store ekstrainntekter som følge av \nkrigen, betydelig trapper opp den militære og sivile støtten til Ukraina. \n• \nAt Norge skal ta en lederrolle i den fysiske og institusjonelle gjenoppbyggingen av \nUkraina, eksempelvis gjennom etableringen av et eget fond. \n• \nBeholde dagens tilknytningsform til EU, og gjennom EØS-avtalen sikre et tett samarbeid \nmed Europa, tilgang til EUs indre marked og andre viktige avtaler, og politisk og \nøkonomisk selvbestemmelsesrett på områder som er særlig viktige for Norge. \n• \nGjennom EØS-samarbeidet bidra til å fremme demokrati og sterkere sivilsamfunn i \nEuropa. KrF aksepterer ikke at EØS-midler som er tiltenkt sivilsamfunn omprioriteres av \nmyndighetene i mottakerland. \n• \nStyrke arbeidet for demokrati, rettsstat og menneske […] rainntekter som følge av \nkrigen, betydelig trapper opp den militære og sivile støtten til Ukraina. \n• \nAt Norge skal ta en lederrolle i den fysiske og institusjonelle gjenoppbyggingen av \nUkraina, eksempelvis gjennom etableringen av et eget fond. \n• \nBeholde dagens tilknytningsform til EU, og gjennom EØS-avtalen sikre et tett samarbeid \nmed Europa, tilgang til EUs indre marked og andre viktige avtaler, og politisk og \nøkonomisk selvbestemmelsesrett på områder som er særlig viktige for Norge. \n• \nGjennom EØS-samarbeidet bidra til å fremme demokrati og sterkere sivilsamfunn i \nEuropa. KrF aksepterer ikke at EØS-midler som er tiltenkt sivilsamfunn omprioriteres av \nmyndighetene i mottakerland. \n• \nStyrke arbeidet for demokrati, rettsstat og menneskerettigheter gjennom å spille en aktiv \nrolle i Europarådet og OSSE. Dersom Norge blir forespurt, bør vi igjen påta oss ansvaret \nsom OSSE-formannsk\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-krf-formuesskatt-ned-fjernes", "source_url": "https://krf.no/content/uploads/2025/05/Partiprogram-2025-2029.pdf", "fetched_url": "https://krf.no/content/uploads/2025/05/Partiprogram-2025-2029.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "d9b652789b7fceb4d8213fc8101fb6234aa5982ea1b317d0bfa724ffb7601a46", "document_bytes": 3205611, "window_chars": 1745, "excerpt_chars": 98, "fragments": 2, "text": "atning \nEt sterkt næringsliv er avgjørende for velferdssamfunnet vårt. Et tilstedeværende og engasjert \nlokalt næringsliv er avhengige av forutsigbare og stabile rammevilkår, og et skattenivå som \nmuliggjør konkurranse på like vilkår. KrF vil ha en stabil og forutsigbar skattepolitikk, som legger \ntil rette for et skapende og konkurransedyktig næringsliv og norsk eierskap. \nKristelig Folkeparti vil: \n• \nFjerne formueskatten på arbeidende kapital. \n• \nVurdere hvilke skattevekslinger for næringslivet som best vil legge til rette for \ninnovasjon, verdiskaping og lokalt eierskap. \n• \nGjøre endringer i beskatningen av havbruk i Norge slik at ordningen blir mindre \nbyråkratisk og har lavere skattetrykk. \n• \nVurdere å styrke og utvide skatteinsentivordningen. \n• \nEndre exit-skatten slik at den motvirker skattemessig utflytting uten at den samtidig \nhindre […] verktøy for å bidra til omfordeling og utjevning mellom ulike \ngrupper. Omfordeling og utjevning bør i hovedsak skje gjennom et progressivt skattesystem, og \nreduksjoner i personbeskatning må komme brede grupper til gode. \nKristelig Folkeparti vil: \n• \nHolde skatte- og avgiftsnivået om lag på dagens nivå, men øke bruttobeskatningen av \nde høyeste inntektene. \n• \nVurdere avvikling av utlånsforskriften. \n• \nHa økt formueskatt på de dyreste primærboligene. \n• \nSikre det samme nivået av rettigheter og beskyttelse for forbrukere når de leier og \nleaser som ved kjøpt av varer. Tiltak for å sikre dette bør utredes gjennom et lovutvalg \nsom har som mål å innføre en forbrukertjenestelov. \n 50 \n \n• \nBruke skatter og avgifter for å gjøre det mer attraktivt å både reparere og kjøpe brukt \nfremfor å kjøpe nytt. \n \nEt bærekraftig velferds- og pensjonssystem \nDet økonomiske\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-krf-hoy-inntekt-formue-storre-andel", "source_url": "https://krf.no/content/uploads/2025/05/Partiprogram-2025-2029.pdf", "fetched_url": "https://krf.no/content/uploads/2025/05/Partiprogram-2025-2029.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "d9b652789b7fceb4d8213fc8101fb6234aa5982ea1b317d0bfa724ffb7601a46", "document_bytes": 3205611, "window_chars": 1814, "excerpt_chars": 161, "fragments": 2, "text": "å eie andeler i \negen virksomhet og bedre insentiver til å skape fremtidens vekstbedrifter. \n \nEn omfordelende personbeskatning \nSkattesystemet er et viktig verktøy for å bidra til omfordeling og utjevning mellom ulike \ngrupper. Omfordeling og utjevning bør i hovedsak skje gjennom et progressivt skattesystem, og \nreduksjoner i personbeskatning må komme brede grupper til gode. \nKristelig Folkeparti vil: \n• \nHolde skatte- og avgiftsnivået om lag på dagens nivå, men øke bruttobeskatningen av \nde høyeste inntektene. \n• \nVurdere avvikling av utlånsforskriften. \n• \nHa økt formueskatt på de dyreste primærboligene. \n• \nSikre det samme nivået av rettigheter og beskyttelse for forbrukere når de leier og \nleaser som ved kjøpt av varer. Tiltak for å sikre dette bør utredes gjennom et lovutvalg \nsom har som mål å innføre en forbrukertjenestelov. \n 50 \n \n• \nBruke skatter og avgifter for å gjøre det mer attraktivt å både reparere o […] verktøy for å bidra til omfordeling og utjevning mellom ulike \ngrupper. Omfordeling og utjevning bør i hovedsak skje gjennom et progressivt skattesystem, og \nreduksjoner i personbeskatning må komme brede grupper til gode. \nKristelig Folkeparti vil: \n• \nHolde skatte- og avgiftsnivået om lag på dagens nivå, men øke bruttobeskatningen av \nde høyeste inntektene. \n• \nVurdere avvikling av utlånsforskriften. \n• \nHa økt formueskatt på de dyreste primærboligene. \n• \nSikre det samme nivået av rettigheter og beskyttelse for forbrukere når de leier og \nleaser som ved kjøpt av varer. Tiltak for å sikre dette bør utredes gjennom et lovutvalg \nsom har som mål å innføre en forbrukertjenestelov. \n 50 \n \n• \nBruke skatter og avgifter for å gjøre det mer attraktivt å både reparere og kjøpe brukt \nfremfor å kjøpe nytt. \n \nEt bærekraftig velferds- og pensjonssystem \nDet økonomiske\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-krf-skatte-avgiftsniva-senkes", "source_url": "https://krf.no/content/uploads/2025/05/Partiprogram-2025-2029.pdf", "fetched_url": "https://krf.no/content/uploads/2025/05/Partiprogram-2025-2029.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "d9b652789b7fceb4d8213fc8101fb6234aa5982ea1b317d0bfa724ffb7601a46", "document_bytes": 3205611, "window_chars": 935, "excerpt_chars": 108, "fragments": 1, "text": "å eie andeler i \negen virksomhet og bedre insentiver til å skape fremtidens vekstbedrifter. \n \nEn omfordelende personbeskatning \nSkattesystemet er et viktig verktøy for å bidra til omfordeling og utjevning mellom ulike \ngrupper. Omfordeling og utjevning bør i hovedsak skje gjennom et progressivt skattesystem, og \nreduksjoner i personbeskatning må komme brede grupper til gode. \nKristelig Folkeparti vil: \n• \nHolde skatte- og avgiftsnivået om lag på dagens nivå, men øke bruttobeskatningen av \nde høyeste inntektene. \n• \nVurdere avvikling av utlånsforskriften. \n• \nHa økt formueskatt på de dyreste primærboligene. \n• \nSikre det samme nivået av rettigheter og beskyttelse for forbrukere når de leier og \nleaser som ved kjøpt av varer. Tiltak for å sikre dette bør utredes gjennom et lovutvalg \nsom har som mål å innføre en forbrukertjenestelov. \n 50 \n \n• \nBruke skatter og avgifter for å gjøre det mer attraktivt å både reparere o\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-mdg-europeisk-samarbeid", "source_url": "https://mdg.no/_service/505809/download/id/1506077/name/MDGs+arbeidsprogram+2025-2029.pdf", "fetched_url": "https://mdg.no/_service/505809/download/id/1506077/name/MDGs+arbeidsprogram+2025-2029.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "8016e77b8191c2171029b1414309c2ebdc999beefc925b5380cdf6cf93db1dec", "document_bytes": 1754836, "window_chars": 1047, "excerpt_chars": 239, "fragments": 1, "text": "rt system, forankret i FN-systemet. Å søke trygghet er en \nmenneskerett. I nært europeisk samarbeid vil vi hedre og utvikle vår humanistiske arv.\n Arbeidsprogram for MDG 2025–2029\b\n100\nSterkere sammen i norden og europa\nEn verden med økte geopolitiske spenninger, opprusting, proteksjonisme og fremvekst \nav autoritære regimer krever at vi samarbeider mer med land som deler våre verdier og \ninteresser. De Grønne vil ha mer europeisk samarbeid, og at Norge skal starte forhandlinger \nmed EU om medlemskap. EU er Norges viktigste strategiske partner for å styrke miljø- og \nklimapolitikken og energiomstillingen, og et sentralt fredssamarbeid. Når USA har blitt en \nustabil alliert, er det nødvendig for Norge å forsterke og sikre alliansene med de vi står \nnærmest. \nVi vil ytterligere styrke samarbeidet med våre nordiske naboland. Med Sverige og Finland \ni NATO blir forsvarssamarbeidet i Norden enda mer strategisk viktig, og slagkraftig i møte \nmed nye og sammensatte trusler mot Skandinavia og i Arktis. Tettere samarbeid vil være \nden beste\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-mdg-formuesskatt-ned-fjernes", "source_url": "https://mdg.no/_service/505809/download/id/1506077/name/MDGs+arbeidsprogram+2025-2029.pdf", "fetched_url": "https://mdg.no/_service/505809/download/id/1506077/name/MDGs+arbeidsprogram+2025-2029.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "8016e77b8191c2171029b1414309c2ebdc999beefc925b5380cdf6cf93db1dec", "document_bytes": 1754836, "window_chars": 907, "excerpt_chars": 95, "fragments": 1, "text": "ester.\n4.\t\nØke klimaavgiftene gradvis, slik at utslippene går ned i tråd med våre klimamål.\n5.\t\nInnføre en klimabelønningsordning hvor enkelte miljøavgifter deles ut igjen til folk, på \nen måte som tar hensyn til geografiske forskjeller.\n6.\t\nFølge opp skatteutvalgets forslag om å samordne skatt på pensjon og skatt på inntekt \nfor de høyeste pensjonene.\n7.\t\nInnføre arveavgift med et høyt bunnfradrag.\n8.\t Øke bunnfradraget i formuesskatten kraftig og øke skattesatsen for de aller største \nformuene. \n9.\t\nInnføre nasjonal eiendomsskatt på næringseiendom.\n Arbeidsprogram for MDG 2025–2029\b\n50\n10.\t Sikre at økte avgifter næringslivet betaler for avgifter på klimagassutslipp, \nnaturinngrep, miljøgifter og materielt forbruk kanaliseres tilbake til næringslivet i form \nav tilskudd til investeringer i grønne løsninger eller andre skatte- og avgiftsletter.\n11.\t Utrede løsninger for skattlegging av teknolo\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-mdg-hoy-inntekt-formue-storre-andel", "source_url": "https://mdg.no/_service/505809/download/id/1506077/name/MDGs+arbeidsprogram+2025-2029.pdf", "fetched_url": "https://mdg.no/_service/505809/download/id/1506077/name/MDGs+arbeidsprogram+2025-2029.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "8016e77b8191c2171029b1414309c2ebdc999beefc925b5380cdf6cf93db1dec", "document_bytes": 1754836, "window_chars": 907, "excerpt_chars": 95, "fragments": 1, "text": "ester.\n4.\t\nØke klimaavgiftene gradvis, slik at utslippene går ned i tråd med våre klimamål.\n5.\t\nInnføre en klimabelønningsordning hvor enkelte miljøavgifter deles ut igjen til folk, på \nen måte som tar hensyn til geografiske forskjeller.\n6.\t\nFølge opp skatteutvalgets forslag om å samordne skatt på pensjon og skatt på inntekt \nfor de høyeste pensjonene.\n7.\t\nInnføre arveavgift med et høyt bunnfradrag.\n8.\t Øke bunnfradraget i formuesskatten kraftig og øke skattesatsen for de aller største \nformuene. \n9.\t\nInnføre nasjonal eiendomsskatt på næringseiendom.\n Arbeidsprogram for MDG 2025–2029\b\n50\n10.\t Sikre at økte avgifter næringslivet betaler for avgifter på klimagassutslipp, \nnaturinngrep, miljøgifter og materielt forbruk kanaliseres tilbake til næringslivet i form \nav tilskudd til investeringer i grønne løsninger eller andre skatte- og avgiftsletter.\n11.\t Utrede løsninger for skattlegging av teknolo\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-rodt-nasjonal-kontroll-forsvar", "source_url": "https://roedt.no/fil/7393ab981e025ec77c5c78797892dfc9f020fc17.pdf?dl=", "fetched_url": "https://roedt.no/fil/7393ab981e025ec77c5c78797892dfc9f020fc17.pdf?dl=", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "b3aa1058ba0451d3708cd6731c3b13c58e0f86b09f4bd7fc5af141a4d64cafd0", "document_bytes": 1280981, "window_chars": 3711, "excerpt_chars": 493, "fragments": 4, "text": "sjonale klimautslipp fra forsvaret, og være pådriver for grundig og obligatorisk \nrapportering av militære utslipp under Parisavtalen. \n 88\nRØDTS ARBEIDSPROGRAM 2025–2029\nMilitær og sivil beredskap\nMilitær beredskap\nDet trengs en sikkerhetspolitikk både i Norden, Europa og verden, som faktisk er i stand til å hindre angrepskrig, ivareta \nog forsvare folkeretten og nasjonenes rett til selvbestemmelse. Rødts mål forsvarspolitisk er et defensivt, sterkt nasjonalt \nforsvar, uavhengig av stormaktsinteresser.\nForsvaret må være rustet til å forsvare oss om det blir nødvendig, med allmenn verneplikt som et bærende prinsipp. \nDen sterkt økte militære aktiviteten fra USA og NATO i nordområdene strider mot Norges interesse av lavspenning, \nforutsigbarhet og stabilitet i nord. Parallelt med styrkingen av det norske forsvaret må det gjøres mer for å redusere \nrisikoen for krig mellom stormaktene; bevare lavspe […] sevnen har blitt svekket. Militær beredskap og \nnasjonal matvareberedskap er svekket som resultat av redusert matproduksjon og sjølforsyning.\nRødt vil styrke Norges nasjonale forsvarsevne for å sikre vår selvstendighet. Ved å øke evnen til å være til stede og hevde \nsuverenitet i nordområdene, bidrar vi også til å redusere muligheten for misforståelser, konflikt og stormaktsrivalisering \ni regionen. Med et sterkere nasjonalt forsvar kan vi sørge for at Norge er premissleverandør for militær aktivitet på vårt \neget territorium. Rødt vil ikke ha noen utenlandske militærbaser og forsvarsinstallasjoner på norsk jord. Atomubåter i \nnorske farvann må forbys.\nNew Public Management og økt markedsstyring har bidratt til å svekke det norske forsvaret gjennom mange år. \nKonkurranseutsetting hører ikke hjemme i sektorer som er avgjørende for rikets sikkerhet. Hele faste stillinger og \ntilbakeføring av støttefunksjoner i Forsvarets e […] nomisk modell som er basert på ubegrenset \nøkonomisk vekst, og som innskrenker det politiske handlingsrommet til å bekjempe klimakrisen og beskytte miljøet.\nStørst økonomisk og politisk betydning for Norge har tilknytningen til det markedsliberale EU gjennom EØS-avtalen. \nDen er ikke bare en handels- og investeringsavtale, men en avtale som stadig ekspanderer til å omfatte nye områder av \nsamfunnet. Det er en ensidig avtale som tvinger Norge til å innføre direktiv på direktiv som EU vedtar, selv om Norge ved \nfolkeavstemninger har sagt nei til EU-medlemskap. Alt for lenge har Norge vært nødt til å gå på tvers av norske lover og \ntariffavtaler for å tilpasse oss EUs «frie flyt». Dette både undergraver folkestyret og påtvinger oss usolidariske løsninger.\nEØS-avtalen gir trange rettslige rammer for å kunne bekjempe Forskjells-Norge. Kamp for arbeidsvilkår og \nlønnsbetingelser vil komme i konflikt med reglene for fri flyt av arbeidskraft. Den friheten Nor […] gge statlig næringsdrift, vil hele veien måtte vurderes opp mot EØS-regelverket. Vårt alternativ til EØSavtalen er en balansert handelsavtale som sikrer nasjonal kontroll.\nRødt mener at Norge ikke bør inngå handelsavtaler som inneholder investeringsklausuler og som binder opp og hindrer \nnasjonal politikk. Det må være fullt innsyn i og demokratisk behandling av viktige handelsavtaler.\nRØDT VIL:\na)\t\nErstatte EØS-avtalen med en balansert handelsavtale som sikrer nasjonal kontroll. Innen det oppnås, må \nhandlingsrommet i EØS-avtalen utnyttes ved aktivt å bruke reservasjonsretten.\nb)\t\n\tAt alle handelsavtaler som Norge inngår, må sikre politisk handlingsrom til å føre nasjonal politikk på viktige \nområder. Mandatene for handels- og investeringsavtaler må diskuteres åpent i Stortinget, og alle avtaler må være \ngjenstand for en omfattende konsekvensutredning, ikke minst når det gje\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-rodt-skatte-avgiftsniva-senkes", "source_url": "https://roedt.no/fil/7393ab981e025ec77c5c78797892dfc9f020fc17.pdf?dl=", "fetched_url": "https://roedt.no/fil/7393ab981e025ec77c5c78797892dfc9f020fc17.pdf?dl=", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "b3aa1058ba0451d3708cd6731c3b13c58e0f86b09f4bd7fc5af141a4d64cafd0", "document_bytes": 1280981, "window_chars": 1096, "excerpt_chars": 286, "fragments": 1, "text": "n stopper for at store avgjørelser tas av eiere i lukkede fora.\nh)\t\nAt offentlige innkjøp av varer og tjenester skal styrke det organiserte arbeidslivet, og bygge opp under faste \nansettelser.\ni)\t\n\tGjøre det lettere å etablere og drive arbeiderstyrte og kooperative virksomheter. \nj)\t\nSikre bedre adgang til kapital for demokratiske virksomheter gjennom etablering av investeringsfond.\nSkatter og avgifter\nRødt ønsker et større, sterkere og bedre fellesskap. Det innebærer at mer av det som er viktig i livene våre, finansieres i \nfellesskap i stedet for direkte fra vår private konto. Det gjør ikke at ting blir gratis, men at vi betaler på en annen måte, \nvia blant annet skatter og avgifter. Da kan regninga fordeles mer rettferdig, basert på personens eller selskapets inntekt, \nformue eller overskudd, og man kommer nærmere målet med et samfunn som sikrer goder til enhver etter behov og \nfra enhver etter evne. Skatter og avgifter kan også brukes til å hindre maktkonsentrasjonen som oppstår når formuer og \nkapital samles på få hender og går i arv og bremse unødvendig og miljøfiendtlig lu\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-sp-formuesskatt-ned-fjernes", "source_url": "https://www.senterpartiet.no/politikk/_/attachment/inline/ea7e4063-1374-47bf-8b10-839bf68904c0:3c54bc9ec99b5e017f069f2312b3962bd934c78a/Senterpartiets%20stortingsvalgprogram%202025-2029%20bokm%C3%A5l%20i%20PDF.pdf", "fetched_url": "https://www.senterpartiet.no/politikk/_/attachment/inline/ea7e4063-1374-47bf-8b10-839bf68904c0:3c54bc9ec99b5e017f069f2312b3962bd934c78a/Senterpartiets%20stortingsvalgprogram%202025-2029%20bokm%C3%A5l%20i%20PDF.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "fd3b73e962899bc2bd2acb1f3bc89ce9b52866becf20c108574827b87b4edf33", "document_bytes": 3692554, "window_chars": 970, "excerpt_chars": 148, "fragments": 1, "text": "lasser og \nverdiskapere i samfunnet. \n \nSenterpartiet ønsker norsk eierskap i det private næringslivet fordi dette sikrer \nverdiskaping, kompetanse, arbeidsplasser og framtidige investeringer i Norge. \nNæringslivet trenger gode og forutsigbare rammevilkår. Senterpartiet vil stimulere til \nstørre investeringer i små og mellomstore bedrifter, som ofte har lokale eiere. Derfor vil \nSenterpartiet blant annet redusere formuesskatten for eiere av små og mellomstore \nbedrifter, samtidig som at personer med store formuer må bidra til velferdsstaten etter \nevne. Dette stimulerer til geografisk spredning av kapitalmakt. \n \nNorge er, og skal være, attraktivt for utenlandske selskap å investere og etablere seg i, \nog norsk eierskap skal være fordelaktig. Det styrker norsk næringsliv sin tilgang på \nrisikokapital og dermed innovasjonskraften til norsk økonomi. \n \nVi vil beholde statlig eierskap til de store børsnoterte norske selskapene. Dette sikrer \nhovedkontor og\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-sp-hoy-inntekt-formue-storre-andel", "source_url": "https://www.senterpartiet.no/politikk/_/attachment/inline/ea7e4063-1374-47bf-8b10-839bf68904c0:3c54bc9ec99b5e017f069f2312b3962bd934c78a/Senterpartiets%20stortingsvalgprogram%202025-2029%20bokm%C3%A5l%20i%20PDF.pdf", "fetched_url": "https://www.senterpartiet.no/politikk/_/attachment/inline/ea7e4063-1374-47bf-8b10-839bf68904c0:3c54bc9ec99b5e017f069f2312b3962bd934c78a/Senterpartiets%20stortingsvalgprogram%202025-2029%20bokm%C3%A5l%20i%20PDF.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "fd3b73e962899bc2bd2acb1f3bc89ce9b52866becf20c108574827b87b4edf33", "document_bytes": 3692554, "window_chars": 970, "excerpt_chars": 148, "fragments": 1, "text": "lasser og \nverdiskapere i samfunnet. \n \nSenterpartiet ønsker norsk eierskap i det private næringslivet fordi dette sikrer \nverdiskaping, kompetanse, arbeidsplasser og framtidige investeringer i Norge. \nNæringslivet trenger gode og forutsigbare rammevilkår. Senterpartiet vil stimulere til \nstørre investeringer i små og mellomstore bedrifter, som ofte har lokale eiere. Derfor vil \nSenterpartiet blant annet redusere formuesskatten for eiere av små og mellomstore \nbedrifter, samtidig som at personer med store formuer må bidra til velferdsstaten etter \nevne. Dette stimulerer til geografisk spredning av kapitalmakt. \n \nNorge er, og skal være, attraktivt for utenlandske selskap å investere og etablere seg i, \nog norsk eierskap skal være fordelaktig. Det styrker norsk næringsliv sin tilgang på \nrisikokapital og dermed innovasjonskraften til norsk økonomi. \n \nVi vil beholde statlig eierskap til de store børsnoterte norske selskapene. Dette sikrer \nhovedkontor og\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-sp-nasjonal-sjolraaderett-forsvar", "source_url": "https://www.senterpartiet.no/politikk/_/attachment/inline/ea7e4063-1374-47bf-8b10-839bf68904c0:3c54bc9ec99b5e017f069f2312b3962bd934c78a/Senterpartiets%20stortingsvalgprogram%202025-2029%20bokm%C3%A5l%20i%20PDF.pdf", "fetched_url": "https://www.senterpartiet.no/politikk/_/attachment/inline/ea7e4063-1374-47bf-8b10-839bf68904c0:3c54bc9ec99b5e017f069f2312b3962bd934c78a/Senterpartiets%20stortingsvalgprogram%202025-2029%20bokm%C3%A5l%20i%20PDF.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "fd3b73e962899bc2bd2acb1f3bc89ce9b52866becf20c108574827b87b4edf33", "document_bytes": 3692554, "window_chars": 5469, "excerpt_chars": 565, "fragments": 6, "text": "ndling og kunnskapsdeling mellom kommuner og fylkeskommuner \ninnenfor utvikling av energibruk, energitilgang og nettinfrastruktur. \n \n \n43 \n \nForsvar: Norsk suverenitet og trygghet \nMålet for forsvars- og sikkerhetspolitikken er å hevde norsk suverenitet og sikre \nnasjonale interesser. Den viktigste og mest grunnleggende oppgaven for enhver \nnasjonalstat er å sikre egne borgeres trygghet og nasjonens frihet. Senterpartiet er \ntilhenger av et folkeforsvar som er til stede i hele landet. En forutsetning for det er \nbosetting i hele landet. Hovedoppgaven til Forsvaret er å trygge norsk territorium, \nnorske suverene rettigheter og det norske folkestyret. En kritisk forutsetning er tilgangen \npå mat i fred, krise og krig. \n \nSenterpartiet mener at Norge må ta et større ansvar for egen og alliert sikkerhet. Dette \nrealiseres gjennom å styrke vårt nasjonale forsvar og å oppfylle våre forpli […] 43 \n \nForsvar: Norsk suverenitet og trygghet \nMålet for forsvars- og sikkerhetspolitikken er å hevde norsk suverenitet og sikre \nnasjonale interesser. Den viktigste og mest grunnleggende oppgaven for enhver \nnasjonalstat er å sikre egne borgeres trygghet og nasjonens frihet. Senterpartiet er \ntilhenger av et folkeforsvar som er til stede i hele landet. En forutsetning for det er \nbosetting i hele landet. Hovedoppgaven til Forsvaret er å trygge norsk territorium, \nnorske suverene rettigheter og det norske folkestyret. En kritisk forutsetning er tilgangen \npå mat i fred, krise og krig. \n \nSenterpartiet mener at Norge må ta et større ansvar for egen og alliert sikkerhet. Dette \nrealiseres gjennom å styrke vårt nasjonale forsvar og å oppfylle våre forpliktelser overfor \nNATO. \n \nSkillet mellom fred, konflikt og krig har blitt mer uklart. Forsvaret av Norge handler \nst […] esystemer i utviklingsland og det globale samarbeidet om \nmer rettferdige, globale skattesystemer, og videreføre Norges ledende rolle i det \ninternasjonale arbeidet for å bekjempe ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelse. \n– Bidra til løsninger på den voksende gjeldskrisen i utviklingsland, blant annet gjennom å \nfå på plass omforente regler for ansvarlig låntaking og ansvarlig långivning. \n \n136 \n \nEU/EØS \nDen politiske og økonomiske integrasjonen i EU undergraver folkestyret og fratar \nmedlemslandene økonomisk og politisk handlefrihet. Resultatet er større ulikhet og \nsvekket folkevalgt kontroll. Senterpartiet er sterk motstander av norsk medlemskap i EU. \nMedlemskap ville fått store konsekvenser for Norges mulighet til å føre en selvstendig \nutenriks-, handels-, landbruks- og fiskeripolitikk, energipolitikk, samt pengepolitikk. \n \nSenterpartiet mener dagens EØS-avtale er for inngripende og begrenser norsk \nsjølråderett på mange vikt […] integrasjonen i EU undergraver folkestyret og fratar \nmedlemslandene økonomisk og politisk handlefrihet. Resultatet er større ulikhet og \nsvekket folkevalgt kontroll. Senterpartiet er sterk motstander av norsk medlemskap i EU. \nMedlemskap ville fått store konsekvenser for Norges mulighet til å føre en selvstendig \nutenriks-, handels-, landbruks- og fiskeripolitikk, energipolitikk, samt pengepolitikk. \n \nSenterpartiet mener dagens EØS-avtale er for inngripende og begrenser norsk \nsjølråderett på mange viktige politikkområder. Senterpartiet mener Norge ikke må avgi \nsuverenitet til EU. Senterpartiet vil arbeide for en tilknytning til EU som sikrer gode \nrammevilkår for Norges handel og samarbeid med EU-landene. Blant annet i form av \nfortsatt tollfri eksport til EU-markedet for alle industrivarer. Samtidig må tilknytningen gi \nstørre handlefrihet for norske folkevalgte. \n \nSå lenge Norge er en del av EØS vil Senterpartiet ut […] e ulikhet og \nsvekket folkevalgt kontroll. Senterpartiet er sterk motstander av norsk medlemskap i EU. \nMedlemskap ville fått store konsekvenser for Norges mulighet til å føre en selvstendig \nutenriks-, handels-, landbruks- og fiskeripolitikk, energipolitikk, samt pengepolitikk. \n \nSenterpartiet mener dagens EØS-avtale er for inngripende og begrenser norsk \nsjølråderett på mange viktige politikkområder. Senterpartiet mener Norge ikke må avgi \nsuverenitet til EU. Senterpartiet vil arbeide for en tilknytning til EU som sikrer gode \nrammevilkår for Norges handel og samarbeid med EU-landene. Blant annet i form av \nfortsatt tollfri eksport til EU-markedet for alle industrivarer. Samtidig må tilknytningen gi \nstørre handlefrihet for norske folkevalgte. \n \nSå lenge Norge er en del av EØS vil Senterpartiet utnytte de mulighetene avtalen gir for \nå ivareta norske inter […] net i form av \nfortsatt tollfri eksport til EU-markedet for alle industrivarer. Samtidig må tilknytningen gi \nstørre handlefrihet for norske folkevalgte. \n \nSå lenge Norge er en del av EØS vil Senterpartiet utnytte de mulighetene avtalen gir for \nå ivareta norske interesser. \n \n Senterpartiet vil: \n – Være garantist mot norsk EU-medlemskap og gå mot alle forsøk på å fremme en \nnorsk søknad om EU-medlemskap. \n– Erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU, etter \nreforhandlinger. \n – Si nei til nye avtaler med EU som inkluderer giljotinklausul eller gir forrang til EUretten eller noen av EUs institusjoner, organer og byråer. \n– Bruke reservasjonsretten når direktiver og forordninger utfordrer grunnleggende \nnorske interesser. \n– Utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen i større grad enn i dag, blant annet gjennom \ntydeligere posisjoner og tidligere og mer aktiv dialog med EU, Is\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-sv-eu-forsvarsunion", "source_url": "https://www.sv.no/wp-content/uploads/2025/10/arbeidsprogram-2025-interaktiv-bokmal.pdf", "fetched_url": "https://www.sv.no/wp-content/uploads/2025/10/arbeidsprogram-2025-interaktiv-bokmal.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "473f00217f84ba3cbe99b10d39e36c64c491509d2b141c2ad53b36745eb8c548", "document_bytes": 1149104, "window_chars": 1835, "excerpt_chars": 203, "fragments": 2, "text": "ringer basert på norske \ninteresser \n•\t ha full nasjonal råderett på norsk jord og avvikle utenlandske baser \n•\t ha et sterkere nordisk og nordeuropeisk forsvarssamarbeid, både i og \nutenfor NATO, med en gjensidig sikkerhetsgaranti \nSV vil:\n 94\n95\n•\t arbeide for at NATO holder seg til å være en ren forsvarsallianse og avvikler \nout of area-strategien\n•\t arbeide for at Norden skal være en atomvåpenfri sone \n•\t arbeide for at Norge ikke blir enda sterkere knyttet til EUs «forsvarsunion» \nog oppbygging av en EU-hær\n•\t ha en internasjonal sikkerhetsarkitektur basert på prinsippet om delt \nsikkerhet\nSikkerhet er langt mer enn militært forsvar. \nSom samfunn må vi være forberedt på ulike \ntyper kriser, fra pandemi til ekstremvær \nog cyberangrep, til militære angrep. \nKoronapandemien viste oss hvor sårbare lange \nleveringskjeder kan gjøre oss. Norge er blant de \nlandene som er minst selvforsynte på mat. \nSV mener at vi t […] •\t ha et sterkere nordisk og nordeuropeisk forsvarssamarbeid, både i og \nutenfor NATO, med en gjensidig sikkerhetsgaranti \nSV vil:\n 94\n95\n•\t arbeide for at NATO holder seg til å være en ren forsvarsallianse og avvikler \nout of area-strategien\n•\t arbeide for at Norden skal være en atomvåpenfri sone \n•\t arbeide for at Norge ikke blir enda sterkere knyttet til EUs «forsvarsunion» \nog oppbygging av en EU-hær\n•\t ha en internasjonal sikkerhetsarkitektur basert på prinsippet om delt \nsikkerhet\nSikkerhet er langt mer enn militært forsvar. \nSom samfunn må vi være forberedt på ulike \ntyper kriser, fra pandemi til ekstremvær \nog cyberangrep, til militære angrep. \nKoronapandemien viste oss hvor sårbare lange \nleveringskjeder kan gjøre oss. Norge er blant de \nlandene som er minst selvforsynte på mat. \nSV mener at vi trenger produksjon og \nlagring av varer som er særskilt viktige i en \nkrisesituasjon.\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-sv-formuesskatt-ned-fjernes", "source_url": "https://www.sv.no/wp-content/uploads/2025/10/arbeidsprogram-2025-interaktiv-bokmal.pdf", "fetched_url": "https://www.sv.no/wp-content/uploads/2025/10/arbeidsprogram-2025-interaktiv-bokmal.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "473f00217f84ba3cbe99b10d39e36c64c491509d2b141c2ad53b36745eb8c548", "document_bytes": 1149104, "window_chars": 920, "excerpt_chars": 106, "fragments": 1, "text": "gjennomføre en nasjonal \nomstilling. Samtidig skal vi i tillegg bidra til \nklimaomstilling globalt.\nAlle ressursene vi trenger til å omstille norsk \nøkonomi, er knappe. Vi må derfor prioritere \nkraft, arealer, kapital og menneskelige \nressurser til det beste for folk og miljø. \n•\t skape et samfunn med velferd for alle og mindre forskjeller. Vi vil legge \nom skattesystemet i en mer rettferdig retning med lavere skatt på vanlige \nog lave arbeidsinntekter og økt skatt på større formuer, arv, utbytte, og \neiendom. Vi må ha et skattenivå som sørger for at felles velferd fortsatt \nbetales av fellesskapet.\n•\t tette skattehull og bekjempe skatteflukt. Vi vil gjøre det vanskeligere for \nde rikeste å flytte til utlandet for å unngå å betale skatt og bidra til felles \nvelferd.\n•\t at superprofitt skal komme folket til gode. Vi vil at stor profitt med \nutgangspunkt i fellesskapets ressurser, persondata eller folks innsk\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-sv-hoy-inntekt-formue-storre-andel", "source_url": "https://www.sv.no/wp-content/uploads/2025/10/arbeidsprogram-2025-interaktiv-bokmal.pdf", "fetched_url": "https://www.sv.no/wp-content/uploads/2025/10/arbeidsprogram-2025-interaktiv-bokmal.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "473f00217f84ba3cbe99b10d39e36c64c491509d2b141c2ad53b36745eb8c548", "document_bytes": 1149104, "window_chars": 920, "excerpt_chars": 106, "fragments": 1, "text": "gjennomføre en nasjonal \nomstilling. Samtidig skal vi i tillegg bidra til \nklimaomstilling globalt.\nAlle ressursene vi trenger til å omstille norsk \nøkonomi, er knappe. Vi må derfor prioritere \nkraft, arealer, kapital og menneskelige \nressurser til det beste for folk og miljø. \n•\t skape et samfunn med velferd for alle og mindre forskjeller. Vi vil legge \nom skattesystemet i en mer rettferdig retning med lavere skatt på vanlige \nog lave arbeidsinntekter og økt skatt på større formuer, arv, utbytte, og \neiendom. Vi må ha et skattenivå som sørger for at felles velferd fortsatt \nbetales av fellesskapet.\n•\t tette skattehull og bekjempe skatteflukt. Vi vil gjøre det vanskeligere for \nde rikeste å flytte til utlandet for å unngå å betale skatt og bidra til felles \nvelferd.\n•\t at superprofitt skal komme folket til gode. Vi vil at stor profitt med \nutgangspunkt i fellesskapets ressurser, persondata eller folks innsk\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-sv-skatte-avgiftsniva-senkes", "source_url": "https://www.sv.no/wp-content/uploads/2025/10/arbeidsprogram-2025-interaktiv-bokmal.pdf", "fetched_url": "https://www.sv.no/wp-content/uploads/2025/10/arbeidsprogram-2025-interaktiv-bokmal.pdf", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "473f00217f84ba3cbe99b10d39e36c64c491509d2b141c2ad53b36745eb8c548", "document_bytes": 1149104, "window_chars": 905, "excerpt_chars": 89, "fragments": 1, "text": "sursene vi trenger til å omstille norsk \nøkonomi, er knappe. Vi må derfor prioritere \nkraft, arealer, kapital og menneskelige \nressurser til det beste for folk og miljø. \n•\t skape et samfunn med velferd for alle og mindre forskjeller. Vi vil legge \nom skattesystemet i en mer rettferdig retning med lavere skatt på vanlige \nog lave arbeidsinntekter og økt skatt på større formuer, arv, utbytte, og \neiendom. Vi må ha et skattenivå som sørger for at felles velferd fortsatt \nbetales av fellesskapet.\n•\t tette skattehull og bekjempe skatteflukt. Vi vil gjøre det vanskeligere for \nde rikeste å flytte til utlandet for å unngå å betale skatt og bidra til felles \nvelferd.\n•\t at superprofitt skal komme folket til gode. Vi vil at stor profitt med \nutgangspunkt i fellesskapets ressurser, persondata eller folks innskudd i \nbanker skal beskattes høyere. \n•\t bekjempe fattigdom. Øke minstesatsene i folketrygda,\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-v-eu-fusp-forsvarsindustri", "source_url": "https://www.venstre.no/politikk/partiprogram/program-2025-2029/", "fetched_url": "https://www.venstre.no/politikk/partiprogram/program-2025-2029/", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "f362e7192342b83ad478c6f5e184f78a8df37eee6e831ceeab9b7fd894af514a", "document_bytes": 514817, "window_chars": 2084, "excerpt_chars": 450, "fragments": 2, "text": "rbeid med EU som mulig gjennom EØS-avtalen og andre avtaler. Venstre vil også styrke andre europeiske samarbeid som Europarådet, Det europeiske politiske fellesskap, EFTA, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Venstre vil: At Norge skal melde seg inn i EU, og at vi derfor raskest mulig må starte forberedende arbeid inn mot en folkeavstemning. Sikre Norge fullverdig deltakelse i EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) og i EUs romfarts- og satellittsamarbeid, styrke det forsvarsindustrielle samarbeidet med EU, og bidra til Europas mobilisering og styrking av forsvarsindustrien. Samarbeide tett med EU om Migrasjonspakten, der man sikrer grensekontroll, ivaretar asylrettigheter og sørger for en byrdefordeling mellom mottakerlandene. Samarbeide med EU for å redusere avhengigheten av Kina, Russland og andre autoritære regimer innen kritiske råvarer og strategisk infrastruktur. Ikke gi EØS-midler til stater som ikke respekterer rettsstats- og demokratiske prinsipper, og hel […] å lik linje med kjemiske og biologiske våpen. Målet på sikt bør være en forpliktende forbudsavtale som inkluderer alle dagens atommakter. Venstre vil også at Norge skal være pådriver for at helautonome våpensystemer forbys, og jobbe for internasjonalt forpliktende regler for bruk av autonome systemer. Venstre vil: Jobbe for mest mulig tverrpolitisk enighet i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Bidra til å styrke NATO som vår viktigste sikkerhetsgaranti og forsvarsallianse, samtidig som vi jobber for å delta når NATO og EU utvikler felles forsvars-, sikkerhets- og beredskapskapasiteter. Legge en oppdatert nasjonal sikkerhetsstrategi til grunn for fremtidige investeringer og prioriteringer innen forsvars- og beredskapsarbeidet. Bygge opp kapasiteten i norsk forsvarsindustri i en europeisk kontekst, for å kunne levere våpen og materiell raskere og i større volum til Forsvaret og våre allierte. Styrke Sivilforsvaret. Utvikle Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland som en mer inte\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-venstre-formuesskatt-ned-fjernes", "source_url": "https://www.venstre.no/politikk/partiprogram/program-2025-2029/", "fetched_url": "https://www.venstre.no/politikk/partiprogram/program-2025-2029/", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "f362e7192342b83ad478c6f5e184f78a8df37eee6e831ceeab9b7fd894af514a", "document_bytes": 514817, "window_chars": 948, "excerpt_chars": 131, "fragments": 1, "text": "om investerer i arbeidsplasser. Dagens formuesskatt bidrar til å gjøre norsk eierskap til en utgiftspost for mange norske bedrifter, og er urettferdig fordi den ilegges uavhengig av bedriftens lønnsomhet og overskudd. Særlig utfordrende er dette for familieeide virksomheter, som i mange tilfeller er hjørnesteinsbedrifter og dermed store og viktige arbeidsplasser for hele lokalsamfunn. Venstre vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, og delvis kompensere inntektsbortfallet gjennom en moderat økning av selskapsskatten, økt CO₂-avgift, samt med inntektene fra grunnrenteskatten på havbruk. Venstre vil: Vri dagens skattegrunnlag ved å senke skattene på inntekt, særlig de laveste inntektene, og øke skattene på fast eiendom, forbruk, grunnrente og miljøskadelig adferd. Innføre et skattefradrag for folk i arbeid. Øke frikortgrensen. Øke beløpsgrensen for skattefradrag for individuell pensjonssparing (IPS). Gjeninnfø\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-venstre-hoy-inntekt-formue-storre-andel", "source_url": "https://www.venstre.no/politikk/partiprogram/program-2025-2029/", "fetched_url": "https://www.venstre.no/politikk/partiprogram/program-2025-2029/", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "f362e7192342b83ad478c6f5e184f78a8df37eee6e831ceeab9b7fd894af514a", "document_bytes": 514817, "window_chars": 948, "excerpt_chars": 131, "fragments": 1, "text": "om investerer i arbeidsplasser. Dagens formuesskatt bidrar til å gjøre norsk eierskap til en utgiftspost for mange norske bedrifter, og er urettferdig fordi den ilegges uavhengig av bedriftens lønnsomhet og overskudd. Særlig utfordrende er dette for familieeide virksomheter, som i mange tilfeller er hjørnesteinsbedrifter og dermed store og viktige arbeidsplasser for hele lokalsamfunn. Venstre vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, og delvis kompensere inntektsbortfallet gjennom en moderat økning av selskapsskatten, økt CO₂-avgift, samt med inntektene fra grunnrenteskatten på havbruk. Venstre vil: Vri dagens skattegrunnlag ved å senke skattene på inntekt, særlig de laveste inntektene, og øke skattene på fast eiendom, forbruk, grunnrente og miljøskadelig adferd. Innføre et skattefradrag for folk i arbeid. Øke frikortgrensen. Øke beløpsgrensen for skattefradrag for individuell pensjonssparing (IPS). Gjeninnfø\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-partiprogram-venstre-skatte-avgiftsniva-senkes", "source_url": "https://www.venstre.no/politikk/partiprogram/program-2025-2029/", "fetched_url": "https://www.venstre.no/politikk/partiprogram/program-2025-2029/", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "f362e7192342b83ad478c6f5e184f78a8df37eee6e831ceeab9b7fd894af514a", "document_bytes": 514817, "window_chars": 867, "excerpt_chars": 65, "fragments": 1, "text": "for andre. Mange bedrifter vil måtte omstille seg om de skal overleve. Det stiller krav både til satsing på kunnskap og omskolering, og at det blir enklere å starte og videreutvikle nye bedrifter. Med dette bakteppet er det særlig viktig å endre skatte- og avgiftssystemet i grønnere retning, sikre brede skattegrunnlag for å holde satsene lave og gjøre det lønnsomt å jobbe og skape arbeidsplasser. Venstre ønsker å redusere det samlede skatte- og avgiftstrykket, og mener det er et særlig behov for å tilgodese næringslivet og de som investerer i arbeidsplasser. Dagens formuesskatt bidrar til å gjøre norsk eierskap til en utgiftspost for mange norske bedrifter, og er urettferdig fordi den ilegges uavhengig av bedriftens lønnsomhet og overskudd. Særlig utfordrende er dette for familieeide virksomheter, som i mange tilfeller er hjørnesteinsbedrifter og derm\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-rodt-avisdistribusjon-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-280s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-280s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "7386ef966fbb18738a63feb62877d1a452cbc6b3769d9156727abf3f096e480a", "document_bytes": 132571, "window_chars": 1055, "excerpt_chars": 114, "fragments": 1, "text": "nterer en rekke positive\neffekter, blant annet bedre informasjonsflyt, mer sosial kontakt\nog større trygghet blant målgruppen. Disse\nmedlemmer viser til at ordningen har fått støtte i høringer.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil at distribusjon av papiraviser fortsatt sikres i store deler\nav landet, selv om ordningen har enkelte mangler. Disse\nmedlemmer viser til rapport fra Oslo Economics som peker på\nat redusert distribusjon kan svekke enkelte gruppers tilgang til\ninformasjon og deltakelse i den offentlige samtalen. Disse medlemmer mener det er behov for\nlovfesting for å sikre tilbudet i områder uten kommersielle avisbudnett.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer fremmer\npå denne bakgrunn følgende forslag:\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen utrede\ninnføring av dørterskeltjenesten som en landsdekkende tjeneste og komme\ntilbake til Stortinget med saken i forbindelse med statsbudsjettet\nfor 2027.»\r\n \r\n \r\n «Stortinget ber regjeringen fremme\nforsla\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-rodt-dorterskel-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-280s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-280s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "7386ef966fbb18738a63feb62877d1a452cbc6b3769d9156727abf3f096e480a", "document_bytes": 132571, "window_chars": 1105, "excerpt_chars": 196, "fragments": 1, "text": "jeneste.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Senterpartiet og Rødt merker seg at etterspørselen etter\nbrevpost er fallende og forventes å fortsette å falle. Dette reduserer\nbehovet for postombæring, men tjenesten er fortsatt viktig, særlig\nfor ikke-digitale innbyggere. Disse medlemmer understreker\nat reduksjoner i postombæring vil ramme sårbare grupper og distriktene\nsærlig hardt.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer peker\npå at postbudnettverket er viktig i beredskapssammenheng. Posten\nNorge har landsdekkende kapasitet til distribusjon av informasjon\nog nødvendighetsvarer, og en nedbygging vil redusere denne kapasiteten.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil samarbeidet mellom KS og Posten om «dørterskeltjenesten», der\neldre fikk ukentlig levering på døren kombinert med kommunal informasjon. Disse medlemmer viser videre til evalueringer\nfra Rambøll og Oslo Economics, som dokumenterer en rekke positive\neffekter, blant annet bedre informasjonsflyt, mer sosial kontakt\nog større trygghet blant målgruppen. Disse\nmedlemmer viser\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-skatt-store-arv-marginalskatt-kontekst", "source_url": "https://www.skatteetaten.no/en/rates/maximum-effective-marginal-tax-rates/", "fetched_url": "https://www.skatteetaten.no/en/rates/maximum-effective-marginal-tax-rates/", "fetched_at": "2026-10-02", "document_sha256": "313ebd2708b3bc6018aabe508d72e2ff5fddb0a6220834c29dc0e479db85255b", "document_bytes": 74594, "window_chars": 3174, "excerpt_chars": 113, "fragments": 2, "text": "rates \r\n\r\n \r\n \r\n The effective marginal tax rate corresponds to the percentage that you must pay in tax on the next Norwegian kroner you earn (many tax rates increase at higher incomes and tax-free amounts may be used up). \r\n\r\n\r\n\r\n\r\n \r\n\r\n\r\n \r\n\r\n\r\n \r\n Select year \r\n\r\n \r\n 2026 \r\n 2025 \r\n 2024 \r\n 2023 \r\n 2022 \r\n 2021 \r\n 2020 \r\n 2019 \r\n 2018 \r\n 2017 \r\n 2016 \r\n 2015 \r\n 2014 \r\n 2013 \r\n 2012 \r\n 2011 \r\n 2010 \r\n 2009 \r\n 2008 \r\n \r\n \r\n\r\n \r\n\r\n \r\n \r\n\r\n\r\n\r\n\r\n\r\n \r\n\r\n \r\n \n \n \n   \n Rate \n \n \n Salary income excluding employer's national insurance contributions \n 47.4 % \n \n \n Salary income including employer's national insurance contributions \n 53.9 % \n \n \n Pension income * \n 44.8 % \n \n \n Business income ** \n 50.6 % \n \n \n Dividends and withdrawals \n 51.5 % \n \n \n \n * For people who are taxed as pensioners, the highest effective marginal tax rate can be up to 47,8 %. \n ** Self-employed persons within fishing, hunting and childcare in their own home (children under 12 years of age or with special care needs) must pay national insurance contributions on their business income at th […] u earn (many tax rates increase at higher incomes and tax-free amounts may be used up). \r\n\r\n\r\n\r\n\r\n \r\n\r\n\r\n \r\n\r\n\r\n \r\n Select year \r\n\r\n \r\n 2026 \r\n 2025 \r\n 2024 \r\n 2023 \r\n 2022 \r\n 2021 \r\n 2020 \r\n 2019 \r\n 2018 \r\n 2017 \r\n 2016 \r\n 2015 \r\n 2014 \r\n 2013 \r\n 2012 \r\n 2011 \r\n 2010 \r\n 2009 \r\n 2008 \r\n \r\n \r\n\r\n \r\n\r\n \r\n \r\n\r\n\r\n\r\n\r\n\r\n \r\n\r\n \r\n \n \n \n   \n Rate \n \n \n Salary income excluding employer's national insurance contributions \n 47.4 % \n \n \n Salary income including employer's national insurance contributions \n 53.9 % \n \n \n Pension income * \n 44.8 % \n \n \n Business income ** \n 50.6 % \n \n \n Dividends and withdrawals \n 51.5 % \n \n \n \n * For people who are taxed as pensioners, the highest effective marginal tax rate can be up to 47,8 %. \n ** Self-employed persons within fishing, hunting and childcare in their own home (children under 12 years of age or with special care needs) must pay national insurance contributions on their business income at the rate of 7.7 %. The lower employer's national insurance contribution rate is linke\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-sp-dorterskel-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-280s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-280s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "7386ef966fbb18738a63feb62877d1a452cbc6b3769d9156727abf3f096e480a", "document_bytes": 132571, "window_chars": 990, "excerpt_chars": 81, "fragments": 1, "text": "e fleksibel. Disse\nmedlemmer støtter derfor ikke forslaget om å utrede dette\nsom en landsdekkende, lovpålagt tjeneste.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Senterpartiet og Rødt merker seg at etterspørselen etter\nbrevpost er fallende og forventes å fortsette å falle. Dette reduserer\nbehovet for postombæring, men tjenesten er fortsatt viktig, særlig\nfor ikke-digitale innbyggere. Disse medlemmer understreker\nat reduksjoner i postombæring vil ramme sårbare grupper og distriktene\nsærlig hardt.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer peker\npå at postbudnettverket er viktig i beredskapssammenheng. Posten\nNorge har landsdekkende kapasitet til distribusjon av informasjon\nog nødvendighetsvarer, og en nedbygging vil redusere denne kapasiteten.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer viser\ntil samarbeidet mellom KS og Posten om «dørterskeltjenesten», der\neldre fikk ukentlig levering på døren kombinert med kommunal informasjon. Disse medle\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-sp-hurtigspor-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-266s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-266s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ce055528ce61b86bdaaa0733896b50fc9e8cb34f9333841fcf06d090ec1c860a", "document_bytes": 126522, "window_chars": 1305, "excerpt_chars": 259, "fragments": 1, "text": "nnom gode beslutningsgrunnlag, klare\nansvarsforhold og forutsigbare rammer. Etter disse\nmedlemmers syn gir gjeldende regelverk allerede tilstrekkelig\nhandlingsrom for å håndtere situasjoner som krever rask fremdrift.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Senterpartiet mener det som foreslås i representantforslaget,\ner ivaretatt i dagens regelverk. Dette medlem viser\ntil statsrådens uttalelse, hvor han peker på at muligheten for en statlig\nreguleringsplan og muligheten for å innføre ytterligere unntak fra\nblant annet byggetekniske krav, gjennom forskrift, dersom Forsvaret\nmener det er behov for dette, svarer på den problemstillingen som\ntas opp i representantforslaget. Dette medlem forventer\nat forsvarsministeren og kommunalministeren har tett dialog og ser\npå muligheter for å utnytte handlingsrommet i dagens regelverk.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Forslag fra mindretall\r\n \r\n \r\n \r\n Forslag fra\nFremskrittspartiet og Høyre:\r\n \r\n \r\n \r\n Forslag 1\r\n \r\n \r\n Stortinget ber regjeringen legge frem forslag\ntil en særskilt lovhjemmel for hurtig behandling av større forsvarsanlegg\nog kritisk forsvarsrelatert infrastruktur, som ikk\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-sp-prisradet-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-377s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-377s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "81e1cf217225a41b8fd246126a3dc8be9fa89041619442dd71493be0fa5e8605", "document_bytes": 142606, "window_chars": 1077, "excerpt_chars": 169, "fragments": 1, "text": "rde styrkes og videreutvikles, heller\nenn å avvikles.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre viser ellers til Høyres statsbudsjettforslag for\n2026, der havbruksskatten senkes og gis en nøytral innretning, og hvor\nformuesskatten reduseres for lokale eiere. Disse medlemmer mener\nHøyres politikk gir trygghet for investeringer, arbeidsplasser og\nfremtiden langs kysten.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Senterpartiet mener det er viktig å sikre et mest mulig\nriktig skattegrunnlag, og at avviklingen av Prisrådet for havbruk ikke\nskal innebære en svekkelse av inntektene fra havbruksnæringen.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Kristelig Folkeparti viser til partiets alternative budsjett,\nder både grunnrenteskatten på havbruk og formuesskatten på arbeidende\nkapital reduseres for å legge til rette for verdiskaping og sysselsetting\nlangs kysten. Dette medlem understreker\nat samfunnet og næringslivet bygges nedenfra, og vil legge til rette\nfor at folk og bedrifter kan få skape mer ved å sitte igjen me\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-sv-ambulanse-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-252s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-252s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "2ec3f3619f6cda9cf95bdc0620ba3368fa43d69d46633f975d54753f9d549372", "document_bytes": 161488, "window_chars": 1997, "excerpt_chars": 181, "fragments": 2, "text": "t i Norge,\nog få på plass en nasjonal plan som er bedre tilpasset norske forhold,\nog komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Disse medlemmer viser\ntil at dette inkluderer å se på utviklingen av prehospitale tjenester\ni hele landet.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Organiseringen av ambulansetjenesten i distrikt\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall, medlemmene\nfra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ,\nmener at man må sikre måloppnåelse på responstider for utrykning\nav ambulanse ved å bygge tilstrekkelig kapasitet. Flertallet mener\nat det er vesentlig at ambulansepersonell er tilgjengelig i distriktene.\nNår avstanden til sykehuset blir lang, blir det større behov for\nmedisinsk kompetanse i ambulansen da behovet for å yte helsehjelp\nunder utrykking kan være større enn ved en kortere vei til sykehuset.\nOverføring av flere oppgaver fra ambulanse til brannvesenet kan\nogså føre til at en statlig oppgave overfør […] e. Disse medlemmer viser\ntil at dette inkluderer å se på utviklingen av prehospitale tjenester\ni hele landet.\r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n \r\n Organiseringen av ambulansetjenesten i distrikt\r\n \r\n \r\n Komiteens flertall, medlemmene\nfra Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ,\nmener at man må sikre måloppnåelse på responstider for utrykning\nav ambulanse ved å bygge tilstrekkelig kapasitet. Flertallet mener\nat det er vesentlig at ambulansepersonell er tilgjengelig i distriktene.\nNår avstanden til sykehuset blir lang, blir det større behov for\nmedisinsk kompetanse i ambulansen da behovet for å yte helsehjelp\nunder utrykking kan være større enn ved en kortere vei til sykehuset.\nOverføring av flere oppgaver fra ambulanse til brannvesenet kan\nogså føre til at en statlig oppgave overføres til det kommunale\nbrannvesen uten at resursene følger med. Flertallet vil\npå denne bakg\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-sv-barnehage-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-126s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-126s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "ca5ba9be9616ac4aa0b180e80c14b263ddfcae18a5d7d060d238f006a2db4fde", "document_bytes": 208348, "window_chars": 1139, "excerpt_chars": 270, "fragments": 1, "text": "at flere får bostøtte.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Sosialistisk Venstreparti ønsker å poengtere at det er\nsynd at ikke Venstre prioriterte å utjevne og bekjempe sosiale forskjeller\nalle de årene de satt i regjering, og at vi kunne ha kommet mye\nlenger med å utjevne og bekjempe sosiale forskjeller om mange av\nforslagene som stilles, også hadde vært prioritert av partiet Venstre.\r\n \r\n \r\n Dette medlem viser\ntil at Sosialistisk Venstreparti har mange tiltak for å gjøre det\nbedre for barn i fattige familier, som å gjøre barnehage og SFO\nbilligere, sikre alle mulighet til å delta på fritidsaktiviteter\nog sørge for at foreldre får nødvendig hjelp til å få jobb og hjelp\nmed økonomien. Den mest effektive måten å hjelpe barn i fattige\nfamilier på, er gjennom å øke barnetrygden. Derfor har Sosialistisk\nVenstreparti prioritert å forhandle fram økt barnetrygd med 11 000\nkroner i året for barn over 6 år, sikret at barn over 6 år får samme\nbeløp utbetalt som de yngste, økt barnetrygden med 3 500 kroner\ni året for de yngste barna, sørget for at barnetrygden ikke regnes\nmed når sosial\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-sv-datasenterkonsesjon-for", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-140s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-140s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "45540387f209d39a4f45f66e22a760c89297acc710a404b0a82c05668a4445bb", "document_bytes": 154633, "window_chars": 1002, "excerpt_chars": 132, "fragments": 1, "text": "tiet De Grønne mener\ndet er behov for et nasjonalt konsesjonssystem for datasentre. Det\nbetyr at et selskap som vil etablere et datasenter, må søke en nasjonal\ninstans, f.eks. NVE, om konsesjon/lov til å etablere det aktuelle datasenteret.\nI tillegg må selvsagt den aktuelle vertskommunen fortsatt behandle\nsaken gjennom en reguleringsplan, basert på plan- og bygningsloven.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\nat for å kunne prioritere kraft og areal til samfunnets beste er\ndet også avgjørende å vite hvem eierne og kundene til datasentrene\ner. I dag er særlig kundene ofte ukjente for kommunene og deres\nfolkevalgte. Dette er uholdbart. Et konsesjonssystem må derfor ha\nsom kriterium at datasentrene har kjente eiere og kunder.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\nat man gjennom et konsesjonssystem kan regulere mengden datasentre som\netableres, hvor de etableres, og hvordan overskuddsenergien utnyttes.\nDatasentre bruker svært mye kraft. Dette gjør at de\n" }, { "evidence_id": "ev-2026-sv-prisradet-mot", "source_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-377s/?all=true", "fetched_url": "https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2025-2026/inns-202526-377s/?all=true", "fetched_at": "2026-09-28", "document_sha256": "81e1cf217225a41b8fd246126a3dc8be9fa89041619442dd71493be0fa5e8605", "document_bytes": 142606, "window_chars": 977, "excerpt_chars": 69, "fragments": 1, "text": "av verdiskapingen i næringen tilfaller fellesskapet\nog lokalsamfunnene. Samtidig konstaterer disse\nmedlemmer at de faktiske inntektene fra skatten har vært betydelig\nlavere enn forutsatt, blant annet som følge av tilpasninger i de\nstørste havbrukskonsernene. Dette tyder på at en vesentlig del av\nde reelle verdiene i næringen ikke fanges opp i dagens skattegrunnlag.\r\n \r\n \r\n Disse medlemmer mener\nderfor at normprisrådet burde styrkes og videreutvikles, heller\nenn å avvikles.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlemmer\nfra Høyre viser ellers til Høyres statsbudsjettforslag for\n2026, der havbruksskatten senkes og gis en nøytral innretning, og hvor\nformuesskatten reduseres for lokale eiere. Disse medlemmer mener\nHøyres politikk gir trygghet for investeringer, arbeidsplasser og\nfremtiden langs kysten.\r\n \r\n \r\n Komiteens medlem\nfra Senterpartiet mener det er viktig å sikre et mest mulig\nriktig skattegru\n" }, { "evidence_id": "ev-2027-bredband-avviklet", "source_url": "https://www.regjeringen.no/contentassets/df4dc3a3497342129b6d1681ad6d4c9e/nn-no/pdfs/prp202620270001dfddddpdfs.pdf", "fetched_url": "https://www.regjeringen.no/contentassets/df4dc3a3497342129b6d1681ad6d4c9e/nn-no/pdfs/prp202620270001dfddddpdfs.pdf", "fetched_at": "2026-10-12", "document_sha256": "2413f4ada1d08e7c63b8771e68e6dbfa57c30770805326959d18ce8eb1837a48", "document_bytes": 1463993, "window_chars": 1970, "excerpt_chars": 374, "fragments": 2, "text": "t foreslått å løyve 39,3 mill. kroner.\nPost 60 Breibandutbygging\nLøyvinga har blitt brukt til tilskotsordning for\nutbygging av breiband.\nSidan 2022 har staten saman med fylker og\nkommunar nytta over 2 mrd. kroner på breibandutbygging. Saman med finansiering frå tilbydarar,\ngir dette investeringar i nye nett på nær 3 mrd.\nkroner og tilbod om høghastigheits breibandnett\ntil rundt 30 000 husstandar.\nDekningsgraden for breiband i Noreg er svært\ngod. Dei siste offisielle dekningstala frå Nasjonal\nkommunikasjonsmyndigheit viser at 99,3 pst. av\nhusstandane og 98,9 pst. av verksemdene hadde\ntilbod om høghastigheits breiband med minst 100\nMbit/s nedlastingshastigheit ved utgangen av\n2025. Ein stor del av husstandane og verksemdene som i dag manglar 100 Mbit/s hastigheit, vil\nkunne få eit slik tilbod gjennom kommersiell utbygging, gjennom utbygging som følgje av allereie\nløyvde tilskotsmidlar som ikkje har resultert i ferdig utbygd breiband eller gjennom tilbod over lågbanesatellittsystem. Regjeringa vil bruke ordninga\nfor funksjonell internettilgang, jf. kap. 1543, post 71,\ntil å […] semdene.\nSamstundes har ein ny sikkerheitspolitisk\nsituasjon gjort det naudsynt å auke investeringane\ni sikkerheit og beredskap i ekomnett og -tenester.\nDet er òg særs høge marginalkostnadar knytt til\nutbygging av høgfarts breiband til dei resterande\nhusstandane og verksemdene. Derfor meiner\nregjeringa at det er riktig no heller å prioritere sikkerheit og beredskap enn vidare støtte til breiband. På denne bakgrunn blir det foreslått å avvikle breibandstøtteordninga frå 2027.\nDet er notifisert ei ny støtteordning for breiband i 2026, som mellom anna legg til rette for\nstørre og meir effektive utbyggingsprosjekt. Fylkeskommunane har overført om lag 282 mill. kroner i unytta tilskotsmidlar frå tidlegare år til 2026ordninga, slik at fylka totalt sett disponerer\n441 mill. kroner til nye prosjekt i 2026-ordninga.\nDepartementet i samråd med Nasjonal kommunikasjonsmyndighei\n" }, { "evidence_id": "ev-2027-nodnett-nytt", "source_url": "https://www.regjeringen.no/contentassets/df4dc3a3497342129b6d1681ad6d4c9e/nn-no/pdfs/prp202620270001dfddddpdfs.pdf", "fetched_url": "https://www.regjeringen.no/contentassets/df4dc3a3497342129b6d1681ad6d4c9e/nn-no/pdfs/prp202620270001dfddddpdfs.pdf", "fetched_at": "2026-10-12", "document_sha256": "2413f4ada1d08e7c63b8771e68e6dbfa57c30770805326959d18ce8eb1837a48", "document_bytes": 1463993, "window_chars": 1954, "excerpt_chars": 351, "fragments": 2, "text": "asjonar høgt\ni krisespekteret og dei kritiske samfunnsområda\nkraftforsyning, digital infrastruktur (ekom) og\ntransport. Helseberedskap og vassforsyning for\nforsvarssektoren vil òg bli gitt merksemd. På bakgrunn av tilstandsvurderingane innanfor dei\nnemnde områda vil planen gjere greie for regjeringa sine strategiske, tverrsektorielle prioriteringar for å styrkje beredskapen høgt i krisespekteret.\nDigitaliserings- og forvaltningsdepartementet\ntok hausten 2025 over ansvaret for prosjektet for\nnytt nødnett. Det vidare arbeidet med å utgreie\nnytt nødnett skal baserast på den til ei kvar tid\nbest tilgjengelege og oppdaterte teknologien, med\nnødvendig sikkerheit, per no 5G-teknologi og skivedeling. Nytt nødnett skal sikre at nød- og beredskapsaktørane kan løyse oppdraga sine på ein\nmeir sikker og effektiv måte, med mellom anna\ndeling av data og video i tillegg til dagens tale, jf.\nnærare omtale under programkategori 01.40.\nDei siste åra er sikkerheita og beredskapen\nknytt til ekominfrastruktur på sokkelen auka, det\neksisterande fibersambandet til Svalbard er styrkt\nog løysinga for priorite […] dingar, kan nyttast under post 22\n3 500 000\n70\nForvaltningsutvikling, digitaliserings- og \nekompolitikk, kan nyttast under post 22\n27 036 000\n69 807 000\n1542\nInternasjonalt samarbeid\n01\nDriftsutgifter\n5 543 000\n70\nInternasjonale program\n320 833 000\n71\nNasjonal medfinansiering og \nmobilisering, kan overførast\n20 148 000\n346 524 000\n1543\nNasjonal kommunikasjonsmyndigheit\n01\nDriftsutgifter\n324 295 000\n22\nNytt nødnett, kan overførast\n324 500 000\n45\nStørre utstyrskjøp og vedlikehald, \nkan overførast\n18 903 000\n70\nTelesikkerheit og -beredskap, \nkan overførast\n451 322 000\n71\nFunksjonell internettilgang til alle, \nkan overførast\n10 074 000\n1 129 094 000\nKap.\nPost\nKroner\nKroner\nKroner\n 130\nProp. 1 S\n2026–2027\nDigitaliserings- og forvaltningsdepartementet\n1545\nDatatilsynet\n01\nDriftsutgifter\n93 648 000\n93 648 000\n1546\nPersonvernnemnda\n01\nDriftsutgi\n" }, { "evidence_id": "ev-2027-nodnett-skjerming", "source_url": "https://www.regjeringen.no/contentassets/b17d3233f9a34c6cb7591257db3cd415/nn-no/pdfs/prp202620270001_jddddpdfs.pdf", "fetched_url": "https://www.regjeringen.no/contentassets/b17d3233f9a34c6cb7591257db3cd415/nn-no/pdfs/prp202620270001_jddddpdfs.pdf", "fetched_at": "2026-10-12", "document_sha256": "de86c6742442f4e6a54f0b7590ac20c047e4547daace75918c7ddf555d5d5547", "document_bytes": 2873475, "window_chars": 968, "excerpt_chars": 169, "fragments": 1, "text": "r kommunikasjon og samhandling slik at sentrale nød- og\nberedskapsaktørar kan etablere ei felles situasjonsforståing, løyse oppgåvene sine og hjelpe\nbefolkninga ved behov. Det er viktig at beredskapsaktørane har ei god sambandsløysing over\nheile landet og regjeringa har difor sørga for at\nstaten har kontrakt om drift av dagens Nødnett til\nog med 2031. Avtalen har ein opsjon om forlenging i to år. Regjeringa foreslår å løyve 85 mill.\nkroner til å skjerme dei kommunale og frivillige\nbrukarane for høgare brukarbetaling og tilretteleggje for fortsatt bruk av Nødnett. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nasjonal\nkommunikasjonsmyndigheit har ansvaret for å\nutgreie, etablere og drifte nytt Nødnett, jf. omtale i\nProp. 1 S (2026–2027) for Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.\nSivil motstandskraft\nMotstandskraft er eit uttrykk for evna eit samfunn\nhar til å halde ut og handtere store hendingar,\nvinne att viktige funksjonar etter at noko har\nh\n" }, { "evidence_id": "ev-2027-norgespris", "source_url": "https://www.regjeringen.no/contentassets/54db15f0f46f48dbb8312c562cec7b72/nn-no/pdfs/prp202620270001_eddddpdfs.pdf", "fetched_url": "https://www.regjeringen.no/contentassets/54db15f0f46f48dbb8312c562cec7b72/nn-no/pdfs/prp202620270001_eddddpdfs.pdf", "fetched_at": "2026-10-12", "document_sha256": "2fd119ca62472b5e8b737e9ae977e74807c9a47b32536e8d186b4c4446c8c444", "document_bytes": 2287439, "window_chars": 1833, "excerpt_chars": 202, "fragments": 2, "text": "Det blei utbetalt totalt om lag 1,1 \nmillionar kroner i stønad i 2025. Stønad for fjerde \nkvartal ble utbetalt i 2026. Stønadsordninga har \nbidratt til å redusere energikostnadene for hus­\nhalda. Til saman har 3 665 hushald fått stønad \ngjennom ordninga. Sidan 1. oktober 2025 har \n2 570 av desse ifølge NVE gått over til Noregspris­\nordninga for fjernvarme.\nPost 77 Noregspris for straum, \noverslagsløyving\nNoregspris gir bustader og fritidsbustader høve til \nå velje ein fast og føreseieleg pris på straum. \nTryggleik for straumutgiftene er viktig i ein peri­\node med store svingingar i kraftprisane og tidvis \nsvært høge prisar i energimarknadene. Noregs­\npris er eit alternativ til straumstønadsordninga for \nhushalda.\nDepartementet foreslår å løyve 12 000 millio­\nnar kroner til ein Noregspris på 45 øre per kWh \neksklusive avgifter i 2027 (referanseprisen), jf. \nboks 4.3. Løyvinga er basert på kraftprisar fr […] spris for straum, \noverslagsløyving\nNoregspris gir bustader og fritidsbustader høve til \nå velje ein fast og føreseieleg pris på straum. \nTryggleik for straumutgiftene er viktig i ein peri­\node med store svingingar i kraftprisane og tidvis \nsvært høge prisar i energimarknadene. Noregs­\npris er eit alternativ til straumstønadsordninga for \nhushalda.\nDepartementet foreslår å løyve 12 000 millio­\nnar kroner til ein Noregspris på 45 øre per kWh \neksklusive avgifter i 2027 (referanseprisen), jf. \nboks 4.3. Løyvinga er basert på kraftprisar frå ter­\nminmarknaden i slutten av juli 2026 og skal dekke \nutbetaling av prissikringsbeløp i perioden frå \ndesember 2026 til november 2027. Prissikringsbe­\nløpa vil bli netto avrekna per månad. På månads­\nbasis er det rekna med utbetalingar på om lag \n12 150 millionar kroner totalt og innbetalingar på \nom lag 150 millionar kroner totalt i brutto pris­\nsikring. Som følg\n" }, { "evidence_id": "ev-skatteloven-10-70-utflytterskatten-kontekst", "source_url": "https://lovdata.no/lov/1999-03-26-14/%C2%A710-70", "fetched_url": "https://lovdata.no/lov/1999-03-26-14/%C2%A710-70", "fetched_at": "2026-10-02", "document_sha256": "5194c90b3123a5d05d6a87bf03a74ee9bc31cfb82b800ccdabb4a7ef73c83672", "document_bytes": 151436, "window_chars": 998, "excerpt_chars": 188, "fragments": 1, "text": "attepliktig etter denne paragraf. Retten til fradrag etter første punktum faller bort hvis skattyter eller mottaker innen utløpet av fristen i syvende ledd flytter til en stat utenfor EØS. Tilsvarende gjelder hvis eiendelen som det knytter seg utflyttingsskatt til, overføres til mottaker bosatt eller hjemmehørende utenfor EØS. Departementet kan gi forskrift om vilkår for rett til tapsfradrag. (4) Skatteplikt ved utflytting etter første ledd første punktum er begrenset til den delen av skattyters samlede gevinst som, fratrukket fradragsberettigede tap, overstiger 3 millioner kroner. Skatteplikt ved overføring som nevnt i første ledd annet punktum, gjelder for samlet gevinst, fratrukket fradragsberettiget tap, når netto gevinst eller tap overstiger 100 000 kroner i inntektsåret. Skjer utflytting og overføring i samme inntektsår, skal samlet gevinst, fratrukket fradragsberettiget tap, på overførte eiendeler som ikke er skattlagt etter denne paragraf, medregnes ved utflyttinge\n" }, { "evidence_id": "ev-skatteloven-9-7-skatt-store-arv-kontekst", "source_url": "https://lovdata.no/lov/1999-03-26-14/%C2%A79-7", "fetched_url": "https://lovdata.no/lov/1999-03-26-14/%C2%A79-7", "fetched_at": "2026-10-02", "document_sha256": "9de75c412cbbbc9a932e4d35332a24b484bce79c92213b24295bcab8526cb54a", "document_bytes": 222601, "window_chars": 1044, "excerpt_chars": 176, "fragments": 1, "text": "astsettes av departementet. 0 Endret ved lov 9 des 2005 nr. 113 (f o m inntektsåret 2005). 🔗 Del paragraf § 9-6. Inngangsverdi ved varig rettighetsstiftelse i formuesobjekt Inngangsverdien ved varig rettighetsstiftelse i formuesobjekt settes til en forholdsmessig andel av inngangsverdien for formuesobjektet. 🔗 Del paragraf § 9-7. Inngangsverdi mv. for formuesobjekt ervervet ved arv eller gave (1) Dødsbo og enearving skal tre inn i arvelaters inngangsverdier, skjermingsgrunnlag, negativ beregnet personinntekt og øvrige skattemessige posisjoner (skattemessig kontinuitet). Det samme gjelder for gjenlevende ektefelle og samboer som overtar boet uskiftet i den utstrekning boets eiendeler skal anses som arvet. (2) Den som erverver et formuesobjekt ved utlodning av dødsbo, trer inn i de inngangsverdier og skatteposisjoner knyttet til formuesobjektet som gjaldt for dødsboet. Rettigheter og plikter i henhold til regler om skjermingsgrunnlag, negativ beregnet personinnte\n" } ] }